DRM, Rettighetsbransjen & Video

Du ser ikke kopisperren lenger – den er blitt en del av nettleseren din

Foto: montillon.a (CC BY 2.0)

Kopisperren er nå blitt en integrert og offisiell del av internettets rammeverk. Hvordan skjedde det? Og hva betyr det egentlig?

Innholdsprodusentene mener kopisperrer, såkalt digital rights management (DRM), er et nødvendig onde for å sikre at de kan tjene penger på produktene sine. Samtidig har vi en lang historie med sperrer som har gjort de samme produktene tungvinte eller umulige å bruke.

En mulig måte å se diskusjonen om kopisperrer på, er at de har blitt mindre fremtredende. Derfor har også konfliktnivået blitt lavere. Det er rett og slett blitt færre helt urimelige tilfeller der kopisperrer har nektet forbrukere å lovlig konsumere innholdet de har kjøpt.

Men det er ikke slik at de har blitt borte. Ikke på noen måte. Strømmetjenester er bare en ny måte å distribuere innhold, og forretningsmodellen deres er bygget på sperrer for ting som:

  • Antall brukere
  • Antall visninger
  • Antall timer
  • Hvor du befinner deg

Sperrene er nå inn i nettleseren din

Den 18. september 2017 høstet en gruppe selskaper fruktene av et fire år langt arbeid med å gjøre kopisperrer for video til en del av nettets grunnleggende standarder. Det skjedde under en omstridt avstemning i World Wide Web Consortium (W3C) – standardiseringsorganet for internett.

Det har vært kopisperrer i alle store nettleserne siden 2014, men de har vært mindre synlige og irriterende enn for eksempel programtillegg som Microsoft Silverlight.

Gisle Hannemyr, forsker ved Universitetet i Oslo, sier følgende om at DRM er tatt inn i nettleserne:

Det har tidligere vært don’t ask don’t tell når det gjelder kopibeskyttelse i nettleseren. Med W3C sin velsignelse har det nå blitt stuerent.

Distribusjonen er endret

Da Napster startet opp i 1999 og gjorde fildeling til en del av ungdomskulturen var de fleste mediefiler lagret lokalt på datamaskiner verden rundt. På grunn av nedlastingshastighet og -kostnader var det mer beleilig å laste ned filmer og musikk for langtidslagring enn å strømme eller midlertidig lagre det.

I dag er båndbredden en annen, og spillportalen Steam fungerer for eksempel slik at man kan kjøpe tilgang til flere hundre spill gjennom deres portal, men kun behøve å lagre spillene man skal bruke akkurat nå.

Denne trenden utraderte de siste videoutleie-butikkene i Norge: nå strømmes videoinnhold fra aktører som Netflix, HBO, og iTunes.

En EU-rapport fra 2015 konkluderer med at det på generelt grunnlag ikke er vist en statistisk sammenheng mellom ulovlig nedlasting og tapt salg, bortsett fra for nye toppfilmer hvor den beregnede salgsreduksjonen var fem prosent.

For spill påpekes sågar en positiv sammenheng mellom ulovlig nedlasting og kjøp av lovlige kopier:

Konflikter over lang tid

Electronic Frontier Foundation (EFF), en gruppe for elektroniske forbrukerrettigheter meldte seg inn i W3C i 2013 for å bekjempe nettopp kopibeskyttelse av videoer i web-standarden HTML5. Derfor var det også naturlig at de trakk seg ut av organisasjonen etter at encrypted media extentions (EME) ble vedtatt som en anbefalt del av den nyeste standarden.

EME gjør det mulig å kjøre et proprietært rettighetsprogram inni nettleseren via et API. Fordi dette ikke er åpen kildekode, mener EFF det blir som å ha en sikkerhetstrussel innebygget i nettleseren din.

Et sentralt problem oppstår når norsk, europeisk, og amerikansk lovverk åpner for å straffeforfølge dem som forbigår effektive digitale kopisperrer.

EFF foreslo derfor unntak for dette, blant annet for sikkerhetsforskere og i tilfeller hvor man omgår sperren med lovlige formål. Det siste kan eksempelvis handle om å tilgjengeliggjøre innhold for funksjonshemmede, eller å analysere om videoinnholdet kan frembringe eplepsi.

Det er ingenting som er mer farlig enn en konflikt som er kjedelig, komplisert, og viktig.
Cory Doctorow, representerte EFF under W3C-forhandlingene | Wired

Begge disse unntakene ble nedstemt. Av over 400 medlemmer stemte kun 185. 108 stemte for EME, 57 mot, og 20 stemte blankt.

Her kan det være greit å nevne at norsk lov har unntak for sikkerhetsforskning og det er lov å omgå en sperre for å tilegne seg verket på relevant avspillingsutstyr. Det er også særregler for funksjonshemmede.

Men selv om frontene er steile og det kan handle om internetts fremtid har endringen blitt lite diskutert utenfor teknologimiljøet.

Debatten EFF reiser handler om hvordan teknologien kan misbrukes.
Torgeir Waterhouse, IKT Norge

EFF mener W3C, som selv hevder de er en nøytral organisasjon, har tatt side med de store selskapene. Det forsterkes av at W3C la ved lovord fra selskaper som Microsoft, Netflix, og NBCUniversal i pressemeldingen som erklærte EME som en del av webstandarden.

DVD-Jon

Fra Dagsreven etter at Jon Lech Johansen ble frikjent i lagmannsretten for å omgå kopisperren på DVDer.
(Dagsrevyen, 22.12.2003)

Noen husker kanskje Jon Lech Johansen som gikk to rettsrunder på tidlig 2000-tallet for å ha brutt kopisperren på DVD-er. Ifølge ham selv var formålet å kunne «se på DVD-filmer på operativsystemet Linux». Han ble i 2003 frikjent i Borgarting lagmannsrett. I dommen trekkes det fram at Johansen ikke hadde til hensikt å piratkopiere og at beskyttelsesmekanismen var svak.

Og det er her frontene er virkelig steile, da rettighetshaverne er kjent for å gå hardt til verks i saker som Lech Johansen.

EFF og andre er bekymret for at selv omgåelse av kopisperrer til sikkerhetsforskning kan føre til fengselsstraffer og at sikkerhetshull vil gå uoppdaget.

Encrypted Media Extention (EME)

Mozilla Firefox som tradisjonelt er en forkjemper for åpen kildekode ønsket ikke å ta inn EME i nettleseren, men implementerte kopisperren av frykt for at brukere ville forlate dem for å kunne se innhold fra Netflix og Amazon.

Nå har alle de store nettleserne EME innebygget, og derfor er W3Cs beslutning så viktig og uviktig.

Forretningsmodellen til strømningstjenester er basert på å selge tilgang til innhold. Uten gode nok kopisperrer vil ikke forretningsmodellen til Netflix fungere.

Dette så vi blant annet med Smartflix, et program som fjernet alle geografiske restriksjoner på Netflix ved bruk av VPN. Programmet måtte legges ned, ellers ville Netflix brutt sine avtaler til innholdsprodusentene.

Slaget var allerede tapt, men nå er det blitt en del av internetts rammeverk.

Slik hadde det ikke trengt å være, men det spekuleres i om trusler fra de store selskapene gjorde at W3C til slutt tok kopisperren inn i varmen.

Men er det bare negativt for deg som forbruker?

Jeg tror dette på noen måter kan være bra for bransjen. Om selskaper har en sunn måte å håndheve rettighetene sine kan det unngås at strikken tøyes på andre områder, for eksempel overvåkning.
Gisle Hannemyr

Og det er også innpå forklaringen til hvorfor leder for W3C Tim Berners-Lee mener EME er den minst dårlige løsningen for internett. Ved å legge til rette for rettighetsstyring i webstandarden vil selskaper ha mindre intensiver for å flytte brukere på helt proprietære løsninger med mer overvåkning som apper og spillkonsoller.

Han støttes av teknologiredaktør i Ars Technica, Peter Bright, som mener dette vil være med på å sikre nettets framtid og relevans:

For de store aktørene er ikke alternativet til kopisperrer i et programtillegg å droppe kopisperren. Det er å droppe hele det åpne nettet.
Peter Bright | DRM in HTML5 is a victory for the open Web, not a defeat


Slik er EME forvarselet på en større debatt om hvordan plattformselskaper som lisensierer ut innhold skal få lov til å operere, men kanskje enda skumlere er det symptom på at internetts frie natur er under stadig kraftigere press.

Vi har skrevet en rekke saker om kopibeskyttelse gjennom årene, og vi vet at det er sterke følelser om temaet. Her finner du et lite utdrag av sakene vi har laget:

Kopibeskyttelse på HDMI-kabel (2009)
Kommentar om Piratbay-dommen (2009)
Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt (2011)
Håpløse rettighetskrav i spillbransjen (2013)
Skam geoblokkeres på grunn av musikkrettigheter (2017)

5 kommentarer

  1. «Uten gode nok kopisperrer vil ikke forretningsmodellen til Netflix fungere.»

    Det er påstanden, men det er vel ikke noe som tyder på at den stemmer? Rent bortsett fra at de er avhengig av en del lisensiert innhold og de som sitter på lisensene har en merkelig tro på at kopisperrer er nødvendig.

    Spotify sin kopisperre er jo så enkel å fjerne at det finnes et chrome-tillegg som gjør det, og det ser ikke ut til å være et stort problem for Spotify.

    Og så har vi jo den irriterende undersøkelsen fra EU som bransjen helst vil glemme som viser at det ikke er noen stor sammenheng mellom piratvirksomhet og salgstap.

    Når man tenker seg litt om så er jo dette ikke så rart. Underholdningsbransjen argumenterer ut fra en forutsetning at folks underholdningsbudsjett er uendelig stort, men realiteten er at vi alle har mange andre utgifter å forholde oss til og at våre inntekter er en endelig størrelse.

    Jeg tror vi bruker mer på underholdning i dag enn vi har gjort noen gang i historien og selv om noen av oss benytter mer underholdning enn vi betaler for så tror jeg ikke det er mer penger å hente ved å låse alt innhold.

    Nå skal det jo sies at EFF ikke trakk seg fra W3c fordi dette ble vedtatt.De trakk seg fra W3C fordi det ikke en gang var mulig å forhandle om dette tillegget. Det var ingen vilje til å kompromisse om for eksempel unntak for forskning o.l. Dette ble banket igjennom med knapt flertall og gjorde dermed slutt på den lange tradisjonen om at alle standarder er grundig diskutert til man når en enighet alle kan stille seg bak.

    Svar på denne kommentaren

  2. Kåre Mikkelsen

    Det var jo rett og slett forj**lig at det skulle bli slik. Får håpe at kansje en FOSS organisasjon skaper en ny nettleser uten implementering av denne EME funksjonen. Vernet kildekode føer bare til trøbbel, bare se alle de «zero-day» exploits som er blitt brukt over de siste årene da ingen viste om problemet i koden.

    Personlig bruker jeg uhyggelig mye tid på å finne ebøker og musikk uten DRM – selvom har også en netflix konto da det er eneste måten å få mye av filmene uten å bli pirat.

    Det er jo nesten umulig å finne «det åpene ikke-kommersiele nettet» i disse tider. Egentlig skulle det være interesangt om noen kunne undersøke og skrive litt om hva som er igjen av det åpene og ikke-kommersie-silo nettet.

    Side kommentar: Hyggelig at NRKBeta bruker «quiz» for kommentarene. Vet dere hadde dette liggende en stund uten å bruke det (fulge artikkelen som ble skervet om den nye «innovative løsningen») 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Det høres ut som om du prøver å si at «Det var jo rett og slett forj**lig at jeg ikke lenger får tilgang til opphavsbeskyttet materiale fullstendig gratis». Javel, da får du synes det, og gå foran med et godt eksempel og vise at alt arbeide du gjør, alt du skaper, er gratis for omverdenen.

      Jeg kan jo ta feil. At det slett ikke er det du mener. Kanskje du mener at noen typer arbeide ikke skal betales, men at ditt arbeide faller i en annen, betalbar, kategori. Eller noe slikt.

      Selv har jeg adskillig større problemer med at noen presenterer en link til en interessant artikkel (eller interessant låt etc.) som jeg kan få lese ved å tegne et abonnement til 129 kr/mnd, betales for en hel måned av gangen, og løper til det sies opp skriftlig… Nei, jeg betaler ikke 129 kr (pluss 129 kr for neste månded, fordi jeg ikke skriftlig sa opp i tide) for å lese én enkelt artikkel.

      Nettaviser finne en løsning – og da mener jeg én, ikke fjorten ulike – for fornuftig «stykkprising» av artikler og lignende stoff, der prisen står sånn rimelig i forhold til innholdet. Kan jeg kjøpe en hel papir-avis, med samtlige artikler, for 25-30 kr, skal det svært godt gjøres å forsvare at tilgang til én enkelt artikkel koster mer enn en femmer, maks. Men da kan ikke de totale kostnadene ved transasksjonen overstige femti øre, som absolutt maksimum. Helst ikke over ti øre. Antagelig er vi ikke der pr idag.

      Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvem er Tim Berners-Lee?

Hva ønsket DVD-Jon?

Hva er World Wide Web Consotrium (W3C)?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *