nrk.no

Ser du den femte rosen?

Kategori: Utvikling

Fem roser på svart bakgrunn. Den svarte rosen er nesten umulig å se.
Bakgrunnen og den ene rosen er malt med Musou Black. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

I bildet er det fem roser, men mange vil slite med å se den femte fordi den er malt med Musou Black, en av verdens svarteste malinger. Mot en mørk bakgrunn kan en faktisk få ting til å bli nesten helt usynlige.

Du så kanskje ikke den femte rosen da bakgrunnen var svart, men med hvit bakgrunn blir den tydeligere. Samtidig er det noe som er litt rart med den fremdeles, for rosen har nesten ingen detaljer.

Med så svart maling blir den en silhuett der nesten all dybde viskes bort.

Fem roser mot hvit bakgrunn. Den svarte blir en siluett.
Kameraet klarer ikke å gjengi detaljer i alle rosene samtidig. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

For å få frem detaljer i den svarte rosen må vi overeksponere bildet, men det går på bekostning av alle de andre rosene:

Et overeksponert bilde viser detaljer i den svarte rosen
Selv med over 99 prosent absorbering av lys er det mulig å presse frem detaljer. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

En annen måte å vise effekten Musou Black har på figurer, er å male halvparten av en 3D-printet plastfigur. Baby Yoda var allerede svart, men ble veldig mye svartere. Dybde og detaljer forsvinner her også.

Svart baby Yoda som er halvveis malt med Musou Black. Den svarte siden mister detaljer.
Baby Yoda som halvveis Ninja. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Nyttig i industrien

Det er industribehov som har skapt et ønske om helt svarte flater. Innen romfart brukes det i avanserte sensorsystemer. Ute i verdensrommet er det mye lyspåvirkning fra både solen, månen og jorden. For å få høyest mulig kvalitet på bilder og sensordata brukes ekstremt svarte flater for å dempe refleksjoner og strølys.

Vil du vite mer om spennende teknologier?

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt. Vi kommer aldri til å misbruke adressen din.

I bilindustrien er overflater med lite refleksjon viktig i kamerasystemene som skal assistere sjåfør og etter hvert levere pålitelige data til selvkjørende biler. Svarte overflater er også viktig i løsningene som skal gi display i frontruten uten forstyrrende refleksjoner.

Karbon-nanorør. Overflaten har en tykkelse på bare et atom. Lys som treffer dem absorberes svært effektivt. Illustrasjon: T. E. Dorozinski / Creative Commons

Nanorør

Det er firmaet Surrey NanoSystems som lager det som nå er verdens svarteste materiale. Det heter Vantablack og består av nanorør som absorberer hele 99,965 prosent av lyset som treffer dem.

Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forklarer hva som skjer når fotonene som ellers reflekteres som lys treffer svarte materialer:

— Når de treffer blir deler av energien omdannet til varmestråling som vi ikke ser. For svarte materialer skjer det i større grad enn for lysere overflater. Det er derfor du blir varmere i solen når du går med en svart T-skjorte.

Inga Strümke jobber på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU og har doktorgrad i partikkelfysikk. Foto: Mona Hauglid

Men går den an å lage noe som er 100 prosent svart?

— Det er ingen fysiske lover som tilsier at det ikke skal være mulig å lage et materiale som absorberer 100 prosent av det synlige lyset som treffer det.

Solskjerm på objektiv. Meget svart på innsiden.
Innsiden av solskjermen på et objektiv er et sted der du vil ha minst mulig refleksjoner av lys. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Raseri i kunstverden

Surrey NanoSystems har også laget maling av Vantablack, men den krever spesielle lisenser for å brukes og høye temperaturer når den påføres. Dessuten fikk kunstneren Anish Kapoor enerett til å bruke malingen utenfor industrien.

Og akkurat det skapte raseri i kunstverden. Skulle en enkeltperson kunne ha eksklusiv rett til en maling? Kunstneren Stuart Semple bestemte seg da for å ta opp kampen og laget en maling som han kalte Black 3.0. Den absorberer 99 prosent av innfallende lys.

Flaske med Musou Black.
Eksklusiv rett til Vantablack fikk fart på utviklingen av andre ekstremt svarte malinger. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Inspirert av Stuart Semple laget så selskapet KOYO Orient Japan malingen Musou Black.

Ninja-svart

Her i NRKbeta testet vi Musou Black for å se om den kunne brukes i fjernsynsproduksjoner. For ekstremt svarte flater er viktige på steder der du vil ha kontroll på lyset. Musou Black er en vannbasert akrylmaling. Den absorberer 99,4 prosent av lyset som treffer den.

Pensel som maler med Musou Black på papp. Konturene i papiret forsvinner.
Både pensel og maling på papp ser unaturlig ut. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Vi testet først med et lite penselstrøk. Strukturen i pappen vi malte på så ut til å forsvinne inn i noe av det svarteste vi har sett. Selv da vi krøllet pappen for å få mer struktur, så den svarte flekken ut som et slags unaturlig hull i midten.

Krøllet papp med Musou Black midt på. Konturene forsvinner. Det  svarte ser ut som et hull.
Selv om pappen er like full av struktur og krøller over alt fremstår den svartmalte delen som et hull i midten. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Malingen tåler ikke slitasje og det er ikke mye som skal til før effekten blir merkbart dårligere.

På flasken står det litt spøkefullt at du ikke bør bruke malingen for å bli en Ninja. Det hadde nok ikke holdt lenge om du prøvde å male på deg selv. Men for overflater som ikke skal slites kan Musou uten tvil gi en spennende effekt.

Malingen koster cirka 200 kroner for 100 ml og 1500 kroner for en liter. Den kan påføres med pensel, men resultatet blir enda bedre om du sprayer den på med airbrush.

Selv med begrenset slitasjestyrke og relativt høy pris finnes det allerede flere eksempler på kreativ bruk av slike typer maling. James Orgill malte et helt rom med Musou Black og YouTube-kanalen Dip Your Car har malt en bil med den samme malingen.

38 kommentarer

  1. Hvis ikke man ser den bør man kalibrere skjermen. Den er lett å se hvis man har noenlunde gode innstillinger for lysstyrke, kontrast og skarphet. Disse er vanligvis stilt altfor høyt fra fabrikk siden folk kjøper skjermene som ser ut som de har sterkest farge og lys.

    Svar på denne kommentaren

  2. Har lest litt om Vantablack tidligere.

    Om de lykkes med å utvikle styrke mht mekanisk påvirkning vil det være mange bruksområder. De som justerer farger på spillefilmer og foto vil nok ha stort utbytte av disse fargestoffene, men det spørs kanskje om de som lager kostbare skjermer som gjengir korrekt farge vil få en jobb å gjøre med å fjerne svakheter i skjermene sine?

    Hjemmekinofansen må vel like dette, kanskje det gir de beste prosjektorene nytt liv?

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Tom Eriksen)

      Misou Black leder nok varme omtrent som andre akrylmalinger. Mens den nanorør-baserte Vantablack har svært god varmeledingsevne og er derfor spesielt god å bruke i IR-sammenheng.

    • Takk for lenken, Eirik Solheim. Jeg ser, at det er selger / produsenten selv, som har har laget denne sammenlikningen og tatt bildene. Derfor sjekket jeg litt på nettet, om det var uavhengige, som har sammenliknet Stuart Semple sin Black 3.0 med Musuo Black. Jeg fant lite, men det var en mann på YouTube, som har kjøpt begge deler og demonstrerer, hvordan de ser ut, når han lager skåler av harpiks (resin). Konklusjonen hans er, at _Black_3.0_er_svartere_ enn Musuo Black. Det bør selvfølgelig nevnes, at dette gjelder de _skålene_, han laget med de to malingene, og sier ikke noe om hvor matt malingen er. Dersom Musuo er vesentlig mer matt enn Black 3.0, vil det i være utslagsgivende i en del tilfeller.

      Link til videoen er her. Gå til 7:45 for å se de ferdige skålene og hans kommentarer.
      https://www.youtube.com/watch?v=zdAJ4tB0v_o

      I en festet kommentar skriver kunstneren:
      «In person you can definitely tell the 3.0 is darker».

  3. Dere har utelatt den kanskje mest interessante delen av historien om Black 3.0 og Stuart Semple, nemlig at han har gitt alle UNNTATT Anish Kapoor rett til å bruke sin sorte maling. Så langt jeg vet har ikke forbudet fått reelle konsekvenser for Kapoor, men det handler vel om prinsipp.

    Svar på denne kommentaren

    • Slik jeg forstår det, handler det nettopp om prinsipp, når Stuart Semple velger ut den ene person, som har utelukket alle andre fra å kunne kjøpe Vantablack. Tiltaket / regelen er for å gjøre alle oppmerksomme på hans monopol. Det har neppe noe betydning for Anish Kapoor, at han ikke får lov å kjøpe konkurrerende super sorte malinger.

  4. I respons til Anish Kapoors monopol på Vantablack i kunstverdenen heter det forøvrig i nettbutikken til Stuart Semple for Black 3.0 og andre pigmenter som den rosaeste rosafargen:

    «Note: By adding this product to your cart you confirm that you are not Anish Kapoor, you are in no way affiliated to Anish Kapoor, you are not purchasing this item on behalf of Anish Kapoor or an associate of Anish Kapoor. To the best of your knowledge, information and belief this material will not make it’s way into the hands of Anish Kapoor.»

    Sånn går det når du ikke deler svartfargen din.

    Svar på denne kommentaren

  5. Bjarte Rundereim

    For vanlige mennesker er dette helt uinteressant.
    Vi vil gjerne se hva vi kan se, og det er ganske få som har så dyre skjermer eller så gode øyne at de kan se konturene av svarte hull.
    Hva mener man er hensikten med å kunne se det usynlige?

    Hva skal en middels familefar med en Maserati eller en Bugatti Chiron? Kan ikke brukes til noe som helst fornuftig.
    Leketøy for de helt spesielle forhold.

    Svar på denne kommentaren

    • Rolf Kristian Nilsen (svar til Bjarte Rundereim)

      For meg handler det ikke om å se det usynlige men å kunne fremheve det synlige i alle andre farger. For noen år siden tenkte man at tv-skjermer med «real-Blacks» var for de som var kresne og rike. Men nå er det «alle-manseie». Teknologi er et fantastisk verktøy som i første linje hjelper mannen i gata lite, men i et større perspektiv trekker opp kvaliteten på det som kommer etter.

  6. Kan jo se for meg mange steder hvor det er greit å slippe gjenskinn: Cockpit i fly, kontrollrom for droner, skipsbro, trafikksenteraler mm, eller for kirurger som studerer hjerner osv digtalt(scan).

    Men jeg er litt usikker på hvordan en blir påvirket om man er sterkt konsentrert over tid i et rom der alt unntatt det man fokuserer på er helt svart.

    Blir man ganske enkelt helt utslitt mentalt etter kortere eller lengre tid? F.eks fordi man vil ha mer eller mindre konstant synsavstand til til det man har fokus på og ikke får «refokuseringseffekt» ved å flytte blikket til gjenstander/punkter med stor variasjon i avstand? Må man kompensere og bevisst redusere effekten?

    Svar på denne kommentaren

  7. Er det her Staten bruker penger på at NrK skal skrive artikler om slike ting? Com on.

    Det handler enkelt alene om å ha gode lys-innstillinger.

    Ingen med normalt syn og gode lys-innstillinger vil ha problemer med å se svarte rosen.

    Svar på denne kommentaren

    • Tror du misser poenget med artikkelen. Det handler ikke om å klare å se rosen eller ei, men hvor spesielt det er med ultrasvart maling. Her har NRK beta, som noen av oss følger for oppdatering om det siste innen teknologiens verden, opplyst oss om bruksområder og det fremste av utvikling på området. Med humor. Jeg lærte noe nytt i dag og syns det er vel anvendte ressurser.

  8. …og så de morosame aspektene:

    Et sort kapittel i Betas historie.
    En av de mørkeste artiklene forfatteren noen gang har skrevet.
    Lite som briljerer ved disse stoffene.
    Få lyspunkter å fremheve i kommentarfeltene.
    Forget about lives. Black matters.

    Svar på denne kommentaren

    • Om det spilles «Sound of silence» og «Shine a light», vil en nok hverken se eller høre applaus, og da kan vi kanskje for aller første gang se absolutt stillhet?

  9. Peter H B Andersen

    Skjønner ikkje at eit lag med karbon nannorøyr ikkje fyller meir en eit atom sidan røyr vel ikkje er strengar av einskilde atom. Elles kan materialet kanskje vere bra til å effektivisera solfangarar? Bra med Beta! BB.

    Svar på denne kommentaren

  10. Å få en overflate til å absorbere 99 965 synlig lys er ganske imponerende. De resterende 0,035% virker ubetydelig små, dessverre i den fysiske verden er det fortsatt langt fra å faktisk kunne oppnå 100%.

    Da ville den svarte «rosen» bare være en silhuett uten informasjon om gråtoner uansett hvor sterkt lys den ble utsatt for.

    Ser helt klart nytten av slike lysabsorberende materialer, spesielt i optikk, projektorer, etc.
    Takk for en morsom og interessant artikkel

    Svar på denne kommentaren

  11. Erik Taraldsen

    Anbefaler podcasten 99 Percent invisible sin episode om vantablack. Vantablack krever industriell prosess for påføring, det er ikke noe man kjøper på boks og maler med. Kunstneren ble hyret inn på et oppdrag for å gjøre reklame for materialet. Selskapet bak vantablack har så mye oppdrag fra industri at de ikke kan påta seg kunstneroppdrag. Det vil gå ut over f.eks instrumenter som skal opp i verdensrommet.

    https://99percentinvisible.org/episode/their-dark-materials/

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter verdens svarteste materiale?

Hvor mange prosent av lyset absorberer Musou Black?

Hvem fikk enerett på å bruke Vantablack i kunst?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.