nrk.no

Om NRKbetas kommentarfelt

Kategorier: Diskusjon & Journalistikk

foto av NRKbetas kommentarfelt

For en stund siden fikk jeg en henvendelse med spørsmål om artikkelkommentarfeltet vårt, hva jeg tenkte om det, og hvordan vi håndterte det i NRKbeta.

Camilla Haga tar en bachelorgrad i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, og er nå i sitt siste semester. Tema studentene har fått utdelt, er sosiale mediers betydning i den journalistiske hverdagen. Gruppens overordnede tema er demokrati, og hun har valgt å skrive en reportasje om ytringsfrihet i nettkommentarer. Noe av det som kommer opp kan være interessant for flere, så vi har – etter avtale med Camilla – valgt å dele intervjuet med dere. I etterkant har vi puttet inn lenker til relevante artikler underveis i teksten.

Hvordan klarer NRKbeta å opprettholde en saklig debatt i kommentarfeltet?

Ved å være tilstede, lese alt, gi tilbakemeldinger, og – når det behøves involvering fra oss – svare raskt, svare høflig. Over tid har vi – sammen med leserne våre – klart å bygge en god og sunn debattkultur. Kommentarkultur er en selvforsterkende sirkel. Ser folk at det er en god kommentarkultur, bidrar de positivt, ser de at den er råtten bidrar de negativt. Med en ordentlig god debattkultur kan man også se sine lesere forsvare kulturen og rettlede dem som trår feil før man rekker gjøre det selv.

Relevant artikkel: Kommentarene og den store festen
Relevant artikkel: Hvem definerer formen på nettet?

Det er også viktig å være bevisst på at kommentarfeltet ikke er et nettforum. Det er ikke et hvitt lerret, der det er hver manns soleklare rett å si hva han vil om hva han vil. Det er de kommenterendes ansvar å holde seg til tema, og å debattere på en måte som ikke kommer i veien for diskusjonen. Klarer de ikke dette, men hevder en rett til å diskutere ikke-vestlig innvandring i kommentarfeltet på en sak om nett-tv, er det vår oppgave å gripe inn og si at denne debatten hører hjemme annetsteds. Når folk angriper hverandre i stedet for hverandres synspunkter, eller når de begynner å diskutere språkfeil i stedet for innhold, likeså. Det er vår oppgave å holde debatten på sporet. Lar vi det skli, blir det utydelig hvilke forventninger vi har til publikum, og kommentarfeltet vil forvandles til et åpent forum der det blir stadig vanskeligere å håndheve enkle kjøreregler, fordi man har tilgitt de hundre forrige overtrampene. Da råtner kommentarfeltet langsomt.

Relevant artikkel: Om debatten ikke er en samtale, hva er vitsen?

En annen ting er spam. Det kommer en jevn strøm med søppelkommentarer til de fleste kommentarfelt – alt fra ting som ser ut som tilforlatelige kommentarer, men med lenker til kommersielle nettsteder, til lange usammenhengende haranger fulle av potensmidler, billige klokker og tilbud om uappetittelig sex. Spam må fjernes fortløpende for å holde det ryddig og vise at man bryr seg om kommentarfeltet sitt – vi bruker både et automatisk system og går manuelt gjennom. Leseren skal ikke måtte gjøre denne filtreringen mellom legitime kommentarer og søppel, og dersom folks bidrag til utdyping av artikkelen står side om side med «cheap teen sex», gir det signaler om hvilke ressurser man legger i kommentarfeltet.

På nyhetsartikler praktiserer endel nettsteder tidsbestemt stenging av kommentarfelt, slik at debatten automatisk avrundes etter 2-3 døgn. NRKbeta har relativt lav produksjon, og mye innhold som er like aktuelt tre år etter at det er skrevet, så for vårt nettsted er ikke dette aktuelt. Men det er et prinsipp som fungerer tilfredsstillende for saker som mister aktualitet etter kort tid, og som gjør det mulig for nettsteder med høy produksjon å kunne håndtere debatten og unngå spam.

Hva gjør NRKbeta for at kommentarfeltet skal bli flittig brukt?

I det daglige tenker jeg for å være ærlig ikke så veldig mye på det, ofte kommer bruken litt av seg selv. Det er heller ikke noe mål i seg selv at det skal være mye aktivitet, men den skal være god.

Men dersom vi ønsker en debatt om noe spesifikt, skriver vi artikler som legger et grunnlag for en diskusjon og avslutter artikkelen med spørsmål som grovt risser opp et spillebrett som kan gi en fruktbar samtale.

Og igjen dette med å være tilstede.

Hvordan hever dere kvaliteten i nettkommentarene?

Ved å være tilstede, være oss selv – fremstå som levende mennesker, si ifra om vi liker noe spesielt godt eller dårlig.

Hva kan nettaviser lære av NRKbeta når det gjelder å føre en god folkeskikk og saklig debatt i kommentarfeltet?

Bruke tid i kommentarfeltet. Være tilstede, være menneskelig, være ærlig. Det tar tid, men kan betale seg.

Men om man allerede har en destruktiv debattkultur kan det hende omkostningene ved å snu den ikke er verdt strevet uten å gjøre andre ting i tillegg.

Relevant artikkel: Hvordan få folkeskikken inn i kommentarfeltet?

Hva er NRKbetas tanker rundt publisering av nettkommentarer:

Fullt navn eller anonymitet?

Vi har åpning for anonyme kommentarer, og det går greit likevel. Den store fordelen med dette, er at det er enklere for dem som kommenterer enn om de hadde måttet registrere seg osv. Selv om kommentarfeltet vårt er anonymt er det mange som bruker fullt navn og bilde hos oss, evt «fast pseudonym». Fordelen med fullt navn / fast pseudonym er at debattantenes troverdighet da bygger på ting de har sagt tidligere. Folk som kaller seg «navn navnesen» eller «anonym» tillegges av leserne troverdighet deretter, så det blir for debattantene en tradeoff mellom å slippe å stå bak egne meninger og å bli tatt seriøst.

Relevant artikkel: Identitetskrise: Anonym på nettet

Skal kommentarer forhåndsgodkjennes eller slippes direkte?

Kommentarer må slippes direkte. Udiskutabelt. Det er ikke mulig å holde en løpende samtale om det forhåndsmodereres. Da lekker debatten i stedet over til sosiale medier eller andre medier som faktisk virker på nettets premisser.

MEN: man behøver ikke ha døgnåpne kommentarfelt. Vi ser at kommentarer som er publisert mellom 0100 og 0700 noe oftere er verdiløse. Ikke så mange at det er noe problem for oss, og det kommer også gode kommentarer midt på natten, men skrur man på forhåndsmoderering nattestid, er det ikke vesentlige tap for samtalen – det er uansett få som deltar nattestid, og ressursbesparelsene er betydelige.

Relevant artikkel: Forhåndsredigering av nettdebatter?

Er det noen fordeler eller ulemper ved dagens ordning?

Fordelen har jeg tildels beskrevet underveis. Ulempene ved anonymitet er at det er lettere å være tøff skjult bak en skjerm, og det hender folk legger mindre kvalitet i det de sier enn om de sto ansvarlige for det de sa. Til gjengjeld kan det være lettere å si viktige, men upopulære ting, eller ting som er vanskelig kombinerbare med stilling.

Ulempene ved å ikke ha forhåndsmoderering er primært personlige. At vi som skriver på NRKbeta «alltid» er på jobb – det siste jeg sjekker før jeg legger meg er kommentarfeltet, det første jeg gjør når jeg våkner er å sjekke kommentarfeltet, enten det er arbeidsdag, helg, jul eller ferie. Det gir en fin kontakt med leserne, men det hender jo man skulle ønske man kunne gjort noe annet enn å håndtere kommentarer en lørdag kveld.

Som en liten tilpasning har jeg sluttet å publisere artikler som kan gi opphetede debatter i slutten av uken.

Hvor går grensen for hva man kan ytre seg om?

I ytterste konsekvens går grensen ved rammene som settes av norsk lov. Straffelovens §135a nevnes ofte, selv om den vel kan sies å være en sovende paragraf. Før vi beveger oss inn i straffeloven, har vi pressens egne kjøreregler vær varsom-plakaten og redaktørplakaten.

Men i kommentarfeltet bør grensen gå langt tidligere enn dette dersom den som kommenterer beveger seg bort fra tema eller bort fra den saklige debatten. Ytringsfriheten er en viktig demokratisk grunnsten, men gir ikke publikum frihet til å hijacke et tilfeldig kommentarfelt for å ri sine personlige kjepphester om andre tema, eller for den del rett til å leve ut sosiopatiske trekk.

Dette er i og for seg en naturlig forlengelse av at leserbrev-redaksjonene i aviser valgte ut hva som egnet seg på trykk og ikke. Ettersom nettet ikke har papiravisens plassbegrensninger, og artikkelkommentaren har en fri form og øyeblikkelighet, er det flere som slipper til med mer på nett enn de gjorde i papiravisens tid. Men alle behøver ikke slippe til med alt i enhver form overalt.

Ytringsfriheten er en videreutvikling av begrepet trykkefrihet (for å bruke tidligere tiders terminologi): At man kan trykke ting med egne ressurser (eller for den del si det høyt på offentlig sted) innen vide grenser uten å straffes for det. Men den gir ikke fritt innpass på andres nettsider eller hos andre mediers publikum etter eget forgodtbefinnende.

Hvem er det som bestemmer denne grensen, og hvem står ansvarlig hvis denne grensen brytes?

Grensen for hva man ønsker å tillate bør defineres av den enkelte redaksjon som har et kommentarfelt. Det er redaktøren som er ansvarlig for å redigere kommentarfeltene slik at de er i henhold til grensene. Ofte vil røktingen være delegert til journalisten, eller, hos medier med større trykk enn NRKbeta, til egne moderatorer. Oppstår det usikkerhet eller problemer, eskaleres det i oppover i redaktørlinjen.

Om vi snakker om den juridiske siden, har mediene et redaktøransvar, men folk som fremsetter krenkende påstander har også et ansvar. Hvor tungt disse veier i forhold til hverandre er utenfor mitt fagområde og også tildels en gråsone. Frontredaktør i NRK Frank Gander forteller at det ligger i ingenmannsland mellom redaktøransvar og ehandelsdirektivet.

Hva synes du om at leseren har mulighet til å kommentere dine artikler?

Det er en forutsetning for å ha bakkekontakt. Det ville ikke gått uten.

Hva synes du selv om ytringer i nettkommentarer?

På NRKbeta er vi bortskjemt med et svært høyt nivå, der er jeg entydig for. Om vi snakker om noen nettaviser, tror jeg ikke det ville vært noe stort tap for samfunnet om de stengte kommentarfeltet og begynte på nytt et annet sted. Noen kommentarfelt har vært vanskjøttet så lenge at de kanskje ikke lar seg redde.

Og så er det noe med at flertallet av oss fortsatt ikke er vokst opp med å uttrykke oss skriftlig til fremmede. Dermed skjer det – tror jeg – et gedigent voksenopplæringsprosjekt i debattkultur. Jeg tror, men er ikke sikker, at Facebook’s store utbredelse i Norge langsomt bidrar til å vise folk hvordan man ytrer seg på mer fruktbare måter. Som debattplattform er imidlertid Facebook på mange vis en blindgate – man snakker først og fremst med meningsfeller, samtidig som man tror man er med i Den Store Samtalen.

Et annet syn på ytringer i nettkommentarer: Vil folk egentlig delta?

Hva kan du som journalist gjøre for at kommentarfeltet under dine artikler blir tatt i bruk av leseren?

Om jeg er menneskelig, ærlig og skriver om noe som interesserer eller engasjerer leserne har jeg lagt et godt grunnlag. Deretter kan jeg runde av artikkelen min med å invitere leserne til å bidra med noe som jeg genuint ønsker svar på. Mange liker å bidra, mange liker å bli sett, liker å bli anerkjent for det de kan bidra med. Legger jeg til rette for at folk kan bidra verdifullt, gjør mange det.

Hvordan kan du som journalist heve kvaliteten i nettkommentarer?

Være tilstede, følge med, rose ønsket atferd. Det har egentlig noen fellestrekk med god barneoppdragelse slik den forfektes av familieterapeuten Jesper Juul… Å se barnet sitt. Bortsett fra at folk i kommentarfeltet, i motsetning til mange barn, allerede vet betydelig mer enn jeg gjør.

Leser du kommentarfeltet på dine egne artikler? Hvorfor, hvorfor ikke?

Alltid og fortløpende. Får mail hver gang det er nye kommentarer. Har jeg saker jeg følger tett, leser jeg kommentarene fortløpende. Er det en sak med rolig temperatur kan det gå noen timer før jeg leser kommentarer, men det går svært sjelden mer enn nattens 7 timer mellom tider jeg leser kommentarer.

Dersom vi i redaksjonen skal sitte lenge på fly e.l. dekker vi kommentarfeltene for hverandre, men hovedregelen er at vi selv er tilstede.

Kommentarfelter der journalisten ikke «er hjemme» er en snarvei til et ubrukelig kommentarfelt.

Deltar du i debatten sammen med leseren? Hvorfor, hvorfor ikke?

Ja. Jeg flagger også som oftest hva jeg mener om saker og hvorfor, og – i likhet med Jay Rosen – mener jeg at «the view from nowhere» og den såkalt objektive journalisten er en modell som har gått ut på dato.

Blir du påvirket av det leseren kommenterer? Hvorfor, hvorfor ikke?

Om vi snakker om standpunkt:
Vi blir vel like påvirket av kommentarer som av andre ting vi leser – vi bruker vår lille journalist-verktøykasse for å se «hva sier hun, hvorfor sier hun det, hva vil hun oppnå etc», og så arkiveres det enten under «dette er det også noen som mener», eller så legges det til som en justering av virkelighetsbildet. Vi journalister har en tendens til å være generalister – vi kan litt om alt, og det er ingenting vi kan mye om. Sånn sett er leserne våre glitrende til å fargelegge hvite felter på kartet – både for oss og artikkelen. Jeg lærer stadig noe nytt av leserne. Og en sjelden gang skifter jeg også syn på ting.

Om vi snakker om kritikk:
Ja – og folk som sier noe annet lyver antagelig ;). Vi er alle sosiale individer og påvirkes av det folk sier til oss, selv om vi som stadig kommenteres opparbeider en viss tykkhudethet etterhvert. Man venner seg jo til å bruke sine journalist-verktøy på kommentarene også – se hvilke agendaer den som kommenterer har, sjekke substansen i det som sies. Men jeg blir fortsatt glad av ros, flau av kritikk når den treffer – og i glimt oppgitt over menneskeheten når kritikken bommer…

11 kommentarer

  1. Øystein Dale

    Meget interessant lesning. Selv hadde jeg inntrykk av at det å lese kommentarer og skrive svar til dem var noe sekundært for stort sett alle journalister; noe som ikke ble prioritert i så stor grad. Det er gledelig å høre at jeg har tatt feil der og at unntakene finnes.

    Når vi først er inne på noe mediefaglig er det verdt å tenke målgruppe i tillegg. Det at NRKBeta er ment utelukkende for teknologisk interesserte og ikke et tabloid massemedium har nok mye å si for å holde diskusjonen saklig, og ikke minst holde dem uten konstruktive hensikter unna.

    Samtidig vil jeg også berømme alle andre som skriver kommentarer her på NRKBeta. Det er mange som gjør en god jobb med å tilføre nye perspektiver og innfallsvinkler på de ellers utmerkede artiklene vi får servert her. Det setter jeg pris på, og det håper jeg også vil fortsette fremover.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Øystein Dale)

      Takk, Øystein 🙂

      Når det gjelder det med at NRKbeta er ment utelukkende for teknologisk interesserte, er det en sannhet med visse modifikasjoner; vi forsøker (innenfor våre rett nok begrensede evner) å gjøre brorparten av det vi skriver tilgjengelig for flest mulig og uten å kreve alt for store nødvendige forkunnskaper. Og mesteparten av trafikken vår kommer fra NRK.nos forside. Det vil si at så lenge vi ikke skriver om supersmale temaer, men har potensielt bredt nedslag, la oss si typ «slik gjør du ditt og datt med facebook-profilen din» eller «her er noe morsomt vi fant på YouTube», får vi et ganske bredt publikum som (vil jeg anta) ikke skiller seg vesentlig fra et vanlig nettavis-publikum. Likevel oppfører folk seg 99,9% trivelig hos oss, mens de kan være noen reelle aper hos, la oss si, Dagbladet.

      Jeg tror det er etellerannet tankevekkende ved dette. Og at det er mulig løsningen ligger i det jeg skrev om i Hvem definerer formen på nettet. Oppmuntrende er det uansett.

  2. Ett bitte lite poeng som man kanskje glemmer med tanke på NRKBeta er at man er ett «særforum». Man har ikke spesielt kontroversielle meninger som i stor grad vanlige mennesker vil være opptatt av (innvandringsdebatt for eks.).

    Det blir liksom ikke helt sus over å diskutere linux vs apple vs windows lenger. Ei heller failbook vs google.

    Denne artikkelen bør sees i sammenheng med lesergruppen kort oppsummert. Det er garantert en lavere frekvens av marshmallow-etere her enn på andre nettsteder man kan kommentere.

    Mind you at hele NRKs eksisterende kommentarsystem fortsatt er anonymt om man vil (også registreringsløst!)

    Svar på denne kommentaren

    • Magne G. (svar til navn)

      vel – det går jo ganske hardt for seg på en del technoblogger/-sider, f.eks. techcrunch.

      men også der ser man jo at om journalisten er inne _tidlig_ i kommentarfeltet og modererer før dårlige vibber formerer seg, så går det overraskende pent for seg.

      en som er primært er ute etter (bevisst eller ikke) å lage dårlig stemning/øse frustrasjonen over sitt eget liv over på andre, vil fort gå videre om han (/hun) merker at det ikke er rom for slikt i en tråd.

      (der har virkelig dagbladet.no noe å lære.)

  3. Petter Thorsrud

    Særs velformulert og gjennomtenkt, dette bør gå inn i framtidige lærebøker!
    Enig i at NRKbeta er velsignet med spesielt veloppdragne (noen har stått for oppdragelsen!) og kyndige lesere og kommenterere, men ikke enig i at det bare er teknologiinteresserte (er nerder spesielt høflige??), tror det er mange av oss som er mer generelt interessert i kommunikasjon og nettkommunikasjon som leser og lærer – og avogtil kommenterer.

    Svar på denne kommentaren

  4. Ikke-kriminell Anonym

    Jeg vil bare takke dere.
    Nå for tiden må man være registrert i facebook eller disqus for å få lov til å kommentere artikler. En liten minoritet vil ikke registrere seg på slike nettverk av forskjellige grunner. Selv om dere er under NRK, synes jeg det er flott at dere kan være så frittalende i artiklene her i NRKbeta.
    Stolt RSS-følger

    Svar på denne kommentaren

    • Man må ikke registrere seg på Disqus. Facebook derimot er det litt verre med. Alle nettsteder som bruker Disquss kan man gjøre følgende på:

      1) Velg å identifisere seg med OpenID
      2) Velg URL: anonymity.openid.com/brukernavnduvilha
      3) Velg brukernavn: Anonym bruker (bytt til ønsket, må ikke matche fra pkt. 2)
      4) Autentiser og aksepter popup og man er inne uten passord el.

      Det er så anonym man kan bli på disse tjenestene Dvs. man er ikke mer anonym enn tidligere, men det er jo absolutt ingenting i veien for å bytte identiteter (aka brukernavn) underveis, eller endre til andre tilsvarende pass through openid autentikatorer.

      Er man forferdelig fyr og kommenterer masse usaklig/stygt risikerer man at den angitte bruker blir sperret, men så lenge nettsteder tillater oopenid som autentisering i Disqus kan man bare bytte til ny ident og for Disqus sin del er man da en ny bruker…

      I praksis kunne like gjerne disse nettsteder akseptert anonyme brukere som her på NrkBeta, siden det i effekt er like anonymt med en slik openid autentikator som openid.anonymity.com.

      Er litt usikker på hvorfor de ikke har sett dette, eller om de har regnet med at «vanlig» folk IKKE vil forstå eller ta en slik tjeneste i bruk.

  5. En annen ting er at selv om retningslinjene for bruk av Facebook ikke tillater falske opplysninger er ikke dette noe de sjekker før noen eventuelt klager på deg. Så uten å anbefale noe som helst er det fullt mulig å opprette fiktive personer på Facebook. Så de avisene som benytter seg av det har ingen som helst garanti for at personene er ekte. Men det er kanskje færre ekstreme ytringer siden folk behersker seg litt når de skriver under med en Facebook-konto som ofte er koblet til deres fulle navn.
    Men personlig synes jeg Facebooks kommentarsystem er både tungvint og knotete.

    Når det gjelder kommentarfelt generelt så liker jeg dårlig systemer hvor du *kun* kan gi tommel opp. Årsaken er at jeg synes det gir et feilaktig bilde av hvor populær kommentaren er, siden du kun får tilbakemeldinger fra én side. For å ta et ekstremt eksempel så skryter jo f.eks. Breivik om at han hadde mange (tusen?) meningsfeller på Facebook, men mon tro hvor mange som hadde gitt ham en tommel ned hvis dette hadde vært mulig? Sikkert ganske mange vil jeg tro.

    Nå er det vel sikkert noen gode grunner for kun å ha et tommel opp system, så da blir det en overveiing med fordeler for og imot.

    Må også si meg enig i at NRK Beta sjelden har artikler hvor det vil være et ekstremt stort sprik i meningsytringene, slik som politikk og religion ofte gir, så å holde kontroll på kommentarfeltene da blir jo også litt enklere 🙂

    Svar på denne kommentaren

  6. Om nerder er mer høfflig? Kanskje, men det ser ut at kulturer hvor kunnskap er valutaen og makten, at det samtidig er ganske sterk tro på diskusjon som veien til å lære mer, eller komme frem til hva som er riktig. — Selv om langt fra alle er akademikere, er måten å måle krefter på er å være mest veltalende (skrivefeiler drar ned, også feil tegnsetting), og kunne mest.

    Selv på nettforum uten så fine og ryddige kommentarfelt som nrkbeta, dukker disse som er sterke i troen på fornuften opp. Ja, også hos dagbladet, men de saklige innleggene drukner i massene, og da forsvinner verdien i å legge stor insatts i å formulere seg godt.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.