nrk.no

Smarthøyttalere og annen smart hjemmeteknologi er NRKbeta-lesernes viktigste teknologitrend 2018

Kategori: Teknologi og forbruker


Smarthøyttalere og smart hjemmeteknologi (ofte kalt Internet of Things eller IoT) kom ut på topp da vi stilte NRKbeta-leserne spørsmål om teknologiåret 2018. Hakk i hæl følger såkalt kunstig intelligens og personvern …og noen er SKIKKELIG misfornøyde med DAB og FM-slukkingen.

Før vi starter; bittelitt om hva du får her

Midt i desember publiserte vi en artikkel med et kort spørreskjema om teknologitrender. Tilsammen samlet vi inn 158 svar om hva folk tenker.

Her får du dermed vite hva over 100 teknologiinteresserte mennesker er opptatt av. Men de har selv bestemt seg for å delta, så ta dette som en tå i vannet snarere enn en presis analyse av et bredt publikums perspektiver på teknologi – også fordi de som kommer til NRKbeta-forsiden / følger oss i sosiale medier muligens kan sies å være bittelitt over gjennomsnittet teknisk interessert:

Graf som viser hvor teknisk interesserte folk oppgir å være på en skala fra 1-5 1: 1,3% 2: 0,6% 3: 6,3% 4: 51,3% 5: 40,5%
Grad av teknisk interesse

Men la oss gå rett på resultatene:

Det smarte hjemmet

via GIPHY

Teknologitrendene flest fremhever er smarthøyttalere og smarte hjem.

Disse trendene kommer ut på topp også hver for seg, men i realiteten er det glidende overganger her, og teknologier som lener seg på hverandre. Sammen endrer de hvordan vi samhandler med maskinene rundt oss.

– Flere og flere produkter har en kanal for kommunikasjon som lar brukeren automatisere, effektivisere eller øke bekvemmeligheten til produktet, pluss at man får organisert ‘tingene’ sine, skriver en av de som har svart.

Både smarthøyttalere og IoT (Internet of Things) har vært med oss en tid. At disse tingene trekkes frem nå skyldes antagelig noen teknologiske småbyks som har gjort norske hjem ørlite smartere i det siste:

Smartbelysning blir vanligere

Ikea Trådfri (til venstre) og Phillips Hue er to systemer for smartlys. Foto: Ikea/Signify

Philips HUE bragte WiFi-koblet belysning i begynnelsen av dette tiåret. Etterhvert har også interiørgiganten IKEA med Trådfri-serien gjort det Philips startet akkurat litt mer mainstream. Utpå nyåret utvides serien med wifi-styrte gardiner, så det skal bli enda lettere for oss å bli værende i sofaen og la kjernemuskulaturen gå til grunne.

Første norsktalende smarthøyttaler

Googles smarthøyttaler snakker nå norsk. Foto: Martin Gundersen CC BY 4.0 SA

Det er flere år siden Amazon Alexa dukket opp og gjorde at man kunne styre hjemmet eller høre podcast, musikk og radio rett fra nett til høyttaleren uten å trykke på noe. Senere har Google Home dukket opp, og etablert seg som første norsktalende enhet. Som faktisk utgjør en forskjell, fordi selv om man er vant til engelsk, så er det vanskelig å be om f.eks. «En-Arr-Kay Pee Too» på akkurat riktig måte.

Hva tenker publikum om smart-teknologi?

Smarthus: Selv om ikke alle har et styringssystem, var det mange som fikk seg enkeltkomponenter. Var 2018 året det tok av?
Mann i 30-årene fra Østlandet

Stemmestyring handler tydeligvis tildels om komfort:

– Stemmestyring er et effektivt verktøy for folk på farten, og i sofakroken eller kjøkkenbenken (han som skriver dette sier han ønsker seg «Smarthus som fungerer, uten all verdens buzz» til jul).

– Mitt inntrykk er at disse stemmestyrte assistentene fikk mye mer «traction» i 2018, men det er godt mulig at jeg er veldig påvirket av at de også kom på norsk. Men det er også flere ting som spiller inn, bl.a. at det er et format som fungerer mye bedre enn på mobil, det er blitt vanligere å ha flere smarte «dingser» hjemme, og samtidig har de en basisfunksjon som allerede var populær – trådløs høyttaler.

Flere er inne på at det er én ting å ha enkelt-tingene, en annen ting å koble dem sammen i mer sinnrike system:

– IoT og Smart Home for meg som bruker, deep learning og bruk av AI generelt: Robotstøvsugeren, air-condition appen, gressklipperen og lyspærene begynner endelig å bli enkle å bruke, – nå er det (nesten) tid for å få det til å henge sammen.

Jeg som skriver denne artikkelen du leser er en av dem som kommer langt med å la IoT-ting leve hver sine halvsmarte liv enn så lenge. Kollega Marius har derimot tatt en for laget og prøver å få hele orkesteret til å spille på lag med en egen hus-hjerne.

via GIPHY

De aller fleste som har svart i undersøkelsen vår er positive til smarthjem-teknologi selv om den er umoden, men – som en påpeker – så er det dette med sikkerheten:

– Stadige avsløringer om åpne webkamera og diverse dingser som deltar i botnet. IOT kan oppsummeres med sitatet «Your scientists were so preoccupied with whether or not they could, they didn’t stop to think if they should».

De stemmestyrte smarthøyttalerne er heller ikke noe som bare virker ennå, tydeligvis. En av svarerne våre begynner positivt:

– Smarthøyttalere: Fordi det har endret måten livet hjemme fungerer på. Med automatisering av varme og lys, og hvordan vi finner og bruker radio og tv og podkast.

Likevel fortsetter han med at smarthøyttalere også er årets skuffelse, fordi:

– Når du kauker HEY GOOGLE for ørtende gang i et desperat forsøk på å stoppe neste episode av Nailed It! på Netflix og smarthøyttaleren ikke enser eller hører deg. Og du resignert aksepterer; «oook da, én episode til», selv om fjernkontrollen ligger rett foran deg.

Andre svakheter som påpekes:

– Alt går litt for sakte, hele tiden.

– Prating til maskiner fungerer kun når man er alene. Ellers er det veldig forstyrrende for omgivelsene.

Men folk er ikke bare opptatt av fysisk teknologi. De snakker også om teknologien som omslutter livene våre men som ikke vi ikke kan ta og føle på:

Personvern opptar mange

via GIPHY

Personvernoppvask – fordi det er på tide.
mann i 30-årene fra Sørlandet

– Vi klager over Cambridge Analytica-skandalen samtidig som vi gir kortnumrene våre til Facebook, skriver sørlandsmannen videre.

Personvern opptar NRKbeta-publikum, og grunnene er tydelige nok:

– Vi stuper inn i en fremtid hvor store krefter utnytter data innhentet via overvåkning til å utøve makt over mennesker.

GDPR, i kombinasjon med at folk begynner å innse at datainnsamling har konsekvenser vi ikke helt har full kontroll på. Samtidig kommer taleassistenter for fullt, og krever innsyn i stadig større deler av livene våre. Samtalene vi har med disse understreker både hvor langt AI har kommet, og hvor uendelig langt unna vi er den fremtiden som ble lovet av sci-fi-filmer for 10-20 år siden.

En annen trekker frem begrepet surveillance capitalism – det ledet meg til en av de mørkere Wikipedia-artiklene jeg har lest i år.

Samtidig virker det som personvern også kan oppleves som et tveegget sverd for noen i et teknologikjært publikum. En skriver om GDPR:

– Begrensing av datagrunnlag fjerner deler av fordelene med teknologi.

Facebook

via GIPHY

Facebooks personvernblundere. De er faktisk enda ondere enn jeg trodde.
mann i 40-årene fra Østlandet

Facebook fortjener et eget avsnitt under temaet personvern.

Det flytende forholdet til personvern som er blitt rullet opp hos Facebook, særlig det siste året har ikke gått upåaktet hen hos NRKbeta-publikummet: Facebook ligger på 2.plass blant årets skuffelser på teknologifronten.

En av de som svarer skriver at «Motstand og motgang for sosiale medier» er årets viktigste trend, og begrunner det slik: Verktøy som tidligere har hjulpet de svakere har i stor grad blitt redusert til en del av verktøykassen til sterkere parter innen næringsliv og stater.

– Facebook og YouTube har blitt enda mer algoritmefokusert og bidrar til en innsnevring heller enn å utvide horisonter. Det fører til at folk blir dummere og mer smalsynt, skriver en mann i 20-årene.

En tredje skriver han vil huske 2018 som året han sluttet å bruke sosiale medier.

Enighet om at Facebook og Google er BAD GUYS. Det blir umulig å ikke forholde seg til at Facebook lyver og Google lager sensurert søkemotor i Kina.kvinne i 30-årene fra Østlandet

«Kunstig intelligens»

via GIPHY

– Kunstig intelligens gikk fra å være noe vi snakket om som science fiction til noe vi bevisst måtte forholde oss til.

I NRKbeta er vi egentlig ganske strenge med når det faktisk er lov å si Kunstig intelligens / AI, fordi mesteparten av tingene folk gir disse merkelappene ikke reelt er intelligente, men baserer seg på maskinlæring og menneskestyrt opptrening. Men det betyr ikke at det ikke finnes mange implikasjoner og etiske spørsmål rundt teknologi som tilrettelegger for automatiserte prosesser og beslutninger på basis av datamengder og ulik grad av menneskelig kontroll.

– Første AI-sjakkspiller som slår et menneske, en AI (Google) som kan bestille et bord på en restaurant, og flere andre eksempler. Vi vet ikke potensialet for AI, men 2018 vil bli sett tilbake på som et gjennombruddsår, fordi flere underliggende teknologier endelig var på plass og vi kunne begynne på en utforskende reise.

Som igjen bringer oss til:

– Etikkdebatten rundt AI på grunn av implikasjonene rundt personvern og privatliv.

Årets største teknologi-nedtur

En av tingene vi spurte publikum om i skjemaet, er årets største skuffelse på teknologifronten. Det er nødt til å bli en liten forklarende omvei før vi kommer til kjernen i dette. Hvis du vil rett til poenget kan du hoppe forbi denne boksen.

Menn som hater DAB

Det tilsynelatende uskyldige spørsmålet om hva som var årets teknologi-nedtur ga en god del ekstraarbeid, viste det seg. Muligheten for publisitet rundt en hjertesak inspirerte nemlig følgende post i en anti-DAB-gruppe på Facebook:

Fra anti-DAB-gruppe på Facebook

Den førte til at det strømmet det på med en liten kampanje av folk som ville si sin hjertens mening om DAB og FM-slukking.

Fra anti-DAB-gruppe på Facebook

Flere fra denne gruppen trosset også oppfordringen vår om å ikke spoile i kommentarfeltet for å unngå såkalt «priming» i svarene. Dermed måtte vi gå til det i NRKbeta-sammenheng ekstremt sjeldne skrittet å stenge kommentarfeltet for å redde stumpene av brukbarhet i undersøkelsen vår.

Dette vakte forståelig nok reaksjoner.

Fra NRKbetas Facebookside

Jeg forsøkte å forklare hvorfor kommentarene ble fjernet:

Fra NRKbetas Facebookside

Men det hjalp tydeligvis ikke:

Fra anti-DAB-gruppe på Facebook

Men én ting skal de ha, de i denne gruppen. De forstår ganske godt hva jeg synes om at folk prøver å påvirke utfallet av en spørreundersøkelse:

Fra anti-DAB-gruppe på Facebook

Hvorfor er en kampanje et problem, og hva har vi gjort med det?

Skal man bruke en undersøkelse til å prøve å trekke konklusjoner om hvor stort / viktig noe er, bør man gjøre mest mulig for å passe på at de som svarer er mest mulig representative.

Med god metode i utvalget av hvem som svarer på en undersøkelse kan man få representative svar for hele befolkningen ved å spøre et ganske lite utvalg. I en partibarometerundersøkelse kan 30 mennesker gi et relativt godt bilde av hvordan et småparti vil gjøre det nasjonalt i et valg – dersom de er del av en gruppe med 1000 metodisk utvalgte mennesker.

I motsatt ende av skalaen: Om en gruppe har stått i regnet i 25 minutter og ventet på en forsinket buss, og så bestemmer seg for å oppsøke en undersøkelse om kollektivtrafikk og på veien snakker med hverandre om hva de skal svare, skal du være mer forsiktig med hvor stor vekt du tillegger svarene deres. Antagelig bør du også ta vekk plakatene de henger opp utenfor stedet du gjør undersøkelsen din, hvis du skal bruke resten av svarene, så du vet at folk ikke bare svarer det som sto på plakaten, istedenfor å tenke seg om.

Vår spørreundersøkelse har ikke tilfeldig uttrukne respondenter og slikt, men i utgangspunktet var det ihvertfall ikke avtalt på forhånd hva folk skulle svare.

Men idet denne kampanjen var igang hadde egentlig denne lille aksjonsgruppen allerede ødelagt undersøkelsens etterrettelighet. Jeg har likevel gjort etslags forsøk på å redde stumpene og ikke bruke altfor mye plass de mest åpenbare kampanjesvarene som sannsynligvis er av begrenset interesse for dem som er opptatt av 2018s teknologitrender.

Dette er trekk ved flere av svarene jeg har tatt med en klype salt:

  • Svarer ikke på hva som er årets teknologitrend, men prioriterer «årets nedtur»-feltet
  • Skriver om FM og DAB i flere av svarfeltene
  • Oppgir en podcasttittel det er blitt oppfordret til å stemme på – i det øvrige materialet er spredningen i svarene fullstendig annerledes
  • Svarene skiller seg strukturmessig fra andre svar ved å være relativt, lange og argumenterende, utstrakt bruk av utropstegn, og lavere interesse for å svare på noe annet enn å flagge egen irritasjon over FM-slukking og DAB. Sannsynligheten for at denne typen svar skal komme uhjulpet allerede fra første svarfelt er antagelig ikke veldig høy
  • Svarer kun for og uttrykke min misnøye med det elendige radiotilbudet/DAB+
    Mann i 40-årene, Nordnorge

    I en undersøkelse som dette er det vanskelig å vite akkurat hvor overgangen mellom «normal misnøye med DAB» og «har kommet p.g.a. organisert kampanje» går, men etter å kastet bort altfor lang tid på å prøve å finklassifisere svarene har jeg lagt tilside 41 svar (og et blankt svar), mao 27 % av svarene vi har fått. Fordi det er vanskelig å vite hvor representativ denne gruppen er, blir det vanskelig å tillegge dem stor vekt; det kan rote til forståelsen av hva som faktisk er de mest aktuelle teknologitrendene for NRKbetas publikum.

    Men selv om vi behandler svarene fra denne gruppen separat skal vi ikke sensurere dem vekk. Vi skal bare være oppmerksomme på at vi ikke kan vite om det er mange eller «mange» som står bak.

    Noen av tingene som fremheves i disse svarene, er:

    – Podcast tar radioandeler, spesielt i Norge, hvor radio er tatt fra folket.

    – Stengingen av FM !!!!! DAB er helt ubrukelig, forferdelig lyd, dårlig eller ingen dekning, er utopi å tro at alle tidligere lyttere kommer til å erstatte alle FM radioer med DAB dritt !!!! Hva med miljøaspektet i dette? Nei, få på igjen FM, VI VET at der er mulig, over 90% av FM utstyret er fortsatt her !!! Inntil FM kommer på luften igjen hører jeg ikke på NRK, tenk dere om: hvem er dere for ?? Oss lyttere som ALDRI har blitt spurt eller ønsket å få stengt ned FM sendingene ??

    Men også de litt mer neddempede som:

    – FM båndet skulle aldri blitt lagt ned. Savner å høre på radio.

    Demografisk kan vi si at andelen som ser ut som de har deltatt i kampanjen er eldre enn de øvrige respondentene, og i all hovedsak (93%) menn:

    De som virker å ha kommet inn som et resultat av denne kampanjen er som sagt opptatt av FM-slukking og misfornøyd med DAB. Men selv om de ikke hadde blitt behandlet for seg selv, ville resultatet av undersøkelsen vært relativt likt. For også denne gruppen nominerer flere ulike teknologier som 2018s viktigste, og de 9 som har foreslått FM-slukking som «den viktigste teknologitrenden 2018» havner bak smarthøyttalere, IoT, AI og personvern.

    Så kanskje kan vi konkludere med at det ikke lønner seg å prøve å kuppe undersøkelser…

Tilbake til årets største teknologi-nedtur

Men selv om «kuppmakerne» er filtrert vekk, betyr ikke det at DAB er noen populær teknologi blant våre «vanlige» stemmegivere. Et av spørsmålene vi stilte handlet om hva som var årets største teknologi-nedtur. Og også blant svarerne som ser ut som de er dukket opp for å hjelpe oss å identifisere 2018s teknologitrender topper DAB og FM-slukkingen, og det kommer kommentarer som:

  • Bytte ut noe som funker greit nok med noe dårligere, når internett begynner å bli like standard som strøm. Det blir for dumt. Selv biler er på nett nå.
  • Dårlig dekning, dårlig lyd, mange lavbudsjettstasjoner, lite mangfold, miljøfiendtlig batterisluker…..stor nedtur!
  • Gammel teknologi, dårlig dekning dårlig lyd, dyrt utstyr og dyr montering.
  • Det er kommet 30 ekstra kanaler uten fornuftig innhold. Etter at NRK flagget ut fra radioen fyller jeg ut tidligere radiolyttetid med podkaster istedenfor. Jeg har ikke sett behovet for DAB fordi jeg har funnet noe mer interessant.

…det ser altså ut til at DAB er vesentlig mer upopulært enn selveste Facebook blant publikum som har svart (med forbehold om svakhetene som ligger i de menneskelige algoritmene for å sortere mellom kampanjesvar og vanlige svar).

Diskusjonen om FM VS DAB ser heller ikke ut som den har beveget seg så noe særlig siden diskusjonen gikk høyt her på NRKbeta i 2011 om mulige risikoer ved FM-slukking og om hvorvidt DAB var fremtiden.

Dette er 2018s største teknologi-nedturer ifølge NRKbeta-publikummet:

Ordsky største teknologiskuffelser 2018

Det er noen aldersforskjeller her. De som ser Facebook som årets nedtur er i hovedsak i 30-årene, mens de som svarer DAB/FM-slukking er i 40-50-årene.

Svarene om Facebook og smarthøyttalere har vi allerede vært inne på tidligere. Ser vi på Bitcoin, kryptovaluta og blockchain, ser vi at 2017s største hype har beveget seg samme vei som kryptovalutakursene gjorde etter at boblen sprakk: Nedoverbakke.

Noen av grunnene som kommer opp er:

  • Bitcoin er ikke lenger verdt strømmen det tar å utvinne eller bruke det.
  • Blockchain: I stor grad irrelevant for alle, begrensede bruksområder. Bitcoin: Full krasj, spekulasjonsobjekt fremfor praktisk valuta
  • Blockchain: Har enda til gode å se det brukt til noe gøy

Men nok om skuffelser – la oss løfte blikket og kose oss med hva NRKbeta-leserne ønsket seg til jul – det er også en indikator på hvor teknologien står i folks bevissthet.

«Hvilken ene ting ønsker du deg mest til jul?»

Når vi ser på hva folk sier de ønsker seg, er det en salig blanding av jordnære tradisjonelle ting og sykt nerdete ting – som man vel kan forvente av NRKbetas publikum.

Slår man sammen de ulike IoT-tingene folk ønsker seg, kommer de øverst; her står ting som Philips HUE, Google Home og ulike styringsenheter. Og, El-langrennski …er det en greie?!?

Trådløse hodetelefoner / øreplugger kommer også høyt opp. Og folk ønsker seg større TV og ulikt kamerautstyr.

Premien for mest nerdete juleønske skal deles mellom en gutt i aldersgruppen 16-19 år som ønsker seg en Dell R230 server, og to menn i 40-årene som henholdsvis ønsker seg Loupedeck (som jeg måtte google for å skjønne hva det var – morsom dings!), og Tid alene med min Rasperry PI.

I utopi-avdelingen finner vi «En mobil/PC/nettbrett av typen du ser på sci-fi-film, som alltid bare gjør det den skal uten at du må forholde deg til hvilke teknologier/tjenester/produsenter som snakker sammen og ikke». (og «FM-sendinger på rikskanaler.»).

Videre teller vi fire stk. «Fred på jord», to «Snø» og én «Snille barn. Seriøst.»

Nå ser jeg at det også er en som ønsker seg «1 milliard mindre til NRK i statsbudsjettet». Hun nevner DAB tre ganger i andre felt; så nå lurer jeg på om kampanjefiltreringen min muligens har vært for slakk. Men ikkeno’ knussel. Håper din jul også har vært fin 🙂

Og så finner vi selvsagt de mer tradisjonelle ønskene; Bestikk. Stekepanne. Fileteringskniv til fisk. Og:

– Jerngryte til å bake surdeigsbrød i. Enkelte ting i livet skal være back to basic og ta tid også. Det tar cirka et døgn å lage et surdeigsbrød 🙂

For egen del ønsket jeg meg verdens beste lesere i 2019 også.

From all of us to all of you:

Det var de viktigste funnene i vår lille undersøkelse, takk til alle som har svart – både kjernepublikummet og andre besøkende. Godt nyttår fra NRKbeta 🙂

3 kommentarer

  1. Are Gulbrandsen

    Gikk glipp av å svare selv, men føler meg veldig truffet av oppsummeringen.

    Har jobbet med GDPR mye av året, og synes også IoT(-sikkerhet) og maskinlæring («AI») har preget året (sammen med div personvern/sikkerhets-skandaler).

    Følte meg kanskje spesielt truffet fordi jeg nå har en Google home mini i vinduskarmen på kjøkkenet, som erstatning for radioen. – Ville ikke ha DAB-radio, som er en teknologisk blindvei (var tidlig ute med en DAB-radio men den slukket sammen med FM da DAB+ tok over).

    Google home på norsk er både opptur og nedtur kan man si, «kunstig intelligens» er ihvertfall å ta i. Det er allikevel et fremskritt fra brukergrensesnittet til både FM og DAB, mye fordi NRK har koblet seg brukbart opp. https://nrkbeta.no/2018/10/24/vil-du-snakke-med-nrk/
    (Likte forresten musikk-quiz veldig bra, som et eksempel på en annen retning videre!)

    Helt elementær semantikk er imidlertid problematisk:

    – «Hei Google, spør NRK om å spille P13» går greit med litt trening. P13 blir ofte tolket som p3 hvis man ikke har unaturlig tydelig uttale.
    – «Hei Google, be NRK spille P13» blir ikke forstått.
    – «Hei Google, spør NRK om å slutte å spille P13» blir ikke forstått.
    – «Hei Google, Spør NRK om å slutte», blir tilsynelatende forstått, Silje Nordnes kvitterer og sier adjø, men radiosendingen fortsetter.
    – «OK Google stopp» virker ok.

    Google-assistenten skal absolutt uttale alle artistnavn og navn på spilleliste/album med «norsk uttale» fordi jeg spør på norsk, noe som både er veldig irriterende, og ofte komplett uforståelig.

    Det som redder Google home som kjøkkenradio er mulighet for å ta aktiv styring selv fra mobilen og bruke den som en trådløs høyttaler. Da får jeg spilt av alt jeg kan spille via mobil og laptop uten å måtte forholde meg til den digitale assistenten.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Are!

      Takk for innspill om Google Home. P13 er en nøtt for oss, da tolkningen er utenfor vår kontroll. Som du sier er også vår erfaring at det ofte blir P3. Ellers holder vi på å gå gjennom bruken og se på ting vi ikke har forstått, som er sagt til oss – slik at feks «spør NRK om å slutte å spille p13» fungerer. (stopp fungerer fra Google, men gir deg ikke mer kontekst).

      Ellers er den norske lanseringen litt som en tidsreise, og det minner mye om opplevelsen av engelsk språk for noen år siden. Vi håper maskinlæringen får opp farten, og at du ikke slutter å spørre om P13 🙂

      Godt nytt år!

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva heter IKEAs konkurrent til Philips Hue

Hviket smarthøyttalersystem dukket opp først

En stor andel av det som kalles AI er i realiteten _____

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.