NRKbeta

Som vi skrev tidligere idag, har Dagbladet fått ny forside i formiddag. Den mest umiddelbart iøynefallende endringen er at de har færre, men mer synlige annonser. Når annonsene er smakfulle, slik de for eksempel var i presentasjonen av forsiden man kunne se i papirdagbladet idag, er dette kanskje ikke bare en positiv endring for annonsørene, men også for Dagbladets uttrykk og for leserne.

Men slik var det ikke da de lanserte idag. Premièren kom skjevt ut fra hoppkanten med en bleieannonse som fullstendig overdøvet alle andre endringer og fikk folk til å twitre ting som:
Les videre »

Vi i NRKbetaredaksjonen blir fra tid til annen invitert til radio- eller TV-programmer for å komme med faglige uttalelser rundt det vi arbeider med til daglig. Vi er alle sammen personer som har valgt å ta lange og kompliserte utdannelser for å holde oss bak kamera.

Vi er ikke alltid like komfortable med å befinne oss på andre siden. Men om du hopper i det og tar utfordringen går det forbausende bra. Her er noen tips vi har plukket opp underveis.

Vi får flere og flere mediekanaler og journalistene leter stadig etter nye stemmer som kan uttale seg. Så enten du er en ekspert på et fag, en markedssjef, en student som har gjort deg bemerket eller en tilfeldig forbipasserende: Sjansen for at du får et kamera i ansiktet er større enn noensinne.

Så her er noen selvlærte tips fra en gjeng nerder. Kanskje kan de hjelpe noen av dere andre som heller ikke drømmer om å melde dere på BigBrother, men som likevel havner i det berømte søkelyset – foran et kamera.

1. Si ja
Det første du tenker når du får en litt skremmende forespørsel, er jo selvfølgelig å enkelt og greit si: nei. Finne en unnskyldning for hvorfor du ikke kan stille. Vår erfaring er at det likevel lønner seg å si ja. Det er da du kommer deg videre. Når du takker ja til ting som er et stykke utenfor din egen komfortsone, lærer du mye – og fort. Og medieopptreden har en rask læringskurve. Tro oss, du blir forbausende fort mer komfortabel og trygg.

De første gangene er selv en opptreden på lokalradio i en liten kanal skremmende. Men takker du ja til små opptredner, lærer du og vil kunne stille opp med større trygghet når et eller annet stort mediehus ringer.

2. Forbered svaret på det første spørsmålet godt
Får du flyt i din åpningsformulering, går alt så mye bedre.

3. Kom i god tid
Du trenger litt ro før du skal i ilden. Jeg snakker av erfaring. Sitter på jobb og skal intervjues på radio om kort tid. Tøyer grensen og må småløpe bort i studio. Tro meg, det er veldig vanskelig å snakke naturlig på radio når du er andpusten.

4. Kle deg litt penere enn du pleier
Slitte klær ser mye verre ut på TV enn ellers.

5. Ikke vær redd for sminke
Dette problemet er størst blant menn. Så da kan du få følgende klart for deg først som sist: TV-sminke av deltakere i tradisjonelle TV-program handler ikke om at du skal se sminket ut. Det handler om at du skal se naturlig ut.

Kombinasjonen TV-kamera og kraftig lys gjør at selv den roligste person med plettfri hud ser svett og klissete ut uten sminke. Er du litt trøtt, ser du plutselig ut som du har gått uten søvn i fem dager når du kommer inn i TV-lyset. La sminkøren dytte på litt pudder. For oss menn er det veldig uvant de første gangene, men du blir vant til dette også.

6. Sitt på dressjakken
Om situasjonen er slik at du skal sitte, er det et gammelt og velbrukt triks å trekke jakken eller skjorten ned langs ryggen og sitte på den. Setter du deg rett ned på en stol uten å tenke på den, kryper jakken opp bak ryggen og du blir til slutt sittende som ringeren fra Notre Dame. Strekker du ut jakken og setter deg på den, vil den stramme seg fint ned langs ryggen.

7. Be om sitatsjekk
Skal du siteres skriftlig, er det lurt å sikre at du får en sitatsjekk. Det er fort gjort å misforstå formuleringer. Avtal dette med journalisten når du er ferdig. Men vær klar over at journalister ofte har svært korte frister, så vær behjelpelig med å svare på sitatsjekken så fort som mulig.

8. Hva når det går galt?
Jeg har selv sittet i studio på direkten og opplevd at lyden på akkurat min mikrofon ikke virket. De flinke folkene bak spakene sørget for å dra opp en av de andre mikrofonene og fikk til slutt utstyrt meg med en ny. Men jeg ble selvfølgelig forvirret og distrahert av det hele og fikk følelsen av at sendingen var 100% ødelagt.

Heldigvis er det slik at ting virker mye mindre dramatisk for dem som ser på enn det gjør for deg. For publikum virker tekniske feil mindre dramatiske. Og din nervøsitet er mindre tydelig enn du tror.

Om noe går galt er det greit å prøve å ta det rolig. Det er ikke sikkert at publikum har lagt merke til problemet en gang.

9. Vær ærlig
Om du merker at du plutselig blir ekstremt nervøs eller får problemer på grunn av ytre faktorer kan det hjelpe å bare være ærlig. Si det rett ut: “Jeg er ikke vant til å snakke til tusenvis av mennesker, så nå merket jeg at jeg ble litt nervøs, men…”. Da kan det løsne.

Dette gjelder spesielt om du har et stort fysisk publikum foran deg. En skuespiller sa en gang til meg at det bare er en ting som er verre enn å stå på en scene og være nervøs: Det er å sitte i salen og se på en person som står på en scene og er nervøs.

Sier du rett ut hvordan du føler det, bryter du en spenning mellom deg og publikum. De sitter der stort sett bare og vil deg vel.

10. Se for deg den du snakker til
Litt avhengig av målgruppen til programmet du er med i, kan du prøve å se for deg at du snakker til dine barn, din bestemor, din tante, osv. Det kan hjelpe deg slik at du formulerer deg tydeligere, enklere og varmere.

11. Som vanlig. Følg med på kommentarfeltet. Der vil med stor sansynlighet NRKbetas lesere komme med enda flere tips.

NRKbeta-leser Helge Brekke har sagt noe i kommentarfeltet som er såpass klokt at det fortjener å løftes frem. Tema er Google Wave og hvorfor det aldri ble noen suksess:

Med tanke på hva man leser i kommentarene over her, og egen erfaring (både med beta-testing uten noen å teste det med, samt idémyldring med venner da de fikk invites og senere grafiske samarbeidsprosjekter) ville en bedre lansering av google wave vært å dele ut invites til en og en bedrift, en og en skole; folk som trenger å ha idémyldringen digitalt.

Hadde de spredd det på en slik måte, per bedrift og skole, med muligheter for å invitere folk inn for å se og delta i chatten, ville man fått et større fokus på hvordan produktet kunne brukes effektivt, og mindre forvirring om hvordan det ikke er et sosialt medie.

For å si det med et klart bilde;

Du åpner ikke et Hotell & Konferansesenter ved å gi enkeltpersoner en øl og be dem gå rundt og se på hotellrom og store tomme konferansesaler alene.

Det virker (som mange andre gode tanker) nærmest selvinnlysende når man ser det skrevet, men dette er en feil som gjøres om og om igjen når ting lanseres og det er på en måte hyggelig å se at også giganter som Google roter det til for seg selv.

Ting på nett må få vokse og spre seg organisk.

Vi har tidligere vært inne på liknende ting her på NRKbeta, blant annet i Hvem definerer formen på nettet og Kommentarene og den store festen.

Barn bruker fortsatt radio, men de lytter mindre og mindre til radioprogrammer som er laget spesielt for dem. Hvordan skal NRK forholde seg til en slik utvikling?

Både NRK P1, P4 og Radio Norge opplever nedgang i antall barn som hører på kanalens barneprogram. Eneste unntak er Popcorn på Radio Norge.

Fremtidens mediebrukere

Barn og unge er den gruppen som raskest endrer medievaner, og det er derfor ekstra interessant å følge med på hvordan de bruker medier. Ved å følge barnas medievaner, kan vi få en indikasjon på hvordan fremtidens mediebrukere vil bli.

I følge den årlige barneundersøkelsen fra TNS Gallup lytter hvert tredje barn under 12 år på radio daglig. Barnas radiovaner følger de voksnes. De lytter til FM radio, ofte om morgen og ettermiddag, på kjøkkenet eller i bilen, og 70 prosent svarer at det er de voksne som bestemmer hva de skal høre på. P4 er den kanalen flest barn lytter til daglig. Musikk og opplesninger er det mest populære innholdet.

Tilgjengelighet

Barn har stadig flere medier tilgjengelig hjemme. Disse styres ikke av et sendeskjema. 95 % av de spurte har tilgang til spill hjemme – enten det er PC-spill, tv-spill eller små håndholdte spill som Gameboy, Nintendo og DS. Rundt halvparten av barna spiller daglig. Halvparten er på nettet daglig. Og så godt som alle barn – 92 prosent – ser tv hver dag.

Digitaliseringen av bakkenettet har gitt norske barn tilgang til langt flere barnekanaler på tv nå enn før. Det er bare å trykke på fjernkontrollen, så finnes det barneinnhold på tv. Radioprogrammer for barn i FM-kanalene er imidlertid styrt av et sendeskjema. Jeg tror en av de viktigste forklaringene til at barneprogram på radio taper lyttere, skyldes manglende tilgjengelighet. Det passer ikke dagens barn å skru på radioen på et bestemt klokkeslett.

Andre plattformer enn FM

På internett kan barn høre barneinnhold på NRK Supers nettsider. DAB-kanalen NRK Super sender radioprogrammer for barn hele dagen. Bruken av tilbudet er foreløpig begrenset. Fire prosent av barna under 12 år svarer at de lytter til radio via DAB i løpet av en uke, og fem prosent har lyttet til radio via internett. Så lenge DAB-radioer har liten utbredelse i befolkningen, betyr det at sendinger via DAB ikke treffer bredt blant barna, selv om det er tilgjengelig hele dagen. I stedet lytter barna sammen med foreldrene sine på FM-sendinger. Kanskje kan det være en ide å lage familieradio?

Viktig å treffe

Endringene i barns mediebruk er noe av bakgrunnen for at NRK denne høsten vil spørre hvordan vi best kan lage radioinnhold for barn. Og på hvilke plattformer innholdet bør distribueres. Dette er viktige spørsmål å stille. Som allmennkringkaster har NRK i oppdrag å lage innhold som treffer publikum i de kanalene de til enhver tid bruker. For å utnytte lisenspengene best mulig, må vi derfor hele tiden følge med på hvordan folks medievaner endrer seg og om NRK treffer publikum med innholdet sitt – enten det er på tv, radio eller nett.

I en slik sammenheng er barn og unges medievaner spesielt interessante. Mye tyder på at fremtidens mediebrukere i mye mindre grad enn i dag vil styre hverdagen sin etter et sendeskjema.

Hør også Kurer på P2:
“Etterlyst. Unge radiolyttere”. Bør allmennkringkastere fortsatt bruke store ressurser på et tilbud som færre og færre barn bruker?