Apps, DRM, Kommentar & Rettighetsbransjen

Aschehoug gjør det litt lettere for Kindle-brukere

foto av del av pressemelding fra Aschehoug

Amazons Kindle er de facto-standarden for ebøker. Likevel har norske forlag holdt Kindle på så lang avstand som mulig så lenge som mulig. Inntil nå.

Igår fortalte forlaget Aschehoug, ett av de tre store norske, i nyhetsbrevet «Aschehoug åpner opp for Kindle-brukerne» at de gjør akkurat det: Åpner opp for Kindlebrukerne. De gjør ikke døren høy og porten vid, og det er en grunn til at de skriver «Kindle-brukerne» og ikke «Kindle». Men det er absolutt et skritt i riktig retning. Jeg skal straks si litt mer om det, men først noen betraktninger rundt Kindle og norsk forlagsbransje:

Et vinnende lag

Amazons Kindle er med god margin verdens mest velfungerende økosystem for å lese bøker som ikke er trykket på døde trær. Dels fordi bokhandel-løsningen er svært vellaget, dels fordi selve lese-dingsen er svært vellaget, dels fordi prisprofilen er sympatisk – særlig sett fra høykostlandet Norge –, men kanskje hovedsaklig fordi Kindle lenge har vært gullstandarden, slik at utvalget i bokhandelen er glimrende, den økonomiske ryggraden for å videreutvikle er sterk, og selve lesebrettet er i stadig utvikling.

Kindle Paperwhite og Gen 2 side ved side

 

kindlepaperwhiteDen Kindle’n jeg har nå, Kindle Paperwhite, tilhører den femte generasjonen, og fremskrittet fra min forrige Kindle, en Kindle 2 fra 2009 er stort. Dessuten har de vært så flinke at de har laget en app jeg har på både iPaden og telefonen, så om jeg ikke har med meg Kindle’n, kan jeg likevel lese videre i samme bok på samme sted på en annen dings. Og når jeg atter er gjenforent med Kindle’n min, vet den hva telefonen og jeg har lest mens jeg ventet på trikken.

Et tapende lag

Den eneste svakheten jeg (som forbruker) ser i Kindle-økosystemet, er at noen forlag, deriblant de norske, har fryktet konsekvensene av å bli en del av systemet, og derfor har valgt å stå utenfor, mens de har klønet med ulike alternativer – som alle har vært betydelig svakere enn Kindle-systemet.

Hvis vi gjør det tankeeksperimentet, hvis vi skulle brukt Kindle og hatt en god løsning, måtte vi lagt inn alle bøkene våre – lagt alle bøkene i en proprietær butikk, der du er låst inne i én butikk og dens løsninger, om vi skulle levd opp til forventningene.

Det ville betydd at vi la hele bokomsetningen inn hos én bokhandel i USA. De har endelig fått noe konkurranse, men de har hatt 80% av omsetningen i mange år.

I morges retweetet jeg Mike Shatzkin som sa at nå er papirbokrettighetene en sekundær rettighet. Det er en lang sak, men nå har altså Amazon kjøpt ut den første forfatteren med det digitale som punkt 1.

Det er ikke nødvendigvis noe gærn’t i dette, men man må isåfall gå all-in hos Kindle, det vil ikke jeg gjøre som norsk forlegger.

Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag sitert i Bokskya er verre enn ingenting på NRKbeta i 2011

Norske forlag eier – litt som i Det Ville Vestens gruvebyer – nemlig også bokhandelkjeder; i 2012 hadde de forlagseide kjedene 73% markedsandel av allmennbokinnkjøpene for 2012, ifølge tall fra Bokhandlerforeningen. Muligens synes de det er dårlig for businessen å gi avkall både på ett av forjenesteleddene og kontrollen det gir å selv drive butikken.

I Get Along Without You Very Well (Except Sometimes)

Det er ikke noe massivt problem for meg. Jeg leser engelsk uten å merke meg ved det, og det er ikke vanskelig å finne engelskspråklige bøker som dekker mine behov, både faglig og for ren adspredelse. Skulle jeg behøve å lese en bok som bare foreligger på norsk, klarer jeg alltid å gå omveien om papir, selv om jeg tar meg i å savne mulighetene for å ta notater, for å ta screenshots (riktignok bare i appen – det kan jeg gjøre både med appen og den nye paperwhite-kindle’n min, forteller Øyvind på Twitter), for å lese videre fra telefonen og for direktekoblingen mellom en stor fet ordbok og enkeltordene i teksten jeg leser.

bokhylle

Å kjøpe en egen dings for å lese norske bøker, eller å kun kunne lese fra mobil/iPad er ikke aktuelt for meg. Jeg vil ha elektronisk blekk-skjerm, lang batterilevetid, lav vekt og fravær av distraksjoner fra andre apper når jeg setter meg til for å lese. Jeg har selvsagt kunnet klumse meg rundt ved å konvertere en norsk ebok til et format Kindle’n min leser og sende den på mail. Men det har vært for mange operasjoner til å forsvare innsatsen.

Jeg tror problemet er større for norske forlag, for norske forfattere og for norsk som språk generelt. For forlagene fordi jeg er langt mindre i kontakt med litteratur de utgir, enten den er originalt norsk, eller oversatt fra finsk, kinesisk eller er på engelsk fra forfatterens hånd. Norske forlags mellommann-rolle svekkes litt hver eneste gang jeg dropper norske forfattere eller norske oversettere. Når det gjelder norske forfattere, finnes det opptil flere fine eksemplarer, men få som er så uerstattelige at jeg ikke like godt kan lese en utenlandsk istedet.

Les dette, Hadia

Og så er det dette med norsk språk i det litt større perspektivet. Følg godt med nå, norske kulturpolitikere: Jeg vil anslå at andelen norsk tekst jeg leser i løpet av en dag er gått ned fra 70-80% til 30-40% de siste ti årene. Kindle’n bærer selvfølgelig ikke noe hovedansvar for dette, Twitter og utenlandske nettmedier drar mye av lasset. Men mesteparten av det jeg leser mer konsentrert, det leser jeg på Kindle. Dermed er min dybdekontakt med språk stadig sjeldnere med norsk. Og dette gjør at jeg stadig oftere tar meg i å tenke på engelsk. Om flere har det slik, er jeg ikke sikker på om dette er sunt for norsk språk og kulturell egenart på lengre sikt.

Jeg ser jo at det å melde seg inn i et stort, velsmurt og fungerende system kan ha konsekvenser, all den tid det er skapt i klodens største kulturimperium – USA. Men jeg tror – litt blåøyd kanskje – at norsk litteratur vil komme styrket, ikke svekket ut av å være mer tilgjengelig – om enn på andres premisser.

Endelig en bok på norsk
Endelig en bok på norsk

Og pengene

Jeg pleier å betale 10-15 dollar for en bok i Kindle – altså rundt 75 kr. En nyutgitt bok i Aschehougs ebokhandel ligger på 2-300 kroner på grunn av fastprisavtalen. Jeg kan til en viss grad forstå prisnivået. Norge er et land hvor vi tjener mye penger og betaler mye for ting. Det føles av og til som en god sirkel, av og til som en ond sirkel, men det er ihvertfall sånn. Og det er ikke så veldig mange på verdensbasis som er interessert i norskspråklige bøker; det er oss her på berget og noen black metal-fans nedover i østeuropa. Alt dette betyr at priser blir høyere.

For meg er det helt OK å betale 2-300 for den nye boken til en forfatter jeg kjenner og har lyst til å lese. Det kan jeg gjøre uten å få vondt i lommeboken. Men jeg ville aldri kjøpt en bok for å se om jeg kanskje likte den. Det gjør jeg derimot på Kindle’n min hele tiden.

I sommer har jeg kjøpt 8 bøker. Det er bare én av dem jeg ville betalt 2-300 kroner for uten å vite mer om den. Sett opp mot dette er 8 x 75 kr faktisk 600 kr. mens én sikker bok til 2-300 kroner er 2-300 kr. Jeg tror de som har bestemt seg for at fastpris-systemet er best kanskje ikke har smakt nok på regnestykker som dette. Men det er et sidespor.

Nå på Kindle

Nå har dere en røff oversikt over hva Kindle er, og hvorfor det å holde seg unna plattformen etter mitt syn er et ustrategisk trekk. Som første forlag av noe format i Norge, gjør Aschehoug et lite grep for å tilrettelegge for Kindle.

Det har vært teknisk mulig å konvertere bøker fra formatene som brukes av norske forlag til Kindle, men prosessen har vært så tungvint at det ikke har vært aktuelt for meg, ihvertfall.

Den har vært slik for en registrert bruker:

->Finn bok i norsk ebokhandel
->legg den i handlevognen
->sjekk ut
->betal med kortdetaljer og bekreftelse via mobil/kodebrikke
->last den ned
->konverter den til MOBI-format
->send den på mail til kindle’n din
->les

Til sammenlikning fungerer Kindle-kjøp slik for en registrert bruker:

->Finn bok på amazon.com
->trykk på «Buy it now with one click»
->les

Nå har Aschehoug laget en tjeneste der du kan registrere Kindle’ns unike mailadresse, og så håndteres konverteringen og oversendingen til Kindle’n din relativt automagisk. Det er noen småsvakheter, men la oss ta de gode nyhetene først:

Slik gjør du det

Prosessen med å finne emailadressen til Kindle’n din og å sette opp Aschehoug som godkjent avsender er litt knøvlete (dette er Amazons skyld), men her er det en step-by-stepguide. Når du har gjort dette én gang, trenger du ikke gjøre så mange av trinnene om igjen.

Screen Shot 2013-08-20 at 11.55.09

Når oppsettet er ferdig, får du opp en liten «send til Kindle»-knapp ved siden av boken på «mine ebøker»-siden din. Når du trykker på den, går det en liten stund og så dukker boken opp under «docs» på Kindle’n din.

Og når den først er der inne, oppfører den seg mer eller mindre som en ekte Kindlebok: Leseopplevelsen er svært lik, man kan bla frem og tilbake, velge fontstørrelse, bakgrunnsfarge, markere tekst, sette bokmerker, og markeringene dukker opp under «my notes and marks».

Såkalt Sosial DRM i aksjon
Såkalt Sosial DRM i aksjon

Dette er forskjellen på å kunne bruke en ebok og å ikke kunne bruke en ebok. Derfor vil jeg gjerne klappe i hendene i 2-3 sekunder for de som står bak dette fremskrittet. Men så forstummer applausen.

Så da er alt fryd og gammen?

Nei. Ikke alt. Tre ting plager meg. For å ta det minst dramatiske først: En ting jeg savner, er ordboken, som definerer ord og begreper jeg ikke forstår eller vil vite mer om. Kindle er satt opp med et fint utvalg inkluderte ordbøker for større internasjonale språk. De fungerer slik at om jeg lurer på et ord, trykker jeg på det og får opp en definisjon. Det virker ikke når man ikke har en norsk ordbok, og den norske ordboken er vel på et norsk forlag, og dermed effektivt blokkert.

Screen Shot 2013-08-20 at 11.59.43

Prosessen med å kjøpe en bok er unødvendig tungvint. Jeg er bortskjemt av velfungerende Amazon, som er slik konstruert at om jeg har lagt inn kredittkortdetaljene mine én gang, så er det ett enkelt klikk som skal til fra jeg ser på boken til den er på vei til min Kindle.

Screen Shot 2013-08-19 at 11.40.26
For å kjøpe en bok hos Aschehoug må jeg klikke 11 ganger (og vente en stund på at nye sider laster mellom endel av klikkene), men – mer komplisert – jeg må legge inn alle kortdetaljer, 16-sifret kortnummer, 3-sifret CVC2-kode, fullt navn, vente på SMS, finne frem telefonen når SMS’en måtte finne det for godt å dukke opp og korttidsmemorere en 6-tegnskode typ GZ4QKT og taste inn denne. HVER GANG. Jeg vil gjette at dette ikke er bra for business.

Men verst: Jeg har ikke noe forhold til norske forlag. Selv forfattere jeg kjenner godt, som har gitt ut 25 bøker på samme forlag; jeg ANER ikke hvilket forlag de er på. Så at Aschehoug bringer litteratur de gir ut nærmere min lesedings gjør ingen sommer. Å skulle forholde seg til norske utgivelser på forlagsnivå, mens en større del av verdenslitteraturen enn noe menneske kan lese i løpet av et liv er lett og rimelig tilgjengelig i én stor, veldrevet bokhandel, det er litt … fattig. Og som kollega Marius undrer seg over; han finner norske ebøker i Apple’s iBooks. Men ikke i Kindle-butikken. Hvorfor?

Det betyr ikke at jeg er totalt ubeveget av at et forlag har tatt et skritt i retning noe som virker bedre. Men det gir meg ikke troen på en lysende fremtid for norsk bokbransje ennå. Og det synes jeg er trist.

Hva tenker dere? Har jeg misforstått noe? Stiller jeg urimelige krav? Er det noen konsekvenser for norsk kultur jeg ikke har klart å overskue? Eller sliter norsk bokbransje fortsatt med store, uløste ting?

43 kommentarer

  1. Velskrive og gode tankar. Kjekt at det er enklare å få norske ebøker no. Sjølv om eg veldig sjelden kjøpar noko frå Aschehoug. Frå forlag so kjøper eg nok mest frå Samlaget.

    For min del er den største irritasjonen DRM. Og det er sjølvsagt å kasta stein i glashus når eg ikkje vil ha DRM på ebøkene her i Noreg slik at eg kan lesa dei på den fantastiske Kindle-en min. Når Kindle sjølv har DRM på dei _alt_ for mange bøkene eg kjøper der. Det er berre alt for enkelt, og eg er mest av alt interessert i å lesa skjønn- og faglitteratur. Eg bukker ofte under for det.

    Eg såg ganske tydeleg på alle andre eboklesarar då eg oppgraderte min Kindle 3G til Paperwhite, men det er framleis ingen som slår Kindle. Hadde norske bøker funnast i Amazon sin butikk so er eg sikker på eg hadde lese meir norsk. Den fyrste norske boka på Amazon, som eg kjenner til, var Østfold Mållag si bok, men det er ikkje akkurat det eg les ein varm sumardag.

    Svar på denne kommentaren

  2. Dette grepet er ikke noe Aschehoug gjør for at vi skal ha massivt salg fra vår beskjedene nettbutikk. Derimot gjør vi dette med ønske om at de store nettbokhandlerne følger etter. Vi vet ikke hvor mange Kindle-brett det er der ute, men det snakkes om mellom 70 – 100 000.

    Til orientering så godtar ikke Amazon innhold med norsk språk. Ikke at dette brukes som et argument for oss, men med tanke på ordboken du savner.

    «One-click» skal jeg bestille:)

    Takk for artikkelen.

    Svar på denne kommentaren

  3. Har selv en Kindle 3 og leser nå utelukkende bøker på den. Som deg så klarer jeg meg egentlig veldig godt med det engelske utvalget som er på Amazon. Jeg foretrekker å lese bøker på orginalstråket som stort sett er engelsk for meg. Unntaket er da norske forfattere. Jeg har kjøpt ebøker av Unni Lindell, Tom Kristensen, Jørn Lier Horst, Hans Olav Lahlum, Jørgen Brekke m.f. Og selv om selve kjøpeprosessen hos Aschehoug, Bokkilden.no, Digitalbok.no er noe mer tungvindt enn hos Amazon så gjør det meg lite.

    Jeg bruker programmet Calibre til å holde orden på min ebok-samling. Og nettopp her er fordelen med de norske bøkene. Jeg ender opp med en fil jeg kan laste ned, ha på min PC, ta backup av og sende min Kindle, iPad, iPhone, Android, PC, Mac m.m. slik jeg finner det for godt. Bruker du Amazon er du 100% avhengig av dem. Skrekkhistorier fra folk som plutselig har fått alle sine bøker fjern-slettet finner du raskt på nett. Epub bøkene fra de norske bokbutikkene lar seg enkelt konvertere til mobi-formatet til Kindle via Calibre. Den gjør det helt selv i det jeg trykker «Send to Kindle» i menyen.

    Det blir som diskusjonen rundt å kjøpe mp3-filer kontra strømming. Ja du kan boltre deg i musikk på Wimp og Spotify, men du eier faktisk ikke musikken. Jeg bruker mye strømming og jeg kjøper mange bøker på Amazon, men faktisk gir det meg litt ro langt inne i sjelen at jeg har disse digitale e-bøkene plassert sikkert (og fysisk) i min virtuelle bokhylle. Og at hverken Amazon eller noen andre klarer å ta dem fra meg, hverken med et uhell eller med vilje.

    (Digitalbok.no har forresten en one-click-buy knapp, men den sjekker ikke om du har kjøpt boka fra før, så jeg har måtte slå av den funksjonen igjen da jeg ved en feil kjøpte samme bok to ganger).

    Til sist: Om jeg har lov til å konvertere en lovlig kjøpt epub-bok til andre formater er vel fortsatt uvist. Men jeg mener iallfall at jeg har moralsk rett å lese en lovlig kjøpt bok akkurat på den dingsen jeg vil.

    Svar på denne kommentaren

  4. De-facto standarden for lesebrett er Kindle, mens beste og dessuten de jure-standard for e-bokfiler er Epub. Så vi er i den uheldige situasjon at det beste filformatet ikke er kompatibelt med det beste leseutstyret. Derfor har mange Kindle-eiere lært seg å bruke programvaren Calibre for å backe opp og konvertere mellom de forskjellige filformatene. Dette programmet har (via plug-ins) muliggjort konvertering til Kindles proprietære .mobi-format, slik at nyheten fra Aschehoug ikke har vært noen nyhet for de som har giddet å installere dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Arnfinn Pettersen (svar til Harald)

      Strengt tatt er ikke mobi et proprietært format. Amazons eget format, azw, er proprietært, mobi er et åpent format som Amazon har valgt å la få tilgang på Kindle. Det hadde så vidt jeg kan forstå ikke vært noe i veien for at f eks Sony åpnet sine lesere for begge format, slik det ikke hadde vært noe i veien for at Amazon slapp til epub-filer på Kindle.

      Svar på denne kommentaren

  5. Arnfinn Pettersen

    Mange gode poenger, men du overser, som påpekt over, at Amazon rett og slett ikke vil selge norske ebøker. Det kan godt tenkes at det kommer, men inntil videre er ikke det en option.

    Jeg savner også noen ord om den andre virkelig gode platformen for ebøker som er tilgjengelig for norske kunder, canadiske Kobo (eid av japanske Rakuten). De opererer med epub-filer, har en velfungerende nettbutikk med godt utvalg og greie løsninger (om enn ikke så gode som Amazons) og de lager seriøst gode eblekklesere. Ikke har de noe mot å selge bøker på norsk heller.

    Men hovedproblemet her at størrelsen på markedene. Norge er lite og omsetningsvolumet er lavt. Det betyr at man ikke kan agere som Amazon, som tjener noen øre pr solgte bok og som kontinuerlig tester grensene for hvor mye de kan presse forlagene. Det er mye stygt å si om norsk forlagsverden i denne sammeneheng, og jeg har sagt det alt sammen på et eller annet tidspunkt, men de er helt avhengige av en forretningsmodell der de kan tjene penger. Det kommer neppe Amazon til å tilby dem.

    Fremtiden for norske forlag ligger i en felles platform for eboksalg, både som mobi og epub, der forlagene selv gjør det meste av jobben, slik at kostnadene holdes nede og avansen for forlaget holdes oppe, og uten at man lager nok en mastodontisk dinoasaur i norsk forlagsverden. Det vil ta noen år å komme dit. Inntil da bør flest mulig forlag gjøre som Aschehoug – selge ebøker direkte til kundene, slik at pengene blir i forlaget, heller enn å sponse en døende bokhandlerbransje.

    Svar på denne kommentaren

    • Forfattere som vil selvpublisere har jo kunnet publisere på norsk har jo kunnet utgi på Amazon. Selv om det tilbys 35% royalty (som er over det dobbelte av hva norske forlag gir) er andelen som har Kindle så liten at det likevel er lite kommersielt interessant.

      første nyutgitte norske e-bok på Amazon?

      «De nye seierherrene» [Kindle Edition]
      http://www.amazon.com/De-nye-seierherrene-ebook/dp/B0088WUIDQ/

      Svar på denne kommentaren

      • Andreas (svar til Harald)

        Amerikanske patent er vell ikkje gyldig her til lands sånn utan vidare.
        Ifølge Wikipedia linken blei det heller ikkje godtatt i EU:
        «In Europe, a patent application on 1-Click ordering was filed with the European Patent Office, but was never granted».

        So kan ikkje sjå for meg att det her skal hindre norske forlag i å lage ei 1-klikk løysing.

        Svar på denne kommentaren

  6. Jeg har nylig konvertert til Kindle – og måtte også teste Aschehoug sin løsning i går. Det tok meg lang, lang tid å navigere gjennom nettsiden for å finne en bok som jeg syns var verdt prisen, men nedlasting fungerte veldig fint når jeg først fant noe. Betalingen med inntasting av kredittkort-info + inntasting av kode sendt til SMS sammen med det knotete søke-grensesnittet for å lete etter bøker gjør nok at det bare blir med denne ene test-bestillingen.

    Problemet i forhold til norske bøker er hovedårsaken til at jeg ikke har anbefalt e-boklesere til familie og venner – og jeg håpet dette kanskje ville være nok. Må nok vente en stund til tydeligvis, men et godt steg på veien…

    Svar på denne kommentaren

  7. Erik Kristensen

    Jeg bruker selv Kindle mye og det er et fantastisk system – for brukeren.

    Men forretningsmessig er ikke Amazon mye bedre enn den norske bokbransjen:

    * De bruker DRM
    * De tar 65% av prisen på bøkene de selger (dette har blitt bedre, de har introdusert enn 30% cut hvis man holder prisen på boken lav)
    * De har patent på 1-click

    Men for meg er det jo veldig enkelt å bruke og billig.

    Svar på denne kommentaren

  8. Nysgjerrig: Er det noen som vet hvorfor Amazon har 1-klikkskjøp mens norske nettbutikker (som Aschehoug i dette tilfellet) har 11-klikkskjøp? Er et noe i norsk lovverk som hindrer dette eller tror norske nettbutikker at amerikanske programvareprosesspantenter er gyldige i Norge?

    Svar på denne kommentaren

  9. » Og som kollega Marius undrer seg over; han finner norske ebøker i Apple’s iBooks. Men ikke i Kindle-butikken. Hvorfor?»

    Kanskje fordi «alle» synes at Apple er kul, mens Amazon er Den Store Stygge Ulven?

    Svar på denne kommentaren

  10. Gunnar Tveiten

    Overrasker meg at ikke kulturdeptet er litt mer på banen.

    Norske forleggere er vant til å ha «monopol», de kontrollerer omtrent alle bøker som blir gitt ut her i landet, og omtrent alle bokhandler som selger dem. Dette monopolet er imidlertid nå opphørt, som følge av Internett.

    Løsningene forlagene lager er teknisk dårlige, drm-infiserte og dyre. Men i steden for å klage over det, gjør jeg som stadig flere nordmenn: kjøper bøker fra noen andre i steden. Selv norske bøker, av norske forfattere, koster en tredjedel på engelsk, og da får jeg dem i formater som enten er DRM-frie, eller som enkelt kan gjøres DRM-frie. (amazon tilhører site kategori, med Calibre kan du enkelt konvertere amazon-bøker til fine åpne epub-filer)

    Som 18-åring kjøpte jeg ca 50 norske, og kanskje 20 utenlandske bøker på ett år, alle sammen i norske bokhandler. Nå kjøper jeg omtrent 100 bøker i året, omtrent 90% av dem fra utlandet.

    Dette burde faktisk være ett kulturpolitisk problem — er det ikke ønskelig både at folk leser på norsk, og at de leser norske forfattere ? (ikke at de gjør -bare- det, men at de gjør *også* det mener jeg ?)

    Svar på denne kommentaren

    • Kulturdepartementet har faktisk vært på banen og fått vedtatt et lovforslag på rekordtid (den såkalte bokloven). Lovens formål er i følge §1 » å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle i Norge. Målet er å ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører. Loven skal bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkultur og norsk språk i begge målformer.»
      Men loven gjør absolutt ingen ting for å sikre lesere tilgang på e-bøker selv om dette mer enn noe annet tiltak kunne bidratt til mangfold av aktører og tilgjengelighet for alle i Norge, også for bøker som ikke har råd til å ha på (fysisk) lager.

      Svar på denne kommentaren

  11. Anders,

    Du skriver i artikkelen din:

    For meg er det helt OK å betale 2-300 for den nye boken til en forfatter jeg kjenner og har lyst til å lese. Det kan jeg gjøre uten å få vondt i lommeboken. Men jeg ville aldri kjøpt en bok for å se om jeg kanskje likte den. Det gjør jeg derimot på Kindle’n min hele tiden.

    I sommer har jeg kjøpt 8 bøker. Det er bare én av dem jeg ville betalt 2-300 kroner for uten å vite mer om den. Sett opp mot dette er 8 x 75 kr faktisk 600 kr. mens én sikker bok til 2-300 kroner er 2-300 kr. Jeg tror de som har bestemt seg for at fastpris-systemet er best kanskje ikke har smakt nok på regnestykker som dette. Men det er et sidespor.

    Dette er en betraktning rundt overflodssamfunnet versus knapphetssamfunnet. Jeg synes faktisk ikke det der var noe sidespor overhodet.

    I gamle dager måtte bøker trykkes, plater presses, og alt måtte fysisk sendes til butikkene, som måtte ta inn så mange ting som de våger å kjøpe inn for ikke å brenne inne. Var boka utsolgt, så var det synd. Utsolgt fra forlag? Tough luck….

    Vi er på vei videre. Det er et ubegrenset antall digitale kopier tilgjengelig av ethvert verk. Samtidig trenger vi ikke jobbe så mye for at folk skal få det de vil ha lenger, vi slipper å betale frakt, og vi slipper at det sitter folk i butikkene og prøver å regne på hvor mange som kjøper den siste Dan Brown-boka. Trykkeriet slipper å allokere tid i pressa, og ingenting trenger lenger å bli utsolgt fra forlaget. Verden er nesten vakker!

    Men bare nesten. Den gamle bransjen er veldig fornøyd med at folk trodde at underholdning var en knapp vare. Litt som gull og edelstener, det *finnes* bare så mye av det, så det har en verdi av den grunn. Men slik er det egentlig ikke lenger!

    Men så er det noe den gamle bransjen ikke har innsett: Folk har en viss mengde penger til underholdning og moro! Om hvert eksemplar ikke har noen ekstra kostnad, er det ikke egentlig noen stor forskjell om de selger 10 bøker til 50 kroner stykket enn 2 bøker til 250 kroner stykket. Så hvorfor ikke la folk kjøpe de ti bøkene, og ikke bare to? Folk har uansett ikke råd til å kjøpe alle Norges bøker, så det er ikke så de går tom for bøker å selge….

    Nå prøver jeg å finne på et bra poeng som forklarer hvorfor bransjen gjør som de gjør. Men jeg klarer det faktisk ikke. De må bare innse at vi er på vei inn i en tidsalder der kultur er en overflodsvare og ikke en knapphetsvare. Det betyr ikke at de ikke skal få pengene sine. Det betyr bare at folk må få mer for de pengene. Men det betyr egentlig ingenting, for det er *nok* av det!

    Svar på denne kommentaren

  12. Sjekk http://www.amazon.com/glad-gut-Norwegian-Edition-ebook/dp/B0040GJ9ES – Amazon støtter norske tegn, iallefall, så hvor man får det fra, vet jeg ikke…

    I tillegg begynte jeg prosessen med å registrere meg som publisher på Amazon, for å sjekke hvorvidt jeg kunne registrere meg som nordmann – og så langt jeg se, kunne jeg det, samt at jeg kunne gi dem en norsk konto såfremt den støttet overførsel i Euro. Akkurat det vet jeg egentlig ikke hvilke banker som gjør, men det burde være mulig å finne noen.

    Svar på denne kommentaren

  13. Norsk ordbok, burde da være mulig å få til på Kindle også?

    Når det kommer til betalingssikkerheten ved kjøp i den norske butikken, så er vel dette en standard for nettbetaling som har kommet fra bankenes side for å gjøre nettkjøp tryggere og ikke nettbutikkens feil, og det er vel for øvrig mulig å sette opp avtale for et-klikks kjøp selv med slik sikkerhet, kanskje bankene burde hatt et system som lot deg som bruker velge netbutikker som skal få hoppe over sikkerhetsbrikken og koden?

    For øvrig, jeg fortrekker å lese bok på papir, har riktignok ikke forsøkt kindle og andre skjermer som er laget for det da, bare såvidt sett at det er mer behagelig å lese enn på data/mobil/nettbrettskjermen.

    Svar på denne kommentaren

  14. Hei Anders Hofseth. Hvorfor skriver du og andre journalister «ipaden» og ikke nettbrettet. Du skriver telefonen, og ikke iphonen (om du har det)? Skriver du PCen eller skriver du Dell’en (nå er det mange som ikke klarere å skrive PCen om de har Mac, og må da skrive «Macen»? Synes det er rart at journalister ikke klarer å bruke det generiske begrepet på nettbrett og PCer fra Apple. Har dere tenkt noe på det eller kommer det automatisk?

    Svar på denne kommentaren

    • Interessant spørsmål 🙂

      Har ikke så høyt refleksjonsnivå på dette, men skal prøve å redegjøre: Om jeg skriver om alle slags nettbrett bruker jeg formen «nettbrett», men når jeg skriver om mitt eget nettbrett, benytter jeg samme ord som jeg sier og tenker; iPad. Dette ordet har nok blitt generisk for mange av oss, på samme måte som varemerket «potetgull», at min gamle bestemor sa «Stomatol» om tannkrem, eller at man på engelsk lenge sa «To hoover» om det å støvsuge.

      Det har kanskje også litt sammenheng med at iPaden etablerte nettbrett-segmentet, og fortsatt er sterkt dominerende (ca 3x så dominerende som nærmeste konkurrent iflg TNS Interbuss), mens mange av oss hadde hatt en håndfull andre telefoner – og kalte dingsen telefon – før iPhone kom ruslende inn på markedet. Men det hender også innimellom at jeg kaller telefonen min for iPhone, eller bilen min for Peugeoten uten at jeg helt klarer å redegjøre for hvorfor. En bidragende faktor er kanskje også at nettbrett er et litt uformelig ord. Ikke så håpløst som «emneknagg» for hashtag, men det ligger dårligere i munnen og fingrene enn iPad.

      Det med mac og pc henger kanskje igjen fra gamledager, dengangen pc ble brukt synonymt med maskiner som kjørte operativsystem fra Microsoft. Sett med de brillene er en mac ikke en pc.

      Svar på denne kommentaren

      • Jan Sandtrø (svar til Anders Hofseth)

        Takk for utfyllende kommentar.

        Men det med generitet synes jeg er litt rart. Ville du sagt «ipadden» om et Samsung eller Asus nettbrett? Tror ikke det. Og da kan man ikke si at ipad er et generisk begrep – siden det er kun når man kan erstatte det generiske begrepet («nettbrett») med navnet, det er rent generisk.

        PC/Mac argumentet henger jeg mer med på, pga. historikken. Men jeg tror nok at bruken av ipad, iphone og Mac har mer med «flashing» å gjøre, siden dette er «moteteknologi».

        Håper at dere journalister blir bedre på å ikke forurense artiklene deres med merkevare. Biljournalister sier ikke at de tok Forden til jobb, selv om de snakker om sin egen bil… Så jeg håper dette er en barnesykdom for teknologijournalister. Hva dere gjøre på det private kan være en sak, men når dere skriver til offentligheten synes jeg at merkebegreper ikke har noe i en artikkel å gjøre. Det reduserer troverdigheten på artikkelen. Bare et tips.

        Siden du skriver på norsk, kan det forsvares at ipad er et mye brukt nettbrett. Mens i utlandet er trenden motsatt, og slik er det nok i Norge om kort tid også.

        Svar på denne kommentaren

        • Nei godt poeng, jeg ville ikke sagt iPad om en Asus eller Samsung.

          Det som nok gir et lite dytt oppi dette, er at den markedsandelen iPad har i Norge, ca 66% (om man skal tro Interbuss for 2. kvartal 2013) ikke står helt i forhold til hva man ser i det daglige der jeg ferdes. Jeg tror jeg kan huske å ha sett ca. to ikke-iPad-nettbrett i folks hender det siste året, med unntak av på testlab’en vår. Denne skjevheten i hva slags dingser folk i teknologi, medier og strøket jeg bor går rundt med, påvirker meg sikkert til å tenke at iPad har brett-nisjen for seg selv. En dag jeg har litt tid skal jeg kikke nærmere på statistikken rundt dette – takk for dyttet 🙂

          Svar på denne kommentaren

  15. Thale Plesser

    Kjære alle norske forlag! Gi meg e-bøker på norsk. Like lett tilgjengelig som engelskspråkelige e-bøker gjennom Amazon. Så lover jeg å begynne å kjøpe norske bøker igjen. Men det haster. Jeg har nesten glemt norsk skjønnlitteratur, norsk faglitteratur og norske forfattere. Det er synd for dere. Jeg er nemlig en storleser. Jeg bruker masse penger på bøker hver måned. Men jeg leser nesten utelukkende digitalt. Fortrinnsvis på min Kindle ettersom lesekvaliteten er god, utvalget enormt og kjøpsprosessen utrolig enkel. Jeg kan nemlig kjøpe bøker fra Amazon nesten i søvne. Halvveis i svime. Norske bokselgere: her er jeg! Her er lommeboken min. Komme, komme. Hank oss inn.

    Svar på denne kommentaren

  16. Robbie Diongzon

    Hei,

    I need a norsk-engelsk ordbok for my kindle too, i’m still learning the language and this is my way of practicing, i was so glad to find out the conversion recipe for norsk ebooks. Do you know which norsk-ordbook i can download compatible for kindle? Please link.
    Will be highly appreciated.

    Robbie

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *