Lekker hyperlapse fra St. Petersburg

Foto av kirke i St.Petersburg

Vi snakket nylig om hyperlapse i (Nesten) Alle verdens veier (nesten) minutt for minutt. Her er en annen hyperlapse, denne gangen håndfotografert i stedet for programmert (spandér gjerne tiden det tar å klikke over til Vimeo og se den i full screen):

Hva er forskjellen på hyperlapse og timelapse?

Ifølge Hyperlapse Photography-artikkelen på KnowYourMeme, er forskjellen på gode gamle timelapse og det nymotens hyperlapse det bevegelige kameraet, gjerne låst mot et fast punkt.

En enkel og grei innføring i teknikken finner du i artikkelen Les videre »

Forhåndsredigering av nettdebatter anno 2008

Morsomt og litt nostalgisk gjensyn med internett-synet for 5 år siden.

faksimile av artikkelen det lenkes til

Det kan være spennende å besøke gamle diskusjoner. På leting etter noe annet fant jeg igjen denne artikkelen fra 2008 Forhåndsredigering av nettdebatter? som diskuterer at journalisten.no-redaktør Helge Øgrim har gått mot egen eier, Norsk Journalistlag, og droppet forhåndsredigering av kommentarfeltet på nettstedet. Les videre »

Aktivt diskuterte innlegg

Siste fra kategorien ‘Forskning’

NRKs identitet, og kontaktsjonglering

Hvis du ser på NRK1, har du nok sett dem: korte klipp med et blått element som forteller deg at du ser på NRK1. Dette kalles en “kanalidentitetsfilm”.

Disse korte filmene er spilt inn på mange forskjellige steder, og med forskjellige elementer og temaer. Noen viser en dame som blåser opp en blå ballong, andre viser vakker natur — felles for dem alle sammen er at de spiller på og rundt et sirkulært element av blått, som er en del av NRK1s logo.

Filmen vi vil trekke frem i dag bruker kontaktsjonglering som tema. Kontaktsjonglering er en form for sjonglering hvor en eller flere baller beveges på en slik måte at kulen(e) later til å være i konstant kontakt med sjongløren.

Kontaktsjonglering kan være svært fascinerende — og har altså blitt brukt i en av NRKs kanalidentitetsfilmer.

Kontaktsjonglering kan være svært fascinerende — og har altså blitt brukt i en av NRKs kanalidentitetsfilmer. Sjongløren heter Chris Brown.

Les videre »

Å skrive i tre dimensjoner

RepRap Huxley ferdig bygget på NRKbeta-kontoret. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no (CC-BY-SA)

RepRap Huxley ferdig bygget på NRKbeta-kontoret. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no (CC-BY-SA)

Vi har tidligere her på NRKbeta omtalt 3D-printing som en såkalt “emerging technology,” eller en teknologi som er på full fart opp og fram. Vi har skrevet om muligheten for å printe sin egen pistol, hvordan stop-motion-bransjen utnytter teknologien, og hvordan man kan tegne i løse luften. 3D-printing har lenge eksistert og er nå for alvor i ferd med å bli voksen.

Men hva er egentlig 3D-printing? Hvordan fungerer det? Hvordan kan man skrive i tre dimensjoner?

De enkle prinsippene

En 3D-printer er i grunnen ikke veldig ulike en tradisjon 2D-printer som bruker blekk eller laser for å skrive. En tradisjonell printer har et skrivehode som kan bevege seg langs en X-akse. Den kan dermed skrive linjer på papiret. For å få flere liner skrevet ut, mates papiret gjennom skriveren i det som blir Y-aksen.

3D-printeren fungerer i grunnen helt likt, men legger i tillegg på en tredje akse, Z-aksen, i høyden. Ulike 3D printere har ulike løsninger på hvilke akser det er som beveger seg. Noen printere lar selve skriveholdet stå i ro, mens det er den såkalte “senga” (“the bed”) som beveger seg. Andre printere lar både senga og skrivehodet bevege seg.

En 3D-printer består altså av noen enkle hoveddeler. De viktigste er som nevnt skrivehodet og sengen, eller “the bed” som det refereres til på engelsk. Skrivehodet er det som smelter plastikk (eller annet materiale) og skriver dette ut på sengen, hvor 3D-modellen så lag for lag skapes.

RepRap Huxley printer en del av seg selv under et svært tidlig printestadium. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no (CC-BY-SA)

RepRap Huxley printer en del av seg selv under et svært tidlig printestadium. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no (CC-BY-SA)

Modellen vi har valgt å bygge her i NRKbeta, RepRap Huxley, er konstruert slik at printerhodet kan bevege seg i X og Z-aksen, mens senga flytter seg langs Y-aksen.

RepRap Huxley med X, Y og Z aksen inntegnet.  Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no 2013 (CC-BY-SA)

RepRap Huxley med X, Y og Z aksen inntegnet. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no 2013 (CC-BY-SA)


Les videre »

Ledige stillinger i NRK som systemutviklere .Net

NRKs avdeling for nye medier søker .NET-utviklere som ønsker å lage brukervennlige og nyskapende tjenester på nett. NRK Nye Medier har ansvar for alle NRKs satsninger på internett, og utvikler blant annet tjenester som nrk.no, yr.no, ut.no, dit.no, NRK beta og NRK Nett-TV.

annonse

Vi vil tilby deg en mulighet til å være med i ett av følgende ambisiøse og samfunnsnyttige prosjekter – fulle av kreative og faglige utfordringer: Les videre »

Kreativ bruk av lentikulært trykk

Lentikulært trykk er en teknikk vi oftest ser i bruk i barnebøker og på diverse gratulasjonskort, men den spanske hjelpeorganisasjonen ANAR har tatt teknologien ett steg videre.

Foto: Anar.org

ANAR fokuserer på å få bukt med barnemisbruk og familievold i Spania, og har blant annet et døgnåpent hjelpenummer som barn kan ringe hvis de føler seg utrygge.

For å gjøre barn i Spania klar over dette, har ANAR tidligere kjørt reklamekampanjer både på gata, og på TV. Et av problemene med denne fremgangsmåten var at en voksen barnemishandler som var sammen med barnet ville se at barnet forsøkte å lære seg kontaktnummeret. Så hvordan sørge for at rett budskap treffer den rette? Bruk lentikulært trykk!

Les videre »

Last ned en pistol fra internett!

Overskriftene kommer. Frykten sprer seg. Nå kommer vi til å printe ut våpen og skyte hverandre alle sammen. Forbes melder om verdens første pistol som i sin helhet er printet på en 3D-printer.

DSC04880 copy

Jada, 3D-printing er det neste store. Det sier de alle sammen.

Og selvfølgelig henger NRKbeta med. Vi har i løpet av siste uken bygget en RepRap. Og kommer til å skrive detaljert om 3D-printere i en artikkelserie fremover.

DSC04877 copy

Keep calm!

Og vi har allerede lært nok til at vi før tabloidpressen går bananas kan roe dere ned. 3D-printere i sin nåværende form har IKKE gjort det enklere å lage våpen enn det har vært de… tja.. la oss si de siste hundre år.

Det er nemlig ikke så veldig vanskelig å lage sitt eget halvnøyaktige, passe utrygge våpen av skraprester hjemme.

Fascinerende

3D-printing er ytterst spennende. I NRKbetakroken har vi lært at det å se plast størkne er den nye underholdningen. Vi er dypt og inderlig fascinert over vår hjemmelagde RepRap som står som en automatisert kakesprøyte og lager ting for oss.
Les videre »

Ny lov vekker harme i Storbritannia

En ny lov i Storbritannia kan gjøre åndsverk uten klare eiere til fritt vilt. 

Den såkalte “Enterprise and Regulatory Reform Bill“, som nettopp har fått kongelig sanksjon, er ment å regulere britisk næringsliv, og skal gjøre det lettere å både drive en bedrift i Storbritannia. Blant annet skal den bidra til å redusere kostnadene for det private næringsliv.

Ett av virkemidlene later til å være en reduksjon i den private opphavsretten. Den nye loven vil gjøre det mulig å definere et verk som “opphavsløst”, og dermed la andre gjengi verket — uten kompensasjon til skaperen. 

En ny lov kan gjøre det mulig å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale vedlerlagsfritt. —Urimelig, mener kritikere. —Effektivt, sier regjeringen. Skjermdump: Stop43.co.uk.

En ny lov i Storbritannia kan gjøre det mulig å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale vedlerlagsfritt i de tilfeller hvor opphavet til verket er uklart. —Urimelig, mener kritikere. —Effektivt, sier regjeringen. Skjermdump: Stop43.co.uk.

Les videre »

Mystiske mønster på TV

Hva er disse psykedeliske forstyrrelsene som av og til oppstår på TV. Spesielt når folk har klær med kraftige mønster?

moire-farger.001 Eksempel på uønskede farger i et analogt videosignal. Såkalt “moire”.

Da jeg studerte fjernsynsteknologi en gang i forrige årtusen før hele bransjen vår ble digitalisert hadde disse gamle analoge TV-signalene noen utfordringer. Spesielt da ingeniørene bestemte seg for å legge inn farger i signalet, og samtidig holde det bakoverkompatibelt med det gamle svart/hvitt-signalet.

Det var en bragd at de klarte å lure fargene inn uten å ødelegge det opprinnelige signalet, men det ble med noen ulemper. Hvor den mest tydelige var at dersom folk stillte opp i klær med kontrastfylte og finmaskede mønster ble klærne plutselig forvandlet til noe som kunne minne om psykedeliske effekter fra en eller annen syttitallsmusikkvideo.

Så ble endelig TV digitalisert og vi trodde at vi skulle bli kvitt problematikken. Men nei. Problemet er ikke like stort, men noen tilsvarende utfordringer er det fremdeles. Og Kristian spør oss på mail:

Hei

Det er noe jeg lurer på …

Jeg har flere ganger sett i deres sendinger at personer som er filmet har på seg klær med striper, og ved den rette kombinasjonen av avstand til kamera, brennvidde og størrelse på stripene så kan dette skape ganske kraftige moire mønstere. Jeg skjønner at dette ikke kan taes hensyn til på en nyhetsreportasje i felten, men i studio burde det da være mulig å avverge dette, da det kan virke ganske forstyrrende på en produksjon som ellers holder veldig høy kvalitet.

Er det ikke lowpass filtre på kameraene som blir brukt? dette ville begrenset eller fjernet moire.
Er ikke de i produksjonen klar over dette, eller er de klar over problemet, men synes ikke det er noe å bry seg med?

Er bare nysgjerrig…

Det er nemlig riktig at vi i TV-verden fremdeles har utfordringer med spesielle mønster. Ikke av de samme grunnene som i den analoge TV-verden. Men problemene kan rent visuelt minne om de vi hadde i den analoge verden.
Les videre »