2016 har ikke vært mediehistoriens stolteste år.
Vi fikk nemlig flere eksempler på hvordan maktsøkende mennesker – ved hjelp av relativt enkle teknikker – sikret seg bred dekning og fikk lov å definere den politiske agendaen.
Det kan selvsagt være at folk har ønsket seg løsningene som er blitt tilbudt, eller disse folkene som sine ledere. Men i et demokrati-perspektiv har vi vært vitne til uryddige prosesser og sett medier bli verktøy for manipulering av samfunnsagendaen.
Hvordan kom vi hit?
Om vi skal prøve å forstå situasjonen med utgangspunkt i hvor det glapp for media i Donald Trumps vei til makten, så tilranet han seg kontroll over dekning og agendasetting gjennom flere ulike virkemidler:
- Spektakulære utsagn det føles umulig å la ligge – enten de kommer på Twitter eller under et valgmøte – har gitt bred medietilgang
- Utspillene har definert spillebrettet debatten skal foregå på – og hva som har fått gli unna oppmerksomheten
- Sitatvennlige formuleringer har fått styre overskrifter, som er det dypeste mange trenger ned i materien
- Taktikken “Weaponized Relativism”, utviklet av KGB på 1970-tallet, har vært brukt for å nøytralisere egne svakheter og jevne ut oddsene mot motkandidater. Tilbyr du nok alternativer til sannheten, blir sannheten utydelig
- Såing av tvil om medias troverdighet har åpnet for å avfeie kritisk granskning som et resultat av partiskhet eller elitisme
- Falske nyheter skapt av støttespillere og videreformidlet av kandidaten selv har tåkelagt sannheten, farget opinionen, legitimert vinkler og blitt agendasettende – selv når man har prøvd å avkrefte dem
Strategisk kommunikasjon vokser jevnt. Både i politikken og på andre felter ser vi eksempler på en profesjonalisering av samfunnsdebatten. Antallet kommunikasjonsrådgivere per journalist øker, og folk vandrer mellom kommunikasjonsrådgiver-jobber og politikken. Dette fører til at stadig hardere pressede medier blir stående som svakeste part i regisserte og planlagte forestillinger.
Hvordan oppsto denne sårbarheten hos mediene?
Vi tror noe av det bakenforliggende er en utvikling som har foregått over år: I tidligere tider hadde de fleste medier deadline noen få ganger i døgnet. Konkurransen i de større fellessakene gikk stort sett ut på å ha den beste vinkelen. Etter hvert ble stadig mer av tyngdepunktet flyttet til nettet.
Der utgjør antallet sidevisninger en finansiell forskjell for mange av aktørene. Det har ført til en dreining til konkurransen om å være først. Ikke på dagnivå, men på sekundnivå, og at hver sak gjerne deles opp i flere mindre saker i løpet av døgnet.
Problem 1: Fragmentering
Denne oppdelingen av større saker i flere mindre vinklinger som kommer og går langt oftere enn folk flest i snitt er innom nettavisene, gir både et mer fragmentert og et mer uoversiktlig mediebilde. Det gir langt flere potensielle åpninger inn i offentligheten, enn det som fantes den gang begrenset plass i høyere grad styrte hva som fikk lov å ha nyhetshøyde. Ofte drukner også de mer gjennomarbeidede tingene i syndfloden av de mindre gjennomarbeidede småvinklene.
Problem 2: Høy puls
Omløpshastigheten og konkurransen om å være før andre gir mindre tid til kvalitetskontroll, tilføring av dybde og sammenheng. Og – kanskje verre – hele diskursen blir basert på hot takes og impulsive reaksjoner. Det fører til at aktørene – både media og politikere – ofte opererer i et slags panikkmodus, hvor reflekser og adrenalin får lov å sette premissene, snarere enn refleksjon og logikk.
Alt dette er ting som leder til at vår offentlige samtale blir dårligere, og som åpner dørene for at aktører som skjønner mekanismene og ikke ønsker å følge de tradisjonelle spillereglene lettere kan kortslutte medias kvalitetskontroll og kidnappe oppmerksomheten.
Vi har sett det spille ut i Storbritannia, både i 2015-valget og Brexit-avstemningen. Vi har sett det spille ut i USA i nominasjonsprosessen og i presidentvalget. Kanskje har vi også fått se noen tidlige prøveballonger foran vårt eget 2017-valg.
Hva kunne norske medier gjort for å gjøre ting bedre?
På grunn av klikkøkonomi og fortløpende deadline har vi fått en veldig hendelsesbasert virkelighetsformidling: Mesteparten av nyhetsinnholdet vi eksponeres for tar utgangspunkt i hendelser; noe som har skjedd, noen som har sagt noe, noen som har plassert noe i media.
Den daglige presentasjonen av nyhetsbildet, og dermed agendasettingen, er i høy grad reaktiv: Den defineres av ting som skjer og deretter formidles. Vi har også fått en politisk dekning som følger enkeltpersonene stadig tettere.
Folk som ønsker tilgang til media for å kunne styre samfunnsagendaen eller oppfatningen av en sak trenger bare å vekke medievennlig oppsikt, og vips har de direktetilgang til offentligheten.
Det drives selvsagt også egenjournalistikk. Men oftere tar denne utgangspunkt i å gjøre avsløringer enn å spenne opp et større lerret og systematisk gå gjennom de større spørsmålene i vår tid.
Hva kan gjøres?
Å tegne opp løsninger for hvordan vi kunne kommet til et bedre sted, tar mer plass enn en kronikk gir. Det er også andre enn oss som må finne og eie løsningene. Men her er likevel noen ting det kan være verdt å titte på:
På nyhetsfeltet kunne norske medier gitt publikum et bedre tilbud gjennom å gjøre kalde vurderinger oftere, og vært mer tilbakeholdne med premissene for utlån av mikrofonstativet.
Vi kunne oftere ryddet i saker for publikum og sagt, «dette er det det egentlig handler om».
Vi kunne brukt mer ressurser på å være en timeviser for samfunnet, og mindre tid på å være en sekundviser. Gitt oversikt og sammenheng, og vært mer uavhengige av aktørene.
Vi skal heller ikke glemme effekten av alt det andre vi gjør, som ikke er klassisk nyhetsformidling:
Det er nemlig mange ulike måter å male bildet av vår tids spørsmål. Samfunnets agenda defineres gjennom mer enn journalistikken. Våre perspektiver farges av alle de ulike virkelighetsbeskrivelsene vi møter – fra P3morgen til Dagsrevyen, fra Flukt til Valgomaten.
Også ting som Black Mirror og John Olivers Last Week Tonight er kraftfulle verktøy for å sette de større spørsmålene i perspektiv – eller for den del SKAM og Nytt på nytt.
En av NRKs store styrker som mediebedrift, er vår enorme bredde. Den gir oss et vidt register av virkemidler for å male bildet av vår tid. Bevissthet og samarbeid om hvordan vi på tvers av divisjoner og sjangre kan styrke demokratiet og gi publikum det beste virkelighetsbildet er avgjørende.
På den måten kan vi bli en enda bedre allmennkringkaster enn vi er i dag.
Vi anbefaler deg varmt å lese disse sakene også:
- Mediekritiker Jay Rosens to-delte artikkelserie på norsk. Der gjør han opp status for politisk journalistikk i USA og kommer med forslag til hva som kan endres.
- Medieviter og lektor Joachim Labergs innlegg om hvordan emokratiet har endret spillereglene for offentlig debatt.
- Redaktør Kyle Pope i Columbia Journalism review sitt åpne brev til Donald Trump.
- Mediespaltist i Washington Post Margaret Sullivans beskrivelse av hvordan bekjemping av løgner og manipulasjon vil bli amerikanske journalisters vanskeligste kamp noensinne.
- Den Moskva-baserte journalisten Alexey Kovalevs åpne brev til amerikanske kolleger.
- Medieforsker danah boyd om de kulturelle endringene som kreves for å hanskes med falske nyheter.
- Akademiker og journalist Emily Bell om hvordan Trump er en konkurrent, så vel som en kilde, til andre medier.
Gisle Enåsen
Er det mulig å ha en artikkel uten å nevne deres «egenproduserte» tv-serie Skam? Greit, vi skjønner dere er stolt men trenger dere å omtale så mange ganger i uken?
Men ja, sensasjonsnyheter har overtatt og «gammel» gravende journalistikk er på nedgang. Vi er selv med på det ved å sitte å trykke på F5 på et nettsted eller andre sosiale medier. Sesong 5 av The Wire kommer meg i tankene. Det er få/ingen som leser papir lengre, hvorfor skal jeg når jeg kan lese «gratis» nyheter på nett og det kommer umiddelbart så fort en politiker har sagt noe dumt eller en tragedie har oppstått.
Hva er galt med verden i dag? Jo, vi sitter alle og trykker F5 i håp om å ikke gå glipp av noe, så glemmer vi å se opp fra skjermen og prate med menneskene.
Gisle Enåsen
Misforstå meg rett her, jeg sitter da her og ser på samme skjermen selv og er like avhengig som alle andre 😉
Anders Hofseth (NRK)
Hehe.
Vel; saken du leser er opprinnelig skrevet for NRK-kolleger, og vi kom ikke på noen bedre NRK-produserte eksempler enn SKAM og Nytt på nytt da vi skulle nevne innhold som kanskje først og fremst oppleves som underholdning, men som også bidrar til å forme nordmenns virkelighetsbilde og skraper i de litt dypere spørsmålene i vår samtid.
SKAM har mottatt endel ros fra ulikt hold for å behandle temaer i unges hverdag, og det er noe av det mest sette NRK har produsert for en ung målgruppe, så vi brukte det som eksempel. Hva mener du vi burde brukt isteden?
Om det er noen trøst; en «Anders» i kommentarfeltet (en annen Anders enn meg) googlet frem tall som viste omtale av hhv TV-serien Farmen og TV-serien SKAM. Skal vi tro dem, så har NRK omtalt SKAM mindre enn gjennomsnittet av hvor mye omtale Farmen og SKAM har fått; her har jeg grafet opp tallene hans:
(disclaimer: dette er en plotting av tall fra kommentarfeltet mest for moro skyld – de er ikke innsamlet av oss; og vi har ikke hatt tid til å selvstendig ettergå dataene)
Gisle Enåsen
Haha, I sit corrected god sir!
Var vist litt trøtt og grumpy når dette ble skrevet 😉
Anders Hofseth (NRK)
Null stress, og takk for en ærlig beklagelse! 🙂
Erland Nettum
Hva skjer når vi trykker F5?
Ahleen
Live a little!
George Gooding
NRK kunne jo gått fram som et godt eksempel ved å la være med på klikkjaget som alle de andre i bransjen driver med. NRK har ingen saklige grunner til å drive med dette tabloidmaset da det finansieres av folket.
Likevel ser vi at NRK stadig vekk blir mer tabloid, med masse klikkvennlige/useriøse saker og tabloid bruk av overskrifter.
Det virker som NRK-ledelsen har tatt med seg alle uvanene fra resten av bransjen og forgiftet det eneste mediehuset i Norge som ikke har en unnskyldning til å holde på sånn. Da har ingen av de andre et godt eksempel å strekke seg etter lenger.
asdf
det er en enkel løsning på det: fjern analyseverktøyene.
«ledelsen» krever at man ser noe «målbart» endrer seg til det «bedre».
man vet i effekt ikke hva man måler, eller hva «bedre» faktisk er.
da degenererer det til enkle varianter av utsagn fra «ledelse» som «antall besøkende var større denne uka enn forrige uka, så alle får bonus!».
hva som skjer i en journalists eller desks hue da, er jo ikke veldig vanskelig å gjette på.
Anders Hofseth (NRK)
Det er litt i overkant å fjerne analyseverktøyene; det er f.eks. lite vits i å lage innhold hvis INGEN bruker det, så derfor er det helt OK å holde rede på sidevisninger. Man må bare sørge for at de ikke blir kompasset. Og NRK, som ikke har en forretningsmodell knyttet til hvor mange annonser vi viser frem har råd til å tenke slik.
Det ser nå ut til at f.eks. New York Times også tenker i de retninger.
Men du har helt rett i at man blir bedre på det man måler, og man lærer seg etterhvert tricks for å «game the metric», som det heter på godt norsk.
asdf
det du sier her er i beste tilfelle en «misforståelse» av deskens arbeid. spesielt med nrk.no.
desken kan lett styre hva som skal få klikk. og det blir gjort.
med hjelp av analyseverktøy blant annet.
Anders Hofseth (NRK)
Njæh. Selvsagt brukes analyseverktøy, og selvsagt kan desken i noen grad styre hva som blir lest, men You can lead a horse to water, but you can’t make him drink.
De fleste seriøse medier er også etterhvert forsiktige med hvor clicky overskrifter de lager, av hensyn til langsiktig troverdighet. Folk flest ser gjennom clickbait i våre dager.
Jon Aarbakke
Topp analyse.
Tore Eirik Havnen Johansen
Hey, jeg er i hovedsak enig med mye av det som skrives i kronikken. Allikevel synes jeg det er veldig merkelig at en kronikk som skal ta opp mediesituasjonen i 2016, og hva som kan gjøres for å forbedre den ikke nevner 2016s virkelig store medie-«nyhet». Med dette tenker jeg selvfølgelig på Wikileaks avsløringer om et omfattende samarbeid mellom Clinton-gruppen og en rekke store medier i USA. Slik sett er det faktisk et paradoks at Trump nærmest blir beskyldt for å ha «stjelt» nyhetsbildet, mens emailskandalen ikke nevnes. Jeg mener det er legitimt å slå tvil om medias troverdighet, når det åpenlyst har vært en agenda bak deres dekning av for eksempel 2016-valgkampen i USA. Som kronikkforfatteren er inne på, må journalistene tørre å ta kalde valg i 2017. Medias troverdighet er lavere enn tidligere, og for å endre på dette må gode journalistiske verk publiseres. Falske nyheter er falske nyheter, selv om det er publisert av CNN eller Washington Post… Jeg vil avslutte innlegget med å si at jeg ikke er spesielt begeistret over hverken Trump eller Clinton, men vil igjen poengtere at der Trump har «stjelt» nyhetsdekningen med tullete uttalelser, usmakelige meninger og twitter har Clinton faktisk STJELT nyhetsdekningen i form av partiske journalister, forhåndsopplysninger og oversampling i valgpoller. Synd at wikileaks, youtubebrukere og reddit har måttet gjøre massemedias jobb. Den fjerde statsmakt skal nemlig ikke diskutere og samordne strategier med presidentkandidater og partitopper, men faktisk overvåke samfunnets mektige.
Link med oversiktlig liste til wikileaks viktigste avsløringer: reddit.com/r/WikiLeaks/comments/5919io/list_of_some_of_the_wikileaks_emails_complete/
Juan Varning
Meget godt skrevet av Tore Eirik. Dette var klart synlig også i NRKs rapportering av valgkampen i USA. Clinton fikk flere ggr mer positiv dekknign enn Trump. Dette har kringkastingsrådet fastsatt.
Er det noen som stiller seg spørsmål om at det finnes en hel del folk som faktisk ikke er venstre-sosialister?! At nasjonalisme og patriotisme er noe som mange er glade i? Er t.eks. Trumps tollgebyrer for varer produsert utenfor USA så mye annerledes enn Norges?
Anders Hofseth (NRK)
Du kjenner sikkert det gamle journalistiske prinsippet som sier at «hvis en hund biter en mann, så er det ingen nyhet. Men hvis en mann biter en hund…»
En av tingene som gjør Donald Trump spesiell, og helt annerledes enn det meste man har sett før, er hans utradisjonelle forhold til fakta, sannhet, eller å mene det samme som han mente for noen uker siden. Dette har vakt berettiget oppsikt både i media og i offentligheten.
Hvis det er slik at én av to presidentkandidater stadig vekk er «en mann som biter en hund», så får dette mer dekning – og den blir nødvendigvis negativ.
Men, for å abstrahere det litt: Dersom det var slik at du hadde to ulike personer; den ene gjorde 20 rare ting, den andre gjorde 200, mener du man skulle laget 200 saker som kritiserte den som bare hadde gjort 20 rare ting? Eller at man bare skulle laget 20 saker som kritiserte de 200 tingene?
Det er noen måter å måle balanse på som blir veldig skjematiske, og ikke særlig nyttige…
Rikhard Herrmann
Veldig enig med deg her. Clinton brukte ikke bare den strategien (kontroll av media) når det gjaldt sin valgkamp mot Trump, men gjennom hele sin kampanje mot Bernie Sanders, som uten tvil ville blitt innsatt som president i dag hadde det ikke vært for Clinton’s og DNC’s betaling av media. Dette kom svært tydelig frem under primærvalget i California da media erklærte valgseier for Clinton flere timer før de fleste hadde fått stemt slik at valgdeltagelsen skulle presses ned. Ved lav valgdeltagelse gjorde Clinton det sterkt pga. Sanders’ oppslutning blant nye/unge velgere.
Man kan også dra frem ordningen med såkalte superdelegater som fritt får stemme som de vil på vegne av det amerikanske folk. Selvfølgelig kan disse superdelegatene kjøpes, og slik som Clinton har for vane å gjøre, kjøpte hun (pay-for-play) over 500 delegater før den reelle nominasjonsvalgkampen i det hele tatt hadde startet.
Tore
Er det alle som forstår, eller har tillit til journalister og NRK?
Selvfølgelig kan vi le å gråte av det som fremstilles, men er det oss dette handler om? NRK kan skrive side opp og ned om livet til eliten. De kan skrive om forskning og fortelle oss at det er eksperter og spesialister har kommet frem til dette, men hva hjelper dette når vår tilværelse er en helt annen?
Anders Hofseth (NRK)
Det er et godt poeng.
Jay Rosen skriver «Journalister må lytte bedre til folk utenfor sine vanlige kretser, og fange opp signalene de på en eller annen måte gikk glipp av i 2016.». Han foreslår en måte å håndtere det på som jeg synes gir mening under punkt 39 i Her kommer vinteren (2:2) Tiltak amerikansk presse kan iverksette under Trump
Tore
Jeg mener det er «oss» dette handler om. Viktige valg må baseres på korrekt informasjon og nøytralitet. Etter min oppfatning burde det skrives mye mer om forskningsresultater og elitene burde granskes ikke pjuskes med. De er i viktige posisjoner for å gjøre fellesskapet tjenester, ikke seg selv. Når det er sagt synes jeg NRK er norges kanskje beste medieinstitusjon, og skrevet innlegget mitt som konstruktiv kritikk.
Anders Hofseth (NRK)
Det med at eliten skal granskes, ikke pjuskes er faktisk litt mer komplekst tema enn det virker som på overflaten.
Vi har – tro det eller ei – ganske sterke tradisjoner for granskning av elite i Norge, og i journalistmiljø gir det gjerne cred å ha gravd frem en avsløring. Dermed har vi en ganske problemfokusert dekning av endel samfunnstemaer, som bidrar til å bryte ned tilliten til samfunnsinstitusjoner. Dels er dette noe som får middels og mindre nyhetsinteresserte grupper til å vende seg bort fra nyhetsdekning («det er bare elendighet»), dels undergraver det over tid samfunnets tillit til egne institusjoner. På tross av alle vorter og tilkortkommenheter er dagens samfunnsinstitusjoner det vi har. Om folk over tid gis et inntrykk av at alt går til helvete, at alle politikere er korrupte kjeltringer osv. blir våre politiske valg (som det demokratiske systemet lener seg på) til et «valg mellom ulike kjeltringer». Det er ikke en nyttig dynamikk. Det kan argumenteres for at noe av Donalds Trumps underliggende motivasjon for å hele tiden angripe sin motstander Clinton som en løgner (selv om Politifacts sjekker viste at han løy betraktelig mer enn henne) var for å jevne ut spillebrettet, og ufarliggjøre og lede oppmerksomhet vekk fra en av sine egne svakheter.
Media skal selvsagt holde et øye med folk med makt, men jeg mener vi bør vokte oss for å male et bilde som leses som at politikere og eksperter er korrupte kjeltringer alle sammen.
Jeg skriver litt mer om det på side 34 i forskningsrapporten min MAKE YOURSELF USEFUL: Six simple things your newsroom can do for democracy | Reuters Institute for the Study of Journalism, University of Oxford
Bayfront
Jeg håper ikke at jeg skal forstå ditt innlegg dit hen, at når journalister oppdager grove overtramp og maktmisbruk blandt byråkrater og politikere, også skal vurdere det hele opp mot byråkraters og politikeres samlede troverdighet (verdighet), og så velge unnlatelsen for at befolkningen fortsatt skal ha tiltro til de samme byråkrater og politikere, for heller kanskje å unngå et fremtidig anarki, – ?
Anders Hofseth (NRK)
Les dette avsnittet én gang til:
og se om det er dét du tror jeg mener 😉
Tore
Når NRK og media unngår det Norske angrepet mot Libya hvor vi massakre 80.000 mennesker, blir det fort et spørsmål om hvorfor?
Når flyktningestrømmen bare nevnes som flyktninger og ikke settes i perspektiv blir det også og mange spørsmål om hvorfor?
Når forskere kommer med det ene etter det andre storslåtte forskningsresultatet om livet i havet uten å ta hensyn til svingningene i naturen, blir det å flire av.
Samtidig ser vi en utvikling der journalister skal profilere seg mer selv foran kamra enn gi oss nyhetene. Og alle har hørt om Wikileaks avsløringer men mange journalister fortsetter som før. De liker ikke å ta dette seriøst. Og når har NRK informert oss og satt «petrodollaren» inn i en sammenheng?
NRK har gitt oss et fiendebilde og et glansbilde, og dette er ikke den tilværelsen vi lever i.
Lars
Edward S. Herman og Noam Chomsky beskrev denne medie-virkeligheten allerede på slutten av åtti-tallet, i boka Manufacturing Consent. Jo mer ting forandrer seg jo mer forblir det den samme gamle greia. De mektige sloss om makta og direkte adgang til mediene blir brukt for alt det er verdt. Nå også med direkte adgang til folks telefon-skjerm! Mediene trenger stoff for å overleve. Ergo: de mektiges agenda blir (sic) trumpet igjennom.
Det er makta som rår sa kjærringa, og kasta katta på dør.
Lars
Om medias rolle: se forøvrig også boka Power Without Responsibility av James Curran. Tittelen sier egentlig det meste.
Rune
En saklig og god analyse.
Tellef
«medier bli verktøy for manipulering av samfunnsagendaen»
Hårreisende hykleri på grensen til nytale når alle vet at media har alltid vært verktøy for samfunnsagenden. Dette var særlig tydelig i 2016 med den beinharde kampanjen rundt Brexit og Trump.
Nå som det gikk dårlig kommer anklagene og analysene hvilket aldri skjedd hadde propagandaen virket.
Skal media ta lærdom, må det være at:
1. Norge er ikke en del av USA.
2. Norsk media må holde seg for god til ensrettet propaganda, uansett sak.
3. Hersketeknikker mot redaktører og journalister må avdekkes og nøytraliseres.
4. Sannheten må fram, uansett sak og uansett omdømme og popularitet.
5. Vi lever i opplysningstiden.
Anders Hofseth (NRK)
Jeg har ingen innvendinger mot 5-punktslisten din, selv om jeg nok tror det er langt flere enn 5 punkter å være bevisste; Jay Rosen hadde en lang – og god! – liste hos oss for en ukes tid siden: nrkbeta.no/2017/01/11/mediekritiker-jay-rosens-rad-til-amerikansk-presse-i-2017/
media har alltid vært verktøy for samfunnsagendaen, som du sier… Men det høres kanskje i overkant konspiratorisk ut om ikke du legger til og benyttes og påvirkes av de fleste samfunnsaktører, inkludert oss i kommentarfeltet 😉 – for det er i all hovedsak vås å mene at media er villige verktøy for en stor, hemmelig agenda – selv om vi journalister selvsagt har en viss «hvit middelklasse, litt lengre utdannelse enn gjennomsnittet, omgås mest folk som likner oss selv»-bias, og at den kan farge vår hverdag, vår oppmerksomhet og vårt tenkesett. Vi forsøker etter beste evne å kompensere ved å bruke ulike arbeidsmetodikker, ha etiske retningslinjer etc. og selv ettergå påstander.
Jeg prøvde meg på enslags «Hofseth’s Razor» i et kommentarfelt her om dagen;
Tellef
Det var ikke en stor hemmelig agenda, men at «media har alltid vært verktøy for samfunnsagendaen» som motargument til den opprinnelige påstanden at maktsøkende mennesker brukte medier som verktøy for manipulering av samfunnsagendaen. Det siste i virkeligheten kanskje enda mer konspiratorisk når dette konkret gjelder Trump og han åpenbart ikke har kontroll over all media men altså skal ha lurt hele bransjen via simple KGB triks som dere påstår her.
Sannheten om hvorfor Trumps utsagn har fått dekning er at det ikke har vært måte på hvordan vestlig media har kjørt en åpenlyst og massiv vinkling mot han. Det har vært helt uten sidestykke og utrolig nok også på fjellknausen her hemme enda vi ikke har det minste med saken å gjøre. Når undertittelen på artikkelen her er «2016 har ikke vært mediehistoriens stolteste år» burde det komme skammelige innrømmelser over dette, men istedet er det utrolig nok konspiratorisk vås hvordan Trump «tilranet seg kontroll over dekning» og at media liksom fullstendig ble misbrukt fra ende til annen og dette er det jo smått utrolig. Det skremmende er dog at hovedbudskapet med artikkelen egentlig er hvordan propagandaen kan styres bedre i fremtiden.
Når det gjelder «hvordan NRK kan dekke kompliserte og viktige saker på en bedre måte» må første bud være for redaktører og journalister å frigjøre seg fra simple feller som å velge lag eller la seg rive med, men nøkternt og dønn ærlig formidle hva sannheten egentlig er. Forkastes må ethvert fagfelle- eller gruppepress og hvilke andre ting som får selv oppegående og respekterte skribenter til å forkaste rasjonalitet og logikk for ikke å bli utstøtt eller sett ned på. Et sikkert tegn i så måte er at dekning av amerikansk politikk må tones ned til der det hører hjemme, og uansett hvor mange raringer som heier på den ene og hvor mange høyaktede som heier på den andre, må du tørre å vise hva som egentlig skjer og hvilken relevanse det har for oss.
Begynn om du tør med falskheten i «hope and change». Hvordan media VIRKELIG ble lurt.
Tellef
NRK: «Vi kunne oftere ryddet i saker for publikum og sagt, «dette er det det egentlig handler om».
Vi kunne brukt mer ressurser på å være en timeviser for samfunnet, og mindre tid på å være en sekundviser. Gitt oversikt og sammenheng, og vært mer uavhengige av aktørene.»
Her er det gjort for dere, bare å videreformidle:
youtu. be/oeDZIyGkGNM
Eller kom dere kanskje plutselig på at sannheten ikke var så viktig når det kom til stykket allikevel? Signere på noe slikt og plutselig er det ut i kulda blant ‘raringene’? Slemme gutterkaller dere navn og de kule damene ser rart på dere i kantina og på festen? -Også nå som dere endelig hadde kommet inn i varmen etter mange harde år i ingenmannsland?
Integritet koster. Sånn er det bare. For mange mer enn de er villig til å betale og det er jo litt forståelig, men av respekt til de som tør kutt ihvertfall ut svadaen.
Per Ardua
Et enkelt og effektivt virkemiddel for mediene har alltid vært å holde seg til sannheten og opptre journalistisk korrekt og ikke politisk korrekt. Det er her det har sviktet både i norske og utenlandske medier.
qwerty
Det store spørsmålet her er jo hvorfor dere har klikkoverskriften «Slik fikk Trump makten
over mediene» på hovedsiden, og så den mer nyanserte «Medienes rolle i forvirringens tid» i selve saken?
Knut
Det handler like mye om hva media bevist har valgt bort av nyheter og analyser i altfor mange år.Se bare på Sverige og medias fornektelse av problemer tilknyttet innvandrings politikken.Venstresidens synspunkter er til de grader overrepresenter i media ,noe som bidrar til at stadig flere søker etter informasjon som speiler en mer objektiv virkelighet.
Bare ta kronikkene i NRK det siste året .Hvor stor prosent av kronikkforfatterene tilhører venstresiden?
Karl Iversen
Mer partisanjournalistikk og halvsannheter fra NRK.
Hvorfor vant Trump? Jo, fordi folket er lei av den regressive venstresidens demonisering av vestlig kultur, angrep på nasjonalstaten og tradisjonelle verdier, identitetspolitikk, endeløs immigrasjon fra ikke-integrerbare kulturer fra den 3.verden, og globalisme.
Trump hadde ikke kontroll over mainstream pressen, men pressen lot seg selv bli diskreditert ved å bli et rent propagandainstrument for makteliten, som prøvde å tvinge på folket en upopulær politikk og uønsket kandidat Hillary. For å eksemplifisere:
1: I USA er det en voldelig venstreekstrem blokk med (gjerne profesjonelle – betalt av bl.a. George Soros-grupper som Move On) demonstranter som er hovedproblemet idag (kommunister og anarkister), ikke KKK o.l. som knapt eksisterer lenger i USA. Hvorfor snakker ikke NRK om «venstreekstreme», kun «høyreekstreme»? Det finnes nok av videodokumentasjon lagt ut av nye media mht. disse demonstrantene, men NRK mørklegger det. Akkurat som begrepet «konspirasjonsteorier» brukes kun om (også riktige) påstander fra høyresiden – aldri om ubekreftede påstander og overdrivelser fra venstresiden og demokratene (oppdiktede historier om Trump, Russland-hysteri osv.) Husker dere Hillarys ”alt-right” tale, der Hillary hevder at Putin styrer am. ny-konservativ pressen? Absurd påstand med ingen bevis.
dailymail.co.uk/news/article-4138958/Anti-Trump-protesters-pepper-sprayed-Washington-DC.html
2: «Høyreekstremisme» sier du? Hva mener egentlig NRK med dette begrepet? NRK har tom. kalt UKIP og Sverigedemokraterne for høyreekstreme, og senest i går (artikkelen om Trump adm.) forteller NRK at Breitbart (og Steve Bannon) er «høyreekstreme». Breitbart er en pro-Israel nyhetsavis med kontor i Jerusalem, som ansetter jøder og arabere – men støtter Trump (og er derfor «høyreekstrem» per definisjon ifølge NRK). NRK gir ingen eksempler på høyreekstreme (og tidligere påstått antisemittiske) nyhetsartikler fra Breitbart. NRK ljuger (dvs. klipper-og-limer fra demokratenes partisanpresse – dvs. CNN, ABC, NYT og co).
nrk.no/donald-trumps-kabinett-1.13312409
3: Hillary Clinton er den som har kontroll over mediene. Hvorfor dekket NRK svært selektivt om korrupsjon og kriminell adferd fra DNC, Hillarys kampanje, og Clinton Foundation? Wikileaks og Project Veritas-videoene tok toppfolk i DNC og Hillarys kampanje på fersken. Donna Brazile mottok presidentdebatt-spørsmål på forhånd, DNC og Hillarys kampanje infiltrerte Trump-rallys for å fremprovosere voldelige episoder osv..osv. NRK nevnte kun en Project Veritas-video, men både den og James O’Keefe ble fremstilt som «lite troverdig». Hvorfor? Fordi dette gjaldt Hillary? Pussig at NRK da hopper på negative historier om Trump uten faktasjekk. Trumps ”peegate” ble dekket, men hvorfor ble ikke da Podesta-brødrenes «spirit-cooking» epost fra en kunster som lager okkult kunst, og deres interesse for «kunst» med pedofile overtoner (se Twitter-historikken til Tony Podesta, og Ben Swanns reportasje)? Fordi NRK får alle sine nyheter fra CNN og co – selvsagt. Og aviser som skriver negative ting om Hillary må jo være «høyreekstreme» – eller hva, NRK?
youtube.com/user/BenSwannRealityCheck/videos
4: ABC/CNNs undersøkelse om Trump kunne fortelle at Trump hadde en lav popularitet, men NRK gidder ikke å studere hvem som denne undersøkelsen består av. ABC, CNN og co manipulerer resultatene ved å overrepresentere demokrater og uavhengige i disse opinionsundersøkelsene (akkurat som under presidentvalget, som overdrev Hillarys popularitet). Denne uundersøkelsen er på 1000 personer (23% republikanere, 31 demokrater, 37% uavhengige, 9% andre)
zerohedge.com/news/2017-01-17/new-abc-wapo-poll-shows-drop-trump-favorabilty-through-aggressive-over…
Jeg kunne ha fortsatt, men dette gir en liten smakebit på hykleriet og desinformasjonen til NRK.
Bayfront
Det hele blir kanskje litt «Høk-over-høk»? Det ser i alle fall ut til at valget av D.J. Trump som den neste presidenten i U.S.A. har fått media til «å gå i seg selv», – men hvorfor har de ikke gjort dette tidligere?
Det er jo det samme media, som også tidligere har hatt en ikke uvesentlig rolle i folks meninger og folks valg. Er det denne gangen fordi media på en måte «møtte sin overmann»?
Det vises vel neppe noen tvil om at media er en av hovedaktørene i samfunnets utvikling, men efterhvert også de samme som mer og mer styres av krefter, ambisjoner innenfor egne personlige mål og ønsker, og disse i økende grad økonomiske. «å smi mens jernet er varmt», – eller mer medias versjon; «å selge liket mens det ennu er varmt», gjøres også mer og mer aktuelt.
Mye tyder nok også på, at tidligere tiders «mektige og enerådende» redaktører, med etikk og integritet; og som nøye leste gjennem hver eneste artikkel og endog dødsannonse for godkjenning, er i ferd med å forsvinne til fordel for nettopp heller ukjendte aksjonærgrupperingers krav om ytterligere avkastning.
Selv følger jeg med på flere lokalaviser, og to aviser især. Det er da heller ikke vanskelig gjennem en enklere analyse å kunne se hvorledes avisen har et mål for sine håndteringer; men også hvorledes avisen allikevel i stor grad, av en efterhvert enklere og enklere befolkning og mer frustrergjort av samme avis, blir ledet i den retning, som også er avisens agenda. Samtidig skaper avisen en usikker forhåpning om det motsatte.
Dette høres kanskje konspiratorisk ut; men «hvem som avviser konspirasjonen; er også hvem som opprettholder den samme».
At journalisters valg, i større utstrekning er valg de må ta for fortsatt å kunne virke i sitt yrke; er det heller ingen tvil om. Dette finner jeg også helt klare dokumentasjoner på; så det er så absolutt ingen tvil om at journalistenes, og dermed medias egenbestaltede oppgave; som «Den fjerde statsmagt», «Samfundets vogtere» eller «Samfundets vaktbikkjer» og lignende ordtak; har forsvunnet fra virkeligheten, på samme måte som skrivemåten, og eksisterer kun i retorisk sammenheng.
Bayfront
Forøvrig; det er vel neppe noen tvil hva angår beskrivelsen i innsettelsestalen til president Trump, hva situasjonen har blitt i U.S.A., hva angår at Washington har distansert seg fra folket, og forfallet i nasjonen på mange områder. Dette er ganske sikkert også hva både folket og media er enige i. Det skremmende, derimot er at det er media som vil kunne sette en stopper for forbedringen; med det overordnede mål «å parkere presidenten».
Hallvard Viken
Tilliten til media er på et historisk bunnpunkt, så at folk ikke kjøpte anti-Trump/pro-Clinton-propagandaen kan nok i stor grad tilskrives det.
Jo Os
Det enklaste media kan gjera for å forbedre mediesituasjonen i Norge. Er å først belyse behovet for eit godt lobbyregister. Eit pliktig register over alle som får betalt for å kommunisere i media. Med kundelister. Ein ser ofte journalistar og media få skylda for kommunikasjonsbransjen sin destruktive effekt på der offentlige ordskiftet. Eg gler meg Ikkje til Donald Trump anset folk i Norge for å pynta på imaget sitt.
Jon-Anders Grannes
I (des)informasjonens og propagandaens tidsalder så er det sannelig artig at dagens vestlige MSM(Main Stream Media) har funnet opp også ordet «falske nyheter»?
Problemet for MSM er at de i alt for stor grad er opplevet politisert og ensrettet. Og ordet «falske nyheter» oppleves som politisert og ensrettende.
Skal MSM, som allerede i stor grad idag gjør seg til dommere og sensurerer bort eller fordømmer det som ikke er politisk korrekt, øke sin innsats på dette politiserte området?
Hvem skal bestemme hva som er sant og hva som er usant? Det politiserte MSM er det ikke? De er vel bare kvalifisert til å bestemme hva som er politisk korrekt og ukorrekt?
Hadde det ikke vært bedre at MSM hadde stukket fingeren i Jorden og innsett at MSM ER en del av «Problemet»?
Anders Hofseth (NRK)
Her har du en litt interessant take på dette «politisk korrekt»-begrepet: Political correctness: how the right invented a phantom enemy.
Når det gjelder dette «MSM»-sporet, så er det faktisk ikke noe dårlig «weaponized relativism»-eksempel. Vanlige medier (eller MSM som enkelte grupper kaller dem for å farliggjøre dem) har selvfølgelig svakheter. Men jeg sliter veldig med å brette hodet rundt hvorfor rare konspirasjonsblogger og tilfeldige folk i kommentarfelt skal sitte på et betydelig større og bedre bilde av virkeligheten. Da klikker dessverre bullshit-filteret mitt inn.
sdfa
du behøver ikke gå til bullshit-filteret ditt…
du kan bare se på den selvsensur, språkråd (ordlister med mer) og andre ting som for eks PFU mm. legger av rammer.
det feiler ett eller annet sted her.
og når man «endelig» forsøker å trå litt i retning av det du kaller «rare konspirasjonsblogger og tilfeldige folk i kommentarfelt» så kommer det en større artikkel om «derfor publiserte vi dette!» enn selve saken.
jeg sier ikke at denne selvsensuren og PFU mm. er ett onde, men det er vanskelig å kommunisere at «vi kan ikke gjøre dette!», når man samtidig faktisk får svar på det man lurer på ved å hoppe litt til siden for MSM.
det finnes masse eksempler på at man holder tilbake informasjon av ymse grunner, som en og annen finner svar på litt på siden av MSM.
det er delvis i dette grenseland man ser at media undergraver seg selv både fordi de ikke vil eller ikke kan.
Anders Hofseth (NRK)
Du har nok rett i endel av dette.
I noen grad tror jeg det handler om det såkalte Overton-vinduet.
Men det jeg mener fort blir en feilslutning hos noen deler av publikum, er å avskrive hele systemet fordi noe av det de selv er særlig opptatt av ikke får dekningen de selv ønsker. Jeg står ved at troverdige, redaktørstyrte medier som opererer etter anerkjente og åpne prinsipper er et bedre hovedsystem for et samfunn enn «velg din egen random kilde – alt er like sant».
(litt kjapt formulert, sorry, på vei ut døren…)
sdaf
vi er ikke veldig uenig her. jeg bare påpeker at dette er ett problem. og at det er feilslutninger hos publikum er igjen medienes feil som ikke klarer å kommunisere hvorfor (ikke).
når man parer dette med «underligheter» (Hofseths Razor), og kanskje også endatil noe fagkunnskap i enkelte settinger omtalt i media åpenbart feil eller alt for forenklet, så er det en så stygg trend at det blir faktisk vanskelig å ta noe seriøst.
at man i tillegg ikke har noe mekanismer for korreksjon som er symmetriske. PFU, kringkastingsråd med mer er ikke symmetriske, forstått slik at det tar LANG tid før behandling og det skal være grove overtramp før det blir reaksjoner.
i en SOME setting har man liten tid til å si noe og få oppmerksomhet, og sier man noe «feil» blir man avslørt fort. når man IKKE klarer å reagere like kjapt med en eventuell korreksjon, blir «feilen» stående. selv om «feilen» er minimal eller kanskje til og med faktisk ikke feil.
dfas
en liten (mal-)apropos anf. bullshitfilter ditt. det er jo tydeligvis ett viktig arbeidsverktøy…
imens i Sverige… facebook… påstått voldtekt (media-versjon) sendt live…
hopper ut av MSMs dekning av saken og innom noen andre «bullshit-steder». plutselig dukker det opp linker til bilder og annet.
det mest interessante her er da følgende:
under en av bildetjenestene har de noe de kaller Creeper.
der er det da tjukt med nedlastinger fra ordinære media (herunder TV2, Dagbladet med mer): anonfile.com/i9Sas1bcbd/IMG_2157.JPG
hvorfor skal de ha tilgang til denne informasjonen?
og hva ville skjedd om slike muligheter ikke var tilstede? da ville jo media også hatt litt større kilde-problemer.
bare syntes det var litt «passende» å nevne det også. det du kaller bullshit er tydeligvis viktig for kilder i media…
men bare for media!
Jon-Anders Grannes
Media skal være uavhengig og nøytral. Hvis de vil være det så kan de ikke bestemme hvilke ytringer som er usanne?
Anders Hofseth (NRK)
Du blander noen ulike begreper her:
Medier [deres eiere] kan i prinsippet selv velge om de skal være uavhengige og nøytrale eller ei; i gamle dager i Norge hadde vi en dominerende partipresse, hvor ulike politiske partier finansierte hver sine aviser, og mediene hadde tydelige standpunkter som harmonerte med eiernes. Denne modellen er idag stort sett forlatt i Norge, men står fortsatt sterkt f.eks. i Storbritannia. Men fordi norske medier gjerne er politisk uavhengige, er de tilgjengjeld mer lojale til dokumenterbarhet og fakta, der britiske medier heller søker å fremheve gode sider ved én part og være kritisk til en annen.
Ser du nøyere etter vil du finne at (selv om det i enkelte kretser er vanlig å mene noe annet) offentlig eide allmennkringkastere som NRK og BBC bestreber seg hardt på å være nøytrale, av og til inn i absurditeten for å unngå kritikk, slik f.eks. BBC brukte krefter på å finne vitenskapsfolk som var Brexit-tilhengere og kunne forsvare Brexit i debatt, selv om endel-og-nitti prosent (husker ikke tallet i hodet på en lørdag) innen akademia var sterkt imot fordi forskning og vitenskap i stor grad baseres på europeisk samarbeide. Tilsvarende med andre områder hvor det er et såkalt «settled view», og enkelte går i det som kalles «falsk balanse»-fellen, og tilbyr lik tid til folk som vet hva de prater om og de eneste skruene som har nisje-synspunktet.
Men. Tilbake til spørsmålet ditt: Mediene kan likevel ikke nødvendigvis bestemme hvilke ytringer som er sanne – fordi mange ytringer er subjektive, og sånn sett ikke kan være objektivt sanne eller usanne. Men mediene (og vi som samfunnsborgere, dette er en annen diskusjon og mitt subjektive syn) bør absolutt påpeke og skyte ned påstander som er usanne, som ikke bygger på fakta, eller hvor det gjøres forsøk på å forlede folk. Tilsvarende hvor løgn eller andre urene metoder brukes som underbygging i en ytring.
Der mener jeg det innimellom kan være litt for mye veikhet hos media – kanskje tildels på grunn av politisk motivert pushback og påstander om ubalanse fra folk med spesifikke agendaer.
Etter å ha forsket spesifikt på dette i et halvt års tid, mener jeg å ha OK grunnlag for å hevde at dette har bidratt til å bane vei for Donald Trumps presidentskap. Som vi skriver i kronikken du debatterer under – det kan hende folk ønsket seg ham uansett (skjønt siste meningsmåling kan tyde på at den støtten har mistet litt av kraften), men hans vei til makten har vært historisk lite basert på fakta, og desto mer på de ulike virkemidlene vi peker på i artikkelen.
Jeg har ingen forutsetninger for å vite om du mener at Donald Trump som president er en god eller en dårlig idé (selv om jeg kanskje kan hoppe til en konklusjon utifra at du liker å skrive «MSM» ;)), men jeg vil kanskje gjette at om du skulle svart på om det er bra for samfunnet at en hvilkensomhelst politisk kandidat kan komme til makten med følgende virkemidler: [se for deg listen fra artikkelen her], så ville du tenkt mnjæ, kanskje ikke så veldig.
Jon-Anders Grannes
Mye av «social studies» og humaniora er synsefag og ikke vitenskap. Sosial vitenskap er et oxymoron som egentlig ikke eksisterer. Vitenskap er at man får det samme utfallet uavhengig av miljø og kultur. Det gjør man defacto ikke med synsefagene sosiale studier og humaniora. Det samme gjelder politiseringen av miljø og klima vitenskapen med bla Adorno’s ide om «Domination og Nature». Venstresiden er sykelig opptatt av å politisere vitenskapen. Da er det ikke lenger vitenskapelige fakta, men heller politiske dogmer. Det vi trenger er politikk basert på vitenskap. Ikke vitenskap basert på politikk?
Jon-Anders Grannes
Vi er lei dagens MSM politiserte og ensrettede «falske nyheter»?
Jon-Anders Grannes
La oss ta ett eksempel, påstanden at «97% av klimaforskere er enige om at vi har klimaendringer». Det første man da må spørre seg om er «hva» er de enige om. Siden vi har hatt stadige klimaendringer på Jorden minst siste 1000 millioner år så er det underlig at ikke 100% av klimaforskere var enige om dette? Så hva er egentlig jeg som såkalt «klimafornekter» uenig i? Jeg er ikke klimafornekter, men FN’s klimakonvensjon(UNFCCC) skeptiker. Jeg er skeptisk til den politisk bestemte FN’s klimakonvensjon(UNFCCC) påstander om katastrofale klimaendringer i fremtiden. Hvorfor kan dere ikke kalle meg UNFCCC skeptiker?
Jon-Anders Grannes
Dere bommer grovt.
Et demokrati er styrt av tilgjengelig informasjon og dømmekraften til enkelte individ og hva denne lander på av oppfatning/synspunkt.
At dere skal sensurere informasjon som dere mener er falske nyheter blir vel som i en barnehage?
Dere burde skamme dere.
Anders Hofseth (NRK)
Det kan virke som du baserer forståelsen din på et ganske upresist bilde av hvordan medier fungerer i vår del av verden og hva sensur er og ikke er.
NRK (og de fleste andre norske medier) drives etter et felles sett etiske retningslinjer; Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dette er de norske prinsippene, men de skiller seg ikke vesentlig fra det som regnes som god medieskikk i land av vår type (i denne sammenheng; mer-eller-mindre velfungerende demokratier med greie forhold for ytringsfriheten)
Dersom du leser disse etiske retningslinjene, finner du selvfølgelig dette med å ivareta ytringsfrihet og sånt, men du ser også for eksempel at redaktøren har det personlige og fulle ansvaret for mediets innhold. Hvis noe med relativt enkle metoder lar seg avsløre som falske nyheter/løgn/vås, er det dermed ikke bare utifra reglene greit at redaktøren ikke viderebringer dette, men det er faktisk vedkommendes ansvar å passe på at det ikke viderebringes. Dette er et viktig grunnprinsipp i såkalte redaktørstyrte medier.
Om man ikke kan stole på at de som jobber i media sjekker ting og gjør så godt de kan for å filtrere bort det som virker fornuftsstridig eller er i strid med det etiske regelverket, så fungerer ikke mediene noe bedre enn øverste googletreff / random folk i kommentarfeltet / en youtuber. Det betyr ikke at ikke disse kan være helt OK, men man har et dårligere utgangspunkt for å sjekke kvaliteten enn når man vet at noen etter beste evne har prøvd å verifisere ting.
Derfor er det min påstand at disse hovedstrømsmediene du er så lei av nok fortsatt er det mest troverdige vi har å basere vår samfunnsforståelse på, på tross av vorter og det hele (som bl.a. belyst i saken over og andre ting vi skriver om media).
PS: Til å være så misfornøyd med oss bruker du veldig mye av både din og min lørdag i kommentarfeltet her 😉
Jon-Anders Grannes
Overskriften til denne tråd burde vel heller vært «Medienes rolle i å skape forvirringens tid»?
sdfa
expressen.se/kronikorer/alex-schulman/har-ger-svt-donald-trump-ratt/
Jon-Anders Grannes
Trådens premisser er feil. Hvordan kunne et samlet main stream media ikke forstå hva som skjer? Overskriften til denne tråd burde vel heller vært «Medienes rolle i å skape forvirringens tid»?
Håvard Pedersen
På mange måter er dette en «perfect storm» fordi medier aldri har vært så lite kritisk til innholdet de videreformidler. Fokuset på sidevisninger foran alt og jakten på den mest SoMe-vennlige/tabloide vinklingen har gitt mange strenger å spille på for de som vet å bruke mediene.
Jon-Anders Grannes
Den kulturelle revolusjon media later som de ikke aner? Her er det kunst, men allikevel aktuelt? youtube.com/watch?v=9livubNajl4
Jon-Anders Grannes
Ordene «falske nyheter» er vel et oxymoron? De har lite med hverandre å gjøre. Nyheter som er «falske» er IKKE nyheter men propaganda og desinformasjon? joannenova.com.au/2017/01/looks-like-fake-english-when-a-fake-word-wins-word-of-the-year-by-macquari…
Misforstå! Føl! Lik! Del! …men eier egentlig 8 menn mer enn halve verden?
[…] for denne omløpshastigheten er kvalitetskontrollen. Kanskje er man for ivrige i adrenalinrushet etter å melde en sak før andre. Man sjekker det åpenbare, men ikke hvor relevant det er i det litt større bildet – eller hva […]