Tidens store motebegrep er ”sosiale medier”, og en god oppfølger er ”social media expert” (står ikke på min bio). Men hvordan ble medier sosiale, og hva medfører det egentlig? I hvert fall mye informasjon – og det kan bli for mye. Det viktigste med sosiale medier er likevel at informasjonen sprer seg langt forbi dem en er sosial med.
Bearbeidet bilde av Dan Taylor – med en Creative Commons-lisens
Jeg vil ikke ha venner på Facebook. Dette er naturligvis satt på spissen, men det hender jeg tenker tanken. Jeg sliter som det er med å trø vannet i informasjonsstrømmen, og da er det siste jeg trenger ”Facebook-venner fra Helsike”. Alle har en slik. Jeg hadde to.
Facebook-venner fra Helsike er de som er med på alt som ikke er gøy. Heldigvis poker de meg ikke, men ellers gjør de det meste. ”Has offered you a drink”, kaster snøball, er med i hug wars, skriver lister over album, platecover og land de har besøkt (sjå kor æ bryr mæ). Det er tetris nedover, tetris oppover, tetris bortover og tetris HD. For ikke å snakke om alle testene de tar. ”Hvilken Teletubby er du?” Nei, si det. Men jeg kunne gjerne tenke meg å kaste snøball etter dem.
Noen av vennene mine på Facebook er folk jeg ikke har hatt kontakt med siden jeg gikk på barneskolen, og strengt tatt ikke har savnet. Kjekt å vite at de har det bra nå, men må jeg nødvendigvis vite absolutt alt de gjør? Og hva er den greia med at alle skal ønske hverandre gratulerer med dagen på Facebook? Det er folk jeg til nå aldri har gratulert med dagen, hvorfor skal det brått være den mest naturlige sak i verden å gjøre det nå?
Løsningen er enkel, jeg kan filtrere dem ut, og det er akkurat det jeg gjør. Men da forsvinner også litt av poenget med sosiale medier. Det kunne slumpe til at de sa noe interessant.
Mediegapet
Sosiologen Stein Bråten ga i 1983 ut boken ”Dialogens vilkår i datasamfunnet”, hvor han introduserte begrepet ”nettsamfunnet”. Bråten foreleste allerede i 1968 om den sannsynlige fremveksten av informasjonssamfunnet, basert på elektronisk baserte informasjonsnett (fotnote a). ”Dialogens vilkår i datasamfunnet” fokuserer på teoriene om modellmakt (fotnote b) og symbolelite (fotnote c), men blant begrepene Bråten utreder er også ”mediegapet”.
Tradisjonell kommunikasjon har foregått med toveis kontakt mellom to eller et mindre antall aktører. Massemedia når på sin side ut til et stort antall mottakere, men innholdet i budskapet er ikke differensert, men ensrettet, og alle mottakerne mottar samme budskap. Mellom denne personlige nærkontakten og massekontakten ligger det ifølge Bråten et mediegap. Gapet utgjøres av manglende kommunikasjonsformer som muliggjør differensiert toveiskontakt mellom et større antall mottakere.
Da boken ble skrevet (utgitt 1983), så Bråten tegn til at dette mediegapet allerede var i ferd med å fylles. Den teknologiske utviklingen og utviklingen innenfor mediene bidro til dette. Fremveksten av lokalmedier som nærradio var et eksempel. Nærradio når færre, men disse har lettere for å nå gjennom med tilbakespill enn eksempelvis til en riksdekkende kanal. Datateknologien medfører på sin side fremvekst av datanettverk, hvor brukere kan stå i forbindelse med hverandre, samtidig som nettverket er åpent mot utenverden.
Figur 1. Mediegapet. X-aksen er hvor mange mennesker en når, og Y-aksen er tiden det tar. Mediegapet er fraværet av toveiskontakt mellom et større antall brukere.
Les videre »
