Nowhere Man

Kategorier: DRM, Kommentar, Musikk og lyd, Nettjenester, Nettkultur & Streaming


The Beatles er et bra band. Led Zeppelin også. Og AC DC. Jeg hører aldri på noen av dem lenger.

Beatles Information Design

«Beatles Information Design» av shockds på Flickr under Creative Commons-lisens.

Musikklytting flytter seg fra fysiske formater til streaming

Eirik Solheim fortalte igår om hvordan han erstattet platehyllen med iTunes og deretter Spotify. Han er ikke alene. En undersøkelse BI presenterte denne uken, viser at 31% i aldersgruppen 15-29 år har benyttet tjenester som Spotify i første halvår 2009.

Jeg har gjort det samme og dette har ført til noen endringer i hva jeg hører på:

I gamle dager sto jeg foran platehyllen og kikket litt frem og tilbake før jeg bestemte meg for hva jeg ville høre på. Av og til plukket jeg noe helt annet enn det jeg først hadde planlagt, fordi blikket mitt streifet en plate jeg plutselig fikk lyst til å høre på. Den fysiske hyllen, og måten musikken var organisert på i den, fikk derfor lov å være med å bestemme hva jeg endte opp med å høre på. Slik er det fortsatt…

Ikke alle har blitt med på lasset

Nå står ikke lenger The Beatles i platehyllen mellom The Beasts of Bourbon og Better Than Ezra. De står faktisk ikke noe sted i det hele tatt. For Apple Records, som forvalter rettighetene til musikken, har sett seg best tjent med at The Beatles ikke er tilgjengelig online. Det er kanskje trist. Men det er ikke tilstrekkelig trist til at jeg slår av Spotify for å høre på In My Life. Dermed viskes langsomt sporene etter John Lennon, George Harrison, Ringo Starr og Paul McCartney ut i mitt hjem -og antagelig i hjemmene til svært mange andre som ikke er Spesielt Interessert.

Ettersom The Beatles ikke lenger finnes i den platehyllen jeg bruker, har de rett og slett falt ut av finne-noe-å-høre-på-loopen min — de har, i likhet med andre storselgere som har bestemt seg for at de har det best offline, langsomt glidd av radaren og blitt borte for meg. Savnet er dog ikke spesielt langvarig i min ende. Musikk er så lett tilgjengelig at det alltid er noe annet som fyller hullet godt nok. Kanskje er problemet større for The Beatles.

Men: Hvorfor gjør de det? Hva er fordelene med å være offline?

En gjetning: Høyere omsetning. Og større kontroll.
USB-stick med The Beatles remastered
Limited Edition USB-eple fra The Official Beatles Shop

Gjennom å gjøre musikken ikke alt for tilgjengelig, kan rettighetshaverne maksimere inntektene ved å prioritere et betalingsvillig og interessert kjernepublikum og gi dem produkter som epleformede USB-pinner med eksklusivt innhold til £ 200 (ca 1900 kroner). Sannsynligvis veier det også inn at forretningsmodellene for streaming av musikk og dominansen av enkelt-låtsalg i forhold til hele album kaster for dårlig av seg utifra det bildet de ser.

Angus Young fra AC/DC sa dette til Telegraph i 2008 om hvorfor AC/DC ikke var på iTunes:

We don’t make singles, we make albums. Way back in the Seventies, we drew these figures on the back of an envelope for our record company. We showed them how much they earned from us if we sold one million singles and how much they earned if we sold one million albums. The difference was staggering. That was to get them off our back because we only very grudgingly release singles. Our real reason is that we honestly believe the songs on any of our albums belong together. If we were on iTunes, we know a certain percentage of people would only download two or three songs from the album – and we don’t think that represents us musically.

Hva er ulempene med å være offline?

En spådom: På sikt vil det spesielt interesserte kjernepublikummet som er villig til å betale ekstra og leve med tekniske hindringer falle fra. Samtidig går andre artister inn og fyller plassen i ørene, hjertene og hjernene på oss halvinteresserte. Vi som (mer eller mindre) like godt kan høre på noe annet. Uten en jevn fornyelse av fanbasen, vil musikken til artistene som har vanskeligere tilgjengelige utgivelser langsomt kunne marginaliseres, bli obskur og risikere å dø ut.

Sett fra utsiden vil jeg tro det er viktigere for en artist å fortsatt være aktuell enn å maksimere den kortsiktige fortjenesten av utgivelsene. Selvfølgelig for den mer langsiktige økonomien i det, men først og fremst for at selve musikken skal få leve videre.

Hvordan ser det ut fra innsiden?

Det økonomiske aspektet er nok lett å feilvurdere for en som ikke trenger leve av musikk, så jeg sendte følgende mail til en venn av meg som har levd av musikk de siste 20 årene:

Jeg holder på å skrive en sak på NRKbeta om artister som velger å ikke være på tjenester som Spotify, iTunes etc – de mest prominente er vel The Beatles, AC/DC, Led Zeppelin osv – og diskuterer om de er tjent med dette eller ikke; om de risikerer obskuritet over tid på å ikke være tilgjengelige.

Men jeg lever jo ikke av musikk, så jeg har sikkert en annen innstilling til det enn en som har en nær kobling mellom sin kunst og sitt matfat.

Derfor vil jeg gjerne spørre deg om hva du tenker om (tabloid sett) berømmelse stilt opp mot rikdom: Er det viktigst for deg at åndsverket ditt er godt beskyttet, eller at det er husket om la oss si 100 år?

Han svarte:

For meg er det viktigere å bli hørt enn å tjene penger på plater. Hele den pengegreia – det er jo helt sjukt. Vi har levd i en liten luke i musikkhistorien på 40-50 år hvor man har solgt innbringende album i milliontall. Men man kan ikke sitte og tviholde på sånne ting.

Vi tjener ingenting på iTunes. Det er snakk om noen tikroninger i året. Men det er viktigere at vi blir hørt, så får vi heller finne ut av hvor vi skal tjene pengene. Uansett – vi har alltid tjent mer på konserter enn platesalg og sånn er det for de fleste i Norge. Har man en låt som plutselig slår, får man tenke på det mer som PR for konserter, og heller selge andre ting.

Bransjen driver for eksempel og spyr ut luksusutgaver av alt mulig nå. AC/DC kom nylig med en boks til 200 dollar i et begrenset opplag på 50 000 som ble revet bort i løpet av en uke. Det er en omsetning på 50 millioner kroner – en fin årslønn for å resirkulere gamle greier, men det er vel et spørsmål om tid før markedet for sånt dør ut.

En annen musiker vi i NRKbeta har snakket med, sa «på 90-tallet spilte vi konserter for å selge plater, nå gir vi ut musikk for å få folk til å komme og se oss spille».

For hvem blir offlineartister usynlige?

Ser man på tallene fra Norsk Mediabarometer 2008, ser man at det primært er eldre folk som kjøper CD’er, mens yngre folk bruker ulike filbaserte løsninger.

Jeg skal ikke plage dere med alt for mange grafer basert på disse tallene, men jeg synes denne er ganske talende — hvordan tid brukt til musikklytting faller med alder:

minutter musikklytting etter alder 2008

Ettersom yngre mennesker hører mest på musikk, går mest på konserter og skal henge rundt lengst, kan det hende at en strategi som ekskluderer plattformene de bruker for å kunne melke et voksent og betalingsvilling publikum ikke er det mest langsiktige.

PS
Konkurranse for The Beatles, Led Zeppelin, AC/DC og Pink Floyd: Den første av dere som angrer og ombestemmer seg, skal få en Spotify-invitasjon av meg! Jeg har bare en igjen.

EDIT: The Beatles har nå inngått spesialavtale med iTunes, slik at det ihvertfall er mulig å kjøpe musikken deres i nedlastbar form. Vi venter fortsatt på Spotify-versjonen.

Les også: Gi fansen det de vil ha, og de vil betale for det om igjen og om igjen

NRKbeta har skrevet endel om CD’ens død og musikkbransjen:
Platebransjen: Festen er over, det er IKKE kake igjen
Historietime: Fildelerne – musikkbransjens mareritt
Historietime: Slik fikk CD’en fotfeste
Historietime: Musikkbransjen på ti minutter
Gjesteblogg: I anledning CD’ens død
Overlever musikken CD’ens død? del 1
Nowhere Man (om artister som ikke ønsker å være tilgjengelig på dagens plattformer)
Gratulerer med våte bukser (om The Pirate Bay-dommen)

21 kommentarer

  1. Øyvind Vasaasen

    Anders, jeg begriper ikke at du klarer å gjøre dette til et problem. At noen fortsette velger å selge fysiske produkter fremfor streaming er jo for å ha kontroll og tjene mest mulig penger. Og her vil jeg nok si at kopi-apple har lært leksa si godt av orginal-apple i forhold til å bygge opp murer rundt produktene sine. Beatles har for eksempel med noen veldig få unntak ALDRI gitt bort låter til samleskiver etc. Når Beatles remastres og boksene til flere tusen kroner blir revet bort første dag, viser det seg at det fortsatt er penger å hente. At du og mange andre ikke hører på Beatels er nok et større problem for deg enn for folka som forvalter Beatlesarven. Og jeg gleder meg til den nye vinylboksen kommer……

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg er enig i alt som skrives her, men må allikevel si at jeg tror Apple Corps har valgt riktig strategi. De penetrerer sakte nye markeder, men når det skjer, er det med brask og bram. Et eksempel er The Beatles Rock Band som er en suksess uten sidestykke og som nok er en stor døråpner til et langt yngre og annet publikum enn dem som kjøper den nydigitaliserte gjengivelsesboksen som ble lansert i høst til over 2.000 kr.

    Jeg skulle gjerne lyttet til The Beatles på Spotify og kunnet kjøpt låter på iTunes, men at det ikke finnes der forstår jeg godt. Apple Corps tjener ikke penger på konserter lenger. The Beatles trenger ikke å markedsføre seg selv «gratis» på Spotify og iTunes for å skape et kundegrunnlag som de uansett ikke kan tjene penger på gjennom konserter o.l.

    The Beatles vil helt sikkert dukke opp «på nett» i en eller annen form, en eller annen gang, men de er i en såpass unik situasjon at jeg ikke tror det er verken vits eller lurt av Apple Corps å gjøre noe forhastet for å tekke et yngre publikum. The Beatles Rock Band er ett skritt i retning av et digitalt tilgjengelig The Beatles-bibliotek (man kan jo kjøpe enkelt-låter til spillet på Xbox Live og tilsvarende på andre spillkonsoller) og jeg er en krakk hvis det er det siste skrittet som vil bli tatt.

    Men Apple Corps har ikke dårlig tid og jeg tror ikke publikum kommer til å løpe fra dem. Til det er The Beatles rett og slett for store. De skynder seg langsomt og det tror jeg (selv om jeg elsker Spotify og ikke har kjøpt en CD på evigheter) de gjør rett i.

    Svar på denne kommentaren

  3. Musikarkompisen din har heile forklaringa. Spotify og iTunes betalar berre symbolske summar vidare til artistane. Sjølv The Pirate Bay betalar meir enn iTunes og Spotify ville gjort når opphavsmenn ber om å få betalt (jf filmen Nasty Old People). The Beatles held ikkje konsertar lenger, so den einaste måten dei kan tene pengar på er å selje plater og juggel med offisielt stempel. Det same gjeld for alle andre godt kjende artistar, sjølv dei som held konsertar, so lenge dei er godt nok kjende i målgruppa. AC/DC treng ikkje rekruttere nye fans for å fylle opp konsertlokala. Yngre fans vil sannsynlegvis ikkje ha råd til billetten.

    Den musikken du likar når du er ca 23, vil du sannsylegvis like resten av livet. For å marknadsføre seg i den målgruppa må ein vere på Spotify, iTunes og The Pirate Bay. Epoken då plateselskapa kunne marknadsføre artistar med manipulerte hitlister er over. Det same er epkoen då det var lett å tømme lommane til tenåringar og foreldrene deira ved å selje plast med musikk på.

    Ungdommen brukar meir pengar enn før på musikk, men dei brukar pengane på konsertar og festivalar. Folk bur meir sentralt og reiser er billig. For å få ungdommen til å betale for ein konsertbillett må dei ha høyrt musikken før. Få betalar for å prøve ny musikk. Difor er det veldig viktig å få ut musikken, og mindre viktig å få betalt frå dei som berre høyrer på eit opptak, men førebels berre for artistar som held konsertar og ikkje har eit stort vaksent publikum frå før.

    Kanskje The Beatles, AC/DC og Led Zeppelin slit meir om nokre år, men eg trur det vert lenge til. Foreldre og The Pirate Bay kjem til å verve nye lyttarar i ein generasjon til.

    Svar på denne kommentaren

  4. Genial artikkel om et fenomen jeg selv har merket meget godt, Spotify endrer lyttevaner på basis av hvilke artister som er der eller ikke. Case in point blir min favoritt-trio Neil Young, Johnny Cash og Bob Dylan. De to første har et utvalg på Spotify som matcher (og går forbi) mine egne fysiske samlinger (som går i stykker og er blitt ubrukelige på alle vis) mens Bob er bortevekk. Han var på Spotify og Wimp intill i sommer da han brått forsvant på mystisk vis fra begge tjenester. Resultatet er at jeg har sluttet å høre på Bob Dylan mens jeg fremdeles hører på Neil Young og Johnny Cash.

    Så i kommentar til poenget om å selge bokser og vinylplater og ligende, hva taper Neil Young og Johnny Cash på å være på Spotify? Neil Young kom akkurat ut med et sinnsykt sett av vinyl og gamle låter, skal du ha den kvaliteten så kjøper du den kvaliteten uansett om det ligger på Spotify eller ikke. Hva tjener forrøvrig Bob Dylan på å ikke være på Spotify?

    Mitt poeng er at om du prøver å selge bokser, konserter, t-skjorter eller kister (Kizz hadde en kiste) så skader det uansett ikke å være på Spotify, det er derimot bare mer synliggjøring og pr. Og disse boksene blir jo uansett ikke kjøpt av de aller yngste som ikke har råd eller annlegg til slike ting. Om jeg skulle kjøpt The Beatles på vinyl, uten å ha hørt en låt, så er resultatet at jeg ikke kjøper vinylen. Om jeg har hørt på alt av The Beatles på Spotify og SÅ kjøper meg vinyl annlegg og full pakke så øker sannsynligheten dramatisk for at jeg kommer til å kjøpe nevnte produkt.

    Og jeg vil si at jeg tror at hele gjengen kommer til å befinne seg på de tjenester som gjelder den dagen det ikke er lønnsomt å bare selge til de som allerede er fans. Meget mulig at The Beatles og alle dets opprinnelige (1970) fans er døde når dette skjer, men det kommer til å skje.

    Svar på denne kommentaren

  5. Det blir jo stortsett bare anekdoter, men:

    Personlig eier jeg en hel stabel med Beatles-plater. Disse ligger på loftet, men alt er selvfølgelig rippet og tilgjengelig på datamaskinen min. Til tross for dette hører jeg nesten aldri på Beatles lenger. Fra meg som kunde har de ingenting å tjene på å ikke være tilstede i Spotify; i motsetning til fanatiske Simple Minds-fans kjøper jeg uansett ikke musikken om igjen og om igjen 😉 Derimot ville de tjent (mikroskopiske summer) på at jeg hadde hørt på musikken deres i Spotify. Musikk jeg allerede har betalt for.

    Neste anekdote: Jeg var nylig på konsert med mine personlige nittitallshelter i Alice in Chains, som også kom med ny plate i høst. Det er mulig jeg ville tatt turen på konsert uansett, men det skadet i allefall ikke at jeg hadde muligheten til å sjekke den nye plata på Spotify først og konstatere at karene fortsatt har noe å fare med. Jeg har kjøpt plata også, og den blir å ende opp på loftet med ubrutt forsegling.

    Siste vers: Jeg kjøper altså fortsatt CDer, både til meg selv og som gaver. Årets julegaver er nå i boks, og det er bare å fastslå at samtlige ble sjekket ut på Spotify først, og stortsett er det musikk jeg aldri i verden ville kjøpt hvis jeg ikke kunne hørt på den først, og definitivt ikke ville funnet i en hvilkensomhelst platebutikk.

    Nota bene: Gisle Martens Meyer (Ugress, Kometkameratene, etc.) har skrevet kort om Spotify, iTunes og konkrete inntekter her: http://www.ugress.com/post.asp?id=1306

    Svar på denne kommentaren

  6. Ikke si dette til noen men noen ganger skulle jeg ønske at Spotify ville rive vekk min gratisversjon og gi meg et ultimatum om å betale.

    For så god er tjenesten!
    For så mye lærer jeg om musikk!
    Men min kunnskap om Beatles minsker for hvert år. Jeg har ikke hørt en låt med Beatles på flere år. Og jeg var hekta!

    Til slutt vil jeg si at som musikkviter har jeg studert en ganske lang musikkhistorie. Vi har faktisk trolig laget musikk så lenge vi har kunnet kommunisere.

    Men hvor lenge har vi kunne tjent penger på å spille inn musikk, slik at vi slipper å leve kun av konserter? En bitteliten brøkdel av musikkhistorien.

    Det var et fint lite eventyr. Nå er det over. Tilbake til hverdagen.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg tror ikke noe på Beatlesdommedagsprofetiene i denne artikkelen. Beatles er bra nok til at folk kjøper CDen og putter den inn i PCen for å få den i iTunes på den måten.

    Et eksempel på at Beatles fortsatt høres: http://www.last.fm/charts

    I skrivende stund ligger The Beatles på toppen av lista – over 117.000 brukere av last.fm har hørt på The Beatles den siste uka. Til tross for at denne lista altså måler spilling i iTunes, iPoder og liknende ting.

    Svar på denne kommentaren

  8. @Bjørn Smestad
    Problemet ligger ikke primært i iTunes, da jeg brukte det hadde jeg også digitalisert inn Beatles. Jeg gadd jo ikke kjøpe all musikken på nytt. Men da jeg ga iTunes på båten for Spotify gikk det ikke like bra. Og det er altså dit folk begynner å flytte nå.

    Svar på denne kommentaren

  9. Men det er vel kanskje ikke så far-fetched å tenke seg løsninger hvor man kan veksle relativt sømløst mellom å spille musikk fra en streamingtjeneste og å spille musikk man selv har? Hvis en Spotifykonkurrent tilbyr dette og Spotify ikke gjør det, tror jeg heller det blir Beatles som dreper Spotify enn omvendt.

    Svar på denne kommentaren

  10. Jan Andreas Knudsen

    Jeg synes ikke det er noe problem å bytte fra Spotify til Wimp eller iTunes hvis det er en artist som mangler i Spotify. Det har lite for seg å kun låse seg til en tilbyder av musikk. Wimp kommer snart på iPhone, og med Simplify Media har jeg med iPhone trådløs tilgang på alle CD-ene jeg har rippet som ligger i mitt eget iTunes-bibliotek.

    Svar på denne kommentaren

  11. Nå med nye Spotify er det jo bare å si hurra, Beatles-samlingen min våkner til liv igjen 🙂

    Jeg lurer på hvilke følger dette vil få for artistenes utbetalinger fra Spotify… så lenge musikken jeg lytter til er i min egen samling regner jeg med det ikke blir noen utbetaling til artistene; desto mer av Premium-pengene mine skulle dermed gå til de jeg ikke har kjøpt via andre kanaler?

    (Og dermed tror jeg fortsatt Beatles ville tjent på å være i Spotify selv; samlingen min er ikke komplett.)

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.