Nettkultur & Teknobabbel

«Faen ta deg, startup-verden»

Profaniteter forbeholdes gjerne skribling på vegger, men ikke i dette utbruddet mot startup-kulturen Foto: rth dot (CC BY-ND 2.0)

Profanitetene sitter løst hos utvikler Shem Magnezi, i en kraftsalve mot Silicon Valleys kultur.

Skriver du fuck én gang, er det et virkemiddel. Skriver du det tre ganger, er det mangel på variasjon. Skriver du det 65 ganger, blir det igjen et virkemiddel.

Det er oppskriften den israelske utvikleren Shem Magnezi har brukt i sitt siste blogginnlegg kalt «Fuck You Startup World«. Der angriper han en rekke trekk ved teknologibransjens gründerkultur.

Oppfordringen er klar: Dere kan bare fortsette å le av hvor realistisk HBOs Silicon Valley er, i stedet for å spørre hvorfor den er det.

I innlegget langer han ut mot usunn arbeidskultur, regler for ferie, alkoholkonsum og sjargong – for å nevne noe. I siste avsnitt forbanner han også sin egen deltagelse:

Fuck you startups with your extravagant parties and crazy off-site events that cost way too much money, you’re supposed to buy some fucking servers instead! Fuck spending money on ping pong tables that no one ever uses, fucking music rooms, nap rooms, meditation rooms, stress-free rooms, and pilates rooms. Fuck your ridiculous incentives that you give, too. Fuck your unlimited vacation policy, it’s fucking bullshit. We all know that your employees will take less time off.

But more than all, start-up world, fuck you for making me one of you.
Shem Magnezi i Fuck You Startup World

Langt fra norsk virkelighet

Innlegget er publisert på Medium, og over seks tusen personer har likt innlegget, blant dem risikokapitalister som Om Malik og journalist-professor på LSE, Charlie Beckett.

Men hvor realistisk er egentlig innlegget? Vi tok kontakt med Anne Worsøe, som i likhet med Malik og Beckett har likt innlegget.

Hun er tidligere direktør for Innovasjon Norge i San Francisco og grunnleggeren av Nordic innovation House i Silicon Valley. I dag jobber hun med oppstartsbedrifter som portefølje-ansvarlig i det norske selskapet Bakken & Bæck.

– Jeg lo litt med en gang, for teksten var veldig parodisk – akkurat som HBOs Silicon Valley-serie som han nevner, sier Worsøe til NRKbeta.

Hun sier at bildet som tegnes i innlegget er veldig langt fra norsk startup-virkelighet.

Anne Worsøe Foto: Bakken & Bæck
Anne Worsøe Foto: Bakken & Bæck

I mange oppstartsbedrifter, spesielt i Silicon Valley, jobber nemlig de ansatte ofte som gale.

– I en startup jobber folk mye mer enn en ordinær 8-16-jobb, og mange kan fort bli litt maniske. Men jeg oppfatter ikke det som noe stort problem i Norge, fortsetter Worsøe.

Hun forteller at det i Silicon Valley har tatt av med goder til de ansatte enkelte steder. Dropbox kuttet i vår flere av de ansattes goder. Blant annet kan man nå bare ha med seg fem gjester om gangen, ikke ubegrenset som det var tidligere. Det vil nok gi besparelser på blant annet fredager, da Dropbox har åpen bar.

– Når jeg er der borte hører jeg knapt ordet «fuck». De er veldig opptatt av å ikke støte folk, så det gir mening om dette er skrevet av noen utenfor miljøet som ikke er amerikaner, sier hun.

Motiverende profanitet

Den overdrevne bruken av «fuck» er likevel ikke helt ukjent i teknologi-kretser. I New Yorkers intervju med Apples designsjef Jonathan Ive, beskriver de at han har en spesiell plakat hengende på kontoret:

Overlapping framed images leaned against the wall: a Banksy print of the Queen with the face of a chimpanzee, and a poster, well known in design circles, that begins, “Believe in your fucking self. Stay up all fucking night,” and ends, many admonitions later, “Think about all the fucking possibilities».
The shape of things to come, New Yorker

Apples designsjef, Jonathan Ive i 2006 Foto: Michael Johnston (CC BY-SA 2.0)
Apples designsjef, Jonathan Ive i 2006 Foto: Michael Johnston (CC BY-SA 2.0)

Plakaten er velkjent i designer-kretser, og er laget av Brian Buirge og Jason Bacher. Det er nærmest en selvhjelps-plakat for designere midt i en krevende prosess, krydret med profaniteter. Teksten finnes etter hvert på kopper, t-skjorter, kaffeblandinger og stressballer.

Plakaten med selvhjelps-råd og litt bannskap Illustrasjon: Good Fucking Design Advice
Plakaten med selvhjelps-råd og litt bannskap Illustrasjon: Good Fucking Design Advice

Til Slate sier designerne at det ikke er en reaksjon på eksisterende motivasjonsplakater.

– Vi brukte F-ordet først fordi det var en morsom måte å være breial på, men det har vokst til å representere den lidenskapelige tilnærmingen til det å være kreativ, som vi ofte snakker om til andre, sier Buirge og Bacher til Slate.

Shem Magnezi har ikke svart på våre henvendelser, men skriver følgende på Twitter:

Oppdatering: Vi har fått tak i Magnezi selv, og fått et kort intervju.

Vi spurte først om hvorfor han valgte å skrive saken:

– Det var nok ikke én enkeltsak som fikk meg til å skrive innlegget. Det har vært et utkast jeg har skrevet på fra tid til annen i løpet av noen måneder. Det er nok mer en vekker, for å få folk til å stoppe litt og tenke «hvorfor må ting bli så ekstremt», sier Magnezi til NRKbeta.

– De siste årene har jeg jobbet i startupen MyRoll. Jeg var første ansatte som ble med etter vi hadde fått finansiering. Startup-scenen her i Tel-Aviv er veldig stor, og jeg har mange venner i alle mulige firmaer. Mange har startet dem selv. Derfor prater vi ofte om hva som skjer med nye selskaper, hvem som får penger og hvem som starter nye, sier han.

Responsen har vært overveldende, men det gikk han glipp av i starten. Grunnet ferie i forbindelse med Kippúr, var han uten nett i dagene etter han delte kronikken.

– Det var helt enormt og deles så raskt at jeg ikke klare å holde følge. Mange er enige om flere av tingene jeg peker på. Jeg er veldig glad for at mange synes det var gøy og lese – andre mener jeg heller burde roe ned og ta et glass vann, sier han.

– Jeg tror mange misforstod hva jeg egentlig mente. Det virker som de tror jeg er sint og klandrer andre for det. Egentlig var det bare at jeg tok en titt i speilet, så jeg er ikke sint i det hele tatt. Kanskje har de ikke fått med seg at jeg er en del av startup-verdnen. Hver dag går jeg gjennom leselista mi i Pocket, og leser ut bøker på en dag eller helg.

– Jeg bruker jo faktisk stå-pult selv, avslutter Magnezi.

3 kommentarer

  1. Å be en innovasjonsbyråkrat om å kommentere dette er vel ikke særlig interessant? Det særegne med Norge og startups er jo det enorme byråkratiet som alltid skal følge med. Det jobber antakelig like mange i innovasjonsbyråkratiet, som det er som faktisk jobber i startup-bedriftene. Hvorfor er det ingen som forsker litt på dette?

    Og så er det «pitche-helvetet» som har lagt seg som en klam hånd over landet. Du kan jo nesten ikke gå på dass uten å måtte pitche en tredve-sekunders fancy begrunnelse for det …

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *