Et nyhetsformat som ikke dyrker konflikt

Kategorier: Analyse & Journalistikk

Michael Barbaro på SXSW2018 Foto: Anders Hofseth NRKbeta CC BY

Jeg går stadig og grunner på hvorfor jeg liker så godt å høre på The Daily. Etterhvert har jeg begynt å lure på om noe av hemmeligheten er at et ofte brukt nyhetsverktøy har fått bli liggende ubrukt i verktøykassen.

Mitt favoritt-nyhetsformat ❤️

Jeg mener The Daily er drivende bra på mange ulike nivåer – både som formidlingsform for nyheter og som nytelsesprodukt for publikum.

At New York Times’ daglige nyhetspodcast har blitt en braksuksess for Michael Barbaro og det etterhvert 13 mann sterke teamet er gøy, men knapt overraskende når man ser nærmere på det. Jeg har allerede gjort en grundig gjennomgang her: The Daily: Et vannskille i nyhetsformidling, så vi skal ikke fortape oss i alle detaljene nå.

Kort oppsummert kan vi si at dette er en podcast som konsentrerer seg om de større historiene som former vår tid. Den bæres av stemmer fra New York Times som kjenner og forstår den aktuelle saken, og går akkurat passe dypt – uten å miste folk som ikke kjenner saken av lasset.

Og (og nå kommer vi til dagens kjerne): The Daily er behagelig å høre på. Først trodde jeg det skyldtes stemmene og tonen, men etterhvert tenker jeg det er noe mer grunnleggende, og at det har med konflikt å gjøre.

Konflikt skaper oppmerksomhet

Blar du gjennom en forside eller skrur på en nyhetssending, vil du se at konflikt er et av nyhetskriteriene som ofte brukes i både prioritering og presentasjon av nyhetsformidling.

Og det er ikke rart; konflikt er et kraftig verktøy for å skape interesse og spenning, og drive handlingen videre.

Konflikt som motor

I en sjanger som film er konflikt helt sentralt som dramaturgisk mekanisme.

Konflikten kan ligge som en form for indre spenning i karakterene som vi ikke bevisst registrerer med mindre vi ser etter, eller vi kan ha ytre, historiebærende og synlig konflikt – slik vi ofte ser det i filmsjangre som thrillere, action, eller rettsalsdramaer, der handlingen synlig drives fremover av aksjon – reaksjon – aksjon –reaksjon.

Når plotet er godt, karakterene interessante, og vi bryr oss om det som står på spill, er konflikt spennende – om kanskje av og til litt oppjagende. Hvis vi ikke bryr oss om det som står på spill, kan konflikt bli mest masete.

Og når konflikt er oppkonstruert – enten det gjøres av en redaksjon eller en utspekulert aktør – kan det få oss til å rette oppmerksomheten mot ting som ikke egentlig er spesielt viktige.

Perspektiver på konflikten

Den ganske teoritunge dramaturgimodellen Story Mind (Dramatica) bruker en slagmark som metafor for historiefortelling når den skal forklare ulike historieperspektiv:

Ett perspektiv er å være midt i kampens hete, se røyken fra eksplosjoner, folk løper hit og dit, uten at du helt kan vite hva de løper til eller fra, og du ser motstanderen komme mot deg.

I et annet perspektiv observerer du kampen mellom to armeer fra et høyt punkt i terrenget. Du ser ikke detaljene like klart, og får mindre av følelsen, men du kan se strategiene og de større bevegelsene. Konflikten er fortsatt tilstede, men du er ikke inni den.

Historien sett fra et høydedrag

The Daily foregår på et vis fra denne høyden hvor du ikke opplever blodspruten på nært hold. Likevel forstår du like mye, eller kanskje mer når du slipper unna nyhetspulsen.

Fraværet av konflikt

Michael Barbaro på SXSW2018 Foto: Anders Hofseth NRKbeta CC BY

I motsetning til endel andre nyhetsformater bruker ikke The Daily konflikt som dramaturgisk motor. Det er ingen primærkilder i rommet, og programleder og gjest har samme mål; de prøver å forstå en sak.

Det gir annerledes dynamikk, følelse og temperatur enn et nyhetsformat med en kilde som prøver å fortelle historien med sine egne talking points, eller som kanskje holder tilbake detaljer, mens programlederen prøver å bryte ned forsvaret med snedige spørsmål for å vriste ut svar.

Det betyr ikke at ikke journalistene som deltar i episodene godt kan ha jobbet hardt med å få hull på forsvarsverkene og komme til bunns i saken, men det vil ha skjedd tidligere, og utenfor dette rommet. Så vi er ikke midt i viljer som braker sammen. Stemningen er isteden rolig utforskende, og podcasten blir informativ og avslappende på én gang.

Dermed sitter vi igjen med en annerledes og mer behagelig lytteopplevelse. Det tror jeg er sentralt, om man forsøker å forstå The Dailys attraksjon.

4 kommentarer

  1. Jeg lyttet meg igjennom ett av programmene nå…

    Jeg vil si at det er et slags 60 Minutes i lydformat, med omtrent de samme kvalitetene og attraksjonene.

    Det er behagelig presentert, av dyktige programledere, og det har behagelig dramaturgi med rolig tempo, med behagelig bruk av bakgrunnsmusikk som dramaturgisk virkemiddel. Og ikke minst så fokuserer det på en enkeltsak i 30 minutter. Dette er avslappende i seg selv. Til forskjell fra den vanlige nyhetsstrømmen, hvor oppmerksomheten vår sikkert kan være innom 10 saker bare innenfor ett enkelt minutt.

    Det representerer en slags pause fra en ellers kaotiske tilværelse, hvor en behagelig stemme forteller oss i 30 minutter at alt kommer til å bli bra, og at det finnes et system i kaoset som vi ellers omgir oss med…

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.