The Daily: Et vannskille i nyhetsformidling

Kategorier: Analyse, Journalistikk, Langlesning & Podcast

Michael Barbaro på SXSW2018 Foto: Anders Hofseth NRKbeta CC BY

Spør du meg, er The Daily vår tids beste nyhetsformat. Men hvordan kan noe som bygger på gårsdagen fortsatt føles like ferskt imorgen? Jeg tror faktisk det er litt av hemmeligheten. La oss se nærmere på lyden av The New York Times.

«From The New York Times, I’m Michael Barbaro. This is the Daily. Today.», er den faste innledningen til en grundig gjennomgang av dagens mest sentrale sak. Mot slutten kommer en hastig gjennomspoling av andre overskrifter du bør vite om, før det slutter «That’s it for The Daily, I’m Michael Barbaro. See you tomorrow.» rundt 23 minutter senere.

Du sitter igjen med hovedtrekkene i et aktuelt tema, med litt bedre grep på en kaotisk verden, og du føler du har brukt tiden din godt.

Screenshot fra NY Times

The Daily har blitt et journalistisk flaggskip som daglig troner øverst på forsiden av NY Times – og for den del nedlastingslistene for podcaster. En ny episode ligger klar før seks om morgenen New York-tid alle hverdager.

Dette øyeblikket krever en forklaring. The Daily har satt seg fore å finne den.
The Dailys tagline

Det er vanskelig å få hode og hale på kaoset av enkelthendelser i dagens USA. Ordet «Trump» forekommer i 192 av 413 episodebeskrivelser,

Ordsky som viser de 50 mest brukte ordene i episodebeskrivelsene siden februar 2017
(småord, «New York Times» etc. fjernet)

Og selv når turbulensen rundt presidenten ikke er hovedtema handler det oftest om USA – noe som speiler USA-sentrismen i amerikanske medier generelt. Men du får også forklart den siste utviklingen i Tyrkias nedoverbakke mot diktaturet, eller Rohiyngafolkets situasjon i Myanmar, for å nevne de to siste utenriksepisodene.

Denne uken har det i hovedsak handlet om de to rettssakene mot Trumps advokat Cohen og kampanjeleder Manafort – begge brikker i Robert Muellers granskning av russisk innblanding i Trumps valgkamp.

Hva gjør The Daily annerledes?

Selv har jeg sjelden tålmodighet til å lese mer enn noen linjer av en nettsak før jeg detter over i å skumlese. Men når jeg hører på The Daily blir jeg ofte skuffet over at episoden er ferdig allerede, flere-og-tyve minutter nedstrøms.

Hvorfor har jeg tålmodighet til å ta inn så mye mer informasjon fra The Daily? Jeg tror det handler mye om rammer. The Dailys spesielle rammer former podcasten og gjør den unik. Noen av rammene er romslige, andre svært trange. Alt bidrar til det ferdige resultatet.

La oss begynne med å se på rammene som er romslige:

ROMSLIG RAMME: Mannen selv

Du kommer ikke unna at castingen spiller en vesentlig rolle her.

Local Boy Makes Good

Mannen i den hvite skinnstolen nevner terapeuten sin i begge meta-podcastene jeg hørte mens jeg researchet denne saken: Inside The Times og Longform Podcast.

Michael Barbaro på SXSW2018 Foto: Anders Hofseth NRKbeta CC BY

Her har manusforfatteren smurt klisjeene litt tykt i karakteroppbyggingen ville jeg tenkt, om dette var en film.

Det kinovennlige bare fortsetter å strømme på: Barbaro vokste opp i en småby i Connecticut. Der debuterte han i mediebransjen som bud for lokalavisen New Haven Register. Søndager var avisen så tykk at en av foreldrene måtte kjøre familiens Subaru stasjonsvogn i krabbefart, med åpen bakluke, mens søsteren og han leverte aviser høyre og venstre. «Jeg var den første som så nyhetene om morgenen».

Og så jobbet han seg oppover.

You’re fired!

Etter å ha gått gradene endte Barbaro i politisk journalistikk hos New York Times, der han blant annet fulgte Mitt Romneys valgkampanje i 2012, og Donald Trump i 2016.

Inntil Trump plutselig ga ham sparken via Twitter:

The Special Sauce

I siste del av valgkampen ledet Barbaro podcasten The Run-Up, som fulgte innspurten. Her fant de etterhvert en stemme som var nysgjerrig, generøs, og holdt lytteren i hånden gjennom kompliserte ting.

Men viktigere: De klarte å gripe New York Times-reporternes intelligens, autoritet og klokhet, og omforme dette og varmen deres til lyd. Det er dette som er the Special Sauce, som ble med inn i The Daily, forteller han i Longform Podcast

Lights, camera, ACTION

Under årets SXSW-konferanse satte jeg meg ringside for å observere Michael Barbaros teknikker nærmere. Man kan lære endel bare av å se hvordan han entrer et rom og begynner å arbeide. Her er en kort snutt jeg filmet på mobilen:

Se hvor raskt han (etter kjapt å ha hilst varmt på oss rundt 1000 tilhørere i rommet) flytter oppmerksomheten til en journalist som kanskje er mindre scenevant enn ham, og skaper en trygg og uformell liten boble rundt dem.

Fra intromusikken stilner til gjesten – og grunnen til at det er akkurat henne som er der – er presentert, går det under 40 sekunder. Vi vet hvilket mørkere alvor vi skal ned i. På tross av det dystre temaet har vi rukket å le 3 ganger. Så vi setter oss ytterst på stolsetet, klar for turen videre.

Michael Barbaro har en egen evne til å trollbinde publikum sammen med sine gjester. Vi sitter vekselsvis leende, snufsende, forbauset og sjokkert gjennom Rukmini Callimachis beretning om Syria, ISIS – inntil vi kommer ut i den andre enden, litt klokere.

Under den videre samtalen noterer jeg:

  • den lange tiden mellom han sier noe gir mye plass til gjesten
  • lange, tydelige spørsmål hegner inn kursen
  • lytter engasjert og lenge – vennlig ventende
  • tykt manus – godt forberedt
  • leder samtalen videre gjennom små hint
  • oppsummerer og forsøker å lede oss innom analyse og fortolkning
Michael Barbaro på SXSW2018 Foto: Anders Hofseth NRKbeta CC BY

ROMSLIG RAMME: De gode spesialistene

Hosted by Michael Barbaro and powered by New York Times journalism.

The Daily skapes hos New York Times. En av verdens større nyhetsorganisasjoner med over 1000 reportere. Mange av journalistene følger enkelttema og -saker over tid – såkalt beat reporting. De har derfor både innsikt til å tegne et større bilde og fylle inn detaljene.

New York Times’ journalister er ekstremt tilkoblet det de gjør. Det er ikke en ni-til-fem-greie. Det er et kall og livsverket deres, sier Barbaro i Longform Podcast.

Men dette kan være både en styrke og en sårbarhet: Arbeider man med samme tema lenge, er det lett å forutsette at folk har samme forkunnskap som du har, og at det grunnleggende ikke behøves.

The Daily-episodene starter i større grad med et blankt ark, som så fylles. Michael Barbaro er ikke ute etter historien journalisten nettopp har skrevet, men det større bildet. Og han tør stille de litt banale spørsmålene på vegne av oss. Det sikrer at grunnmuren som er selvsagt for spesialisten faktisk er på plass når de sammen går gjennom én enkelt sak med en helt annen dybde og jakt på forklaringer enn reporteren ville fått plass til i en artikkel.

ROMSLIG RAMME: Vilje til å satse på noe nytt

Skjermskudd fra NY Times august 2017

Om en amerikaner bestilte et abonnement på New York Times ifjor høst, ville vedkommende fått med seg en Google Home smarthøyttaler på kjøpet – blant annet for å kunne bruke The Daily.

The Daily er en viktig satsning for NY Times. Papiravisen er på slutten av sin levetid og de trenger nye, sterke nyhetsprodukter som folk kan bli vanebrukere av på nye plattformer.

Et stort publikum har 20-30 minutter å avsette daglig, og The Daily passer godt inn i både mobilens øreplugger og smarthøyttalere – to brukssituasjoner der det fortsatt er relativt lav konkurranse i toppskiktet.

Grunnen til at lydmarkedet ikke er like overmettet av nyhetsleverandører som bokstav-internettet eller TV-markedet så langt, er blant annet fordi reklamemarkedet for audio er umodent:

På podcast hører du reklame for frankeringsløsninger (!), nyhetsbrevtjenester (!!) og madrasser (!!!). Gigantene innen nytelsesmidler, biler, kjeder, flyselskaper, eller hvem nå de typiske stor-annonsørene er, er fraværende.

Innholdsfinansieringen er umoden, og mediehus som har råd til å vente et år eller tre på inntektsstrømmen kan dermed etablere seg tidlig med lav konkurranse. NY Times tar seg råd til at 7 medarbeidere jobber heltid med denne satsningen, og at deres beste reportere prioriterer å stille opp i en travel hverdag.

ROMSLIG RAMME: Det er ikke radio

Mer enn alt tror jeg det skyldes at ingen her hadde radiobakgrunn. Vi hadde ikke gamle vaner som måtte avlæres.
Sam Dolnick, New York Times | Newsonomics: The Daily’s Michael Barbaro on becoming a personality, learning to focus, and Maggie Haberman’s singing | NiemanLab

NY Times lager podcast, ikke radio (selv om de i vår inngikk en avtale om å også lage en radioversjon). At innholdet ikke har utgangspunkt i et radioprogram betyr noe både for hvordan The Daily lages og hvordan det brukes.

Fri lengde

Fordi det ikke er radio er det ikke viktig at episoden har nøyaktig lengde så sendeskjema går opp, neste program kan starte i tide, og reklamen ikke presses ut.

De trenger dermed ikke klippe ned et viktig poeng eller fylle på med langhalm eller musikk for å holde tiden. Lengden varierer med hva som bør sies om saken, og ting får plassen det krever, men heller ikke mer.

Episodelengde The Daily feb 2017 – aug 2018 (grafikk NRKbeta)

Rikt råmateriale

At det ikke er direktesendt radio betyr også at innspillingssituasjonen kan skille seg en god del fra en direktesending – der det som kommer med til en viss grad styres av hva de medvirkende får til å si i øyeblikket. The Daily spiller inn mye materiale – avhengig av episoden hva som helst fra 5 timer til 45 minutter – som så redigeres sammen og klippes ned utover ettermiddagen og kvelden inntil de er fornøyd.

ROMSLIG RAMME: Det er podcast

Fra publikums perspektiv er den synligste forskjellen på radio og podcast at man selv velger hva man hører på og når man gjør det.

Dermed begynner min The Daily ofte mens jeg lager middag, mens en annens The Daily begynner på toget hjem til Fredrikstad.

Plass til lengre tanker

Hadde jeg hørt på tradisjonell radio under middagslagingen, ville jeg kommet inn i slutten av et program og fått med begynnelsen av et annet. Dette lyttemønsteret setter rammer for hvor langt et resonnement kan være, og hvor mye felles forståelse programskaperne kan forutsette.

I en podcast kan du derimot regne med at folk har fått med starten og kan forfølge en lengre felles tanke. Selv er jeg også villig til å hoppe 30 sek bakover om et poeng skulle drukne i gryteslamring og kokende vann.

Impulser utenfra

Denne understøttelsen av dybde – kombinert med at mange som lager podcast har røtter i ulike medier med forskjellige konvensjoner – har fornyet lydformatet, og gjør at podcaster ofte skiller seg en god del fra tradisjonell radio.

ROMSLIG RAMME: Passe langt

Når man bruker noen-og-20 minutter på å snakke om én ting, har man tilstrekkelig tid til å tegne de viktigste linjene, gå nok under overflaten til at sammenhengene trer frem, sette ting inn i et større bilde og gjøre noen ulike forsøk på å fortolke hvorfor ting er som de er.

Men samtidig er man ikke så omstendelig at folk flest dropper ut før det er ferdig, eller må fordele lyttingen på flere økter. Og man går ikke så dypt at det større bildet blir usynlig oppi detaljrikdommen.

Som et bonustillegg til hovedhistorien i The Daily kommer den lille halen som nevner de av dagens saker det er nødvendig å kjenne til. Den stramt prioriterte listen det avrundes med gir en følelse av at «Nå vet jeg det jeg trenger, nå kan jeg gå videre i livet».

Rammer som fremmer kreativitet

Men alt er ikke luksus. Det er også noen helt sentrale rammer som avgrenser The Daily og er like premissgivende for formen det har.

TRANG RAMME: Gårsdagens nyheter

Arbeidet med den ferske episoden av The Daily som ligger klar under juletreet før 06:00 NY-tid idag startet under avisens morgenmøte igår morges kl 09:30.

På dette morgenmøtet besluttet avisredaksjonen hva som skulle dekkes hvordan igår. Det meste de snakket om på møtet var ting som allerede hadde skjedd på dag- og kveldstid iforgårs, eller som man i gårsdagens morgentimer kjente til ville skje i løpet av dagen igår.

Dette er grunnlaget for hva episoden skal handle om. De vil selvsagt ikke lage noe som er utdatert innen folk hører det dagen etter. Det utelukker mange temaer og detaljer som kan endres, falle på plass, eller fordampe i løpet av dagen.

Etter morgenmøtet er The Daily pent nødt til å forholde seg til de større linjene når de velger 1-2 saker å jobbe med. Så bruker de opptil 2 timer på å bestemme seg for hvordan de skal gripe an historien, og gjør seg klar til opptak fra 1300 til 1600. Deretter følger hele redigeringsjobben. Det blir en lang dag før episoden er klar, men de er vanligvis ferdige mellom 1900 og 2100, sier Barbaro til Newsonomics.

Kjapp skisse av forløpet fra nyhetsbilde til ferdig episode Ill: Anders Hofseth NRKbeta

Men dette gjør også at episodene kan tåle noen dager i kjøleskapet om det skulle skje noe ekstraordinært. Da det 21. august falt dom med to minutters mellomrom i sakene mot Paul Manafort og Michael Cohen, måtte del 2 av en serie om familieseparasjoner på grensen pent vente.

Produksjonstiden gjør automatisk The Daily til et kraftig motstykke til såkalt Speed over Depth, en av disse tingene som gjør at media tjener samfunnet dårligere i vår tid.

De er aldri først, og det er også derfor de makter å tegne hele bildet.

Speed Over Depth: Fart dreper

Medias hang til Speed over depth – å velge fart foran dybde – er et større samfunnsproblem enn vi er klar over sier Vox-redaktør Ezra Klein:

Vi medier har blitt trukket mot å dekke det som er . Det som har konflikter og alle roper om i øyeblikket. Dette skjer på bekostning av det som er dypere, viktigere, langsommere, og vanskeligere.

For Vox som ønsker å forklare det som skjer, gjør kampen om å være først med nyhetene at de føler seg tvunget til å levere raskere enn de selv rekker å behandle og forstå hva ting egentlig er.

Ezra Klein på SXSW 2018 foto: Anders Hofseth NRKbeta CC-BY

Vox-redaktøren forteller om hvor vanskelig det føles å ennå ikke ha en sak oppe når konkurrentene allerede er ute, og det føles som publikum forventer at man er der.

Prisen for at en samlet presse ligger i venstrefilen og vil forbi med fulle fjernlys i blodtåka, er at kvaliteten og oversikten i dekningen forsvinner, og at viktigere saker fortrenges av det som beveger seg raskt. Det blir også lettere for smarte aktører å ta over agendaen.

Takket være de underliggende forutsetningene for hvordan The Daily blir til, er resultatet dybde foran fart. Det gjør både at de makter å levere på sakene som er dypere, viktigere, langsommere, og vanskeligere, og fordi de har hatt tid til å lage noe mer gjennomarbeidet er det også behagelig å høre på.

TRANG RAMME: Fravær av konflikt

[EDIT: Dette avsnittet er lagt til i etterkant fordi jeg kom på at det manglet]
I motsetning til endel andre nyhetsformater bruker ikke The Daily konflikt som dramaturgisk motor. Det er ingen primærkilder i rommet, og programleder og gjest har samme mål; de prøver å forstå en sak.

Dette gir annerledes dynamikk, følelse og temperatur enn et nyhetsformat med en kilde som prøver å fortelle historien med sine egne talking points, som kanskje holder tilbake detaljer, mens programlederen prøver å bryte ned forsvaret med snedige spørsmål for å vriste ut svar.

Det betyr ikke at ikke journalistene som deltar i episodene godt kan ha jobbet hardt med å få hull på forsvarsverkene og komme til bunns i saken, men det vil ha skjedd tidligere, og utenfor dette rommet. Så vi er ikke midt i viljer som braker sammen. Stemningen er isteden rolig utforskende, og podcasten blir informativ og avslappende på én gang.

Dermed sitter vi igjen med en annerledes og mer behagelig lytteopplevelse.

TRANG RAMME: Det er ingen bilder

En annen begrensning og styrke, er at formatet er kun lyd.

Foto, video, og grafikk er utelukket, og alt må vises frem og forklares språklig. Dermed blir ting møysommelig brettet ut. Sammenhenger og detaljer vises og fortolkes gjennom 20 minutter, inntil bildet er relativt oversiktlig. Det betyr ikke at vi er låst inne i studio. Lydklipp fra nøkkelpunkter i historien dukker jevnlig opp, og gir farge, nyanser, og autentisitet til historien.

Men fordi bare ører og hjerne er opptatt, har publikum hendene fri til å barbere seg, spise frokost, dra til jobb, koke middag, brette klesvask, eller hvilken rutine man nå helst vil kombinere dette med.

Og nettopp rutine er antagelig viktig for såkalt stickyness her: Slik papiravisen i mange år kunne flyte på å være en del av folks hverdagslige gjøremål, prøver NY Times nå å posisjonere seg inn i nye rutiner i en mer rastløs mediehverdag ved å forutsigbart være tilstede med en nysgjerrig fløyelsstemme som sammen med noen av USAs best orienterte journalister tålmodig prøver hjelpe oss å begripe.

Og summen er:

Av kanskje alle disse årsakene er The Daily blitt min viktigste kilde til å prøve å forstå hva som skjer i verden – ihvertfall i USA.

Jeg er selvsagt hverken alene eller først. Dette er ikke en podcast jeg har oppdaget på egenhånd. Den har typ 5 millioner månedlige lyttere, og i mediekretser har den blitt snakket varmt om i godt over et år.

Dermed dukker det med jevne mellomrom opp tilbud som har latt seg inspirere. Nå sist fra Politiken i Danmark. Den er slett ikke dårlig, men når man hører den kjenner man tyngden av NY Times’ spesialiserte reporterkorps.

Jeg blir likevel spent begeistret når jeg med jevne mellomrom hører små hviskede drypp om at kolleger her og der muligens sitter i mørke rom og arbeider med ting inspirert av Barbaro & co. Som publikum kan vi ikke annet enn å glede oss.

11 kommentarer

    • Stein-Erik Dahle (svar til Terje Osmo)

      Og hvordan mener du person blir viktigere enn innhold i The Daily? Michael Barbaro er helt sentral i The Daily, men uten at han noen gang tar fokus eller forstyrrer innholdet. Han har en svært behagelig tilstedeværelse som bidrar til å løfte frem og gi dybde til fortellingen, men helt fri for fakter og andre påfunn.

  1. «Denne uken har det i hovedsak handlet om de to rettssakene mot Trumps advokat Cohen og kampanjeleder Manafort – begge brikker i Robert Muellers granskning av russisk innblanding i Trumps valgkamp.»

    Underlig at du ikke nevner at begge rettsakene IKKE har noe å gjøre med det Robert Muellers granskning var satt til å granske…

    Nemlig russisk innblanding i valget !!

    NRK anbefaler 11 andre podcaster man ikke bør lytte til:

    11 podkaster som forklarer «sirkus USA»
    https://www.nrk.no/kultur/11-tips_-dette-er-podkastene-som-forklarer-sirkuset-i-usa-1.14176224

    The Rachel Maddow Show havner på førsteplass!

    Damen er forstyrret !

    For hun handler alt om RUSSLAND!!!, som det enda ikke finnes noe bevis for at de blandet seg inn i valgkampen…

    Svar på denne kommentaren

    • Vet ikke helt hvor The Daily får arkivstoffet fra, dessverre.

      Men har ihvertfall funnet et svar på VG og NRK-biten til deg: Ny bruk må rettighetsklareres i NRKs Arkiv- og programsalg

      Pr. idag må du komme hit til NRK og søke i arkivet herfra (det er et internt system), men det er planer om å tilgjengeliggjøre arkivet for mediebransjen, så man kan søke selv, svarer vår kollega Marit, som er produktutviklingssjef for radio.

      Da vil du kunne søke og lytte til påsynsfiler. For å republisere (og få lydfil med produksjonskvalitet) må tredjepartsrettigheter etc. klareres – enn så lenge manuelt av Arkivsalg.

      PS: Spent på hva dere kommer med utover. Gleder meg allerede!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.