nrk.no

Omstridt utregningsmetode satte ned elevers karakterer: – En slags Kafka-prosess

Kategori: Samfunn

SPESIELT TILFELLE: Advokat Jon Wessel-Aas ber Kunnskapsdepartementet åpne for at studenter kan vurderes individuelt. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Norske IB-elever ber Kunnskapsdepartementet åpne opp for at de kan vurderes individuelt av norske utdanningsinstitusjoner.

I vår ble alle eksamener avlyst for avgangselever ved ordinær videregående skole i Norge. Det samme gjaldt en mindre gruppe norske elever ved studieprogrammet International Baccalaureate (IB).

Det var spesielt alvorlig for IB-elevene som hovedsakelig vurderes på standardiserte eksamener. Disse elevene ble istedenfor vurdert av en ny og til dels ukjent utregningsmetode.

Flere norske elever har den siste tiden stått frem med sine historier om å få uventet svake karakterer fra studieprogrammet. Sigurd Meklenborg Salvesen fortalte NRK tidligere i juli at han lå an til et karaktersnitt på rundt 5,5. På det offisielle vitnemålet er han satt ned til 4,2.

En gruppe elever har gjennom advokat Jon Wessel-Aas bedt Kunnskapsdepartementet åpne for at studenter kan vurderes individuelt.

– Man vet ikke hva systemet egentlig har gjort og hvordan det er programmert. Det blir en slags Kafka-prosess, sier Wessel-Aas, om utregningen som utgjør elevenes vitnemål.

Håpet er at norske utdanningsinstitusjoner kan gjøre en helhetsvurdering basert på karakterene deres lærere antok de ville få, såkalte «predicted grades».

Ifølge Wessel-Aas vil forslaget deres kun gjelde i år for et fåtall studenter. Han mener dette er mulig gjennom paragraf 7-13 i Forskrift om opptak til høgre utdanning.

– Man kan si at man står over to onder, men vi mener predicted grades ikke kan være mye verre enn standpunktskarakterer som settes på vanlig videregående skole, sier Wessel-Aas.

– Kan ikke gå inn i enkeltsaker

– Jeg har forståelse for at elevene ønsker at opptaket til høyere utdanning skal ta hensyn til at karakterene ikke er avgjort som normalt dette året, sier statssekretær Aase Marthe Horrigmo i Kunnskapsdepartementet.

Horrigmo henviser elevene til å klage på opptaket til en nasjonal klagenemd og benytte retten til å klage i IB-systemet.

BENYTT KLAGERETTEN: Statssekretær Aase Marthe Horrigmo vil ikke gå inn i enkeltsaker. Foto: Svein Sundsdal/NRK

– Verken jeg eller departementet kan gå inn i enkeltsakene. IB-elevene følger et internasjonalt system, og det er IBO internasjonalt som utsteder deres vitnemål, sier Horrigmo.

Dette sier IB om vurderingen

IBs sentrale organisasjon IBO har blitt møtt med kritikk fra elever i en rekke land. I skrivende stund har over 24.000 signert et opprop mot karaktersettingen på IB. Studieprogrammet undersøkes også av det britiske tilsynet for utdanning (Ofqual), ifølge nettstedet TES.

I Norge har både Datatilsynet og Kunnskapsdepartementet bedt om mer informasjon om hvordan de avsluttende karakterene er satt. IBO har frist fredag 31. juli på å svare Datatilsynet.

NRK har vært i kontakt med IBO som henviser alle spørsmål til en generell uttalelse. Der utdyper IBO hvordan de vurderer karakterene. Der omtaler de systemet som en «bedømmingsmodell, ikke en databasert algoritme». Modellen har tre hovedelementer:

  • Karakter på «Internal Assessments», som er større skriftlig arbeid
  • «Predicted grades», karakterer lærerne forventer at eleven vil få på eksamen
  • Skolens historiske resultater

Modellen ser på det historiske forholdet mellom forventende karakterer, skolearbeider, og endelige karakterer, oppgir IBO. Det betyr at elever som går på skoler der det tidligere har vært store avvik mellom forventede og endelige karakterer sannsynligvis vil bli mer påvirket av IB-modellen.

– Det finnes ingen algoritme som med maksimal presisjon kan anslå hvordan noen vil gjøre det på eksamen, sier Nils Lid Hjort, professor i statistikk ved UiO.

Hjort spesialiserer seg på å predikere resultater uten komplett informasjon. Han reagerer på at IBO ikke har gjort mer informasjon tilgjengelig om hvordan de har kommet frem til resultatene. Det gjør at han kun kan gjette seg til noe av svakhetene med systemet.

– Ulike varianter av metoder og algoritmer vil kunne virke godt for flertallet av elevene, men aldri for alle på en gang, sier Hjort.

IBO oppgir at prosessen har blitt «testet grundig» av spesialister for å sikre at metoden er robust.

Khrono omtalte onsdag at den britiske sammenslutningen av IB-skoler (IBSCA) mener at statistikk fra årets resultater viser at de høyest presterende studentene har fått noe svakere karakterer. De påpeker videre at de har mottatt meldinger om at høyt presenterende elever har fått lavere karakterer enn forventet.

Leder for senter for rettsinformatikk ved UiO, Dag Wiese Schartum, mener IB-saken er et eksempel på en større trend. I samfunnet blir vi påvirket av stadig flere automatiserte beslutninger.

– De finnes overalt i samfunnet vårt, men de synes normalt ikke. Det er ønsket å ha mer automatisering i norsk forvaltning med systemer som henter informasjon fra her og der. Fremover vil det bli stadig vanskeligere å skjønne hvordan beslutninger tas, sier Schartum.

Tydelig utslag på Lillestrøm

– Modellen setter ned alle våre elever i sluttkarakter, sier rektor Øivind Sørlie ved Lillestrøm videregående skole. I år uteksaminerte skolen 12 IB-elever. Totalt har 863 IB-elever blitt uteksaminert i Norge.

Sørlie kan ikke helt forstå hvordan IBO har kommet frem til resultatene for skolen:

– Etter de opplysningene jeg har fra IB-koordinator hadde vi et avvik på 0,2 for to år siden, 0,6 i fjor, og 1,2 i år for predicted grades. Årets avvik er dermed mye høyere enn de to foregående årene. Det kan være at det slår ekstra ut hos oss siden predicted grades i år er høyere enn tidligere og vi er en liten skole, sier Sørlie.

FORTVILET: – Det oppleves helt meningsløst, og som om IB satt framtiden min på vent, sa Sigurd Meklenborg Salvesen til NRK tidligere i juli. Advokat Jon Wessel-Aas representerer ikke Salvesen. Foto: Privat

Mikael Sjöholm, styreleder for den norske sammenslutninger av IB-skoler (NIBS), har ikke tilgang til dataene fra de norske skolene, men signalene han har fått tilsier at det ikke har vært «iøynefallende avvik» ved flere av de større skolene.

Sjöholm har jobbet for at IB-elevene som har skal få ta ny eksamen i november som vil gjelde for førstegangsvitnemål.

Jon Wessel-Aas mener det ikke vil være optimalt å ta eksamen for studentene som er rammet.

– Det er ikke et fullgodt alternativ å ta eksamen senere. Det har store økonomiske konsekvenser å utsette utdannelse i opptil et år, sier Wessel-Aas.

4 kommentarer

    • Martin Gundersen (NRK) (svar til Pelle D)

      Hei! Vi har vært inne å slettet mye i det siste. Noen ganger kommer det gjennom større mengder grums. Da må vi inn å manuelt slette kommentarer.

  1. Hei! Er ikke IB-linjene bundet av det opplæringsloven sier om vurdering? Det virker som om disse karakterene ikke er basert på elevens kompetanse på ved endt undervisning, og da strider med vurderingsforskriften.

    Trodde Tom Cruise i Minority Report beviste at vi ikke kunne bruke prediksjoner om fremtiden til å dømme individer.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.