nrk.no

Et eksperiment for et enda bedre kommentarfelt

Kategori: Diskusjon


Her på NRKbeta har vi lang og stolt tradisjon for å ha et kommentarfelt på artiklene våre. Det er åpent for alle, anonymt for den som ønsker det, og stort sett ryddig og med en kvalitet som løfter den originale artikkelen.

Unntakene finnes selvsagt, og vi jobber stadig med å gjøre kommentarfeltet bedre. Det handler blant annet om at vi som journalister må være til stede og vise at vi faktisk bryr oss om diskusjonen på de artiklene vi skriver.

Stort sett leses NRKbeta-sakene av dere, de faste NRKbeta-leserne, som forstår rammene og reglene rundt fruktbare diskusjoner godt. Alle er ikke alltid enige, men diskusjonen holder likevel høy standard. Av og til lander også sakene vi skriver på forsiden til NRK.no, og leserskaren som når oss er breiere og annerledes sammensatt, enn når vi kun når «menigheten».

At diskusjonen i kommentarfeltet holder seg «on-topic» og ikke sklir ut i alle himmelretninger, blir da en større utfordring enn hva det vanligvis er.

angry photo
Foto: CameliaTWU/Flickr

Felles grunnmur for diskusjonen

For å få en så god diskusjon som mulig, innenfor de relativt begrensede rammene et kommentarfelt byr på, er det en viktig faktor som må være på plass:

De som diskuterer må ha et minimum av felles forståelse rundt temaet den aktuelle artikkelen omhandler.

Dette løses selvsagt vanligvis ved at folk som bidrar i kommentarfeltet også har lest selve saken. Og da gjerne hele saken. Her syndes det dessverre fra mange i den forstand at man slettes ikke har lest artikkelen før man kaster seg kommentarfelt-festen.

Vi har jobbet med å forstå og forbedre kommentarfeltet vårt på NRKbeta lenge. I artikkelen «Om NRKbetas kommentarfelt» fra 2012, skrev vi følgende, som fortsatt er gyldig:

Det er også viktig å være bevisst på at kommentarfeltet ikke er et nettforum. Det er ikke et hvitt lerret, der det er hver manns soleklare rett å si hva han vil om hva han vil. Det er de kommenterendes ansvar å holde seg til tema, og å debattere på en måte som ikke kommer i veien for diskusjonen. Klarer de ikke dette, men hevder en rett til å diskutere ikke-vestlig innvandring i kommentarfeltet på en sak om nett-tv, er det vår oppgave å gripe inn og si at denne debatten hører hjemme annetsteds.
Anders Hofseth, NRKbeta (2012)

Jeg er ikke en robot

En test som er flittig brukt for verifisering av at man har med et menneske og ikke en robot å gjøre på nettet er CAPTCHA. Eller «Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart», som det egentlig er en forkortelse for.

Foto: Phillie Casablanca/Flickr
Foto: Phillie Casablanca/Flickr

I våre kommentarfelt er det ikke robotscript som er problemet, men heller mennesker som av og til opptrer litt som roboter og kommentere på automatikk, godt tyllet inn i et lag med følelser, uten kanskje helt å ha satt seg skikkelig inn i saken.

Vi har derfor lenge vurdert om vi skulle lage vår egen versjon av CAPTCHA. En liten test man må igjennom for å kunne delta i kommentarfeltet.

Tre spørsmål for å forbedre diskusjonen

Vi tester derfor en løsning basert på det kollega Ståle beskriver som en «showerthought» han fikk, og Henrik i rasende hastighet har koda sammen.

Dusjtanken er nå nemlig omsatt til en liten modul hvor du som leser blir presentert med tre spørsmål fra artikkelen som du så må svare på for å få kunne bidra inn i på diskusjonen.

Kommentar-quiz-modulen vår
Kommentar-quiz-modulen vår

Målet er at alle skal ha lest artikkelen man er med og kommentere på, og dermed ha et felles grunnlag for forståelse, og lettere kunne holde unngå at diskusjonen ender opp «off topic».

Vi vet selvsagt at det er mulig å «jukse» seg forbi spørsmålene med ved å søke i teksen, og at man ikke ved dette grepet får en garanti for at alle faktisk leser artikkelen, men vi synes likevel det er verdt eksperimentet.

Også er viktig for oss å understreke at det er akkurat det dette er: Et eksperiment og et forsøkt på å forbedre kommentarfeltet vårt ytterligere, slik at dere som leser oss skal få et bedre produkt.


Derfor er vi veldig interessert i å høre hva dere synes. Gjerne i kommentarfeltet 🙂

71 kommentarer

  1. Prisverdig initiativ, selv om jeg ikke har større tro på menneskeheten enn at enhver debatt til slutt sklir ut med emner som Adolf Hitler, innvandring, fæle politikere, konspirasjonsteorier, ja til kontanter og nei til barnevern etc.

    Svar på denne kommentaren

    • GuriSøraa (svar til Rune)

      Er litt optimist jeg og håper dette er vegen å gå. Noen snubletråer kan være nok til å stoppe de som egentlig har en annen agenda. Kanskje noen flere spørsmål (5) vil stoppe de mest utholdene😊👍🏻.

    • Det du beskriver har vel i stor grad vært unngått på NRK Beta. (Men det er ikke fritt for at jeg kjenner det igjen på mange andre nettsteder!)

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til Eirik)

      Stemmer. Takk for innspill. 🙂

      Vi ser om vi ikke får lagt på en liten randomisering av hvordan vi skriver dem ut 🙂

    • Test ved å fjerne style=»display:none;» fra formen.

      Tenker dere kan legge inn en {secret} for hver artikkel og en {token} for hver visning. Svaret for hvert alternativ blir da hash({secret}+{token}+{alternativ}).

  2. Morrsomt initiativ. Fin måte å få ryddig kommentarfelt. Føler meg kritisk til hvor godt dette kommer til fungere, ikke for å fjerne trollene, men kanskje det blir færre fornuftige og. Men så kan det jo hende det kun er skepsisen som tar overhånd. Gleder meg til å se en oppfølging på hvordan det går etter en stund.

    Svar på denne kommentaren

    • «kanskje det blir færre fornuftige og».

      Ja, jeg kunne vise til flere eksempler (men vil ikke henge noen ut…) på fora der det det ble innført obligatorisk innlogging for å «heve debattnivået», men det førte til at de seriøse bidragsyterne falt ut og kun kverulanter og «fjortis-kommentatorer» ble igjen. Ingen av de fora jeg pleide å følge da de var åpne ble merkbart mer «seriøse» da de ble lukket – tvert om.

      Derimot har saklighets-nivået i mange av de åpne fora jeg følger holdt seg oppe på et rimelig høyt nivå. Flere av dem driver en aktiv etter-sensur (og enkelte en forhånds-sensur, men uten altfor mye forsinkelse). De som har feilet er de fora der eierne tror at etter at det har skjært fullstendig ut, kan situasjonen reddes ved å kreve innlogging (og fortsatt la folk skrive hva de vil).

  3. «Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt» synes jeg er et ganske OK standpunkt. Modererte kommentarfelt hvor kommentarer kun godkjennes etter at redaksjonen har lest igjennom tror jeg kan fungere, og at man da filtrerer ut med argumenter som «tilføyer ikke debatten noe» eller «allerede kommentert lignende før». Det krever da kanskje for mye tid fra de fleste redaksjoner i dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Men da balanserer du på en tynn linje, ihvertfall i endel tilfeller: Hvis redaktøren ikke liker at fire andre støtter opp mot et annet syn en hans, kan han avvise innlegg med at «dette er er sagt før». Eller et argument han ikke liker «tilfører ikke debatten noe».

      En fleksibel, reflektert redaktør med et åpent sinn vil naturligvis ikke gjøre slikt. Ikke alle redaktører har åpent sinn (nå snakker jeg vel å merke om debattfora generelt – ikke om NRK Beta!), og uansett: om det er åpent for slik redigering kan det alltid reises mistanker om at innlegg sensureres fordi redaktøren ikke liker innholdet.

      Én nettavis (husker ikke hvilken) hadde for noen å siden som policy å publisere tittel og forfatter til avviste innlegg, med en en-linjes forkrlaring på hvorfor det var avvist: Avsporing, personangrep, … Det var en ordning jeg likte. Som et minimum burde den som får et innlegg avvist få en epost i retur som forteller hvorfor innlegget ble avvist.

      Jeg har gjort til vane å alltid beholde en kopi av innlegg jeg sender til fora der det utøves sensur, slik at jeg i ettertid kan prøve å forstå grunnlaget for sensuren. Noen ganger er det så trivielt som at norske ord forbys av et engelsk-basert språkfilter, men det er også eksempler på at det mot visse samfunns-institusjoner ganske enkelt ikke skal rettes kritikk, uansett grad, form etc, i visse fora. I slike tilfeller skulle jeg ønske at jeg hadde fått en ærlig tilbakemelding: Vi tillater ikke kritiske merknader til institusjon xxx i våre spalter. Boe slikt har jeg naturligvis aldri fått, men jeg har kunnet slutte meg til det ut fra serier med avviste inlegg.

  4. Karl Yngve Andersen

    Jeg er positiv til en slik filtrering.

    En tanke kan være å kjøre en «rating» på kommentaren ut fra språk, antall versaler, utropstegn og antall sekunder saken har vært lest av brukeren.

    Svar på denne kommentaren

  5. Flott ide, ta gjerne med noen faste spørsmål i tillegg:

    * Vaksine foråsaker autisme: ja/nei
    * Jødene styrer verden: ja/nei
    * Myndighetene slipper ut tankekontrollkjemikalier fra fly: ja/nei
    * Norge er underlagt sharia-lov: ja/nei

    Svar på denne kommentaren

  6. Aleksander Nordgarden-Rødner

    Jeg liker det, men mistenker at det kan bli mye å vedlikeholde i lengden?

    Ellers vil jeg oppfordre dere til å legge inn en notis på gamle saker om at de er nettopp gamle, jfr. Børge på: blogg.forteller.net/2017/del-varsomt-plakaten/

    Svar på denne kommentaren

    • En viktig hensikt med et slik løsning er jo å forenkle modereringen. En redaksjon med nok tid til å gå gjennom innleggende grundig, men umiddelbart etter at de var skrevet er vel det ideelle.

      Skepsisen min til denne løsningen går i at det er nok mer krevende enn man skulle tro å utforme gode og riktige kontrollspørsmål.

      Eksempelvis ble jeg veldig usikker på «Hvor mange spørsmål må man svare på?» – Jeg tenkte først «i min kommentar? – i så fall er det vel minimum ett spørsmål jeg bør besvare i mitt innlegg». Men svaret var 3. Det var 3 kontrollspørsmål.

      Poenget er at det er utfordrende og tidkrevende å forutse hvordan folk vil forstå disse spørsmålene. Det er en risiko for at enten a)journalisten blir lei av å utarbeide gode nok spørsmål, og/eller b)lesere blir lei av merkelige spørsmål og utfordringer.

    • hvis ikke språktesten er streng hvordan skal man sile ut de herværende folka fra trollfabrikker?

      nei det er ikke noia… finles noen artikler spesielt de med Trump-tema eller variasjoner rundt det.

    • En ingeniør/matematiker kan nok ønske seg et «over middels mattestykke», men det vil holde unna debattanter som ikke kan løse «over middels mattestykker» på stående fot. I svært mange samfunnsdebatter kan det komme verdifulle innspill fra deltakere med under middels mattebakgrunn.

      Jeg er slett ikke sikker på at jeg vil at all argumentasjon, alle vurderinger og konklusjoner skal trekkes av folk som primært regner seg fram til hva som er god politikk, god kultur, god moral.

      Du har allerede fått påpekt at korrekt språkføring også kan være svært viktig, med evnen til å presentere argumenter på en rydddig og oversiktlig måte.

      Eller, for så lenge siden at Tsjekkia og Slovakia fortsatt var Tsjekkoslovakia, ble jeg forbauset da jeg fikk høre at der var det fullstendig utenkelig å velge en president som ikke hadde sine røtter i kulturlivet. Presidentrollen er (/var) ikke en politisk maktposisjon over økonomi og innvandring og industri, men det å være et folkelig samlingspunkt, en representant for folkets kultur- og verdisyn. Det gjør at man får en helt annen vinkling på debatten rundt et valg!

      Tallmagi er altfor ofte et skalkeskjul for ganske ikke-matematiske politiske agendaer – en måte å prøve å «bevise seg fram til» en «ergo er morlille en sten»-konklusjon. Om noen vil ha et konkret eksempel: «Innvandrer-regnskap». Man bestemmer ikke hva som er human behandling av medmennesker ved å benytte et excel-regneark.

  7. Karoline Sætre

    Tenk om Facebook kunne ha ordnet en sånn funksjon! Helt seriøst hadde det sannsynligvis senket blodtrykket mitt litt, det er alt for mange som ikke setter seg inn i saken de kommenterer. Dog hadde det nok vært en del «Tante Turid»-er og «bestefar Arne»-r som ringte rundt til den yngre generasjon for å finne utav «feilmeldingen».

    Svar på denne kommentaren

    • Leser jeg mellom linjene (om det er mulig på e en-linjes kommentar :-)) på det du skriver, ønsker du å holde endel nordmenn borte fra å stemme ved valgene. Du vil frata endel mennesker stemmeretten om de ikke har de nødvendige evnene (eller ønske om) å besvare slike spørsmål.

      Jeg tror det er farlig å gå ut på en slik vei.

    • Oliver (svar til keal)

      Jeg syntes det er like farlig å godta at mennesker som ikke forholder seg til virkeligheten skal få lov til å bestemme over fremtiden til andre.

      Det virkelige problemet er vel.
      Hvilken virkelighet?

  8. Kjempebra – dere er flinke. Har generelt savnet nyskaping på dette området. Jeg opplever at så lenge noe er teknisk mulig, kjører teknologene på uten å vurdere konsekvensene fra et menneskelig/psykologisk/sosiologisk perspektiv (jeg kan si det fordi jeg selv er teknolog:). Det er også etisk problematisk tenker jeg. Hørte en podcast med Anil Dash som snakker om hvordan de teknologiske løsningene vi omgir oss med sjelden har gjennomgått en slik grundig konsekvensanalyse. Et eksempel er valgsendingene i USA hvor visualisering av resultatene tydeligvis ble brukt hele ukritisk (fordi det var mulig?). Håper dere kan sette mer søkelys på teknologenes ansvar for kunnskapsdeling og demokratiske prinsipper framover.

    Svar på denne kommentaren

  9. Nei dette gjør hele NRKBeta til stasiland! Fy skamme seg til de som fant på dette, spesielt du Ståle som tenker på nettkommentarer om hvordan syrere voldtok petuniaene til naboen mens de solgte hasjnarkotikasprøyter til barnehagebarn, istedenfor sunne tanker som de økologiske, norskproduserte ingrediensene til morgendagens middag! Skamme seg alle sammen! /s

    Fikst forslag folkens! Ikke at jeg kommenterer så mye her selv (har en tendens til å sky kommentarfelt), men jeg tror dette kan føre til en debatt som er litt mer «on-point» iallefall. Kan jo hende at jeg kanskje besøker kommentarfeltet her litt mer etterhvert, dersom dette blir en vanlig funksjon 🙂

    Svar på denne kommentaren

  10. Jon Fredrik Aagaard

    Puh! Jeg slapp igjennom! Hva ned et realitetsorientert spørsmål som:
    Hvor mange kilo poser med «Bjørn» havregryn – (ca. 20 kroner) kunne du kjøpt med «din andel» av oljefondet? Alternativene:
    0 – jeg har ikke norsk statsborgerskap :(:)
    ca 230
    ca 1070
    ca 80000

    Svar på denne kommentaren

  11. Terje Kristensen

    *Thumbs up*
    Tror det er den beste ideen jeg har sett. Selvsagt er det noen troll som faktisk vil lese hele artikkelen for deretter å kommentere noe helt hinsides. Fordelen er at hver gang det skjer, så blir de litt smartere 😉

    Svar på denne kommentaren

  12. Nickolass Jensen

    Knallbra!

    Som webmaster for inntil flere blogger og hjemmesider med åpne kommentarfelt uten captcha eller andre antispam filtrer, finner jeg dette forslaget meget interessant og ganske nyttig.

    Vi vet at mindre teknotrygge brukere ikke har høy kommentarrate når captcha benyttes. En slik løsning kunne spare både redaksjonstid og øke kvaliteten på kommentarer i de fleste tilfeller. Og lette arbeidet for innholdsredaktører og ansvarlige.

    Et forslag kunne være å lage et plugin som legges ut på wordpress.org og dere følger bruken og tar inn feedback, slik at dette kan tas i bruk av og utvikles av flere. Da vil dere også kunne forske på større datagrunnlag.

    Jeg ville elske å teste dette på våre kunders kommentarfelter!

    Gjør dette til et åpent prosjekt😀

    Svar på denne kommentaren

  13. Hei, veldig god idé. Jeg fant det spesielt interessant da jeg nettopp har utviklet robotsjekk etc. til ett stort nettverk av nettsider.

    Noen få bugs:
    -På Android-telefon ble jeg scrollet ned til feil posisjon hvis jeg skulle kommentere en kommentar. Jeg antar det er fordi #respond leder til en id som er «respond», og den bør være unik(ser ikke ut til å være unik i htmlkoden nå).
    -Smiley i slutten av artikkelen ble ikke vist på min Android, men fungerte greit på Windows 10.

    Forslag til forbedring:
    -Kommentarskjema bør være over alle kommentarene, eller i det minste må artikkelen ha en lenke nederst som leder til det generelle kommentarskjema. Slik det er nå måtte jeg klikke på «svar på denne kommentaren» for å komme lettest ned til skjemaet, og etter det var gjort, så måtte jeg redigere url-en for å kunne kommentere generelt(ikke kommentere på en kommentar).

    Jeg har også noen forslag til analyseringsmetoder ved endt eksperiment:
    -Sammenligne logging av hvor mange som leser artikkelen i forhold til svar.
    -Logge hvem som klikker på en «svar på denne kommentaren»-lenke (eller den nye generelle kommentarlenken dere lager etter å ha leste dette?) i forhold til hvor mange som svarer(kan f.eks. gjøres via Google Analytics og Traktvisualisering).
    -Noe jeg ikke vet om dere gjør, men pga. stor leserskare kan A/B-testing være greit. Det måtte jo ha blitt satt i gang før eksperimentet, men noe å tenke på til neste gang kanskje? At 50% av besøkende ser gammel kommentar-metode, 50% ser nye kommentar-metode, for så å sammenligne hvilke som var best mht. diverse kvalitet-/kvantitet-parametere dere setter.

    Litt ros etter ris; Randomize på spørsmålene ser det ut som dere implementerte veldig raskt. Godt jobba! 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg kom på en ting til, og jeg likte godt at jeg ble husket slik at jeg slapp å svare på quiz-en igjen. 🙂

      Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å hukke av på en checkbox for «nyhetsbrev» og/eller «abonnér på denne kommentaren. Epost er allikevel ett obligatorisk felt og da gjør en liten checkbox ekstra ikke noe vel? Slik at man kan få beskjed via epost om det kommer svar til din kommentar. Dette vil stimulere relevant diskusjon.

  14. Eksperimenter som dette er velkomne, jeg ser frem til en rapport om resultatet!

    Skulle gjerne sett en litt grundigere diskusjon rundt hva dere faktisk gjør og hvorfor dere forventer at det skal fungere. Slik jeg ser det jekker dere opp terskelen for å delta og regner derfor med at det filtrerer ut de som har ukonstruktive kommentarer. Nå har ikke jeg mye forskning å peke på uten å grave rundt på Google Scholar, men jeg vet om i hvert fall ett resultat med høyning av terskler for bidrag[1] fant at, naturlig nok, færre går over terskelen, men de som gjør det er mer aktive. Hvis dette holder for kommentarfeltet vil det si færre kommentarer, men at de som kommenterer skriver mer. Noen av de er nok allikevel ikke konstruktive. Med andre ord, vil løsningen medføre at noen godt motiverte troll bidrar en hel masse? Og vil det medføre mer eller mindre vedlikeholdsarbeid enn om terskelen er lavere?

    Leste i forrige uke en forskningsartikkel om trolling hvor kommentarene på cnn.com var datagrunnlaget[2]. I en etterfølgende diskusjon funderte vi på om problemet er kommentarfeltet, og hvorvidt en løsning som Consider.it[3] kan føre til mer konstruktiv debatt. Kanskje noe å ha i bakhodet for enkelte artikler på NRK for å styre debatten rundt argumenter for/imot og finne ut hvor man er enige, heller enn å la alle si hva de vil?

    Fotnoter:
    1: doi.org/10.1145/1454008.1454039
    2: cs.cornell.edu/~cristian/Anyone_Can_Become_a_Troll_files/anyone_can_become_a_troll.pdf
    3: https://consider.it

    Svar på denne kommentaren

  15. Martin nordbø

    Vel, ironisk nokk har diskusjonen gått fra alt til stortingsvalg og til presidenter i andre land, samt feilmeldinger på facebook……

    Ved å ha mattestykker før man kan kommentere vil ikke jeg kunde delta i disusjonen lenger. Jeg har dyskalkuli og synes mattestykker fra barnehagen er mer en utfordrene nokk….. så ikke en god ide fra mitt ståsted.

    Synes quiz var en lur ide.
    Med tror også moderering må til.

    En annen lur ting er at diskusjons feltet blir deaktivert etter en viss tid fra publisering, da hindres man å komme med « svada» på en 5år gammel artikkel og sparer mye tid med moderering.

    Svar på denne kommentaren

  16. For hver dag som går blir mer av trafikken på nett kryptert med såkalt sikker kryptering. Dette gjør et såkalt grenseforsvar fullstendig meningsløst. Det finnes ingen mulighet for myndighetene å finne ut av hva som kommuniseres, hverken ut eller inn av landet. Det er grunn til å tro at også meta-data vil bli informasjonsløse da folk med bevissthet om overvåking også vil ta i bruk såkalte anonymizers (vpn tor osv.)

    Det må for enhver som har greie på hva dette dreier seg om er det ikke mulig å unnslippe den konklusjon at dette tiltak som påstås å bli iverksatt i mot ille kriminelle, i realiteten er en hjelpeløs anfektelse og motivert av at en gjerne vil vise at bandittstaten har kontroll, hvilket den åpenbart ikke har.

    Løsningen på problemet, dvs den viktigste del av problemet, industrispionasje, består i at vi får CPU hvor apps kjører i sandkassemodus. Denne funksjonalitet vil gjøre det umulig for en utenforstående å lure inn et virus som kan ta kontroll på et system på en slik måte at det lekker informasjon. Den første CPU med sandkassemodus ble sluppet av Intel i fjor. Nå gjelder det for operativsystemene å ta i bruk den nye funksjonaliteten slik at suppehuene som er for nysgjerrige til å la være å trykke på et suspekt vedlegg bare kan fortsette å være nysgjerrige suppehuer uten at det kan skade selskapet suppehuet er ansatt. Lekkasjer hvor offeret med vilje hjelper angriperen, gjerne som følge av trusler, kan en digital grensekontroll hverken påvise eller forhindre.

    Kontroll i mot uønsket virksomhet har vist seg gjennom alle tider å være den minst effektive måte å stoppe uønsket virksomhet. Alt taler i mot kontroll. Alt taler for å angripe problemet der hvor det er lokalisert. I dette tilfellet ved en utilbørlig svakhet ved, i første ved operativsystemet og i andre omgang CPU. OS og CPU er konstruert for systemer hvor alle stoler på alle eller hvor alle potensielle ofre har den hele og fulle forståelse for hva de holder på med når de sitter foran datamaskinen.

    Det er mange grunner til å tro at mer enn 95% av norges befolkning vil beskytte seg i mot enhver form for overvåking i fremtiden og hovedårsaken har å gjøre med film-industriens manglende forståelse av hva de holder på med. Når operativsystemene integreres med anonymzer og det bare er å trykke på en knapp for å gjøre seg anonym og det ikke finnes noen ulemper ved skru på funksjonaliteten, så er det ingen grunn til å la det være. Kvaliteten på anonymisering er i ferd med å bli så god at denne betingelse er innfridd. En anonymizer gir ikke brukeren bare mulighet å fremstå fullstendig anonym på nett, men han kan velge hvilket land server tror han kobler seg i fra. På denne måte kan svensker og dansker fremdeles følge med på Skam eller nordmenn kan følge med på sine favorittserier i sanntid og ikke måtte vente i ukevis. Twittermeldingene som omhandler serien ødelegger underholdningen for de som må se en forsinket versjon sendt på en lokal TV-stasjon. Verktøy for å omgå slik gammeldags måte å forholde seg til markedet vil standarden i fremtiden. Loven er ikke i kontakt med virkeligheten og gjengse folks rettsoppfatning og derfor vil alt fra barn til voksne, til Stortingspolitikere innrømme at de bryter loven og at det er på høy tid å endre loven. Skjønt, det er lettere sagt enn gjort fordi lovene på dette område griper inn på så mange felter og vil være for krevende å fjerne for en simpel Stortingspolitiker. Dessuten vil det ytes systematisk press fra den uforstandige film og musikkindustrien for å stoppe ethvert forsøk. Selv drapstrusler vil ikke være uprøvd for å stoppe den som vil fjerne åndsverklovene og patentlovgivning, etterlevninger fra en svunnen tid og som ikke passer inn i vår virkelighet. Lovene vil ikke endres som følge av politiske endringer. Til det har vi for feige og dumme politikere. Lovene vil endres som følge av at folket truer dem til sovende tilstand. Det vil skje ikke bare i Norge som er blant de aller «verste» på å laste ned ulovlig og uten den minste dårlige samvittighet.

    Midt oppi dette vil sikkerhetsmyndigheter overvåke folks internettrafikk. Det er til å bli lattermild av meget mindre. Har ikke sikkerhetsmyndighetne rådgivere ryggrad til å stå oppreist og si det som det er: dette er sludder og fanteri!

    Svar på denne kommentaren

  17. Roy Halvor Frimanslund

    Hei, dette er jo spennende. Selv er jeg litt irritert av «jeg-er-ikke-en-robot» testen fordi den gir ikke annen verdi enn bare det, «captcha» med bilder har en ekstra verdi fordi det ofte er koblet til en datamaskin som lærer av det: oversette scannede sider til lesbar tekst eller lære en kart-tjeneste husnummer.

    Her er verdien at det øker sannsynligheten for at den som kommenterer har satt seg litt inn i tema og har lest nok til å kanskje ikke spørre eller klage om noe som er besvart i artikkelen.

    Så mitt spørsmål tilbake og til andre her er: Kan en slik test gis enda mer verdi? Kan spørsmålene resultere i statistikk? (feks 1 av spørsmålene har ikke fasit? slik som ved captcha hvor et av to bilder ikke har fasit)

    Svar på denne kommentaren

  18. Mulig dette kan ha en liten positiv effekt, men jeg er skeptisk. Jeg tror det virkelige problemet er å få sortert informasjon etter «kvalitet». «Up voting»/»down voting» er for tida min foretrukne kandidat.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg tror dette kan ha noe for seg. Jeg underviser i samfunnsfag og media, og begge fag er slike fag «alle kan noe om». Og mange kan mye. Begge fag er også fag der diskusjon er viktig, fordi det ikke finnes noen «fasit», man har ulike synspunkter og hensikten er å trene opp evnen til å argumentere godt for sitt syn. (Derfor underviser jeg også i retorikk).

    En slik quiz er kan i pedagogisk forstand plasseres nederst på Blooms taxonomi. Man viser at man kan gjenta det som har blitt sagt – eller som nevnt her som «juks» man kan søke i teksten. Det er jo i seg selv ikke nok for å nå de øverste nivåene i taxonomien, som dreier seg om å kunne analysere, utvikle og vurdere. Det er derfor vi lærere gjerne er skeptiske til quiz som vurderingsverktøy i skolen. De måler ikke forståelse og analytiske evner.

    Men samtidig er quiz et nyttig verktøy på veien. En quiz vil gjøre at man leser over en gang til, om så bare skumleser, og at man aktiviserer hjernen ytterligere. Her er ikke det at man kan jukse ved å søke etter bestemte så mye å frykte. For bare søkingen gjør at leseren engasjerer seg og gjør noe aktivt med teksten. Både det å skumme over teksten en gang til, eller å bruke et søkeverktøy for å lete etter fraser, vil skape et lite tidsmessig rom mellom lesning, emosjonelt engasjement og det at man setter i gang med å formulere et svar. Og det lille rommet gjør kanskje at det ikke bare er hjernens amygdala, men også dens prefrontale cortex, er aktivert. Og det kan nok bidra til et bedre kommentarfelt, at man har aktivert den delen av hjernen som tar seg av selvregulering.

    Jeg er jo en liten meditante, så jeg kan jo foreslå at dere lar leseren høre gjennom en bitteliten lydfil som oppfordrer leseren om å puste tre ganger og kjenne etter hvordan de har det i kropp, tanker og følelser før de kommenterer, også. Men det blir kanskje litt sært, og jeg tror jo at en sånn quiz kan gjøre sammen nytten. Tvangsmeditasjon kan jo skape mye agressjon, og det er jo ikke hensikten, så jeg fleiper litt nå. Men poenget er at jeg tror at en slik qiuz vil fungere litt som en stopp-opp-og-tenk-litt før man går i gang med å kommentere.

    Svar på denne kommentaren

  20. Helt konge, dette må dere implimentere på alle deres saker. Over hele linjen.
    Det er et demokratisk problem at mange saker på NRK.no ikke har mulighet for kommentarer.
    Det kan være feil i artikkelen eller nødvendig kritikk til artikkelen som da aldri blir belyst, det er trist.

    Svar på denne kommentaren

  21. Artig eksperiment.

    På vg.no er det klin umulig å kommentere noe uten å være registrert på Facebook, og det er jo ganske håpløst.

    Eksperimentet med en kort og saklig quiz for å kvalifisere til å kommentere – koblet mot muligheten til å bruke en konto fra et eller annet passe stuerent nettsted – ser jeg frem til.

    Og gjerne en autogenerert ekstra-quiz for å svare på andres kommentarer – bør i det minste klare å plassere 3 tilfeldige ord i riktig rekkefølge.

    Beta on!

    Svar på denne kommentaren

  22. Interessant, men synes idéen henger vel mye fast på tanken om at troll og ubehagelige karakterer på nettet er dumme og uutdannende.

    Hva om NRK istedet lager et eget kommentarmiljø hvor man må få en konto for å kunne kommentere, og at man må gjennom en opptaksprøve for å få kontoen?
    En god prøve kan filtrere ut både feil politisk slagside samt Apple fanboys. Da ville alt bli mye bedre.

    Svar på denne kommentaren

  23. Jeg stiller meg spørsmål til om kjernen i problemet med tilfeldige kommentarer til innvandring ligger i forhastede uttalelser. Det virker som om NRK, som en offentlig profil, svartmaler all denne kritikken som bare noe dårlig gjennomtenkt. At hvis de bare hadde vært mer fornuftige, så hadde de forstått.

    Folk skyr vanskelige debatter og vi skyr kanskje mer de som starter disse debattene. Her er P3-reporter Ludvig Løkholm et levende eksempel i sin dokumentar «Ut av ekkokammeret», hvor han snakker om hvordan venner, kollegier og familie heller valgte å ignorere ham og hvordan han ble mer og mer ensom utover eksperimentet.
    Når alle plattformene for diskusjon fjernes, ja da ender man kanskje fort med å rope det ut mer tilfeldig. Å ta i bruk kommentartråder skaper da en trygghet, kanskje for mye?, men man skjermes også for å bli dømt og bli mer ensom.

    Vi må heller tørre å møte denne debatten som likemenn, ikke som en opplyst vs. troll

    Svar på denne kommentaren

    • Marius Arnesen (NRK) (svar til jostein)

      Hei Jostein.

      Vi tror ikke nødvendigvis at kjernen i problemet med tilfeldige kommentarer til innvandring ligger i forhastede uttalelser. Litt av problematikken ligger der, mye av problematikken med dårlige kommentarfelter er spredd ut over andre årsaker.

      Men et av problemene vi til stadighet ser ganske tydelig, er det at man kaster seg ut i en debatt, etter kun å ha lest overskrift/ingress. Her tenker vi at quizzen kan være et verktøy for å hjelpe til med å få ned mengden på de som gjør akkurat det.

      Det er veldig greit å ha sånn ca de samme inngangsparametrene for hva som er sagt og ikke sagt før når man diskutere noe.

      Denne quizzen er nok ikke løsningen på alle problemer man opplever ved å ha et åpent og anonymt kommentarfelt, men det kan være en del av løsningen, som også kan bidra til at man slipper å bruke for mye ressurser på moderering.

      Av og til er kommentarer rett og slett off topic, andre er klare brudd på Norges lover, mens de aller fleste kommentarer på NRKbeta er veldig gode.

      Vi er veldig for å fortsatt kunne være en plattform for diskusjon, men det betyr ikke at vi ikke kan forsøke å gjøre den diskusjonen så god som mulig, samtidig som den er åpen for meninger fra alle sider av en sak.

    • Først, takk for svar 🙂 Nei, jeg er enig i det du sier, hver diskusjon bør jo forholde seg til tema og diskuteres saklig og sivilisert. Jeg har jo full forståelse for at det er nødvendig for kontroll og at disse brannene må slukkes hvis man skal lykkes i å diskutere noe som helst annet her i verden enn disse islamistene.
      Ikke misforstå, quizen er en fantastisk idé som jeg har god tro på.

      Det ønskelige hadde nok vært å i tillegg åpnet opp igjen kommentarer på saker som omhandler innvandring og prøve å være imøtekommende fremfor frastøtende. «utsette troll for sollys» som man sier.

      Det blir vel fort et problem med ansvarsfraskrivelse ettersom få har interesse av å snakke ekstremistenes sak. Men jeg tror kanskje vi har noe å lære fra å se disse «trollene» som om de var i en offerrolle og gi en forklaring på hvordan de blir til.

  24. Eine weitere Quelle für die ßlest-Sammlung, leider ohne Verweis auf diesen Artikel: slate.com/blogs/future_tense/2017/03/02/commenters_don_t_read_articles_here_s_how_one_site_is_fighti…

    Denkt sich die Autorin/der Autor die Kontrollfragen aus? Das wäre tatsächlich eine Maßnahme zum Verbessern einiger Artikel (nicht hier, allgemein), wenn der Autor nochmal prüft, ob die wichtigsten drei Fragen, die er in seinem Artikel behandeln wollte, auch durch die Lektüre beantwortet werden.

    Svar på denne kommentaren

  25. [Halte aux Trolls] Répondre à un QCM avant de pouvoir publier un commentaire, l’idée ingénieuse du site norvégien NRKbeta – Techworld

    […] La politique du commentaire (ouvert ou non) anime les médias numériques depuis l’avènement des médias numériques. Si aucune solution magique n’a été trouvée pour que les commentaires soient constructifs (et polis) à toutes heures, des expérimentations ont lieu, comme sur le site de la radio-télévision publique norvégienne, NRKbeta. […]

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor mange spørsmål må man svare på?

Vi ønsker at alle som kommentere har?

Dette prosjektet er...

Legg igjen en kommentar til Komledott Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.