nrk.no

Statsråd signaliserer at IB-elever kan klage seg inn på drømmestudiet

Kategori: Samfunn

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er kritisk til utdanningsinstitusjonen som justerte IB-elevenes karakterer. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Fortvilte elever og foreldre har bedt Kunnskapsdepartementet om hjelp. Signalene IB-elevene har fått, tilsier at flere av dem kan komme inn på sine foretrukne studier allerede i høst.

Onsdag avholdt Kunnskapsdepartmentet et videomøte med en gruppe tidligere elever ved International Baccalaureate (IB).

Alle elevene fikk i midten av juli beskjed om at de ikke kom inn på sitt foretrukne studie. Det skyldtes at karakterene på det offisielle vitnemålet deres ble lavere enn de hadde forventet.

Det var et resultat av at IBO, sentralorganisasjonen for IB-skoler, avlyste alle eksamener. IBO benyttet istedenfor en omstridt utregningsmetode for å bestemme elevenes endelige karakterer. Utredningsmetoden baserte seg på elevenes forventede karakterer (satt av faglærer), karakterer på innleverte arbeider, og skolens historiske resultater.

For en av elevene, Mathea Jarbekk, betydde det å få nedsatt karakterer i fem fag. Plutselig stod hun helt uten studieplass.

– Jeg var i et sjokk hele den dagen. Så ble det til panikk da jeg skjønte jeg ikke ville komme inn noen steder, sier Jarbekk.

VAR I SJOKK: Mathea Jarbekk lå an til få gode nok karakterer på å komme inn på rettsvitenskap ved UiO, men utregningsmetoden satt henne så mye ned at hun ikke kom inn på noen av studievalgene på Samordna opptak. Foto: Martin Gundersen

Etter møtet med Kunnskapsdepartmentet står elevene fortsatt uten et tydelig svar, oppgir flere av dem som deltok.

Noen hadde håpet at forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kunne instruert utdanningsinstitusjoner om at karakterene satt av faglærere skal benyttes istedenfor det offisielle vitnemålet. Da ville en klage med all sannsynlighet ført til en studieplass allerede i høst.

De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet på diskriminering i matematiske modeller. En amerikansk algoritme vurderte for eksempel at svarte hadde en større risiko for å begå nye kriminelle handlinger enn de hadde i virkeligheten og Amazon utviklet et verktøy for å scanne CV-er som favoriserte menn over kvinner.

Leder for senter for rettsinformatikk ved UiO, Dag Wiese Schartum, har tidligere sagt at IB-saken er et eksempel på en større trend. I samfunnet tas det stadig flere automatiserte beslutninger som påvirker livene våre.

Dobbelt skandale

Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning, kaller saken en dobbelt skandale.

– Skandalen i denne saken handler ikke bare om at IB-elevene måtte søke på grunnlag av ubegripelige og feilaktig fastsatte karakterer, men passivitet og manglende handlekraft fra ansvarlige myndigheter, skriver Sandberg i en epost.

– Statsråden burde selvsagt ha grepet inn før opptaket til høyere utdanning, og besørget at IB-elevene fikk søke basert på «predicted grades», tilsvarende standpunktkarakterer, som andre videregåendeelever. Nå har toget gått for mange av dem, fortsetter hun.

SKANDALE: Nina Sandberg (Ap) krever tydeligere svar fra regjerningen om IB-elevene og mener Asheim har vært for passiv. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Til NRKbeta forsvarer Asheim departementets håndtering.

– Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen av at dere har vært for passive?

– Nei, helt oppriktig ikke. Det første som skjedde var at IB-elevene fikk dette sent og det gjorde vi også. Det andre er at disse vitnemålene er utstedt av en internasjonal institusjon med 170.000 elever hvor de har gjort det samme på alle elevene, sier Asheim, som kaller IBOs håndtering kritikkverdig.

Kunnskapsdepartementet og Datatilsynet har spurt IBO om mer informasjon om modellen som justerte elevenes karakterer. Asheim reagerer på at at IBO har vært tilbakeholdne med informasjon om hvordan karakterene er utregnet og mener han fortsatt ikke har fått et godt nok svar. Datatilsynet har varslet IBO om at de mener karakterene er uriktige. IBO har en utsatt svarfrist til neste fredag.

– Å lage en algoritme på den måten, at man bare antar hva du ville fått på eksamen, det tror jeg de fleste av oss kan se er en urettferdig måte å sette karakterer på fordi du skal vurderes utfra dine prestasjoner. Du skal ikke vurderes utfra et tenkt regnestykke for hvordan elever tidligere har gjort det, sier Asheim.

IBO har blitt forelagt Asheims uttalelser og svarer i en uttalelse at de forstår «de kompliserte følelsene» til lærere, foreldre, og elever. IBO understreker videre at de samarbeider tett med IB-skolene i Norge for å sikre et best mulig utfall for elevene.

– Vurderingsmodellen ble utviklet for å sikre at det ikke skulle være en stor forskjell i tilfeller hvor en IB-skole presterer under det globale gjennomsnittet og har en sterk elev, skriver IBO, som også utdyper at de vil unngå karakterinflasjon i årets kull.

IBO mener videre at rettferdighet er en kritisk komponent i deres vurderingsprosess.

Elevene kan klage seg til studieplass

Statsråden vil ikke sette likhetsstrek mellom standpunktkarakterer man har i norsk skole og IBs «predicted grades», noe Sandberg og en rekke elever har tatt til orde for. Det ville ført til at flere av elevene fikk studieplass. Asheim mener dette er vanskelig siden IBO selv ikke anerkjenner disse karakterene.

Det ser dermed ut til at løsningen for IB-elevene blir en paragraf i Forskrift om opptak til høgre utdanning som gir grunnlag for opptak etter en særskilt vurdering. Denne paragrafen trer i kraft der det er «spesielle forhold» som gjør at vitnemålet ikke gir «et bilde av kvalifikasjonene til søkeren».

– Dette er jo et eksempel, mener jeg, på en veldig særskilt situasjon der det vil være riktig å peke på denne paragrafen for å vurdere om elevens vitnemål gjenspeiler det eleven faktisk kan, sier Asheim.

– Hvis jeg forstår deg rett, sier du nå at dere mener at denne paragrafen trer i kraft for disse elevene og at det er naturlig for en klageinstans å se til denne paragrafen?

– Det er riktig.

Elevene må individuelt klage til en utdanningsinstitusjon for å kunne ta i bruk denne muligheten. Klageinstansene kan da gjøre en helhetsvurdering av elevenes kompetanse og slik se bort fra at vitnemålet alene ikke ville gitt en studieplass.

Usikker fremtid i møte

Mathea Jarbekk var en av åtte elever som la sin sak frem på møtet med Kunnskapsdepartementet onsdag. Hun er forsiktig optimistisk på at det vil ordne seg til slutt, men skulle ønske at statsråden talte klarere.

ØVER: Mathea Jarbekk øver inn innlegget hun holdt for Kunnskapsdepartementet onsdag.

Jarbekk har allerede klaget saken sin inn til Universitetet i Oslo. Med et forventet karaktersnitt på 59,1 studiepoeng fra Blindern videregående skole ville hun ha kommet inn på sitt førstevalg.

Får hun medhold i klagen blir hun student ved juridisk fakultet.

> Mer om hvordan IBOs modell fungerer
> Datatilsynet mener IB-elever har fått ukorrekte karakterer

3 kommentarer

  1. Jeg medgir at jeg (trolig i for sterk grad) assosierer «IB» med med en holdning om at «Mine unger er vidunderbarn som som det er samfunnets fordømte plikt å sørge for at kommer helt på toppen av samfunnsstigen».

    Jeg er sikker på at massevis av IB-kandidater er helt topp folk. Antagelig gjelder det en betydelig større andel av dem enn av foreldrene deres! Jeg har større sympati for studentene enn foreldrene!

    Likevel: Å satse på «skoleflinkhet» som et mål er gambling. IB-stil skoleflinkhet er ikke alltid det som har størst verdi, verken menneskelig eller for samfunnet. Det er liten tvil om at det er sterke bånd mellom IB og skoleflinkhet.

    Derfor har jeg svært blandede følelser rundt IB-kandidater (og deres foreldre) som ikke får oppfylt sine drømmer. Jeg tenker at de kan være svært verdifulle mennesker, med store muligheter til å lykkes i samfunnet. Hvis de er reelt dyktige, vil de lykkes, uansett IB-karakterer. Skolekarakterer er aldri mer enn en indikator, ikke noe bevis, på kunnskap, innsikt eller forståelse.

    De som er fullstendig avhengige av IB-karakterer for å lykkes, og vil gå i grøfta uten dem … Vel, da blir jeg mer usikker. Fra de jeg kjenner er ikke gode IB-karakterer verken garanti for eller indikasjon på å lykkes i verden.

    Forsøøker foreldre/samfunn å gi inntrykk av at du med dårligere IB-karakterer havner i grøfta, da er det foreldrenes feil. Ikke vurderingssystemets.

    Svar på denne kommentaren

    • Herman (svar til keal)

      Nå må jeg si at du fremstår meget fordomsfull. Kommentaren din mangler et klart poeng, men jeg vil ikke si du sier noe relevant uansett. Du legger blant annet ingen grunnlag til din oppfatning av IB.

      Om en elev har ambisjoner om høyere utdanning må man ha gode nok karakterer. Derfor er det vanskelig å godta karakterer som har blitt satt på en ukjent måte som ikke repesenterer sine egene evner, uansett om det er intlegens, skoleflinkhet eller fremtidig «samfunnsverdi» man måler. Fremtiden til eleven har blitt diktert av noen/noe som ikke er dem selv.

      Hvis poenget ditt er at det er for mye fokus på karakterer, har ikke det noe med IB å gjøre, men skole systemet som ikke vurderer annet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.