Om debatten ikke er en samtale, hva er vitsen?

Trolls! av kwramm på Flickr CC

Nina Kristiansen, redaktør for forskning.no, skrev onsdag at nettstedet nå dropper klimadebatten:

Under artikler som handler om klima har leserkommentarene en helt annen karakter. Der er det få, men svært ivrige debattanter. Innleggene er mange og lange – ofte de samme under hver klimaartikkel. Debatten er ikke inkluderende: nye deltakere får sitt pass raskt påskrevet.

Vi har nå bestemt oss for å stenge kommentarfeltet under artikler om klima. Årsaken er at vi vil avslutte en snever og ekskluderende debatt mellom få personer, og heller satse på en bredere klimadebatt under fullt navn på kronikkplass eller som debattinnlegg.

Ninas gallium – En annen klimadebatt på forskning.no

Hva er klimadebatt

Den såkalte klimadebatten handler svært kort fortalt om hvorvidt endringer i jordens klima er signifikante eller ikke, om de skyldes mennesker eller ikke og hva sannsynlig videreutvikling vil være. En majoritet av fagfolk er enige om hovedtrekkene, de såkalte klimaskeptikerne, er uenige og enkelte av dem mener klimaforskningen er en sammensvergelse. Viktige ingredienser i miksen utover det rent faglige, er politikk, økonomi og prestisje. Altså en god cocktail for å sette de store følelser i sving. Ettersom NRKbeta ikke er et nettsted for klimadebatt, kommer vi ikke gå dypere i det her, men om man har lyst til å se eksempler på klimadebatt, kan man titte på kommentarfeltene i noen av sakene forskning.no lenker til:
Stjålent innsyn i klimaforskningen
Hissig klimadebatt

Klimaskeptikere var også årsaken til at yr.no valgte å stenge kommentarfeltene for to år siden.

God debatt gjør oss klokere

halalgeir   for 2 uker siden Jeg simpeltehen elsker å lese kommentarene her på NRKbeta. Hvorfor er ikke alle så hyggelige mot hverandre på dagbaldet og VG sine nettsider?  Prima artikkel også.

Det er kanskje unødvendig å fortelle NRKbetas lesere at gode debatter er verdifulle, ettersom dere daglig skaper gode debatter nettopp her, men til glede for nye lesere: Les videre »

Rett på nett med kamera

Med et avansert minnekort kan du gi fotoapparatet ditt nytt liv. Du kan få det på nett og publisere direkte der ting skjer. Uten datamaskin, ledninger og minnekortleser.

Mobilkameraets fortreffelighet

I løpet av de siste årene har tradisjonelle kompaktkamera fått hard konkurranse fra kamera i mobiltelefonen. Dette har flere årsaker. At mobilkameraene har blitt bedre rent kvalitetsmessig er uten tvil en faktor. Men tre andre faktorer er også viktige:

1. Det er et kamera du alltid har med deg
2. Det er koblet direkte til internett
3. Det har et operativsystem og får nye funksjoner hver dag

Jeg er blant dem som svært ofte har med meg et skikkelig kamera i sekken, så sånn sett har mobilkamera konkurranse. Men direktekoblingen til verdens største publiseringsplattform er i mange tilfeller uslåelig. Det at jeg med et tastetrykk på telefonen kan sende bildet mitt videre er svært verdifullt.

Enten det er det søte bildet av poden som sporenstreks bør sendes til besteforeldrene eller det er den store hendelsen du nettop var vitne til og som fortest mulig bør nå en eller annen nyhetsdesk.

Produsentene henger etter

Kameraprodusentene vet dette og noen få kompaktkamera har etter hvert fått innebygget trådløst nett. For speilreflekskamera finnes det av og til ekstrautstyr som gir WLAN og mulighet til direktepublisering.

Men det går tregt. Produsentene putter inn lengre og lengre zoom, høyere og høyere oppløsning og flere og flere meningsløse fotoeffekter. Trådløst nett i kamera er fremdeles sjeldent.

Løsningen er et minnekort

Dette har et firma som heter EyeFi gjort noe med. De produserer minnekort med innebygget trådløst nett. Vi har testet et av dem: EyeFi Explore X2. Vi har surret rundt med dette kortet såpass lenge at det nå har fått nytt navn og heter EyeFi Mobile X2. Det har 8GB minne til lagring av bilder i tillegg til trådløst nett og elektronikken som trengs for å håndtere det hele.
Les videre »

Kanal Charlie

håndskrevet logo for charlieissocoollike med knapper for website, twitter og subscribe

Charlie MCDonnell (20) har sin egen TV-kanal, der han er sjef, programleder, produsent, manusforfatter, fotograf, klipper og altmuligmann. Denne kanalen er riktignok på YouTube, så for de fleste er det kanskje ikke så imponerende – for en kanal på YouTube kan jo alle ha. Og Charlie McDonnell er nettopp en av disse alle. Han er everybody’en i Clay Shirky’s Here Comes Everybody – men han er en av de mer populære hvemsomhelst’ene; han er den mest sette videobloggeren i Storbritannia og har i underkant av 1 million abonnenter – nær dobbelt så mange som Top Gear Les videre »

Andy Carvin – merk dere navnet

Andy Carvin at Cap City - stevegarfield på Flickr CC

@acarvin slapp alt han hadde i hendene for å formidle hendelsene i Midtøsten og Nord-Afrika. Nå kan du straks se ham fortelle om dette på #bbcsms

Da jeg var på journalistikk-sessions’ene på SXSW tidligere i år, var det uvanlig mange som snakket om Andy. “Andy did this”, “Andy wrote that”. Og det var ikke så lett å vite hvem denne Andy var, men at han var en stor helt i nettjournalistmiljø var tydelig: Han var åpenbart mer eller mindre egenhendig ansvarlig for at verden visste hva som skjedde i Midtøsten og Nord-Afrika. Heldigvis fikk han et etternavn etterhvert, og da ble det lettere å finne ut mer. “Andy” var Andy Carvin; @acarvin på Twitter. Les videre »

Fritt etter minne, alfabetisk, eller farvekodet?

Et av de store spørsmålene i musikkens fysiske tidsalder var hvordan man skulle organisere musikksamlinga si. Skulle LP’ene stå alfabetisk, eller var det like greit å basere seg på en CD-samling i kronologisk rekkefølge. Eller hva med organisering på farve?!

Playlistebonanza

Playlistebonanza

Det som var sikkert var iallefall at man hadde et fysisk medium man kunne dytte inn i ei hylle, og lett finne igjen når man trengte det. Det man kunne se i hylla, var det man hadde tilgjengelig. De fleste hadde hele album, og skulle det lages “spillelister”, var man pent nødt til å stikke bort til spilleren og bytte skiver.

Problematikken rundt den fysiske organiseringen av plater husker noen kanskje fra den smått legendariske filmen High Fidelity fra år 2000.
Les videre »

Opne og frie data blir bomba i stykker

Oppdatering i juli 2012: Vi har konkludert med at vi truleg skal innføre eit nøkkelsystem på yr.no, met.no m.m.; men systemet er ikkje laga og vi veit førebels ikkje når det vil bli implementert. I juli 2012 gjekk vi over til å kæsje innhaldet vårt via Akamai, og dette har gjort at den tekniske drifta har stabilisert seg og at vi har fått flytta mykje av trafikken ut av nettverka til NRK/met.no.

yr.no har eit av dei mest omfattande frie data-tilboda i Europa. NRK og Meteorologisk institutt har vald å frigje vêrdata på ein svært open måte: det er ingen krav til registrering, nøklar e.l. No står tilbodet i fare for å bli «bomba» i stykker av utviklarar som skriv dårlege testscript eller Android-applikasjonar som hentar usannsynleg store datamengder.
Les videre »

Sorry, Android…

Du er ikke helt god nok til profesjonell bruk… ennå.

En hånd holder en HTC Desire HD

I det røde hjørnet: HTC Desire HD. Foto: John Karakatsanis, CC-BY-SA

Portrettfoto av artikkelforfatter
Gaute Zakariassen er reportasjeleder for nyheter på NRK.no, generell superbruker og teknisk altmuligmann.

I vinter gjorde vi et forsøk på å rydde opp i bruken av smarttelefoner i NRK Nyheter (avdelinga som produserer Dagsrevyen og Dagsnytt og leverer mye av nyhetsstoffet til NRK.no).

Behovet var enkelt: Vi måtte være sikre på at de telefonene vi utstyrer reporterne med, kan fungere som journalistiske basisverktøy og levere brukbare bilder, lyd og video fra felt når man ikke har mer profesjonelle verktøy for hånden. Kort sagt: Gjøre det meste i et knipetak.
Les videre »

Varedeklarasjon som musikkvideo

kompleks visualisering av sammensetningen av musikk. I midten av bildet et telleverk, rundt det roterer de ulike sporene som spiller samtidig som konsentriske sirkler, og lydenergien i bass, mellomtone og diskant visualiseres i ulike deler av de konsentriske sirklene. Navnelapper kommer inn når nye spor starter, og i underkant av videoen vises enkeltdelene i lineært format.

Cameron Adams- The Man In Blue – lager musikk ved å klippe sammen andres musikk, såkalte mashups. Og det høres kanskje litt uforståelig ut, så i den nyeste musikkvideoen sin viser Cameron rett og slett hvordan Definitive Daft Punk er satt sammen.

I feel that the general public understands little of the nuance that goes into constructing a complex mashup from tiny pieces of songs.
In order to explain the layering and interplay that goes into something like a Girl Talk album or The 139 Mix Tape I decided to take my own mashup of Daft Punk’s discography – Definitive Daft Punk – and reveal its entire structure: the cutting, layering, levels and equalisation of 23 different songs.

The Man In Blue – Anatomy of a Mashup: Definitive Daft Punk visualised

Les videre »