Huset mitt trenger en hjerne, og nå tror jeg kanskje jeg har funnet den

Kategori: Smarthjem

Homey. Foto: produsent

Går du med en smarthus-drøm i magen, og elsker dingser som lar deg snakke til både ytterdør og peis? Da er det strengt tatt en litt kjedeligere, men akk så viktig dings du først bør fokusere på: Hushjernen.

La oss starte med et eksempel:

Se for deg at du søvning kommer ruslende ned på stua tidlig en mandags morgen. Med ett slår lyset seg på og smarthøyttaleren starter å spille “NRK Alltid Nyheter”. Samtidig dukker familiens kalender med oversikt over dagens gjøremål opp på tv-skjermen. Alt utløst av en bevegelsessensor, det faktum at klokka er mellom 0600 og 0800, og at det er en helt normal ukedag.

Dette er min hverdag for tiden, og selv om det kanskje er litt i overkant for resten av husstandsmedlemmene, er dette altså beskrivelsen av hvordan min favoritt “flow” i den nye smarthus-hjernen jeg har forelsket meg i fungerer.

For mange vil det være nok å kjøpe smarte lyspærer og bruke «smarthuben» som styrer disse, men det kan bli enklere hjemme om du går for en skikkelig hushjerne. Og dette kan være den rette for deg om du er i nysgjerrig.

Vi står på terskelen til en smarthusrevolusjon, men holdes tilbake av at ingen kan bli enige om hvordan lyspærer, termostater, og høyttalere skal snakke sammen.

Et lite knippe smarthus-dingser. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC3.0-BY-SA)
Et lite knippe smarthus-dingser. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC3.0-BY-SA)

Et nederlandsk produkt kalt Homey kan løse dette problemet, og gjøre det mulig for de aller fleste å gjøre huset to hakk smartere. Selv for dem som ikke kan kode.

Homey er det som på fagspråket omtales som en smarthus-hub, eller «hjernen» i systemet om du vil. Det er her all kommunikasjon og logikk med de ulike dingsene dine ligger, og det er også her du administrerer det hele.

Familiefedrenes/mødrenes hevn

I NRKbeta-redaksjonen er det flere av oss som tidligere har lekt oss med, og bygget ganske omfattende smarthjem-systemer, med Home Assistent. Home Assistant er en open source software som kan installeres på alt fra Macer og PC’er til minidatamaskiner som Raspberry Pi. Løsningen er svært rimelig, og kraftig, men krever ganske inngående kunnskaper.

Homey'en er noe "bråkete" i hylla sammen med alle de andre hub'ene mine, men heldigvis kan LED-ringen skrues av. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Homey’en er noe «bråkete» i hylla sammen med alle de andre hub’ene mine, men heldigvis kan LED-ringen skrues av. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Homey er derimot svært enkelt og brukervennlig, og grunnen til den gryende populariteten blant smarthusentusiaster ligger nok også mye her.

Du slipper å styre med linux-installasjoner, kommandolinjer og noe som kalles YAML.

Slik er Homey «den smarthus-engasjerte familiefarens/morens førstevalg».

Vi snakker altså om en slags ned-nerding av hjemmeautomasjon her, hvor hardcore-nerdekunnskap er byttet ut med et grafiske grensesnitt og et ferdig oppsatt system, hvor enkelhet står sentralt.

Gratis er det imidlertid ikke, og i skrivende stund ligger en Homey over disk i Norge på relativt stive 3500,- NOK.

Men hva skal jeg med dette?

Er du en av de som har kjøpt deg et IKEA Trådfri belysning, og tenker at det er så smart som hjemmet ditt skal være, så er behovet for Homey mindre, men det kommer stadig flere produkter som blir mer verdifulle for deg om du kobler dem på en smarthub.

For eksempel kan du koble til en robotstøvsuger som holder gulvet støvfritt 365 dager i året (og jobber når du er på jobb), smarthøyttalere, eller ringeklokken.

Det sparer tid og frustrasjon i en travel hverdag.

Flere alternativer
Athom Homey er ikke eneste alternativ i denne noe uoversiktlige jungelen av smarthusdingser. Listen over smarthubber som forsøker å gjøre det samme som Homey er lang, men de kan i all hovedsak deles i to kategorier: De som forsøker å favne om alle mulige dingser, og de som kun styrer dingser fra egen portofølje.

I den første kategorien finner vi systemer som Home Assistant, IFTTT, Homey, og norskutviklede Futurehome, mens man i den andre finner Samsung Smarthings, IKEA Trådfri, Verisure, Xiaomi Smarthub og en rekke andre leverandører.

Støtter «alt og alle»

Det som i all hovedsak skiller Homey fra de fleste andre kommersielle produkter som forsøker å gjøre det samme, er svært bred hardware-støtte, og et velutviklet grafisk grensesnitt for administrasjon.

Homey kommer med alle de vanligste teknologiene brukt i smarthus-dingser innebygget, og kan derfor i utgangspunktet snakke med en enorm bukett med dingser, enten de bruker kommunikasjonsprotokollene Z-Wave, Zigbee, Wlan, Bluetooth, NFC, Infrarød eller 433MHz.

Homey støtter de fleste standarder og teknologier benyttet for smarthus-utstyr. Foto: Skjermdump: Homey
Homey støtter de fleste standarder og teknologier benyttet for smarthus-utstyr. Foto: Skjermdump: Homey

Dette, kombinert med et økosystem som baserer seg på ulike app’er for ulike dingser og produkter, hvor tredjepartsutviklere kan lage disse og publisere dem inn i Homey-universet, gjør at Homey ligger godt posisjonert i racet om hvem som får «eie» smarthjemmene våre.

Devicer og Flows

I Homey er man altså i utgangspunktet fritatt for all programmering. Via det grafiske grensesnittet i en app på enten Mac eller PC, legger man til «Devices» og oppretter såkalte «Flows», som er Homeys måte sette opp automasjon og logiske sammenhenger mellom de ulike dingsene på.

Dingsene fra forskjellige leverandører krever ulike apper inne i Homey, og det finnes derfor en app-store hvor både Athom, selskapet bak boksen, og tredjepartsutviklere utvikler app’er til de forskjellige dingser du måtte ha.

App-storen i Homey inneholder et hav av apper for ulike smart-hjem dingser. Foto: Skjermdump Homey App Store
App-storen i Homey inneholder et hav av apper for ulike smart-hjem dingser. Foto: Skjermdump Homey App Store

Her finnes apper for de fleste smarthus-dingser og plattformer, selv om lista ikke er, og sikkert aldri blir, 100% komplett.

Alle enhetene man innehar, legges inn under devicer, og foreldes så på ulike rom i hjemmet.

Alle de ulike dingsene du legger til Homey kan organiseres i ulike rom og etasjer. Foto: Skjermdump Homey
Alle de ulike dingsene du legger til Homey kan organiseres i ulike rom og etasjer. Foto: Skjermdump Homey

Deretter starter jobben med å binde disse sammen gjennom det som Homey kaller Flows,

Her har man tre felter som gjennom dra-og-slipp av ulike bokser skal fylles opp. Dette er ikke ulikt metodikken noen kjenner fra tjenester som IFTTT, hvor de tre feltene i Homey er «When…», «…and…« og til slutt «…then».

Her setter man altså opp logikken. Når noe inntreffer, og en rekke tilstander er oppfylt, så skal man utføre noe.

La oss bruke morgenrutinen som vi startet denne artikkelen med som et ganske enkelt eksempel.

En relativt enkel flow i Homey. Foto: Skjermdump Homey
En relativt enkel flow i Homey. Foto: Skjermdump Homey

Her sier jeg til Homey at: Når bevegelsessensoren i stua utløses, og klokka er mellom 06:00 og 10:00 på en hverdag,så skal du skru på lysene, sette høytaleren i stua som riktig høytaler, sette volumet på denne og spille NRK Alltid Nyheter. I tillegg skal du skru på TV’en, og vise fram en nettside med dagens gjøremål for familen på den.

Når alle drar -> Skru av alt Foto: Skjermdump Homey
Når alle drar -> Skru av alt Foto: Skjermdump Homey

Og slik kan man altså bygge flows som utfører det meste av oppgaver man egentlig ikke burde trenge å utføre som menneske i 2018.

En av mine favoritter er flowen som gjør at jeg alltid vet at lys og hjem er skrudd av når jeg går ut døra, og får beskjed om dette på smartklokka.

En liten push fra Homey forteller meg at alle noe er ute av huset. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC3.0-BY-SA) 2018
En liten push fra Homey forteller meg at alle noe er ute av huset. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta (CC3.0-BY-SA) 2018

Det må også nevnes at iOS-appen som finnes er såpass dårlig at nytteverdien utelukkende begrenser seg til push-meldinger og «presence-detection», begge to ganske nyttige, men som app gir den ellers lite. Både mobil-apper og desktop-apper er lovet en kraftig forbedring i Homey 2.0-programvaren, som etter sigende er på vei.

Stoler ikke helt på Homey

Noe av det som plager meg mest, og sikkert mange med meg, når det kommer til IoT er sikkerhet. Her legger jeg i praksis all styring av hjemmet mitt i en proprietær boks som noen nerds fra Nederland har skrudd sammen. Jeg liker likevel at all data er lagret lokalt på boksen i stua mi, og ikke på en random server i «utlandet-internett».

En av de tingene det hadde vært fristende å ha tilgang på i Homey, er dørlås og alarm. En tredjeparts-app som støtter Verisure og Yale Doorman finnes da også i Homeys app-store, men her går det på en måte en rød linje for meg.

- Kan jeg få kode, passord og brukernavn til alarmen og døra di? Jeg tror ikke det gitt...Foto: Skjermdump Homey
– Kan jeg få kode, passord og brukernavn til alarmen og døra di? Jeg tror ikke det gitt…Foto: Skjermdump Homey

Jeg er ikke på noen måte komfortabel med å gi fra meg brukernavn, passord og dørkode til denne løsningen, slik dette er skrudd sammen i dag. Kanskje er dette noe vi ler av om 10 år, på lik linje med den utstrakte skepsisen mot netthandel som rådet i starten av det fenomenet.

Uansett er det nok viktig å vite at både smarte hjem og hjemmeautomasjon ennå er, til tross for at de ivrigste har holdt på i noen år, i den spede begynnelse.

Her er det fortsatt nerdene og entusiastene av oss som leder an.

Gammel maskinvare

En av de tingene som bekymrer oss med Homey, er at den begynner å bli noe gammel. Det er noe litt merkelig med å kjøpe et produkt som har mini-USB som strømkilde i 2018, når alle forventninger og ryggmargsreflekser tilsier at det bør være en micro-USB eller USB-C.

Homey er heller ikke maskinvaremessig best rustet for framtiden, og oversikten i system-menyen viser oss at minne, prosessor og lagring er begrensede ressurser..

Homey byr på en maskinvare som begynner å trekke på årene. Foto: Skjermdump Homey App
Homey byr på en maskinvare som begynner å trekke på årene. Foto: Skjermdump Homey App

Hjemmeautomasjon er et svært bredt nerde-felt, og vi hører svært gjerne fra dere i kommentarfeltet om hva dere synes fungerer og ikke? Hva er deres beste tips for dingser, hubber og ting som kan automatiseres? Er det noe vi har glemt som vi burde snakke mer om?

18 kommentarer

    • Har ikke engang sett noen teori på at mikro-USB skulle være mer holdbare enn mini, og i praksis er det slett ikke slik. Mikro-USB var et idiotisk påfunn.

  1. «I tillegg skal du skru på TV’en, og vise fram en nettside med dagens gjøremål for familen på den.»
    Kan du si litt om hvordan denne nettsiden er satt opp? Jeg gjør det samme, men er ikke helt fornøyd med egen løsning (Dashboard Cast some caster til TVens Chromecast)

    Svar på denne kommentaren

    • Simon Skotheimsvik (svar til Tore)

      Jeg er også interessert i å høre mer om hvordan man produserer kalender innholdet for casting til TV. Har 5 Google kalendere i husholdningen jeg gjerne skulle hatt på skjermen 🙂

  2. Flott artikkel. Jeg grubler selv på å starte litt med hjemmeautomasjon, men usikker på hva som er beste utgangspunkt for å samle alt i en hub. Hva blir nivået «over» homey, dersom man er litt kompetent på tekniske dippedutter, men ikke komfortabel med Linux programmering etc? IFTTT? Hva trenger man isåfall av hardware for å sikre kommunikasjon mot de mest vanlige dingsene?

    Svar på denne kommentaren

    • Viggo (svar til Ståle)

      Jeg er selv veldig interssert i dette, men finner det vanskelig å se noe som er fremtidsrettet og universalt. Kan tenke meg på sette opp noe på en raspberry eller liten linux-box for å starte med hjemmeautomasjon, men er ikke interessert i å betale såpass mye for en kontrollboks som er låst til en teknologi eller produsent.

    • Det er totalt urealistisk å håpe på én universell standard – garantert ikke de neste fem år, neppe noen sinne.

      Du har standarder på diverse nivåer: Fysisk kabling / frekvensområde (med tilhørende herligheter: plugger, modulasjon, nett-topologi …), så kommer pakkeformater, adressering i nettet, adressering på høyere nivå, funksjonskoder, datastrukturer…

      Skal du sette opp noe selv fra grunnen av: Belag deg først som sist på å forholde deg til et større antall standarder. F.eks. kan du måtte lære deg Modbus, som både VPer og andre bruker. CANbus brukes av mange pumper og kontrollere for vannbårne systemer. Begge disse får du USB-adaptere til. Er du heldig har du direkte USB – kanskje med begrenset funksjonalitet. Noen sensorer får du inn som på/av (og du ha noe som kan avlese linjene) eller du får et pulstog (typisk fra roterende sensorer, som vindmålere eller flowmetere), og du må telle opp pulser/sek for å finne hastigheten. (Raspberry pi / Arduino fikser det, men da er vi raskt inne på hacker-delen av skalaen!) Temperatur-sensorer er gjerne analoge – de er standardiserte etter f.eks. Pt100 eller Pt1000, og det finnes USB A/D-konvertere.

      Så har du de trådløse, med ulike frekvensbånd og modulasjonsmåter. For noen, men ikke alle, får du USB-adaptere. Programvare rundt disse kan være så ymse. Stort sett får du mer ferdigsydde pakker, som tar hand om detaljer på lavere nivå. Dessuten har du som regel både avlesing (nynorsk: monitoring) og styring i samme grensesnitt.

      Jobber du på lavt nivå der du selv avleser fysiske signaler, og også vil styre ventiler, brytere, motorer etc. direkte, kan du håpe på at du i de minste kan styres på nivå Modbus / CANbus eller tilsvarende. Ellers må du kanskje sende pulser til steppermotorer eller styresignaler til releer.

      Du vil bli frustrert fra to sider. Først: Der du starter på det fysiske, som Modbus / CANbus, får du raskt adapteret til å svare. Men hvordan setter man nå opp adresser? Meldinger? Funksjonskoder … Det spesifikke for det du vil styre gjøres gjerne ved å skrive verdier til «registre», men hva er det register 16 styrer, og hvilke verdier gjør hva? Å få vridd verdiene ut av leverandørens kundesupport kan være en seig affære! Du føler at du tar tusenvis av bittesmå museskritt fram mot løsningen.

      Så fra den andre siden: Når du endelig har fått opp kontakten til f.eks. varmepumpa, har den et helt annet syn på verden enn det du har! Den baserer sin logikk på verdier du ikke hadde tenkt å gi den, eller du mener den burde ta hensyn til noe den ikke har noe register for. Eller: Du har flere enheter (som VP + solenergi) som begge insisterer på å være sjef over den andre, men de er i hver sine ulike verdener, med helt ulik filosofi for styringen. …

      OK, det var skrekk-propagandaen 🙂

      Ikke uten grunn har ferdigsydde multi-standard-løsninger av type Homey et marked. Vil du bygge ditt eget alternativ, må du være forberedt på å grave i standarder til øyet blir stort, vått og rødkantet. Er du ikke villig til det, må du – for å si det litt stygt – begrense deg til det lille du får til med det lille du behersker.

      Jeg satser selv på at i utgangspunktet styrer hvert delsystem (f.eks. VP) seg selv. Enkelte delsystemer er så spesielle at jeg ta hand om dem selv, med Arduino for diverse lavnivå avlesing og kontroll – de opptrer som delsystem-kontrollere som kommuniserer med et sentralt nav (nynorsk: hub) over USB. Navet har også USB mot delsystemer som overvåkes / styres via Modbus / CANbus.

      Et viktig punkt: Hvert delsystem styrer i all hovedsak seg selv. Det gjelder også de som kontrolleres av en Arduino. Navet gjør ingen forsøk på å tvangsstyre verken lys eller varme eller andre ting. Navets hovedansvar er overvåking og logging, ikke styring. Hvis ett delsystem rapporterer noe som kan bety noe for et annet delsystem, formidles det via navet, men hvert delsystem opererer fullt ut på egenhånd – på fornuftig, kontrollert vis – selv om navet faller ut. F.eks. styrer ikke navet noen belysning: Av/på, dimming osv. handteres av ‘lokal’ Arduino. Men navet kan sende ut et signal f.eks. at ‘nå går vi i natt-modus’, som de enkelte delsystemene kan tolke som å slå av lys, senke temperaturer osv. Det er en oppfordring, ikke et diktat. Hvert delsystem tolker ‘natt-modus’ på den måten de finner riktig.

      Hvert delsystem er også selvstendig ansvarlig for å handtere ekstrem-situasjoner, av type overoppheting eller risiko for frysing; slike ting kan ikke overstyres fra navet.

      Fordi jeg gir navet svært beskjeden autoritet blir det vesentlig å forholde seg til ulike standarder: Det som gjelder den standarden i det delsystemet har uansett ansvar for seg selv. Kan de rapportere til navet: Fint, da snakker vi sammen. Kan de motta «oppfordringer» fra navet: Enda bedre, med det går greit, også uten det.

      For delsystemer jeg selv tok over, solvarme: Da jeg begynte å sette opp styrings-logikken innså jeg hvor mange valg man må gjøre, av type ‘hvis du vil prioritere varmtvann gjør du sånn, vil du prioritere golvvarmen gør du slik’. Men vil du prioritere varmtvann, eller vil du prioritere golvvarme – hva er lurest? Noen ganger sånn, noen ganger slik, men når er det hhv. sånn og slik? Denne typen spørsmål dukket opp igjen og igjen, dusinvis av ganger. Du kan si ‘La brukeren velge!’ – men det er en ansvars-fraskrivelse! Du kan gi bruker tre eller fire valgmenyer, men ikke tjue!

      Styringen er langt verre å få riktig enn mange er klar over. Du får lett noe på plass som kan demonstrere ‘Se, jeg kan styre det!’, men om det er en fornuftig, ‘optimal’ styring, se det er noe helt annet!

  3. Hvis dere har en del erfaring med hjemmeautomasjon, hva med å øke lage en sammenstilling av de ulike «hjernene» dere har brukt. Selv satset jeg på Vera plus men kom til kort på mer avanserte flows til alarmfunksjoner.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jeg studerte ivrig smarthus-teknologi da det begynte å komme en standard for det slik at alle enheter snakket samme språk: X10. Det var på tidlig 1990-tall. Siden det har det kommet minst 16 til – antallet ulike «standarder» var, ved en opptelling for tre-fire år siden, sytten, og det var med «IoT» enda på tegnebrettet. Jeg fikk aldri somlet meg til å satse stort på X10. Det var vel like greit.

    Sånn ca hvert annet år siden den gang har det kommet en ny løsning som vil samle/erstatte alle de gamle (https://xkcd.com/927/). De siste ti årene har vi kontinuerlig stått rett foran det store gjennombruddet.

    Men stammekrigene raser fortsatt like intenst. Ingen av standardene står fram som den ene Standarden med stor S. Uansett hvilken/hvilke du satser på i dag: Vær forberedt på at om 3-5 år kan den/de høre til i gruppen «hjemme-automasjonens store flopper».

    Jeg er godt fornøyd ved å sitte på gjerdet enda noen år. Mitt stalltips er at når de spesifikke IoT-standardene begynner å komme ut (ikke bare ‘konseptet’ IoT) vil folk flest ha svært stor tillit til navnet: Internet of things. Det alene kan være nok til å rydde land. Internett er trygt og velkjent, med en mye lavere terskel for ikke-nerder. De har jo allerede internett; dette er bare å bruke det til å styre huset! Selv om IoT knapt finnes pr idag, har jeg større tro på at det vil bli Standarden på privatbolig-siden enn noen av de andre.

    Det er et par andre årsaker til at jeg fortsatt sitter på gjerdet. Den ene er at lysbrytere faktisk er relativt greie å handtere (jfr. http://geek-and-poke.com/geekandpoke/2015/6/3/smartest-homes).

    Dernest: KISS – Keep It Simple, Stupid! Et altomfattende, totalt super-system der absolutt alt krasjer samtidig er en dårlig idé. En hjemmehjerne trekker sterkt i den retningen. Jeg satser heller på mer autonome delsystemer, fullt ansvarlige for å gjøre sin egen oppgave fornuftig. De vil ofte rapportere til andre delsystemer eller til en sentral koordinator, og kan motta ønsker / «kommandoer», men uten å være under noens diktat, og uten å være avhengig av noe utenfor dem selv. Denne filosofien er ikke mote i dag – det skal være én hjerne, ett absolutt «single point of failure». Ett organ som alle enheter er absolutt avhengig av. Nei takk.

    Sist, men ikke minst: X10 kunne ikke hackes over internett; det skal den ha til sin ære. I dag kan du dra på juleferie til Barbados og vifte med mobil-appen til de treffer: Se her, akkurat nå har varmepumpa mi en COP på 4,4! (Jeg tuller ikke, du kan det!) Min reaksjon er «Å ska di med’de?» Det åpner for at du kommer hjem til iskaldt hus fordi noen andre har hacket seg inn og slått av VPen fullstendig – en relativt høy pris å betale for å kunne skryte av VPen sin :-).

    Nei, i enda 3-5 år (minst) skal jeg klare meg med «dum» automatikk, med selvstendige enkle enheter. Termostater, koblingsur, lys- og IR-sensorer har vi hatt i en generasjon; de gjør fortsatt det aller meste av jobben bra. Så skal det gradvis få vokse fram et system for koordinering – men ikke for totalkontroll.

    Så får jeg heller leve med den belastningen det er å trykke på lysbryteren og på-knappen på PCen når jeg krabber meg ut av senga en sen lørdags-morgen. Det gikk ihvertfall uten noen stor overanstrengelse i dag 🙂

    Svar på denne kommentaren

  5. Se for deg du kommer hjem. Du ber «smart» huset sette på Alex Jones, men NEI?? Hva skjer? Han er ikke der. Han har blitt sensurert av Google, Apple og alle de andre store internettgigantene. Så går det 10-15 år og du går til legen og det blir konstantert kroppen din er full i kreft, alle veier. Hvordan skjedde det? Du har jo bare bodd i en mikrobølgeovn i 10-15 år. Så smart å sende informasjonen via mikrobølger. Det kan jo ikke gå galt? Jo. Det kan det. Til opplysning så sender altså wi-fien din nå i 2,4 GHZ (+ litt andre kanskje 5) og mikrobølgeovnen sender på 2,45 Ghz…

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har også en viss bekymring for strålingen i petahertz-området, med bølgelengder på 400-700 nm. Min far var ganske følsom for det: Hvis han ble utsatt for høye strålingsnivåer ble huden hans rød og tørr, og flasset av i store flak.

      Det er jo faktisk slik at vi har lovregulering av stråling i dette område: En del spesielle mønstre av denne typen stråling kan du faktisk få fengselsstraff for ikke bare å utsette andre for, men faktisk også for å bli utsatt for. Myndighetene er i ferd med å anerkjenne hvor farlig det kan være.

  6. Glenn Jacobsen

    Har hatt denne en god stund nå. Bestilte rett fra nettsiden til Athom, og ble da en pris på 2400,- og ingen moms i Norge.

    Har fungert veldig stabilt, men de har hatt en god del endringer det siste året. Det er stort sett mot det bedre, men har vært litt rot i mellomtiden. F.eks. har jeg mistet kommunikasjon mot Oregon Scientific (433 MHz), og flere andre klager også på dårlig dekning på 433 MHz. Type NEXA fungerer fint å kontrollere, det er den støtten de har prioritert. Jeg har stort sett brukt ZigBee, stort sett fra Xiaomi Aqara – Mesh nettverk er veien å gå for å unngå dårlig dekning, og disse fungerer veldig bra til en lav pris.
    Ikea Trådfri kan tilkobles direkte uten å bruke hub.

    Produktet har fortsatt litt å gå på, men med tanke på at det koster det samme som f.eks. Fibaro Lite (og støtter Fibaro!) så er det en god pris. Men du kan ikke oppdatere firmware på Fibaro-produkter, da MÅ du ha en Fibaro sentral.

    Skuffelsen for min del er at Mac/PC app skal fases ut. Så vidt jeg vet vil det bli en webapp, så det vil være en grei erstatning. Ellers er en ny og bedre iPhone/iPad/Android app i beta, som gir mulighet til å lage flows rett fra telefon.

    Athom har satset på Nederland, England og skandinavia, så vi har fått en forsmak på produktet. Jeg syns det gir mye for pengene, selv om jeg har relativt få Flows ennå i forhold til hva den kan gjøre.

    Det største minuset for min del er at den kun har 2.4GHz Wifi og ikke 5GHz. Den har ikke Ethernet, så jeg mener dette burde vært implementert.

    Svar på denne kommentaren

  7. Bra artikkel, men som ein som smartifiserer hiset litt og litt med z-wave- og zigbeedingsar frå alle moglege leverandørar med Smartthings (ST) som hub, vil eg definitivt plassere den i den første kategorien din, ikkje den andre. ST snakkar med ein haug dingsar natively, og så og seia alt anna blir støtta med brukarutvikla device handlers. Eg koblar til dømes Trådfri-pærene mine direkte til ST utan å bruke IKEA sin hub.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Refsahl (svar til Holger Lockertsen)

      Stusset på det samme, mener også Smartthings er i den første kategorien og har bred støtte for masse z-wave og ZigBee enheter, dog ofte via community skrevet kode.

    • Har ganske nylig kjøpt en Mill Wifi, og den fungerer fint til det den skal. Man har en grei app hvor man setter opp ukesplan, så man kan ha lavere temperatur på natta, og på formiddagene når man er på jobb.

      Hvis du allerede har en panelovn, så selger de en vegg-plugg som gir deg samme funksjonalitet på din gamle ovn.

      Mangler foreløpig integrasjon med andre ting – ingen støtte for HomeKit eller Google Home så langt jeg kan se, men snakket med en derfra (de er norske), som sa de så på IFTTT-integrasjon.

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvilken teknologi er ikke støttet av Homey

Hvordan lades en Homey

Hva heter selskapet som lager Homey

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.