NRK-stoff

Slik laget vi emoji-valgomaten


Hver gang det er valg lager vi i NRK en ny valgomat. 2017 er ikke noe unntak, men denne gangen har vi prøvd å tenke litt nytt.

Valgomaten er nå blitt tatt over 1,2 millioner ganger. Hvis du ikke har tatt den ennå så har du fortsatt muligheten på nrk.no/valgomat!

Målet med NRKs valgomater har vært å gi deg en pekepinn på hvilket parti som passer deg best, men det har aldri vært en fasit. Vi vil aldri klare å dekke alle de politiske nyansene som skiller partiene i en valgomat. Derfor har vi i år fokusert på læring, og mindre på resultatet.

Og så var det dette med brukeropplevelsen, da.

valgomat 2013 vs 2017
Påstandene i valgomaten 2013 mot valgomaten 2017

Internett er i konstant utvikling. Det som var spennende og nytenkende i går er kjedelig i dag. Det som du brukte 30 minutter på for fire år siden gidder du kanskje ikke bruke mer enn 10 minutter på i dag. Etter hvert som valgomaten har utviklet seg gjennom årene er den blitt lenger og lenger. Ikke fordi lengde i seg selv var et mål, men fordi vi ville at den skulle bli så nøyaktig som mulig. I år har vi snudd litt på flisa; vi ville gjøre den så kort og enkel som mulig, men samtidig gi deg et nøyaktig resultat.

Stegene
Alle stegene man måtte gjennom i valgomaten før Stortingsvalget i 2013, og alle stegene vi MÅ ha med for å gi et resultat.

Så i stedet for å spørre oss hva vi kan gjøre for å lage en enda mer nøyaktig valgomat, spurte vi oss selv: Hva er det minste vi må ha med i en valgomat som gir et resultat vi kan stå inne for? Svaret var 20. 20 politiske påstander, og den allerede utprøvde utregningen vi har brukt og forbedret i tidligere valgomater. Dessverre fikk vi ikke til det, så vi endte på 24.

Fra magisk til åpen boks

NRK har i år prøvd å nå ut til en yngre målgruppe i valgkampen enn de vi vanligvis treffer, noen ganger med varierende hell. Det overordnede målet har vært å få flere til stemmelokalene, med fokus på de som stemmer for første og andre gang i livet. Men dette er jo ikke en homogen gruppe mennesker, så selv om vi kan hente inn informasjon, brukerteste og intervjue så vil vi jo aldri treffe alle, men vi må i hvert fall prøve.

paastand
For hver påstand har man kunnet se hva hvert parti mener, og hva ditt standpunkt til påstanden har å si for hvilket parti du er mest enig med.

Tradisjonelt sett har valgomaten vært en litt magisk og lukket boks som leverer et resultat du forhåpentligvis nikker gjenkjennende til. For å nå yngre har vi imidlertid valgt bort magi til fordel for åpenhet ved å vise resultater underveis. Du får vite hvilke partier som er enig med deg, og hvilke som ikke er det på hver eneste påstand. Her skjuler vi ingenting! Du må selv velge hva som er viktigst for deg; Er det standpunktet ditt til påstanden, eller er det hva partiene mener?

Dette gjorde vi fordi mange av de vi har pratet med i målgruppa først og fremst vil finne ut hva partiene står for. I ettertid har vi likevel fått mange reaksjoner fra brukerne om at dette var et dårlig valg, men også tilsvarende mange reaksjoner på at dette var bra. Dette var også et tema som ble diskutert mye innad i redaksjonen som jobbet med valgomaten. Vi valgte å gjøre det på denne måten fordi vi mener at valgomaten ikke bør være det eneste som avgjør hva du skal stemme. Men hvis det først er det, så bør du i det minste få se hvilke konsekvenser valgene dine har underveis. Til syvende og sist kom vi frem til at det vi vinner på åpenhet og læring betyr mer enn det vi taper.

standpunkt
Klikker du på prikken på toppen av søylen får du se partiets standpunkt, og lenke til partiprogrammet

Som alle mediehus er vi klar over at tidene forandrer seg. Man stoler ikke blindt på det en nyhetsaktør sier, og det skal man heller ikke gjøre. For å virkelig vise dere at de politiske standpunktene i valgomaten er partienes faktiske standpunkter har vi lagt inn en tekst fra hvert enkelt parti sitt partiprogram på hver påstand. Her finner du orddrett hva partiet skriver, og en lenke til kilden. Der vi ikke har hatt et partiprogram å forholde oss til har vi lenket til andre kilder hvor partiet har uttalt seg.

Emojis

Det begynte som et innfall tidlig i designprosessen, så var de ute, inne, ute, før de endelig kom med til slutt. Det ble testet på besøkende, skoleelever og tilfeldig utvalgte innenfor det alderssegmentet vi ville nå. Med varierende resultater, noen likte det, andre likte det ikke, men til syvende og sist så veide argumentene for tyngst. Emojis er overalt, så hvorfor ikke i en valgomat? Vi kan jo diskutere i ettertid om vi gjorde det rette, men nesten alle valgomatene som dukket opp etter vår inneholdt jo emojis 😜

EmojiOne
Emojiene ble hentet fra det åpne biblioteket EmojiOne v2.3, disse kunne vi justere på og publisere under en CC-lisens

Fun fact: disse nrk-artiklene: Emojis er språkets kjønnssykdom og Mine to måneder uten smilefjes fikk oss nesten til å snu, men vi holdt ut.

Så hvordan funker det egentlig?

Vi har brukt prøvde formler for å regne ut resultatet i valgomaten. Det er med andre ord ingen revolusjonerende endringer fra forrige gang, med unntak av at vi har kuttet ut en hel del. Hvordan vi gjorde det i 2015 kan du lese om her.  Men for at du skal slippe å lese en gammel artikkel kan vi ta en veldig rask gjennomgang her:

Valgomaten består av to deler:

  • Del 1 hvor du må ta stilling til påstander, det her her mesteparten av den kompliserte matematikken ligger
  • Del 2 hvor du kan velge å si at noen saker er viktigere enn andre. Her kan du påvirke resultatet fra del 1, men denne delen er ikke kritisk for at valgomaten skal fungere.
Regneark
Dette er den enorme hjernen bak valgomaten. Et godt gammeldags regneark.

Påstandene

Påstandene er satt sammen for å dekke et bredt spekter i norsk politikk. De skal gjenspeile det vi tror blir de viktigste punktene i valgkampen, og de skal gi en variasjon underveis i valgomaten. Før vi lanserte fikk alle partiene muligheten til å komme med sine syn på hvordan det hele oppleves fra deres ståsted.

Utregningen i seg selv er ren matematikk som vi kan komme tilbake til senere, men det aller meste av jobben ligger i å balansere påstandene slik at ingen partier kommer fordelaktig ut. Dette høres kanskje lett ut, men det er det altså ikke. Spesielt ikke når man skal involvere ni partier som alle skal få lov til å si sin mening. 

Hvordan får vi folk til å ta den?

Sosiale medier er viktig for oss i valget. Men for å oppdra dem som akkurat har fått stemmerett i at det tross alt er hemmelig valg, har vi droppet mulighet for å dele resultatet på sosiale medier. De som virkelig vil kan likevel ta en skjermdump.

inngang
Veier inn til påstandene fra artikkel på NRK.no og fra Facebook.

Men selve valgomaten kan selvsagt deles! Vi bygde den dessuten slik at du kan dele hver enkelt påstand, og hvis noen klikker vil de komme til nøyaktig den påstanden. Selv om denne påstanden egentlig er nummer 15 i rekken flytter vi den fremst, slik at du kan komme inn i valgomaten fra hvilken som helst påstand og likevel få muligheten til å gjennomføre hele. Dette utnytter vi ikke minst i journalistikken vår på NRK.no, der det er mulig å legge inn relevante påstander som triggere inn mot valgomaten når man skriver en sak.

Og videre?

partirulett
Partiruletten, test deg selv!

Når vi først hadde lagt ned så mye arbeid i en valgomat ville vi gjerne utnytte det maksimalt. Derfor lagde vi det vi har kalt en partirulett også, der du kan bryne deg på en quiz om hva hvert parti står for. Valgomatpåstandene og logikken gjenbrukes, men nå må du svare det du tror partiet har svart bakt inn i en ganske annen opplevelse.

Noe journalistikk har vi også laget basert på det dere har svart i valgomaten, som denne saken fra Hans Cosson-Eide. Og det kommer nok også noe mer etter hvert. Vi sitter ikke på et statistisk grunnlag som gjør at vi kan si noe om Norges befolkning, men kanskje noe om dere som leser på NRK.no, eller mer spesifikt dere som har tatt valgomaten.

Og hvis du lurer så sparer vi ikke på noe persondata. Vi har så klart tall på hvor mange som har gjennomført, hvor mange som har trykket på de forskjellige lenkene og knappene, men vi vet ingenting om hvem du er.

Har du ikke tatt valgomaten ennå sier du? Ta den nå da vel!
Men ikke bruk den som fasit. Gjør ditt eget valg basert på det du mener er rett. Godt valg!

10 kommentarer

    • Hei Marius! Hvilket parti som har fått flest stemmer får vi nok ikke vite før valgresultatene tikker inn i morgen kveld. Da kan du følge med på nrk.no sine resultatsider fra kl. 21.00 😉

      Om du sikter til hvilket parti som flest har fått som resultat når de tar valgomaten, så mener jeg det ikke er så ulikt fra meningsmålingene vi har sett. Samtidig spørs det om dette egentlig er tall det er meningsfylt å gå ut med mtp. det Bjarte sier her: “Vi sitter ikke på et statistisk grunnlag som gjør at vi kan si noe om Norges befolkning, men kanskje noe om dere som leser på NRK.no, eller mer spesifikt dere som har tatt valgomaten.”

      Uansett tenker vi at alle tall må spares til valget er over. Vi vet at valgomaten er gjennomført 1,3 millioner ganger per nå, men at mange tar den utover kvelden, morgendagen, og til og med dagen derpå. Dermed drøyer vi slike analyser, og fokuserer på valgkampinnspurten i dekninga vår for nå. Vurdering på hva vi egentlig kan gå ut med må vi nesten ta etter valget, og er opp til vår politiske redaksjon.

      Kristin
      Produktutviklingssjef for Digital historieutvikling

      Svar på denne kommentaren

  1. Skulle likt å se nærmere på både regneark og UX-kartet fra 2013.

    Men jeg liker at dere har vært så grundige i analysen av brukernes behov, noe jeg har forstått viktigheten av de siste årene i studiet mitt.

    Svar på denne kommentaren

  2. Har tatt valgomaten deres tre-fire ganger, og først her lærer jeg at jeg kunne ha trykket på stolpen for å se hva partiene har sagt om de aktuelle sakene … Dette kunne dere gjerne ha markedsført bedre 😉

    Synes for øvrig årets valgomat fra dere var noe generell (ofte ja/nei-spørsmål som måtte svares med helt eller delvis [u]enig, f.eks. «Staten bør kreve inn mer i skatter og avgifter» er jo et utsagn man enten er enig eller uenig i [eller ingen mening], ikke enkelt å bestemme om man er delvis eller helt [u]enig i dette) og ledende i spørsmålene (f.eks. «Stortinget bør vedta en maksgrense for hvor mange elever hver lærer kan ha i klassen». Svarer man uenig til dette virker det kanskje som om man er for et ubegrenset antall elever i klassene, noe de fleste nok synes er absurd), i tillegg til at jeg synes det var uheldig at man fikk se umiddelbar mening til partiet, da jeg tok meg selv i å bestemme meg mellom delvis enig eller helt enig ettersom hva mitt hjerteparti hadde svart, og slik at man ikke sa seg enig med et parti man kanskje ikke liker eller synes er for radikalt.
    Sånn sett synes jeg Aftenposten sin valgomat var mer nøye i år, men selvfølgelig med den ulempe at den tok tre-fire ganger lenger tid å fullføre enn deres.

    Men som dere skriver, man bør uansett ikke bestemme sin stemme kun på bakgrunn av en valgomat, så det er vel egentlig ikke så nøye om testen er litt upresis.

    Svar på denne kommentaren

    • Håvard Grønli (svar til Asbjørn)

      Vi diskuterte mykje dette med om vi skulle vise fram parti-standpunkta undervegs. Vår haldning er at vi trur dette gir meir læring. Du forstår litt om kvar partia plasserer seg når du har svart, og då forstår du truleg litt meir om sluttresultatet du har fått – du har rett og slett lært noko om politikk. Vi trur at på dei fleste spørsmåla er det uproblematisk for folk å markere om dei meiner noko veldig sterkt eller sånn passe sterkt, spm må ha eit ja/nei-preg (iallfall einig/ueinig) for at folk skal kunne plassere seg på den eine eller den andre sida.

      Svar på denne kommentaren

    • Hei Asbjørn. Takk for tilbakemelding! Enig i at kilden til partienes ståsted er litt skjult. Vi testet ut forskjellige løsninger for å tydeliggjøre dette, og det er nok fortsatt ikke optimalt. Det var mye som skulle inn på en liten skjerm, og vi kom vel også frem til at dette ikke var kritisk for opplevelsen av valgomaten, men en fin add-on. Det er jo synd at du ikke fant det, og vi har sett på tallene at det helt klart ikke er den mest brukt funksjonen, så du var nok ikke alene dessverre.

      Svar på denne kommentaren

  3. Likte årets valgomat godt. Sånn som med djevelsen valgomat, får en testet ut sine meninger/fordommer underveis siden en ser hvilke retning stolpene beveger seg.

    Fikk heller ikke med meg dette at en kunne trykke for å få opp partiets påstand. Så jepp, trenger litt tydeliggjøring.

    Godt jobbet, og blir interessant å se hvem «egentlig» skulle ah vunnet valget 😛

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor mye av persondataen du legger igjen når du tar valgomaten tar NRK vare på?

Hvor mange spørsmål inneholder NRKs Valgomat i år?

Hva kan du dele fra Valgomaten?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *