nrk.no

Flere IB-elever får bedre karakterer: – Nå føler jeg at jeg har blitt sett og hørt

Kategori: Samfunn

FORNØYD: Vårin Sørlie får nå de samme karakterene på vitnemålet som hun hadde forventet. Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK


Mandag fikk norske IB-elever beskjed om at karakterene deres igjen har blitt justert. For noen betydde det bedre avgangskarakterer og flere muligheter, for andre atter mer usikkerhet.

I forrige uke fortalte Vårin Sørlie at hun trolig hadde blitt satt ned tre karakterer av en omstridt utregningsmetode. Hun beskrev det da som «ufattelig meningsløst».

Sørlie var en av mange elever ved studieprogrammet International Baccalaureate (IB) som uventet fikk svakere karakterer på vitnemålet.

Mandag fikk alle norske IB-elever beskjed om at det har blitt gjort en ny justering som forbedrer de avsluttende karakterene for flere elever.

– Nå føler jeg at jeg har blitt seg og hørt, sier Sørlie, som nylig fikk vite at hun har gått opp tre karakterer.

– Det jeg er mest fornøyd med er at de har vurdert meg utfra mitt arbeid. Jeg er glad fordi jeg endelig får uttelling for hva jeg har gjort, sier hun.

Samtidig frykter noen elever at justeringen kan stikke kjepper i hjulene for deres klager til norske utdanningsinstitusjoner. I forrige uke signaliserte nemlig forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at elever kan få medhold i at vitnemålet ikke viser et riktig bilde av deres kompetanse.

BEKYMRET: Mathea Jarbekk er redd for at justeringen kan ødelegge for klagene elever som henne. Foto: Martin Gundersen

– Nå har IB endret spillereglene, sier Mathea Jarkbekk, som gikk ut fra IB-linjen ved Blindern videregående skole.

– Denne endringen har gjort det vanskeligere fordi klageinstansene må forholde seg til en ny situasjon, sier Jarbekk.

Hun bekymrer seg for hva det vil si for hennes klage til Universitetet i Oslo.

– Rimelig beslutning

Der ordinær videregående skole valgte å kun benytte seg av standpunktkarakterer, valgte IB å bruke en utregningsmetode for å justere elevenes karakterer.

Metoden benyttet seg av tre komponenter: «Predicted grades» som settes av faglærerne, karakterer på skriftlige arbeider (IA), og nøkkeltall fra den aktuelle skolen. Et av nøkkeltallene er for eksempel størrelsen på avviket mellom endelige karakterer og predicted grades.

IBO, sentralorganisasjonen for IB-skoler, lanserte mandag en ny justering vil gi noen elever et bedre vitnemål. Det gjelder spesielt i tilfeller hvor den avsluttende karakteren var lavere enn de skriftlige arbeidene.

– Det er en rimelig beslutning gitt situasjonen. Nå går man bare utfra elevenes eget arbeid om de ble påvirket negativt av utregningsmetoden, sier Mikael Sjöholm, som er styreleder for den norske sammenslutninger av IB-skoler (NIBS).

Kritiske til justeringen

Fire av IB-elevene som deltok i forrige ukes møte med Kunnskapsdepartementet oppgir til NRKbeta at de er skuffet over at IBO kun har gjort en justering, og ikke forlatt den omstridte utregningsmetoden helt.

– Det er bare et plaster på såret, sier Alexander Linde Lossius, som gikk på IB-linjen ved Bergen Katedralskole.

For hans del betyr justeringen at han går opp to karakterpoeng, men sammenliknet med predicted grades har han fremdeles mistet fem karakterpoeng.

– Jeg synes det er viktig å presisere, spesielt til Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet, at IB fortsatt bruker den samme algoritmen som bryter GDPR, sier Lossius.

SKUFFET: Alexander Linde Lossius mener IBOs justering fortsatt er problematisk og i strid med personvernforordningen. Foto: Privat

Datatilsynet sendte i forrige uke et forhåndsvarsel til IBO om at de mener elevene har fått uriktige karakterer. IBO har til fredag å svare hvorfor de mener karakterene er riktige etter personvernforordningen (GDPR).

IBO mener på sin side at deres vurderingsmodell ble benyttet for å sikre at elever skulle få rettferdige karakterer og for å unngå karakterinflasjon i årets kull.

Ser bort fra lærerne

Lossius og Jarbekk mener IBO heller burde stolt på faglærernes vurderinger av deres kompetanse. Å la lærerne sette karakterene på vitnemålet ble blant annet gjort i det ordinære utdanningssystemet i Norge, Frankrike, og Skottland.

– Det IB gjør er å si at de ikke stoler på lærerne. At de må finne en annen måte å komme med karakterer på, sier Jarbekk.

– Det oppleves som urettferdig fordi vi ble fortalt at skriftlige arbeider bare skulle telle 20 prosent. Jeg puttet selv mye arbeid i IA, men ikke med mål om å få toppkarakter, sier hun.

Den vurderingen betyr at Jarbekk ikke får bedre karakterer i noen fag.

Mikael Sjöholm, som er styreleder i NIBS, mener det blir for enkelt å sette en direkte sammenlikning mellom IBs predicted grades og de norske standpunktkarakterene.

– Det er en forskjell, både praktisk og juridisk, mellom dem. Du kan for eksempel ikke klage på en predicted grade, sier Sjöholm.

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva står IB for?

Hva heter Sørlie til fornavn?

Datatilsynet har gjort hva?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.