nrk.no

Slik snekret vi en valgomat for hele landet

Kategori: NRK

Illustrasjon: Åsmund Matzow

Har du tatt valgomaten til NRK og lurer på hvordan den virker? Her får du svar på de vanligste spørsmålene. 

Mange har allerede tatt NRKs valgomat til kommunevalget 2019. Valgomaten skal fungere som en rettesnor for velgere i alle Norges 356 svært ulike kommuner.

Vi skal prøve å forklare metode, utregninger, avveininger, kompromisser og problemstillinger vi har måttet forholde oss til underveis.

Hvorfor skal vi ta stilling til påstander om EØS, ulv og jernbane før et lokalvalg?

Dette er det vanligste, kritiske spørsmålet vi får. Skal ikke en valgomat før et lokalvalg handle om lokale spørsmål?

Jo, det skal den. Valgomaten inneholder påstander om lokale saker i din kommune, men også ideologiske påstander. Ulvebestanden, EØS-medlemskapet og konkurranse på jernbanen blir neppe tema i kommunestyret ditt. Men hva du mener om dem, sier likevel noe om hvor du hører hjemme i det politiske landskapet.

Vi kan ikke vite om alle store saker som kommer til å dukke opp i kommunestyrene de neste årene. Men hvis du står nært et parti ideologisk, er sjansen større for at du vil være enig i hvordan partiet kommer til å løse fremtidige saker.

Det er en umulig oppgave å ideologisk plassere velgere over hele landet kun gjennom lokale påstander. I mange kommuner er partiene for like, og sakene før valget for få. Derfor har vi tatt med 16 ideologiske påstander som er like over hele landet.

Hvordan plasserer dere meg ideologisk?

Valgforskningen opererer med ulike skillelinjer, eller politiske akser, for å forstå velgere og partier. Vi har brukt seks av dem og funnet relevante påstander som skiller partiene langs aksene:

  • Høyre/venstre-aksen (mest kjent)
  • Global/nasjonal-aksen (Norges forhold til omverdenen)
  • Positiv/negativ til innvandring
  • Religiøs/sekulær
  • Sentrum/periferi
  • Vekst/vern

Om du både treffer nært et parti på flere av disse aksene og samtidig treffer godt i de lokale påstandene, vil det gi en god match i valgomaten.

Hvordan har dere valgt ut de lokale påstandene?

Journalister fra NRK rundt om i hele Norge har vært i sving og valgt ut tema og påstander som er aktuelle i hver eneste kommune. Dette har vært gjort i dialog med de lokale partiene, som også har fått lov å påvirke hvordan de skal vektes i hvert spørsmål. Den avgjørende vurderingen er likevel gjort av NRK, slik at nyanser mellom partiene kommer frem.

I utgangspunktet er det partienes primærstandpunkt, altså hva de har sagt eller hva som står i programmet deres, som veier tyngst. Det er dette de går til valg på. Men i noen tilfeller har vi også tatt med i vurderingen hvordan partiene har stemt tidligere.

I noen tilfeller har vi ikke fått svar fra partiene. Da har vi prøvd å vekte partiene basert på vedtatt eller gjennomført politikk. Hvis heller ikke det går, har vi måttet utelate partiet fra valgomaten.

Jeg finner svært få lokale påstander i min kommune. Hva er galt?

Vårt mål har vært å finne mellom tre og ti lokale saker fra hver kommune som lokalpartiene er uenige om. Det kan høres lite ut. Men ikke alle steder har det vært enkelt. I noen kommuner, spesielt mange av de små, er lokalpartiene enige om det meste. Antallet påstander er også et ressursspørsmål.

Vi har valgt lokale spørsmål som skiller partiene best mulig, og som trolig vil bli stridstema i det nye kommunestyret.

Hvorfor får jeg se hva partiene mener underveis?

Vi har ønsket å lage en valgomat det er mulig å lære noe av. Ved å avsløre hvor partiene står underveis for hver påstand, er det enklere å legge merke til hvordan partiene fordeles i enkeltsaker du måtte være opptatt av.

Det gir deg også et inntrykk av hvordan valgomaten jobber for å gi deg råd. (Trykk her for å hoppe til hvor vi forklarer algoritmen.)

Hvorfor kan jeg ikke si hvilke saker som er viktige for meg?

I tidligere valgomater har du kunnet gi en ekstra vekt til saker som er viktige for deg. Det har vi ikke med i år. Grunnen til det er et enkelt spørsmål som er vanskelig å svare på: Hvor viktig er en viktig sak? Er en viktig sak dobbelt så viktig som andre saker? Er en viktig sak en vinn-eller-forsvinn-sak? Er en viktig sak bare litt viktigere enn en annen sak?

Dette er nærmest umulig for oss å svare på, siden det vil variere kraftig fra velger til velger.

En gjennomgang av tallmateriell fra valgomaten i 2017 viste at den ekstra vektingen vi ga hjertesaker, hadde veldig lite å si for sluttresultatet.  Det bidro også til beslutningen om ikke å ta den mekanismen med i årets valgomat.

For å bøte på det har vi gitt enkeltpåstander større plass på resultatsiden, slik at du selv kan finne dine viktigste saker og ta det med i vurderingen før du drar til stemmelokalet.

Hvorfor har ikke lokale lister fått svare på alle spørsmål?

De lokale listene og partiene som ikke er representert på Stortinget, har ikke svart på de ideologiske påstandene i valgomaten. Det ville både vært for arbeidskrevende å kvalitetssikre en slik vekting av alle lister, og det ville for mange lister vært umulig fordi de ikke har noen vedtatt politikk for nasjonale og internasjonale saker.

I stedet tildeles de en stereotype basert på stortingspartier de ligner på. Stereotypene lager vi som regel ved å finne et snitt av standpunktene til to eller flere partier på Stortinget. For eksempel kan en bygdeliste få stereotypen sentrumsparti, som er en kombinasjon av Sp, Venstre og KrF.

Dette bidrar til at lokale lister som helhet vil få en beregnet score som ligger der vi forventer at de ville havnet om de hadde kunnet svare også på de ideologiske påstandene.

Vi har tatt hensyn til at noen partier i noen ideologiske spørsmål ligger utenfor «stortingsspekteret» fra Rødt til Frp. Disse ytterpartiene får derfor en stereotype basert på et hypotetisk parti som ligger lengre ut enn henholdsvis Rødt og Frp, for å sikre en mest mulig riktig representasjon av deres standpunkter.

Du kan fortsatt velge å se hvordan stereotypene legger seg sammenlignet med stortingspartiene når du tar valgomaten. Siden dette er en hypotetisk situasjon, er det ikke sikkert partiet kjenner seg igjen i standpunktet. Men i sum bidrar disse stereotypene til å plassere partiene riktig i det ideologiske landskapet.

Forklar utregningen for meg som ikke elsket matte på skolen

Vi sjekker hver påstand du svarer på opp mot det alle partiene i kommunen har svart. Så måler vi hvilke parti du står nærmest i hver sak. Til slutt teller vi opp alle avstandene mellom deg og alle partiene. Den korteste totalavstanden mellom deg og hvert parti avgjør hvilket parti som kommer på topp.

(Hopp over utregningen.)

OK, forklar utregningen for meg som ikke har matteskrekk

Algoritmen baserer seg på såkalt Manhattan-metrikk, også kalt taxicab-metrikk eller bykvartal-metrikk: Avstanden mellom to punkt avgjøres av absoluttverdien av differansen mellom koordinatene.

I et todimensjonalt plan vil to punkter [p1, p2] og [q1,q2] ha avstanden |p1-q1| + |p2-q2|. Å tegne denne formen for avstandsberegning vil likne mistenkelig på å navigere seg blokk for blokk over Manhattan i en taxi; det skjer ikke i en rett linje, men i «trappetrinn» mellom kvartalene.

I valgomaten vil det ene punktet være et tilfeldig partis standpunkt og det andre punktet være dine standpunkt. Planet vil ikke være todimensjonalt, men f.eks. 25-dimensjonalt hvis kommunen har 25 påstander. Med så mange avstandsberegninger basert på påstander som også skiller partiene langs seks ideologiske skillelinjer, klarer algoritmen stort sett å finne ett eller flere partier som du ligger nærmere enn andre.

Jeg får vondt i hodet! Kan du illustrere med et eksempel?

Skalaen vi bruker, er:

  • Helt uenig: -2
  • Uenig: -1
  • Ukjent: 0
  • Enig: 1
  • Helt enig: 2

Et eksempel på utregning av din mening sammenlignet med ett av partiene på to påstander i en kommune:

Bygdepartiet er helt enig i at skolen bør legges ned. Du er enig. Avstanden mellom deg og Bygdepartiet er |2 – 1| som blir |1|.

Bygdepartiet er helt uenig i å bygge nytt kulturhus. Du er helt enig. Avstanden mellom deg og Bygdepartiet er |–2 – 2| som blir |4|.

Totalavstanden mellom deg og Bygdepartiet i disse to sakene er |1| + |4| som blir |5|.

I tillegg har vi en X-faktor med stereotype-partier som får et standpunkt nært 0 (vi har definert nært 0 som +/- 0.3), som i praksis er et ukjent standpunkt. Et ukjent standpunkt kan gå i begge retninger når partiet som har det standpunktet, blir tvunget til å ta stilling til det.

For å unngå at moderate standpunkt (+/-1) får en uforholdsmessig fordelaktig sammenligning med noe ukjent, har vi valgt å gi sammenligninger mot standpunkt nært 0 dobbel avstand. Det vil si at |0.1 – 1| blir |1.8| og ikke |0.9|. Hadde vi ikke gjort dette, ville stereotype-partier uten noen kjente standpunkt matchet altfor bra med moderate standpunkt.

Til slutt summerer vi alle slike avstander mellom deg og hvert parti i kommunen. Korteste totalavstand til slutt, vinner.

Hvorfor Manhattan-metrikk?

Dette kan besvares ved å sette opp et tenkt tilfelle. Sett at du har to partier, Bygdepartiet og Landpartiet, og to påstander, Påstand 1 og Påstand 2.

Bygdepartiet er helt enig i Påstand 1 og helt uenig i Påstand 2, så de får standpunktene [2, -2].

Landpartiet er uenig i Påstand 1 og uenig i Påstand 2, så de får standpunktene [-1, -1].

Så blir Påstand 1 og Påstand 2 presentert for en potensiell velger. Velgeren sier seg enig i Påstand 1 og enig i Påstand 2, så velgeren får standpunktene [1, 1].

Plotter vi dette i et enkelt 2-dimensjonal plan får vi dette:

Visualisering av tenkt valgomat
Det tenkte Valgomat-tilfellet plottet i en graf.

Med Manhattan-metrikken blir avstanden til Bygdepartiet |2 - 1| + |-2 - 1| som er |4|, og avstanden til Landpartiet blir |-1 - 1| + |-1 - 1| som også er |4|. Velgeren er altså like langt unna begge partiene. Hvis vi plotter avstanden i planet får vi resultatet du kan se under.

Visualisering av manhattan avstand mellom to partier og en velger
Avstanden mellom en velger og to partier i en tenkt valgomat målt med Manhattan-metrikken.

Hadde vi valgt å bruke euklidsk avstand, som er en ofte brukt matematisk formel for avstand mellom to punkter, hadde vi fått et litt annet svar. Da blir avstanden til Bygdepartiet √((-2 -1)² + (2 - 1)²) som blir 3.16 og avstanden til Landpartiet blir √((-1 -1)² + (-1 - 1)²) som blir 2.82. Hvis vi plotter den avstanden i planet, får vi et annet resultat.

Visualisering av euklidisk avstand mellom to partier og en velger
Avstanden mellom en velger og to partier i en tenkt valgomat målt med euklidsk avstand.

Det vi ser nå, er at avstandene fra velgeren til de to partiene ikke lenger er like.

Visualisering av tenkt valgomat med avstander plottet
Det tenkte valgomat-tilfellet plottet i en graf, med både Manhattan-avstand og euklidsk avstand.

Det er kanskje en god ting at euklidsk avstand gir ulikt resultat for avstanden mellom velgeren og de to partiene? Ikke egentlig. Det som viser seg her, er at to middels avstander (|2| og |2|) vil telle mer enn en liten og en stor avstand (|3| og |1|). Som igjen vil si at standpunktet velgeren tok til Påstand 1 hadde større betydning for utfallet av valgomaten.

Dette er grunnen til at vi har valgt å bruke Manhattan-metrikken, den sørger for at alle påstander i valgomaten teller like mye for sluttresultatet.

Hvorfor gjør ikke «algoritmen» mer av …?

Algoritmen i valgomaten er rett og slett en måte å måle avstand mellom standpunkt representert som vektorer. At algoritmen ikke er smartere, er et bevisst valg fra vår side.

Når algoritmer blir veldig smarte, blir de også vanskeligere å forstå og predikere oppførselen til. Valgomaten inneholder 356 kommuner, cirka 2000 lokale påstander og 16 ideologiske påstander, noe som gir cirka 21 påstander i gjennomsnitt per kommune. Dette igjen gir oss 5^21 eller over 476 billioner mulige utfall per kommune.

Når vi jobber med så mye data, er det essensielt for oss å forstå hva en endring i datagrunnlaget fører til på andre siden av algoritmen. Jo flere kompliserte ting vi introduserer, jo vanskeligere blir det å forutse konsekvensen av en endring.

I tillegg til at en enkel algoritme gjør det enkelt for oss å gjøre en god jobb, gjør en enkel algoritme jobben med å forklare resultatet enklere. Siden vi vet at hver påstand teller like mye, kan vi faktisk trekke frem enkeltpåstander på resultatsiden slik at velgeren får mer innsikt i hvilke saker som ble avgjørende for resultatet.

Hvis du er interessert, kan du se kildekoden til algoritmen på Github.

Jeg får gi et «trynetillegg» til slutt, hvor mye teller det?

Vi vet at kommunevalget er et personvalg for mange. Kanskje har du veldig stor tillit til listetoppen fra ett parti. Kanskje du kjenner en annen. Vi vil ha med denne personlige dimensjonen i valgomaten, men det er opp til deg om du vil benytte deg av den.

Når vi spør deg om dette, vet vi allerede hvilke tre partier du står nærmest. Hvis du velger å gi en bonus til den kandidaten du liker best, vil partiet kandidaten representerer, få økt sin score med 5 prosent.

Jeg fikk en soleklar vinner. Da er jeg klar for valgdagen?

Fullt så enkelt er det ikke. Valgomaten kan slå fast at du står nær de partiene du får på topp. Men den gir ingen fasit. Vi vet for eksempel ikke om én sak er mye viktigere for deg enn alle andre saker. Og kanskje den ene saken du er opptatt av, ikke en gang var med i valgomaten.

Vi håper du vil bruke informasjonen på resultatsiden til å bli bedre kjent med partiene som stiller til valg i din kommune. Les deg gjerne opp på partienes programmer og flygeblader også.

NRKs valgomat er et godt verktøy for å bli bedre kjent med partiene. Men bare du kan finne ut av hva som er riktig bruk av din stemme.

Godt valg, og her er valgomaten om du vil ta den på nytt.

5 kommentarer

  1. Takk for interessant lesestoff og valgomat!

    Angående spørsmålene:
    Kun to spørsmål som går på miljø (spise færre dyr og redusere co2 utslipp), synes det er litt lite, jeg. Nå kan man si at de transportrelaterte spørsmålene for f.eks. Oslo har et viss miljøaspekt. Er det fordi det er vanskelig å lage gode spørsmål som fanger opp partienes standpunkter på f.eks. forbruk, gjenbruk, søppel, populasjon, byplanlegging, urban gardening, boligbygning (fortetning betyr for eksempel ikke nødvendigvis at punktet blir en node hvor folk bor, jobber, handler og har fritidsaktiviteter i, noe som antas å redusere trafikk, forurensing, og gi mennesker mer fritid, det kan like gjerne bli «drabantby i byen»)?

    Svar på denne kommentaren

  2. Tusen takk for denne valgomaten, jeg mener den hjelper oss dødelige i å holde en liten oversikt over de forskjellige partiene vi har å velge av i Norge. Slik hjelp trengs for å få enkelte til å stemme i det hele tatt.

    Denne valgomaten er en begynnelse på noe større tror jeg. Forhåpentligvis vil demokratiet automatiseres i fremtiden, da vil vi ha slike tester som dette i en app som spør oss om hva vi mener om enkelte lovendringer og lignende. Det vi vil oppnå da er et direkte demokrati, og vi vil endelig slippe å velge slike mellommenn (politikerne) til å representere våre valg.

    For de som vil vite mer om dette, anbefaler jeg å se denne TED-talken: https://www.ted.com/talks/cesar_hidalgo_a_bold_idea_to_replace_politicians/transcript

    Svar på denne kommentaren

  3. Spanande å lese om algoritma.
    Er det same algoritme som er brukt ( i grove trekk) i tidlegare år også?

    Skulle kanskje ynskje at algoritma hadde vekta dei lokale spørsmåla over dei nasjonale. Når dei lokale sakene er i klart mindretal, som dei er i mange kommuner, vil dei ha urimeleg låg påverknad på resultatet.

    Samtidig har eg stor forståing for at de vil ha ei enkel algoritme, og vil unngå å overkomplisere ho. Så eg forstår valet som er gjort.

    Svar på denne kommentaren

  4. Gunvar Mikkelsen

    Hei,

    I Karmøy kommune har både Ap, Høyre, KrF, Venstre, Sp og uavhengige repr. som går til valg for Karmøylisten alle stemt for at det skal arbeides for å jobbe frem en ny bompengepakke i regionen. På spørsmålet som går på bompenger, så svarer disse partiene – med unntak av KrF – at de enten er litt enige eller litt uenige i at Karmøy må si ja til bompengepakke på Haugalandet. Her er det altså stor avstand mellom praktisk politikk og det de vil at velgerne skal tro. Hvordan foregår kvalitetssjekkingen av partienes svar på spørsmålene? Dette er bare ett eksempel på feil – jeg har også funnet flere.

    Håper på et oppklarende svar. Det er jo ganske alvorlig at valgomatene brukes for å føre velgerne bak lyset.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.