NRK

Slik (og derfor) laget vi NRKs valgomat


En valgomat er en tjeneste i skjæringspunktet mellom bevisstgjøring og underholdning. Vi mener dette er en god og interaktiv måte å orientere seg i det nasjonale landskapet.

Av: Lars Nehru Sand, Helge Thomas Hellerud og Astrid Falck-Ytter.

–––> NRKS Valgomat <–––

1. Hvorfor lager NRK en valgomat?

Vi tror de færreste stoler blindt på en valgomat som eneste kilde til å avgjøre sitt partivalg, det er ikke meningen. For NRK er en valgomat også en god mulighet å vise frem alle lister som stiller til valg og deler av deres politikk i aktuelle saker. Som alt annet vi produserer i valgkampdekningen vår, er valgomaten et journalistisk produkt.

2. Hva er forutsetningene og begrensningene for en lokal valgomat?

Forutsetningen har hele tiden vært at valgomaten skulle ha påstander om lokalpolitikk fra alle landets kommuner. Alle lister som stiller til valg i alle kommuner skulle være med, uansett størrelse. Både saker, ideologi og person skulle dekkes. Alle påstandene skulle ha en tilhørende forklaringstekst som med et nøytralt, leksikalsk språk forklarer hvorfor dette temaet er omstridt. Programmere og designere må ta hensyn til at valgomaten teknisk og brukeropplevelsesmessig skal fungere like godt på alle skjermstørrelser, alle enheter og alle operativsystem.

3. Hvordan er den bygget opp?

Du som bruker skal svare på påstander om aktuell politikk ved å si deg helt eller delvis, enig eller uenig. Du kan hoppe over eller svare vet ikke på inntil fem påstander.
De første 3-17 påstandene er lokale. Det vil si at det handler om en tematikk som avgjøres i kommunestyret. Disse påstandene har ofte lokale egennavn i seg. For eksempel bygging av parkeringshus eller innføring av eiendomsskatt. Disse påstandene skal avklare hva den enkelte bruker mener om stridssaker i sin kommune.

De 15 neste påstandene er nasjonale. Det vil si at det handler om saker som Stortinget avgjør. For eksempel arbeidsmiljøloven. Disse skal plassere deg som bruker i ideologiske spørsmål. (Se også spørsmål 5)

Du blir så bedt om å velge inntil tre saker som er viktig for deg i din kommune. Dermed kan du fremheve dine lokale svar. Dette styrker valgomatens lokale profil, og vil også ha effekt som kan telle i lokale listers favør.

Til slutt skal du velge hvem du mener er best egnet til å være ordfører/byrådsleder blant listenes kandidater. Denne funksjonen er ment å dekke deler av den personvalg-dimensjonen som er ved lokale valg.

Det er kun partiene som stiller til liste i den aktuelle kommunen du får med i din resultatoversikt. Dersom Rødt eller Høyre ikke stiller liste i din kommune, er de ikke med i valgomaten for din kommune.

4. Hvorfor er det enkelte steder så få av påstandene som er lokale?

Det er en svært arbeidskrevende jobb å finne saker som skiller. I enkelte kommuner er det ikke store stridsspørsmål som skiller de ulike valglistene fra hverandre. Derfor varierer også antallet lokale påstander, men det er aldri færre enn tre, sjeldent færre enn fem.

5. Hvorfor spør dere om EØS-avtalen, ultralyd og internasjonale klimakvoter før et kommunestyrevalg?

Det korte svaret: De nasjonale påstandene skal matche brukerne og partiene i et slags «ideologisk kart» basert på hvordan man plasserer seg langs de mest sentrale politiske konfliktlinjene. Ideologisk tilhørighet/identitet/forståelse er en svært viktig del av folks partisympati, også ved lokalvalg. For å kartlegge dette, bruker vi påstander om saker som avgjøres av Stortinget.

Vi mener det ville vært umulig og uforsvarlig å finne tilstrekkelige påstander og ideologisk forankrede problemstillinger i alle landets kommuner, tilpasset gode skiller i partifloraen som jo varierer veldig fra kommune til kommune. Hvis vi i det hele tatt hadde fått det til, kunne det blitt mer treffsikkert, men alt for arbeidskrevende.

En valgomat med for stort fokus på enkeltsaker ville i enkelte kommuner blitt vanskelig å finne en treffsikker ideologisk forankring. Spesielt i kommuner med flere lokale lister.

Den mer omfattende forklaringen er dette:
Valgforskningen opererer med ulike politiske dimensjoner for å forstå velgere og partier. Den mest omtalte er gjerne spenningen privat-offentlig; den tradisjonelle høyre-venstreaksen.
Under følger skillelinjene valgomaten er tilpasset, antall påstander og eksempel, samt partifordeling. Denne varierer fra påstand til påstand og er her ment som en illustrasjon for å vise en konseptuell tanke med en ideologisk fundert ramme for valgomaten.
Høyre/venstre: 5 påstander, arbeidsmiljøloven, heldagsskole, pelsdyr, kulturstøtte, skattelette
Skala: R, SV, Ap – Sp, MDG, KrF – V, H, (-) Frp
Global/nasjonal: 2 påstander, EØS-avtalen og forsvarspolitikk
Skala: H, Ap, V, MDG – KrF, Frp – Sp, SV, R
Innvandring: 2 påstander, innvandring fra ikke-vestlige land og kvoteflyktninger
Skala: R, SV, KrF, V, MDG – Ap, Sp, H (-) Frp
Religiøs/sekulær: 2 påstander, KRLE-faget og tidlig ultralyd
Skala: KrF, Frp, H, Sp – MDG, Ap, V, SV, R
Sentrum/periferi: 2 påstander, politidistrikt og sykehus
Skala: H, Ap, Frp – V, SV, Krf, Sp, R
Vekst/vern: 2 påstander, grønn vekst og kvotepolitikk
Skala: Frp, H, Ap, Sp – V, SV, R, MDG

Hvis du vil vite partifordelingen i de ulike påstandene, henvises det til valgomaten, hvor det er lenke til dette etter resultatsiden.

6. Hvorfor har ikke alle partier og lister fått svare på de nasjonale påstandene?

Dette er et kapasitetsspørsmål. Utarbeidelsen av valgomaten er full av kompromisser fra en ideell virkelighet, til en funksjonell og realistisk tjeneste. Dette er et av de mest komplekse kompromissene.

Det handler ikke bare om hvor mange vi må ta hvor mye kontakt med. Det handler mest om at det er krevende å skulle skille alle partiene på bare 15 påstander, hvor man også må ta andre hensyn. Skulle flere partier vært med, måtte det bli tatt enda flere hensyn i påstandsutvelgelsen. Sannsynligvis måtte man ha hatt langt flere påstander for å skille like partier i de ulike blokkene fra hverandre. For eksempel skille mellom KrF, De Kristne og Kristent Samlingsparti.

Det er også et moment at en rekke lokale lister ikke har, eller ønsker å ha, løsninger på nasjonale stridstema. Det må selvsagt være sånn at lister stiller til valg til kommunestyret uten å mene noe om stortingspolitikk.

Skulle vi laget fem eller 20 valgomater for de største byene eller største kommunene i hvert fylke, kunne vi med større presisjon latt alle lister få svare på alle påstander. Det ville derimot vært en tjeneste som ikke var i tråd med forutsetningene (se spørsmål 2).

Løsningen er samtidig langt mer lokal enn en nasjonal valgomat med de åtte/ni partiene som ventelig får flest stemmer ved lokalvalget. Blant annet ved at flere påstander er lokale, og at vi gir anbefaling om listevalg basert på de listene som faktisk stiller til valg; Hadde du fått råd om å stemme SV i en kommune hvor SV ikke stiller til valg, ville rådet vært dårlig.

Hadde vi kun laget en nasjonal valgomat, ville du ikke fått muligheten til å se hvor enig du er med bygdelister eller småpartier som for eksempel Demokratene, De Kristne og Kystpartiet. Disse stiller til valg i samtlige fylker, og har slikt sett nasjonal utbredelse. Du ville heller ikke kunne sammenlignet svarene mot partier/lister som stiller i flere kommuner, ofte med et overbyggende program på tvers av kommuner (for eksempel Piratpartiet, Kristent Samlingsparti eller Feministisk Initiativ), lister som stiller i bare én kommune (for eksempel Askers grønne venner, Gratangen Demokratiske Bygdeliste), énsakslister (for eksempel Folkeaksjonen nei til mer bompenger) eller felleslister som stiller til valg i én eller flere kommuner, men med ulike program (Fellesliste mellom SV og Rødt).

7. Hvordan er partienes svar hentet inn?

De nasjonale påstandene ble utarbeidet av NRK med forslag til partisvar, basert på partienes program.
For å sikre at partiene faktisk plasseres riktig og ulikt langs de politiske dimensjonene (se spm 5) samt at valgomaten også skiller like partier, er det viktig å velge ut påstander basert på disse hensynet. Derfor må vi bruke mye tid på å plassere partiene, men de politiske partiene har selv fått kontrollere og justere våre forslag til plassering.
Vi har vært i kontakt med partienes stortingsgrupper/partikontor og lokale partilag samt alle lokale lister.

8. Er det i det hele tatt mulig å få lokale lister på topp?

Kort svar: Ja.

De lokale listene som har tydelig (og selvrapportert) tilhørighet til borgerlig eller rødgrønn side, arver en ideologisk vekting basert på hvordan brukerne er enige med de borgerlige (Høyre og Frp) eller sosialistisk (SV, Ap) side. Andre lokale lister arver en poengsum som snittverdi av de nasjonale partiene.
Brukeren vil også havne nærmere lokale lister ved å velge passende hjertesaker. Ordførerspørsmålet vil også påvirke i den retningen. I siste instans vil forhåndsvalgt parti kunne avgjøre hva som blir toppanbefalingen (se svar på spm 9)

Et eksempel:
Når brukeren har tatt stilling til de nasjonale påstandene vil man være x% enig med SV og y% enig med Ap. I Oslo og Bergen vil en liste som Feministisk Initiativ arve snittverdien (x+y/2) som ideologisk fundament.

Justering:
De tre første dagene av Valgomaten gav partiene som ikke har fått ta stilling til de nasjonale påstandene en større ulempe enn testene våre på forhånd hadde avdekket. Dette ble korrigert fredag 14. august. Nye tester gjennom påfølgende helg har vist at flere brukere får mindre partier og lokale lister på topp.

Begrunnelse:
Denne løsningen gjør at de lokale listene ikke stiller «på bar bakke» selv om de ikke svarer på de nasjonale påstandene. De største partiene i samme blokk, vil fortsatt ha et bedre utgangspunkt. Men en lokal liste vil komme bedre ut enn de store partiene man er lengst fra. Eksempel: SV vil ha et fortrinn mot NKP, men NKP vil ha et fortrinn mot Frp og Høyre.

Vi har testet andre verdier som har vist seg å favorisere de minste listene uforholdsmessig mye, eller for lite.

Det er et dilemma for oss å skulle utarbeide et verktøy som favoriserer noen av de ni partiene som ventelig får cirka 96 prosent av stemmene, eller et verktøy som favoriserer noen av de listene som ventelig får cirka 4 prosent av stemmene. Av to ikke-ideelle modeller har vi valgt den første. Det er nær alltid sånn at de matematiske ulempene for store partier blir større enn ulempene for mindre partier og lister.

3,8 prosent av velgerne stemte på et annet parti enn de ni største ved kommunestyrevalget i 2011. Valgomaten gir noe større andel enn dette toppanbefaling om å stemme på slike lister, viser våre første evalueringer.

9. Hvorfor kan jeg ikke svare ja/nei, men må si meg helt eller delvis enig/uenig?

Valgomaten blir mer treffsikker som verktøy ved at man bruker en skala, enn kun to alternative svar. Den siste fremgangsmåten gjør at hver påstand kun bidrar til å skille (todelte) blokker. Vi har valgt en fremgangsmåte hvor hver påstand differensierer bredere. En påstand tilpasset høyre/venstre-aksen, skiller altså ikke bare Ap/SV fra Høyre og Frp, men vil i de fleste tilfeller også skille mellom SV og Ap i og mellom Frp og Høyre.

Du kan lese mer om dimensjoner i svar nummer 5, og mer om kriterier for gode påstander og den matematiske funksjonen/behovet i svar nummer 12.

10. Hvorfor spør dere innledningsvis om hva jeg tror jeg kommer til å stemme?

Du trenger ikke å svare på dette spørsmålet, men dersom du svarer, vil svaret være avgjørende i de tilfeller hvor du får to parti på lik topplassering.

Er du 78 prosent enig med både Høyre og Frp, vil vi anbefale det partiet man valgte innledningsvis. Dersom du har valgt et annet enn disse to, eller hoppet over, vil topplasseringen gå til det partiet med høyest eksakt poengscore, når prosentverdien måles med desimaler. Vi bruker det også i evaluering og kvalitetssikring av valgomaten.

11. Hvordan spiller de ulike delene av valgomaten sammen i det endelige resultatet?

Valgomaten består av en nasjonal del og en lokal del. I tillegg blir man spurt om hvilke lokale saker man brenner spesielt for og hvem man helst vil skal være ordfører.

Valg av elementer og deres vekting er basert på erfaringer fra 2011 og tester i utviklingen av 2015-versjonen. I 2011 ble lokale og nasjonale påstander vektet likt i alle kommuner, uavhengig av om det var en liten eller stor andel lokale påstander. Dette slo uheldig ut, og vi så det spesielt ved at småpartier fikk unaturlig gode resultater, som gikk på bekostning av de store partiene sammenlignet med det som er naturlige valgresultater ved et lokalvalg. I de fleste kommuner er andelen lokale påstander så lav at fordelingen lokalt/nasjonalt faller naturlig, men i de kommunene der lokal del får en unaturlig høy vekt har vi valgt å sette et “tak” på 30% (nasjonal del 70%). Ved å gjøre dette er målet å oppnå en bedre balanse mellom de store og små partiene på resultatlista.

Dersom man ønsker å gi lokale saker større vekt har man underveis i valgomaten flere muligheter til dette, som følgelig vil tone ned nasjonal del. Ved å velge en eller flere lokale hjertesaker og ordførerkandidat, vil lokal del vektlegges betydelig sterkere. Dersom man ikke ønsker å gi lokal del større vekt, så kan man hoppe over disse spørsmålene.

Ordførerkandidat og hjertesaker bidrar også til å løse flere generelle “problemer” ved valgomater. Erfaringen fra 2011-valgomaten og testene for årets valgomat viser at mange vil kunne være likt enig med flere partier på saksnivå. Når kun svar på påstandene tas med i beregningen, så ligger ofte tre-fire partier, som i utgangspunktet er ganske like, jevnt høyt opp på resultatlista. For å unngå at vinnerparti avgjøres ved en tilfeldighet tar vi derfor også med i utregningen at man ofte ved et lokalt valg stemmer på person mer enn parti. Personelementet er særlig relevant i et lokalvalg, der ofte gjennomføring av enkelte lokale saker er spesielt viktige. Ordførersiden (som for de fleste kommuner består av navn bilder) bidrar også til å få med personlige relasjoner inn i valgomaten. Derfor gir vi en liten ekstra vekt til partiet til kandidaten man mener bør være ordfører. Dersom man ikke har noen lokale hjertesaker eller ordførerkandidat, så kan man hoppe over disse spørsmålene.

12. Hvordan utarbeider og velger dere de nasjonale påstandene?

De nasjonale påstandene er utarbeidet ut ifra følgende kriterier: Påstandene skal oppleves relevante, både fra et velgerståsted og i takt med aktuell politisk debatt som det er grunn til å tro at vil prege valgkampen. Påstandene skal være lettfattelige og konkrete. De seks skillelinjene skal være representert med 5+2+2+2+2+2 påstander. Minst to av femten påstander skal skille hver av de vanskeligste partikombinasjonene, altså de politisk sett likeste partiene. Hver enkelt påstandene skal i størst mulig grad skille slik at alle fire vektingsverdier fra -2 til +2 kommer til anvendelse. Påstandene skal være jevnt fordelt i vekting høyre/venstre-vennlig utgangspunkt.

Det er kladdet cirka 30 nasjonale påstander. Etter skjematisk gjennomgang av alle faktorer over er de 15 mest ideelle – både matematisk og politisk – valgt.

13. Hvordan utarbeider og velger dere de lokale påstandene?

NRK-journalister ved alle våre distriktskontor har vært i kontakt med lokale listetopper og andre i kommune-Norge for å finne engasjerende politiske saker i alle kommuner. I mange tilfeller er dette journalister som jobber tett gjennom hele året med å følge lokalpolitikken i mange av Norges kommuner.

Arbeidet med valgomaten er en journalistisk research som ofte setter oss på sporet av viktige saker og standpunkt til den øvrige dekningen av valget.

14. Hvorfor kan jeg ikke svare «vet ikke» på samtlige påstander?

Det er lagt inn en forklaringstekst etter fem vet ikke-svar, rett og slett fordi verdien av et sluttresultat da vil være alt for tilfeldig. Det er ikke alle påstander man har meninger om, selvsagt, derfor presser vi ikke frem svar på alle påstander.

Konseptet valgomat innbyr til at man skal svare på påstander, å åpne for vet ikke svar på alle påstander er derfor ikke et mål i seg selv.

15. Hvordan har dere testet valgomaten før publisering?

Først ble måten å håndtere lokale lister på, testet med utgangspunkt i hvordan folk svarte i vår 2011-valgomat. For fire år siden opplevde vi at enkelte sider ved utregningen gikk i store partiers disfavør. Derfor var det viktig å teste dette nå.

Rett før lansering har vi testet internt blant alle NRKs ansatte i hele Norge, samt hos testpersoner i de politiske partiene. Før lansering var valgomaten tatt cirka 5 000 ganger.

16. Hvorfor er ikke Piratpartiet med i resultatoversikten i Oslo?

Partiledelsen nasjonalt og fylkesledelsen i Oslo har bedt NRK ta hensyn til at partiet ikke stiller til valg med ferdige politiske løsninger, men vil la medlemmer og folket gjennom avstemninger avgjøre hva partiet skal stemme ved votering i kommunestyret.

Vi mener å best mulig ta hensyn til Piratpartiet ved ikke å forhåndsplassere dem i noen saker. Dette er en løsning partiet selv er tilfreds med.

Update:
Piratpartiets begrunnelse for hvorfor de ikke er med i Oslo.

17. Kan en valgomat bli 100 prosent perfekt som politisk verktøy?

Nei.
Særlig ikke når den skal tilpasses så mange ulike virkeligheter. Men vi mener likevel dette er en god og interaktiv måte å orientere seg i det nasjonale landskapet. Valgomaten kan ikke hjelpe deg å tenke, men å sortere tankene dine.

–––> NRKS Valgomat <–––

16 kommentarer

  1. En solid og god gjennomgang av hvordan man lager en Valgomat. Hvis man slurver, kan det gå som med Budstikkas velgerhjelp. Her ble det etter min mening ikke gjort en grundig nok jobb når man forsøkte å lage en valgomat,

    Svar på denne kommentaren

  2. Jostein Austvik Jacobsen

    Bra jobba!

    Når jeg deler resultatene mine så blir partiet jeg endte på riktig prosent (og først) men resten av partiene blir på en måte «utjevnet», eller iallefall får de feil prosenter.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hans-Christian Holm

    Jeg har sett at noen valgomater opererer med både enighetsgrad og viktighetsgrad for hvert spørsmål. Det er i teorien bedre enn bare enighetsgrad, som NRK har. Det er noen politiske spørsmål som jeg er veldig enig i, men som jeg egentlig ikke syns er så viktig. Jeg hadde f.eks. vært kjempeenig hvis et parti gikk inn for å lage fartsdump foran innkjørselen min, men det hadde ikke vært kjempeviktig når jeg skulle stemme. Mulig to vektinger blir forvirrende å forholde seg til for den gemene hop, så jeg skjønner forsåvidt at det er bare én verdi per spørsmål her. Kanskje vekte mot viktighetsgrad per parti?

    En annen ting er om det er riktig å vekte lineært, som jeg antar dere gjør. Er det likevekt mellom to «delvis uenig» og én «ingen mening» pluss én «helt enig»?

    Svar på denne kommentaren

    • Hei!

      Det stemmer at vi hadde viktighetsgrad i 2011, men denne skalaen er erstattet med hjertesaker i år. Det betyr at man fremdeles kan si at enkelte saker er viktigere enn andre og dermed gi dem høyere vekt. Med denne løsningen slipper vi mye diskusjon med enkelte partier når standpunkt skal samles inn, og det blir mindre å forholde seg til for publikum når de skal besvare mange påstander.

      Standpunktskalaen er i utgangspunktet lineær (selv om «ingen mening» ikke behandles som et standpunkt), men hvis man velger en eller flere hjertesaker, så vil det forsterke relasjonen til partiene på de aktuelle sakene. Slik vil både enighet og uenighet forsterkes. For hjertesak-påstandene blir dermed skalaen ikke lineær.

      Vi ser at det i enkelte saker i år kanskje ville vært naturlig å bruke en bredere skala enn dagens 5-punkts-skala. Dette gjelder saker der avstanden mellom partiene er større enn det som kan representeres på dagens skala. Vi kommer nok til å vurdere dette dersom vi skal lage valgomat om to år, men det er flere hensyn å ta før det kan realiseres. Det vil selvfølgelig avhenge av hvilke temaer vi velger å ha med og hvor mye partienes standpunkt spriker i de aktuelle sakene, men det er også viktig å sikre en god brukeropplevelse.

      Mvh
      Helge Thomas Hellerud (utvikler i NRK)

      Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *