I kveld er det temasending om “se meg”-generasjonen på Puls på NRK1 og NRK2. Første sending starter på NRK1 kl. 19.45 og del 2 er på NRK2 kl. 21.30. Puls ser på de unge som vil bli sett på nett. Og snakker om sider ved dette.

Bilde av Gisela Giardino – med en Creativ Commons-lisens.

Med i programmet er psykolog Hedvig Montgomery, komiker Jon Niklas Rønning og artist og blogger Elisabeth Carew.

I over 10 år har Hedvig Montgomery vært med i uttak og oppfølging av reality-deltakere til ulike programmer. Hun kan gi råd til foreldre som bekymrer seg over barnas nettbruk, og vet mye om hva som er “for mye” i denne sammenheng.

Jon Niklas Rønning er kjent fra duoen Bye og Rønning. Har skrevet boka «Generasjon Facebook», der han ironiserer over sin egen generasjon – som har 2000 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med.

Elisabeth Carew debuterte som artist i 2008 med låta «Rocketfuel». Har sin egen blogg, og er ikke redd for å legge ut bilder og informasjon om privatlivet sitt.

Nye fallgruver

Blant temaene som tas opp er hva som kan skje når man ikke har et gjennomtenkt forhold til hva som legges ut av informasjon. Psykolog Hedvig Montgomery mener nye medier har gitt både nye muligheter og nye fallgruver – og at vi må slutte å forholde oss til sosiale medier som et moralsk spørsmål. Vi må heller se på det som en mulighet som ligger der, som noen velger å bruke og andre ikke.

Ureflekterte 40-åringer

Som vi har meldt tidligere i dag, viser en Sintef-undersøkelse at 40-åringene er de som gjør flest “feil” i sosiale medier.

De trodde gjerne de delte med en liten krets med venner, men så viser det seg at de har delt med halve Norge og flere til.

…sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF til Puls.

Blogger om kreft

Møt også Maren-Sofie Solberg som blogger om kreftsykdommen sin. Da hun var 20 år, hadde hun vært slapp, svimmel og gått ned i vekt over en lengre periode. I oktober 2006 fikk hun beskjed fra legen om at hun mest sannsynlig hadde blodkreft. Hun startet Maren-Sofies blogg hvor hun skriver om “hverdagen min med kreft, redselen, tanker og følelser, glede og sorg.”

Det som i utgangspunktet var informasjon til familie og venner, ble til et sted flere fant fram til. Gjennom bloggen fikk Maren-Sofie kontakt med andre som også var syke.

Det å kunne snakke med andre som var syke, betydde veldig mye. Vi forsto hverandre på et helt annet plan.

Les mer om Maren-Sofie på Puls’ nettsider, eller besøk bloggen hennes.

Nettmøte

Har du tanker eller spørsmål til de som deltar i programmet, kan du delta i nettmøte på nrk.no. Du kan også kommentere i kommentarfeltet under, eller lenke til bloggen din om du vil si noe på dine egne sider. På twitter er firkantemnet #semeg.

Jeg deltar selv i del 2 av programmet kl. 21.30 og hvis du har noen spørsmål eller tanker om blogging kan du kontakte med på oyvind@nrkbeta.no eller til @osol på Twitter.

Vi følger opp saken i morgen med video og mere innhold!

På NRKbeta prøver vi å videreformidle saker om nett og teknologi fra andre deler av NRK. I dag tidlig var det flere saker på Kulturnytt på NRK P2 som kan ha interesse for våre lesere.

Datatilsynet vil ha myndighet til å slette informasjon som foreldre legger ut om sine barn på internett. Og Petter Bae Brantzæg fra SINTEF har avslørt at det ikke er unge, men velvoksne mennesker som er mest uforsiktige med hva de legger ut av informasjon om seg selv. Hele saken finner dere under.

Foreldre legger ut sensitiv informasjon og voksne er uforsiktige på nett by NRKbeta

Direktelink til klippet som MP3.

Mer om voksnes uforsiktige omgang med nettet hos NRK Puls.

Og til slutt: er det interesse for slik videreformidlig av stoff her på NRKbeta? Når vi har meninger og ytterlige kommentarer er det selvfølgelig naturlig å skrive utdypende her også, men denne gangen har jeg bare videreformidlet en sak som vi fant relevant. Skal vi fortsette med det?

Steve Rubel har noen utrolig bra observasjoner i sin artikkel “Go Big, Get Your Employees on the Bus or Go Home”. Han påstår at i en verden hvor det blir mer og mer informasjon, er det en håpløs strategi å bare la ledelsen i et firma være stemmene ut.

Mange norske firmaer har rett og slett sperret av sosiale nettverk på intranettene sine. Jeg har vært gjest hos firmaer som lever av salg alene – av produkter som koster mellom 500 000 og 5 millioner – og hvor de ansatte hverken kan bruke Facebook, Twitter, YouTube eller Flickr. Jeg leser om kommuner og bedrifter som stenger av Facebook fordi de ansatte “kaster bort tiden”.

Hvorfor skjer dette? Hva slags tankegang er det som ligger bak? Og hvorfor er dette en strategi som vil feile?

Bilde av Andrew Mason – med en Creative Commons-lisens.

Steve Rubel har sett på to enkle fakta:

1) Mennesker produserer mer og mer informasjon. Andreas Weigend i Harvard Business Review hevder at enkeltmennesker i 2009 produserte mer data enn hele menneskeheten produserte til og med 2008. Stopp opp og tenk litt over dette.

2) Menneskelig oppmerksomhet er derimot omtrent den samme som den alltid har vært. Vi kan ikke konsumere alt dette.

Så hvordan skal et firma, en organisasjon, en person klare å bli synlige i dette?

Steve Rubel mener det bare er en løsning: Å la alle ansatte få være med:

I believe the best way to accomplish this is scale. This means every business must become a social business by deeply integrating their often decoupled employee engagement and digital engagement initiatives.

Lederne må begynne å stole på de ansatte. Stole på at de ikke kaster bort tiden. Stole på at de bruker sine evner i bedriftens beste. Stole på at de klarer å gjøre de riktige beslutningene.

Om all kommunikasjon skal gå gjennom ledelsen så taper du. Rett og slett. Du blir en liten bil på en motorvei med 25 felt. Fyll opp en buss med alle dine ansatte og du øker oddsen din for hvert kontaktpunkt ut på det sosiale nettet.

En ny verden

Jeg skal være så ærlig og hevde at her i NRK er det en herlig blanding. Jeg mener at vi i NRKbeta har satt en ny standard for hvordan åpenhet kan fungere i praksis. Vi vil fortelle dere hvordan vi jobber, hva vi jobber med, hva vi får til og hva vi ikke får til. Det er krevende. Men sykt lærerikt. Det vinner NRK på i det lange løp.

Vår tidligere sjef Bjarne Andre Myklebust trodde på prosjektet, og dagens ledelse – både i egen avdeling og på toppen – har tro på NRKbeta og den kulturen vi står for.

I den andre enden derimot har du NRK-sjefer og -ansatte som vil ha på bånd på de ansatte. Som vil ha strengere regler for hva vi ansatte skriver på Twitter, Facebook, blogger og kommentarfelt. Som ønsker at sjefer skal godkjenne de som blir sagt ut, at infoflyten skal sentraliseres. Noen vil bare at vi skal skrive om de vellykkede prosjektene, og snurper igjen når vi vil skrive om det som ikke har fungert. Det er synd.

Min stemme går til Steve Rubel. Han er presis og argumenterer godt for hvorfor dette er en blindvei inn i fremtiden:

However, the reality there are very few companies understand this. Most are still taking a campaign approach to social networks where it’s the brand, not the people, that are the voice – and there’s usually only one. If you don’t get your employees on buses, your competition will and it will be harder to covet attention. This is every business’ challenge in 2010 and beyond.

Amen.

PS. Heldigvis er det noen som lærer. Det er lov å gjøre om på tidligere dumme avgjørelser, og det er en moderne leder som kan si at dette var en feil avgjørelse og vi har lært at det ikke fungerer som vi trodde.

På oppdrag fra NRK Analyse har 500 mennesker fått en liste med nettsteder og blitt bedt om å beskrive dem med ett eneste ord. Alle menneskene hører til gruppen “over 15 år, med tilgang til internett”.

Oppdatering:
Det er Synovate som har gjennomført undersøkelsen på et representativt utvalg nettbrukere. Og de fine ordskyene er laget ved hjelp av nettverktøyet Wordle.net.

Oppdatering 2:
Her er et Google Spreadsheet med rådataene, for dem som ønsker å kikke litt dypere i det eller bruke det i undervisning. Kan brukes fritt, forutsatt kildeangivelse: “Kilde: Synovate for NRK”

Her er noen av resultatene som ordskyer. Store ord blir nevnt mange ganger. Små blir nevnt få ganger.

Facebook

Ikke grupper, Farmville, poke og quiz. Men enkelt og greit venner.

YouTube

Yepp. Lolcats og folk som faller på morsomme måter.

NRK.no

Og der har du oss…

Twitter

Ja, Twitter er fremdeles en smal og sær liten greie. Som det er skikkelig vanskelig å skjønne nytten av.

Og for nye lesere: nei, Twitter er ikke ukjent og uinteressant for NRKbetaredaksjonen. Vi er forlengst hekta og for oss er Twitter nyttig og interessant.

Teknologinettsteder verden over har flommet over av rykter, tanker og nyheter rundt Apples siste kreasjon. Og alle trafikklogger viser at svært mange er interessert i nyheter om denne flate nye dingsen. Her på NRKbeta har vi delt meninger om hva denne enheten kan bety for skolene, hvordan den kan påvirke våre medievaner og hva vi syntes om lanseringen.

Vi skal snart komme oss ut av applesjefens berømte “reality distortion field” vi også, men må nok plage dere med noen konklusjoner fra redaksjonen før vi gir oss.

Vi er generelt ganske enige, men for å kunne synse i vei helt fritt deler vi det inn slik at det blir tydelig hvem som er avsender for de forskjellige tankene.

Eirik Solheim:

I første omgang må jeg si meg enig i noe så lite menneskelig som Apples aksjekurs. Den dalte jevnt under presentasjonen av iPad for så å gjøre et hopp da prisen ble avslørt. 499 dollar for den rimeligste modellen var lavere enn det folk hadde trodd. Og en svært viktig faktor for å kunne avgjøre om iPad kommer til å bli en suksess eller ikke.

Det er ingen tvil om at denne nye lille datamaskinen er estetisk lekker. Og i forhold til ytelsen og skjermstørrelsen er et løfte om 10 timer levetid på batteriet ganske imponerende.

Brukeropplevelsen baserer seg på det enkle og intuivite berøringsgrensesnittet som vi kjenner fra iPhone. Et grensesnitt som har endret måten vi behandler informasjon på bærbare enheter.

Mangler

Men som så mange andre tar jeg meg selv i å reagere på akkurat samme måte som da den første iPhone ble lansert. Jeg blir skeptisk fordi den mangler en del funksjonalitet som vi egentlig tar som en selvfølge:
- den har ikke kamera
- den kan ikke kjøre flere programmer samtidig
- den spiller ikke Adobe Flash
- den har ikke kortleser eller enkel tilkoblingsmulighet for ekstra lagring
- all programvare må godkjennes av Apple

Men iPhone ble en gedigen suksess selv om den ble lansert med et latterlig dårlig kamera, ikke mulighet for videoinnspilling, ingen GPS, ingen MMS, ikke støtte for Flash og relativt dårlig batterikapasitet.

Mye av dette har blitt bedre med nye versjoner av iPhone og nye versjoner av operativsystemet. Men iPhone ble en suksess før disse teknsike manglene ble rettet opp.

Fordi grensesnittet og enkelheten førte til at folk var villige til å droppe teknisk funksjonalitet til fordel for en mye bedre brukeropplevelse.

Hvor passer den inn?

I mitt store dingsregnskap gikk derfor iPhone rett inn og erstattet en annen dings jeg hadde slept med meg de siste årene. Nokia N95 røk ut av lommen og iPhone kom inn.
Read more »

I kveld kl. 19.00 skal Apple etter alle solemerker lansere en tablet, og vi følger med overalt der det kommer nyheter. Tidligere i dag presenterte vi rykter og forventninger, og nå får vi snart svar på hva som faktisk kommer.

Kl. 19.45 er vi dessuten med på NRK Forbrukerinspektørene på NRK1. Da ser vi på hva som ble lansert og hva dette eventuelt betyr.

Steve Jobs på scenen i San Francisco – her fra WWDC, Apples utviklerkonferanse.
Read more »

For å oppmuntre til kreativ bruk av bergensbanen, arrangerer vi konkurranse for beste gjenbruk. Den som lager den beste nye versjonen vinner et HD videokamera til en verdi av ca. 8 000 kroner.

Konkurransen er helt åpen for alle typer bidrag; video, nett, trykk, grafikk – hva som helst. Vi håper også å presentere vinnere og deltagere på tv og å gi dere oppmerksomhet her på NRKbeta og NRK.no.

Eneste vilkår er at du må følge vilkårene i lisensen beskrevet nedenfor og skrive om bidraget ditt i kommentarfeltet under. Fristen var opprinnelig satt til søndag 24. januar – men fordi vi nå har lagt ut 246 GB i Full HD, så utvider vi fristen en måned.

Siste frist for å levere inn bidrag er mandag 1. mars kl. 01.03 om natten.
01030103 sant?

Vi drar på såpass mye fordi det nok kommer til å ta litt tid å laste ned for mange.

Her kan du laste ned en versjon på 22 GB, og her kan du laste ned en versjon i Full HD – på 246 GB.
Read more »

Vi har tidligere lagt ut Bergensbanen til nedlasting i HD. Den gangen valgte vi å legge ut en 22 GB fil i 720p50 fordi vi tenkte dette var mer enn stort nok for dere. Vel, det var det tydeligvis ikke! For mange har ønsket seg den digre filen. Så da har vi lagt den ut 246 GB til nedlasting i bittorrent.

Vi spurte dere om hvilket format dere ville ha. Vi fikk mange svar, og har valgt å legge ut filen i ProRes. Dette er et effektivt format som kan brukes til redigering.

Vi forkastet H.264 og AVCHD fordi det er formater som gjør det mye vanskeligere å redigere med, så da måtte dere kodet om før redigering. Vi har også valgt å legge alt i en stor bit, fordi vi tror det er det som flest ville ønsket seg. Det ville uansett bli en altfor stor jobb for oss å finne hvor vi skulle delt den opp osv.

Last ned med bittorrent

Den ligger ute som bittorrent, og her er direktelinken:
http://nl.nrk.no/torrent/bergensbanen/Bergensbanen.1080i50.ProRes422.Nrk.mov.torrent

Om du ikke kjenner til bittorrent, så finner du informasjon om det på NRKbeta sin bittorrentside. Du kan også sjekke ut oversikten over alt vi har lagt ut på bittorrent her på NRKbeta.

NB! Filen er på hele 246 GB. Mange harddisker har filsystemer som ikke kan lagre filer større enn 4 GB. Sjekk før du starter nedlastingen at harddisken din ikke har filsystemene FAT16 eller FAT32.

Legg merke til at filen fortsatt er Creative Commons – så dere kan gjøre hva dere vil med dette så lenge dere følger vilkårene.

Creative Commons

For at dere skal få kunne finne på fine ting med opptaket, har vi valgt å lisensiere det med en Creative Commons-lisens. Faktisk en lisens der du både kan bruke materialet til privat og kommersielt bruk så lenge du følger vilkårene:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/

Du har lov til…

Du har lov til å dele – å kopiere, distribuere og spre verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)
Du har lov til å remikse – å bearbeide verket (så lenge du følger alle de andre vilkårene)

Dette betyr at du kan klippe om verket, fargekorrigere det, legge på grafikk, spille det baklengs, hva som helst – så lenge du følger alle vilkårene i lisensen.

På følgende vilkår…

Navngivelse — Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket).

Det som alltid skal merkes er verket er lagd av NRK – og du skal alltid lenke til denne adressen: http://nrkbeta.no/bergensbanen. Om du lager noe på nett skal lenken være klikkbar. Om du lager video skal lenken være med i teksten som beskriver verket, med en klikkbar lenke. Om du lager noe for medier som ikke er klikkbare (tv, lyd, trykk) skal du skrive:

“Bergensbanen” – NRK

http://nrkbeta.no/bergensbanen

Brudd på dette er brudd på lisensen.

Del på samme vilkår — Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens.

Dette betyr at alt du lager må deles videre på samme vilkår som det vi beskriver her. Så om du lager en ny film der du klipper om Bergensbanen, legger på grafikk, egen musikk osv, så må du dele denne med samme Creative Commons-lisens. Det betyr da også at du ikke kan legge på andres musikk (som du ikke har rettigheter til), fordi du ikke kan dele denne videre med denne lisensen. Det betyr også at vi kan bruke det du eventuelt lager på nett eller tv uten å spørre deg om lov, så lenge vi også deler videre det vi lager.

Kommersiell virksomhet

Legg også merke til at du faktisk kan bruke opptakene våre fra Bergensbanen i kommersiell virksomhet, så lenge du følger vilkårene. NSB eller reiselivsbransjen kan da lage reklamer basert på dette, så lenge de deler reklamen sin videre med samme lisens.

Oppsummering lisens

Så den korte oppsummeringen er at du kan dele verket videre og bearbeide det selv – også kommersielt – så lenge du krediterer NRK og lenker til nrkbeta.no/bergensbanen og putter samme Creative Commons-lisens som oss på det du lager. Og som det står i lisensen: I forbindelse med all gjenbruk og spredning skal du gjøre lisensvilkårene for dette verket klart for andre.

Konkurransen

Men hva med konkurransen? Vi utlyste en konkurranse om hvem som lagde det mest spennende produktet med innholdet vårt fra Bergensbanen. Denne konkurransen forlenger vi og kommer med en egen artikkel om dette straks. Det har kommet flere kjempespennende bidrag og vi ønsker å samle alle på et sted før vi avslutter konkurransen.

Andre artikler om Bergensbanen på NRKbeta:

Ricardo Luna sitter og ser på et intervju med vitenskapskvinnen Rita Levi-Montalcini. I anledning hennes hundreårsdag. Hun blir spurt om hva hun mener er den største oppfinnelsen hun har opplevd.

Vi snakker om en dame som har levd så lenge at svært vesentlige oppfinnelser som for eksempel penicilin fort kunne nevnes. Men hun svarer at den viktigste oppfinnelsen de siste hundre år er internett.

Ricardo er sjef for den italienske versjonen av det velrenomerte teknologimagasinet Wired. Han blir imponert over den gamle kvinnens valg. Det får ham til å tenke.

Internett er ikke et nettverk av maskiner. Det er et nettverk av mennesker. Det er verdens første verktøy for massekonstruksjon. “A weapon of mass construction.” Det fører til kommunikasjon, forståelse og kreativitet. Faktorer som også fører til fred. Det slår Ricardo Luna at internett egentlig burde få fredsprisen. Og han mener alvor.

Han har en ekte lidenskap for prosjektet sitt, finansierer deler av det med penger fra egen lomme og har fått med seg personligheter som Nicholas Negroponte, Chris Anderson, creative commons-leder Joi Ito og fredsprisvinner Shirin Ebadi. Nylig var han i Oslo for å snakke med representanter fra Nobelinstituttet. Vi var heldige og fikk en prat med ham.

Men hvem skal få prisen?

Nettet har blit utviklet over lang tid og av mange mennesker. Fredsprisen kan kun gis til enkeltpersoner. I følge reglene faktisk opp til tre enkeltpersoner. Og som Luna nevner i videoen har de valgt å plukke ut tre representanter for nettet. Herrene Lawrence Roberts, Vint Cerf og Tim Berners-Lee.

Om du vil vite mer finner du informasjon på internetforpeace.org. Der kan du også registrere deg for å vise din støtte.

Kampanjen har også satt opp sin egen YouTube-kanal med flere videoer og mulighet for at alle der ute kan bidra med historier.

Hva syntes dere? Fortjenet internett en fredspris? Ville gamle Nobel bli stolt over et slikt valg?

Denne artikkelen er lisensiert under Creative Commons lisensen “Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge“

Hver onsdag blir de offisielle uketallene for besøkene på mobiltjenestene til den norske mediebransjen lagt frem på TNS Gallup’s sider.

Men vi tabbet oss…

Bilde av psyberartist – med en Creative Commons-lisens.

14. januar lanserte vi to nye applikasjoner å høre radio på mobil. Applikasjonene har en funksjonalitet som gir brukerne rask tilgang på våre mobilsider. Av hensyn til brukervennlighet viser det seg at leverandøren automatisk laster våre mobilsider i bakgrunnen hver gang applikasjonen starter. Dette registeres som et treff til våre mobilsider, noe som gjør at mobiltallene til NRK denne uken (og neste uke) vil være feilrapportert. TNS Gallup er informert, og feilen vil bli fikset.

Hjelp!

Vi ønsker selvsagt å ha så mange brukere innom vår mobiltjeneste som mulig, og tar mer enn gjerne innspill på hva dere ønsker dere av en mobiltjeneste. Hva bør en mobiltjeneste ha? Hva vil dere ha av innhold, hva er nyttig, og hva tror dere kan drive trafikk?

En reklamefilm for et tv-program kalles på fagspråket for en promo. En promo er ofte en kort liten reklamefilm, som har som oppgave å “selge” tv-programmet til publikum i ukene og dagene før selve programmet går på lufta. Selv om selve promoen sjelden er lengre enn et minutt, ligger det en formidabel jobb bak.

Sportpromo innspilling

I forbindelse med NRK’s OL-sendinger fikk et team fra NRKs promoavdeling oppdraget med å lage reklamefilmen for sendingene. En svært så intensiv dag ved filmparken på Jar, resulterte i de 40 sekundene med promofilm som fra og med i kveld skal surrer og går på tv-skjermer over det ganske land.

Bak regissørspakene har Magnus Overå Bjerve sittet, han kan fortelle om en svært lang og intens dag på settet:

- I dag har vi en 18 timers lang dag hvor vi skyter scenene i denne gangen og det vi skal ha inne i stua etterpå. Deretter er det postproduksjonsjobbing i to til tre uker i etterkant hvor alle digitale effekter legges på, forteller regissøren oss på innspillingsdagen.

Stort team

Det er et omfattende team av folk som er i sving inne i Studio C på Jar. Fotograf, B-fotograf, regissør, kranoperatør, rekvisitører, sminkører, lysfolk, assistenter og enda flere assistenter. Med jevne mellomrom roper innspillingsleder korte, men svært så konsise kommandoer gjennom rommet,  folk inntar plassene sine og gjør klar for et nytt opptak.

Opptakene gjøres ved hjelp av et Arri HD kamera, som sender signalet ned til en Sony HD opptaker. I tillegg til HD tapen gjøres det også opptak på en liten flashminnebasert opptaker som brukes til å gi regissøren “replay” på opptaket man akkurat gjorde.

Dette gjør at man kjapt kan se om opptaket faktisk ble slik man ønsket det, eller om man må gjøre det på nytt.

Mye skal klaffe når så mange folk er i sving, og det faktum at hele produksjonen gjøres i løpet av en dag i studio, setter også enorme krav til gjengen som jobber, både når det kommer til effektivitet og gjennomføring av plaene som er lagt på forhånd.

Regissør Bjerve forklarer hva tanken bak filmen er:

Nøye planlagt

Hvert eneste av de ulike bildene den vel 40 sekunder lange filmen skal bestå av er planlagt på forhånd. I storyboardet er hvert bilde skisset ut og nøye gjennomarbeidet. Mye av promofilmen for OL er skutt mot en såkalt grønnvegg, som først i etterarbeidet erstattes med de endelige innholdselementene.

Å jobbe med grønnvegger kan være både en lettelse og en utfordring på samme tid:

- Det er litt skummel fordi du ikke vet hvordan det ender opp, men samtidig er det en bekymring jeg ikke trenger å ta nå. Jeg kan heller sitte å erge meg over det om to uker nå vi kommer til det problemet i etterarbeidet, sier Bjerve.

Read more »

I november skrev vi om Storbritannia som frigjør kart – mye på samme måte som Statens Kartverk har gjort i Norge. I dag åpnet Storbritannia neste trinn; data.gov.uk. Her kan utviklere og vanlige brukere finne nesten 3 000 datasett som de kan bruke til det de ønsker – nye nettjenester, forskning, journalistikk med mere.

Dette er hakket kvassere enn satsingen i USA, der data.gov ble åpnet kort tid etter at Obama tok over som president.

Vi har skrevet endel om dette med frigjøring av data, og håper norske politikere ikke bare kopierer Obama – men også Storbritannia. Her i Norge går det i riktig retning i forhold til åpne formater i kommunikasjon med borgerne. Men dataene er fortsatt forholdsvis låst inn, og frigjøringen av kart fra Statens Kartverk er foreløpig bare et testprosjekt.

Vox Publica har samlet en rekke artikler om frigjøring av data, og har nylig skrevet om en forskningsrapprt fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne tar for seg datakilder i offentlig sektor, og er resultat av en kartlegging som en prosjektgruppe ved instituttet har utført fra august 2009 til januar i år. Rapporten kan lastes ned her.

Da har NRK lagt ut ny versjon av TVprat. Vær med og test i morgen under delfinalen i Melodi Grand Prix. Masse info og diskusjon om TV-prat finner du i artikkelen: Bli med å teste ut TVprat (derfor er kommentarer stengt av på denne artikkelen).

Bilde av Alessandro Valli – med en Creative Commons-lisens.