Apple valgte å ikke revolusjonere TV-bransjen

I kveld var det høstslipp fra planetens mest sagnomsuste teknologiselskap. Apple lanserte blant annet nye musikkspillere, et sosialt nettverk for musikkelskere og nye versjoner av sitt operativsystem for bærbare enheter: iOS.

Men Steve Jobs dro også sin sedvanlige “one more thing”. Og denne gangen gjaldt det en vesentlig oppdatering av det Apple omtaler som sin hobby. En boks som heter Apple TV.

Jeg har hatt en slik boks siden den ble lansert første gang i 2007. Den er liten og stillegående. Dundrer ut musikk, bilder og film. Ser lekker ut. Og er svært enkel i bruk. Og jeg bruker den nesten aldri.

Under TV-apparatet i stuen vår står en fullverdig datamaskin fra samme leverandør. En MacMini. Den er også liten og stillegående. Den kjører EyeTV for å gi oss vanlig TV med opptak. Og Spotify for å gi oss musikk. Og en webleser for å gi oss informasjon. Og Dropbox for å plukke opp filer fra mine øvrige enheter. Når vi er på ferie kjører den Vitamin D og et webkamera for å overvåke hjemmet. Dessuten spiller vi spill på den og lar den styre andre dingser i huset.

Vår Apple TV står på rommet til syvåringen. Den krasjer aldri, bråker ikke og plukker opp TV-programmer fra den tidligere omtalte maskinen som står i stuen. Men på gutterommet står en liten og stillegående PC også. Og en Nintendo DS.

Epleboksen der inne får stort sett stå i fred. Med støv på. Den er kjedelig. For gutter som er vant til datamaskiner, DS, iPad og iPhone blir Apple TV veldig statisk. “Pappa, kan den bare vise bilder, spille TV og musikk?”.

Svaret er ja, og pappa syntes også den er kjedelig.

Den nye Apple TV er fire ganger mindre og prisen er mer enn halvert. Og den er akkurat like kjedelig. Litt kult at jeg kan begynne å se en film på min iPad og så se den videre på Apple TV med et enkelt tastetrykk. Men utover det? Svaret på syvåringens spørsmål er fremdeles det samme. Den kan bare vise bilder, spille TV og musikk.

Så hvorfor gidder jeg å skrive om den? Fordi den kunne ha revolusjonert TV-bransjen.

Hadde Apple gjort slik mange trodde ville de ha hatt en sikker vinner mellom hendene. Og hva trodde folk? Hva skulle Apple gjort? Jeg har sagt det før, men kan forklare en gang til. De må åpne den for tredjepartsleverandører. La folk utvikle applikasjoner slik som med iPhone og de andre i-dingsene.

Med de siste årenes produkter fra fruktbutikken har brikkene falt på plass. Det handler ikke om nybrottsarbeid og revolusjonerende oppfinnelser. Apple har alt de trenger allerede. Her er produktet:

En boks som ser nøyaktig ut som den de lanserte i dag, men som inneholder nøyaktig de samme komponentene som en iPad. Men da selvfølgelig uten skjerm og batteri. Bare utganger for å koble til TV og eventuelt stereoanlegg.

En liten TV-boks som kjører det samme operativsystemet som de andre i-dingsene og derfor ville åpnet for en applikasjonsbutikk og det samme utrolige utvalget kreative løsninger som dagens appstore for iPhone og iPod Touch.

Spill, medieinnhold, nettinnhold, overvåkingssystem og hva det måtte være folk fant på. Vi i NRK kunne tilpasset våre eksisterende tjenester for både nettradio, nett-TV og yr.no. Og tusenvis av andre mediehus og spillutviklere kunne gjort det samme. Uten å måtte lære seg en helt ny plattform.

Angry Birds og RealRacing på TV-skjermen? Ja, takk!

Apple ville tjent penger på salg av boksen, salg av applikasjoner, salg av medieinnhold og salg av annonseplass gjennom sitt iAD-system. iPod touch og iPhone kan brukes som ekstra fjernkontroll. Både for medieinnhold og spill. Med sine bevegelsessensorer og fine skjermer.

Og i-plattformen er perfekt til dette. Det ville ikke kostet enorme ressurser å tilpasse mange av applikasjonene til fjernkontrollnavigering. De har allerede tydelige grensesnitt med store knapper. Og iOS er blodtrimmet for flyt, hastighet og respons i grensesnittet. Perfekt for navigering via fjernkontroll på skjerm.

Det blir spennende å se nøyaktig hva den nye Apple TV har på innsiden. Men et estimat basert på tall fra diverse spekulasjoner tilsier at produksjonskostnaden for en iPad uten skjerm og batteri ville blitt ca. 130 dollar. Apple har ikke for vane å selge ting med tap, så med 99 dollar er det mulig at nye Apple TV er for svak for å kjøre en fullverdig versjon av iOS.

Men det er kanskje prisen som kan bli en joker her. Apples design og brukervennlighet i en boks til 99 dollar. Den blir garantert mer populær enn forgjengeren. Men en komplett endring av TV-bransjen kommer ikke før Mr. Jobs går på scenen med en fullverdig iOS-dings til å ha under den store skjermen i stuen. Med appstore og det hele. Da slutter han å kalle den en hobby.

Eventuelt får vi sette vår lit til Boxee eller Google og deres Google TV-prosjekt.

Aktivt diskuterte innlegg

Siste fra kategorien ‘Forskning’

Ny Dagbladet-forside del II

db.no bortsett fra reklame

Som vi skrev tidligere idag, har Dagbladet fått ny forside i formiddag. Den mest umiddelbart iøynefallende endringen er at de har færre, men mer synlige annonser. Når annonsene er smakfulle, slik de for eksempel var i presentasjonen av forsiden man kunne se i papirdagbladet idag, er dette kanskje ikke bare en positiv endring for annonsørene, men også for Dagbladets uttrykk og for leserne.

Men slik var det ikke da de lanserte idag. Premièren kom skjevt ut fra hoppkanten med en bleieannonse som fullstendig overdøvet alle andre endringer og fikk folk til å twitre ting som:
Les videre »

Ny Dagbladet-forside

Ny Dagbladetforside

Dagbladet.no lanserte ny forside idag, der den viktigste nyheten er at de fjerner høyrespalten (som har vært ganske tynn og lite brukt), midtstiller siden og lanserer nye annonseformater.

Redesignet er egentlig ganske fint på mange måter og følger opp en lang Dagbladet-tradisjon med store bilder, store titler og rent inntrykk, men la ihvertfall i formiddag stakkars Dagbladet vidåpen for angrep fra smakløs reklamedesign.
Les videre »

Medietrening for nerder

Vi i NRKbetaredaksjonen blir fra tid til annen invitert til radio- eller TV-programmer for å komme med faglige uttalelser rundt det vi arbeider med til daglig. Vi er alle sammen personer som har valgt å ta lange og kompliserte utdannelser for å holde oss bak kamera.

Vi er ikke alltid like komfortable med å befinne oss på andre siden. Men om du hopper i det og tar utfordringen går det forbausende bra. Her er noen tips vi har plukket opp underveis.

Vi får flere og flere mediekanaler og journalistene leter stadig etter nye stemmer som kan uttale seg. Så enten du er en ekspert på et fag, en markedssjef, en student som har gjort deg bemerket eller en tilfeldig forbipasserende: Sjansen for at du får et kamera i ansiktet er større enn noensinne.

Så her er noen selvlærte tips fra en gjeng nerder. Kanskje kan de hjelpe noen av dere andre som heller ikke drømmer om å melde dere på BigBrother, men som likevel havner i det berømte søkelyset – foran et kamera.

1. Si ja
Det første du tenker når du får en litt skremmende forespørsel, er jo selvfølgelig å enkelt og greit si: nei. Finne en unnskyldning for hvorfor du ikke kan stille. Vår erfaring er at det likevel lønner seg å si ja. Det er da du kommer deg videre. Når du takker ja til ting som er et stykke utenfor din egen komfortsone, lærer du mye – og fort. Og medieopptreden har en rask læringskurve. Tro oss, du blir forbausende fort mer komfortabel og trygg.

De første gangene er selv en opptreden på lokalradio i en liten kanal skremmende. Men takker du ja til små opptredner, lærer du og vil kunne stille opp med større trygghet når et eller annet stort mediehus ringer.

2. Forbered svaret på det første spørsmålet godt
Får du flyt i din åpningsformulering, går alt så mye bedre.

3. Kom i god tid
Du trenger litt ro før du skal i ilden. Jeg snakker av erfaring. Sitter på jobb og skal intervjues på radio om kort tid. Tøyer grensen og må småløpe bort i studio. Tro meg, det er veldig vanskelig å snakke naturlig på radio når du er andpusten.

4. Kle deg litt penere enn du pleier
Slitte klær ser mye verre ut på TV enn ellers.

5. Ikke vær redd for sminke
Dette problemet er størst blant menn. Så da kan du få følgende klart for deg først som sist: TV-sminke av deltakere i tradisjonelle TV-program handler ikke om at du skal se sminket ut. Det handler om at du skal se naturlig ut.

Kombinasjonen TV-kamera og kraftig lys gjør at selv den roligste person med plettfri hud ser svett og klissete ut uten sminke. Er du litt trøtt, ser du plutselig ut som du har gått uten søvn i fem dager når du kommer inn i TV-lyset. La sminkøren dytte på litt pudder. For oss menn er det veldig uvant de første gangene, men du blir vant til dette også.

6. Sitt på dressjakken
Om situasjonen er slik at du skal sitte, er det et gammelt og velbrukt triks å trekke jakken eller skjorten ned langs ryggen og sitte på den. Setter du deg rett ned på en stol uten å tenke på den, kryper jakken opp bak ryggen og du blir til slutt sittende som ringeren fra Notre Dame. Strekker du ut jakken og setter deg på den, vil den stramme seg fint ned langs ryggen.

7. Be om sitatsjekk
Skal du siteres skriftlig, er det lurt å sikre at du får en sitatsjekk. Det er fort gjort å misforstå formuleringer. Avtal dette med journalisten når du er ferdig. Men vær klar over at journalister ofte har svært korte frister, så vær behjelpelig med å svare på sitatsjekken så fort som mulig.

8. Hva når det går galt?
Jeg har selv sittet i studio på direkten og opplevd at lyden på akkurat min mikrofon ikke virket. De flinke folkene bak spakene sørget for å dra opp en av de andre mikrofonene og fikk til slutt utstyrt meg med en ny. Men jeg ble selvfølgelig forvirret og distrahert av det hele og fikk følelsen av at sendingen var 100% ødelagt.

Heldigvis er det slik at ting virker mye mindre dramatisk for dem som ser på enn det gjør for deg. For publikum virker tekniske feil mindre dramatiske. Og din nervøsitet er mindre tydelig enn du tror.

Om noe går galt er det greit å prøve å ta det rolig. Det er ikke sikkert at publikum har lagt merke til problemet en gang.

9. Vær ærlig
Om du merker at du plutselig blir ekstremt nervøs eller får problemer på grunn av ytre faktorer kan det hjelpe å bare være ærlig. Si det rett ut: “Jeg er ikke vant til å snakke til tusenvis av mennesker, så nå merket jeg at jeg ble litt nervøs, men…”. Da kan det løsne.

Dette gjelder spesielt om du har et stort fysisk publikum foran deg. En skuespiller sa en gang til meg at det bare er en ting som er verre enn å stå på en scene og være nervøs: Det er å sitte i salen og se på en person som står på en scene og er nervøs.

Sier du rett ut hvordan du føler det, bryter du en spenning mellom deg og publikum. De sitter der stort sett bare og vil deg vel.

10. Se for deg den du snakker til
Litt avhengig av målgruppen til programmet du er med i, kan du prøve å se for deg at du snakker til dine barn, din bestemor, din tante, osv. Det kan hjelpe deg slik at du formulerer deg tydeligere, enklere og varmere.

11. Som vanlig. Følg med på kommentarfeltet. Der vil med stor sansynlighet NRKbetas lesere komme med enda flere tips.

Fredagsmoro: Interaktiv musikkvideo

Det svenske bandetFulkultur (antonymet til finkultur) har en danse-musikkvideo der du som publikummer både styrer hvordan personen på skjermen danser og hvordan vedkommende ser ut: Det er nemlig mulig å laste opp bilde av seg selv til videoen, og derved styre seg selv som dansende, noe endel av oss i NRKbeta aldri helt har fått til på et vanlig dansegulv. Prøv selv!

Klok kommentar: Slik unngår du suksess på nett

NRKbeta-leser Helge Brekke har sagt noe i kommentarfeltet som er såpass klokt at det fortjener å løftes frem. Tema er Google Wave og hvorfor det aldri ble noen suksess:

Med tanke på hva man leser i kommentarene over her, og egen erfaring (både med beta-testing uten noen å teste det med, samt idémyldring med venner da de fikk invites og senere grafiske samarbeidsprosjekter) ville en bedre lansering av google wave vært å dele ut invites til en og en bedrift, en og en skole; folk som trenger å ha idémyldringen digitalt.

Hadde de spredd det på en slik måte, per bedrift og skole, med muligheter for å invitere folk inn for å se og delta i chatten, ville man fått et større fokus på hvordan produktet kunne brukes effektivt, og mindre forvirring om hvordan det ikke er et sosialt medie.

For å si det med et klart bilde;

Du åpner ikke et Hotell & Konferansesenter ved å gi enkeltpersoner en øl og be dem gå rundt og se på hotellrom og store tomme konferansesaler alene.

Det virker (som mange andre gode tanker) nærmest selvinnlysende når man ser det skrevet, men dette er en feil som gjøres om og om igjen når ting lanseres og det er på en måte hyggelig å se at også giganter som Google roter det til for seg selv.

Ting på nett må få vokse og spre seg organisk.

Vi har tidligere vært inne på liknende ting her på NRKbeta, blant annet i Hvem definerer formen på nettet og Kommentarene og den store festen.

Gi alle ting et liv og en historie – på internett

Vi er svake for tjenester som kombinerer den fine fysiske verden rundt oss med det fine elektroniske livet på internett. Geocaching er et godt eksempel.

Og noen ganger oppdager vi tjenester som er så enkle og geniale men samtidig så komplekse at vi ikke har peiling på hvor de kommer til å ende. The Tales of Things er en slik tjeneste. Den er i og for seg meget enkel:

Finn en ting, et hus, et sted eller egentlig hva som helst. Ta et bilde eller lag en film av det. Gi tingen din et navn og en innledende historie og registrer den på talesofthings.com

Der får tingen sin egen lille plass og sin egen kode. En kode som du kan printe på et papir og som kan leses automatisk ved hjelp av for eksempel en mobiltelefon.

Her er en video som forklarer det hele:

Trailer for Tales of Things from digitalurban on Vimeo.

Nå har tingen fått sin egen plass på nettet. Åpen for kommentarer og historier. Når noen kommer forbi og scanner koden kan de bidra til tingens historie.

Så setter bare fantasien grenser. Tingen kan få en egen Twitterkonto og begynne å twittre. Du kan følge den på kartet og se hvor den er. Tingen får på en måte sin egen hukommelse og historien om den blir lagret.

Og selvfølgelig har vi registrert NRKbeta-kontoret på talesofthings. Folk som besøker oss kan scanne koden på veggen og fortelle en liten historie. Var det faktisk så rotete som bildet viser? Hvorfor kom personen innom? Koden følger redaksjonen, så om vi flytter tar vi den med oss. Så har talesofthings en kontinuerlig historie om NRKbeta gående.

Eller vi kunne valgt å si at koden på veggen gjelder for selve lokalet. Slik at kontoret her kunne fortalt en historie.

Du kan lese kodene med alle mobilprogrammer som kan tyde QR-koder. Men Talesofthings har også laget en egen app. For Android og iPhone. For sistnevnte finner du den i iTunesbutikken. For Android søker du enkelt og greit etter “Tales of Things” i Android market. Begge applikasjonene er gratis.

Applikasjonen er absolutt en beta. Jeg opplevde ustabilitet med scanningen og savnet umiddelbart muligheten til å legge ved bilder og video til historien. Men folkene bak talesofthings kan melde at de har sendt inn en ny versjon til godkjenning. Den lar deg legge ved bilder også.

Det blir spennende å se hvordan The Tales of Things utvikler seg. Dere kan lese mer om tjenesten på Digital Urban.

Barneprogram på radio taper lyttere

Barn bruker fortsatt radio, men de lytter mindre og mindre til radioprogrammer som er laget spesielt for dem. Hvordan skal NRK forholde seg til en slik utvikling?

Både NRK P1, P4 og Radio Norge opplever nedgang i antall barn som hører på kanalens barneprogram. Eneste unntak er Popcorn på Radio Norge.

Fremtidens mediebrukere

Barn og unge er den gruppen som raskest endrer medievaner, og det er derfor ekstra interessant å følge med på hvordan de bruker medier. Ved å følge barnas medievaner, kan vi få en indikasjon på hvordan fremtidens mediebrukere vil bli.

I følge den årlige barneundersøkelsen fra TNS Gallup lytter hvert tredje barn under 12 år på radio daglig. Barnas radiovaner følger de voksnes. De lytter til FM radio, ofte om morgen og ettermiddag, på kjøkkenet eller i bilen, og 70 prosent svarer at det er de voksne som bestemmer hva de skal høre på. P4 er den kanalen flest barn lytter til daglig. Musikk og opplesninger er det mest populære innholdet.

Tilgjengelighet

Barn har stadig flere medier tilgjengelig hjemme. Disse styres ikke av et sendeskjema. 95 % av de spurte har tilgang til spill hjemme – enten det er PC-spill, tv-spill eller små håndholdte spill som Gameboy, Nintendo og DS. Rundt halvparten av barna spiller daglig. Halvparten er på nettet daglig. Og så godt som alle barn – 92 prosent – ser tv hver dag.

Digitaliseringen av bakkenettet har gitt norske barn tilgang til langt flere barnekanaler på tv nå enn før. Det er bare å trykke på fjernkontrollen, så finnes det barneinnhold på tv. Radioprogrammer for barn i FM-kanalene er imidlertid styrt av et sendeskjema. Jeg tror en av de viktigste forklaringene til at barneprogram på radio taper lyttere, skyldes manglende tilgjengelighet. Det passer ikke dagens barn å skru på radioen på et bestemt klokkeslett.

Andre plattformer enn FM

På internett kan barn høre barneinnhold på NRK Supers nettsider. DAB-kanalen NRK Super sender radioprogrammer for barn hele dagen. Bruken av tilbudet er foreløpig begrenset. Fire prosent av barna under 12 år svarer at de lytter til radio via DAB i løpet av en uke, og fem prosent har lyttet til radio via internett. Så lenge DAB-radioer har liten utbredelse i befolkningen, betyr det at sendinger via DAB ikke treffer bredt blant barna, selv om det er tilgjengelig hele dagen. I stedet lytter barna sammen med foreldrene sine på FM-sendinger. Kanskje kan det være en ide å lage familieradio?

Viktig å treffe

Endringene i barns mediebruk er noe av bakgrunnen for at NRK denne høsten vil spørre hvordan vi best kan lage radioinnhold for barn. Og på hvilke plattformer innholdet bør distribueres. Dette er viktige spørsmål å stille. Som allmennkringkaster har NRK i oppdrag å lage innhold som treffer publikum i de kanalene de til enhver tid bruker. For å utnytte lisenspengene best mulig, må vi derfor hele tiden følge med på hvordan folks medievaner endrer seg og om NRK treffer publikum med innholdet sitt – enten det er på tv, radio eller nett.

I en slik sammenheng er barn og unges medievaner spesielt interessante. Mye tyder på at fremtidens mediebrukere i mye mindre grad enn i dag vil styre hverdagen sin etter et sendeskjema.

Hør også Kurer på P2:
“Etterlyst. Unge radiolyttere”. Bør allmennkringkastere fortsatt bruke store ressurser på et tilbud som færre og færre barn bruker?

Fremtidens bok: Gyldendal sitter på svar

For ikke lenge siden lanserte Gyldendal sin klassiske bok “Sikre sopper” i en ny utgave. Oppdatert og moderne. Som en egen applikasjon for iPhone. Og det er flere grunner til at akkurat denne utgivelsen kan gi en indikasjon på om det er håp for norske elektroniske bøker.

1. Selve produktet
Applikasjonen baserer seg på en eksisterende bok. Med andre ord har ikke innholdsproduksjonen vært spesielt dyr. Bilder må konverteres, tekst må tilpasses. Men det grunnleggende innholdet eksisterte.

Selve programvaren er gjennomarbeidet, men ikke unødvendig avansert eller overdådig. De har implementert bokens innhold i en enkel navigering. Og utvidet med en interaktiv guide for å finne frem til forskjellige sopptyper. I tillegg har de lagt inn mulighet for å merke av soppsteder basert på GPS-posisjonen i telefonen. Svært nyttig når du er ute og finner et nytt soppsted som du vil huske.

2. Plattformen
iPhone er en stor og moden plattform med et velutviklet betalingssystem.

3. Salgstallene
På kort tid har Gyldendals Soppguide klatret helt opp i toppen av salgslistene i iTunes. Den ligger i skrivende stund på andreplass under “paid apps”, bare slått av Angry Birds. Men enda viktigere: den ligger for tiden på førsteplass på listen over “top grossing”, som viser hvilke aplikasjoner som faktisk bringer inn penger.

Dette gir ikke oss utenfor Apple og Gyldendal noen konkrete salgstall. Men en tur innom topplistene betyr at den selger bra.

Svarene

Gyldendals Soppguide er ikke en elektronisk bok i ordets enkleste forstand. Det er ikke en ren elektronisk versjon av boken slik du finner dem i Apples bokbutikk eller Amazons Kindle. Det er en egen applikasjon der utgiver har lagt til ekstra funksjonalitet. Funksjonelt men ikke på noen måte revolusjonerende. Og med et innhold med en klart avgrenset målgruppe. Men kombinasjonen av en rimelig produksjon, en pris over gjennomsnittet for applikasjoner og brukbare salgstall: Om ikke denne enkle lille saken kan bringe inn noen penger i forlagskassen er er jeg redd det blir vanskelig å leve av norske kvalitetsverk i en elektronisk verden.

Forbedringspotensial

Som et lite notat til slutt. Jeg skrev at applikasjonen er gjennomarbeidet. Det er den. Men den har absolutt forbedringspotensial. Bildene bør oppdateres til den høyoppløselige skjermen på iPhone 4. Jeg ønsker meg et vanlig fritekstsøk i tillegg til den interaktive “soppfinneren”. Og jeg ønsker mulighet til å lime inn GPS-koordinater for å legge inn soppsteder. Samt et sørre utvalg kartdata. For å nevne noe.