South-by-XXXL – Et slags speilbilde av Internett IRL

Kategorier: Internett, Journalistikk, Konferanser og messer, Markedsføring & Media

Welcome to SXSW
Welcome to SXSW

Bæng. Så var det over for i år også. Eller over og over. Interaktiv-delen er over. Den delen av South-By-Southwest (SXSW) som er viet teknologi, media, journalistikk og digital popkultur.

Musikkdelen er også godt i gang, og filmvisningene surrer og går som de alltid gjør gjennom hele festivalen.

Men interaktiv-delen er altså ferdig. Tech-journalistene, mediafolkene, markedsførerne og de svette, pesende PR-rådgiverne har fått sitt.

I partygata 6th Street er dongeribukse og skjorte med dressjakke, byttet ut med skinnjakker, batikk-t-skjorter og tatoveringer. Mengder av tatoveringer.

Det store spørsmålet alle selvsagt stiller seg etter hvert år med SXSW er: Hva var det som var trendene i år?

Så hva var egentlig trendene i år?

Ordsky fra SXSW2015 programmet.
Ordsky fra SXSW2015 programmet.

Meningene om det er nok mange, og det er kanskje ikke så rart. Mye har skjedd med SXSWi siden den spede starten på 90-tallet, men også siden 2007 ble konferansens “gullår” hvor lanseringen av Twitter fortsatt står som en milepæl blant teknologi og-media-interesserte.

Og det er kanskje måten konferansen har utviklet seg på, og ikke minst deltakernes felles forventing av at “noe stort skal lanseres eller skje”, som er SXSW største problem i 2015.

For SXSW er ikke én teknologi-konferanse lengre, hvor alle kan komme, sette seg ned i en sal, og få svaret på alt av universets digitale utfordringer. Det finnes ikke noe Tallet 42 her. For den av dere som fortsatt måtte tro og håpe på det.

SXSW er blitt en gigant av en konferanse, som dekker bredere og dypere hva tema og innhold angår enn noen gang. Ser man på ordskyen fra programmet, er det også tydelig at SXSW ikke bare er en teknologikonferanse, men også en konferanse med tungt fokus på markedsføring og forkjærlighet for Start-Ups.

Konferansen er i så måte mer et virkelighetens bilde av Internettet enn noen gang før.

Mange av SXSW's foredrag tegnes live på store plakater. En oppvisning i visuell kommunikasjon. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Mange av SXSW’s foredrag tegnes live på store plakater. En oppvisning i visuell kommunikasjon. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

The Next Twitter

Leter man lenge nok med lys og lykter etter noe man mener skal finnes, finner man det ofte.

Hvert år siden 2007 har en samlet teknologipresse vært på jakt etter hvilken “one thing” fra SXSW som skulle være det respektive årets Twitter-hype.

Det har gått litt trått i enkelte av årene, men i år ser konsensus(1,2,3,4,5) definitivt ut til å ha falt ned på mobil-live-streamings-appen Meerkat.

Vi i NRKbeta skrev om Meerkat når den ble lansert, og det kan se ut til at bruken av tjenesten har fått godt med fart når tusenvis av teknologi-interesserte samles på en gang i Austin.

Mange av teknologi-journalistene tilstede på SXSW, samt endel av de store brandene har allerede begynt å leke seg med Meerkat, som til forskjell fra andre tjenester av samme kaliber treffer vesentlig bedre på den sosiale delen av tjenesten.

Meerkat - Mobil-videotjeneste med sosiale skills.
Meerkat – Mobil-videotjeneste med sosiale skills.

Morsomt er det å se hvordan Jimmy Kimmel har brukt Meerkat under prøvene til showet denne uka, når han har sendt live fra Austin.

Meerkats suksess var nok en svært kjærkommen hit for mange tilreisende, som endelig fikk sin “one next big thing” de kunne ta med seg hjem til trendanalyser og internforedrag.

Med inntoget av Meerkat, Snapchats posisjon som kommunikasjonsverktøy og mobilen som en viktigere og viktigere mediaplattform, begynner undertegnede å lure på om det er på tide å diskutere posisjonen vertikal-video er i ferd med å få. Men det får vi ta ved en senere annledning.

Noe er tydelig

Når man løfter blikket litt ut over Meerkat-suksesse, er det likevel noen tema som er tydeligere enn andre.

Stinn brakke når nevrologer snakker om "Neuroplasticity and Tech". Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Stinn brakke når nevrologer snakker om «Neuroplasticity and Tech». Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

I år er det vanskelig å komme unna roboter. Det kan kanskje høres ut som noe man også kunne sagt fra en teknogikonferanse i 1999. Noe man helt sikkert kunne også, hvis man gikk på riktig konferanse.

Her i Austin har det uansett vært mye snakk om “The Social Robot”.

Altså ikke den roboten som står i en hall og lakkerer bilen din på et samlebånd, men den som holder deg med selskap i stua di, og forteller deg at du er en fin fyr, selv om du er fyllesyk og føler deg jævlig. Den roboten som lærer deg å kjenne, forstår følelser og kan respondere på disse.

På konseptet “Robot Petting Zoo” var det mulig å ta en titt på ulike roboter som brukes i kriseområder, roboter som hermer etter ansiktsuttrykkene dine eller roboter som brukes i læringssammenheng.

Tegningen av forelesningen om The Personal Side of Robots. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Tegningen av forelesningen om The Personal Side of Robots. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Jeg gledet meg veldig til foredraget “The Personal Side of Robots” av MiTs Cynthia Breazeal.

Et foredrag som skulle vise seg å gå så langt over hode på undertegnede, at ungdommens valg om å ikke bli sivilingeniør i et eller annet, nok står fram som et av mine lureste.

Engadget tok en prat med henne om roboter som gjør oss glade.

Du kan eventuelt også ta en titt på en video fra TED, som heldigvis ikke er like MiT-ete som SXSW-foredraget.

Det snakkes fortsatt mye om helse i kombinasjon med wearables. Dette var også en av de største snakkisene i fjor, men har i år har blitt enda et hakk mer voksen som teknologi.

Aftenpostens Cecilie Asker oppsummerer fint hvordan hun opplevde helse og-wearables-fokuset på årets konferanse.

Der Wearables og Tech var en stor snakkis også i fjor (og i forfjor), virker det som som hele “the internet of things” og wearables-bølgen er i ferd med å vokse litt opp.

I år har det vært mer snakk om “HOW” og ikke så mye om “WOW”.

Det er selvsagt også en drøss andre sesjoner som snakker om markedsføring, sosiale medier, gaming, design, kunst og vitenskap. I år har det også sågar vært mye snakk om «Food and Experiential Dining»

Mange håpefulle på sjekker’n ble nok også lurt av PR-stuntet til filmen Ex Machina på Tinder, hvor Ava, i Alicia Vikanders sikkelse, viste seg å være en robot.

Når teknologinettstedet Mashable oppsummerer årets SXSWi slenger de i tillegg til Robotoer, Meerkat og wearabels/helse, også Transportation og iBeacons på vekta over ting de mener stakk seg ut.

På ingen måte overraskende og sjokkerende, men mer som forventet av teknologitrender i 2015.

Media og journalistikk

I år var også programmet for den delen av konferansen som omhandler journalistikk og media oppe på det nivået vi vel føler det må ligge på.

SXSW har alltid hatt et foredragsløp som dreier rundt media og journalistikk, og selv om det har vært litt varierende de siste årene, var kvaliteten tilbake i god gammelt gjenge i år.

I en medieverden som opplever store endringer, er det mer enn nok å sette søkelyset på under SXSW.

Målebonanza

En av de aller tydeligste trekkene i bransjen er det amerikanerne så fint kaller “Metrics”.

Fritt oversatt noe sånt som brukerdata eller brukeranalyse. Spørsmålene rundt hva som funker, og hva som ikke funker.

Buzzfeeds visualisering av hvordan artikkelen om "Kjolen" ble delt  på ulike plattformer på nett.
Buzzfeeds visualisering av hvordan artikkelen om «Kjolen» ble delt på ulike plattformer på nett.

Både Mashables Pete Cashmore og Buzzfeeds Jonah Peretti, sjefene for to av nykomlingene på mediahimmelen messet opp og ned om verdien av å hente inn brukerdata i realtid, for så å aggere på disse og ta læring av hva brukerne vil ha og hvordan de bruker innholdet.

Buzzfeed framstår i så måte som svært framoverlent når det kommer til både metodikk, men også visjoner om hva vi som mediebedrifter skal og bør måle i framtiden.

Peretti trakk fram måleenheten “Impact” som noe Buzzfeed kunne tenke seg og måle, men som fortsatt bare var på tanke-stadiet.

Jonah Peretti på scenen under sin keynote på SXSW2015. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Jonah Peretti på scenen under sin keynote på SXSW2015. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Med “Impact” var målet å måle hvor godt et innhold faktisk traff den som konsumerte det, og i hvilken grad innholdet påvirket den samme personen.

Focusing on virality and not the impact you’re having on people’s lives is short-term gain. – Jonah Peretti, Buzzfeed.

Det har vært mye snakk om hvordan og hva man måler. Både blandt mediehusene, men også blant markedsfolkene. Det prates vesentlig mindre om klikk og trafikk alene, mens andre «kvalitetsmål» som eksempelvis «time spent» eller «time saved» nevnes stadig hyppigere.

Alle brukerne på et nettsted er ikke nødvendigvis er like verdifulle i de nye mediehusenes øyne, og man ser mer og mer til hvordan brukerens opplevelse av innholdet er. Det er hvordan brukerne deler, snakker og agerer på innholdet vi gir dem, som avgjør «verdien» på brukeren.

Sharing is caring.
Sharing is caring.

Det er ikke fritt for at man som ansatt i en gammel og stor kringkaster i Europa, kjapt føler seg litt bakpå når man merker at “ungdommen” tenker slike tanker…

Og hvis noen lurer på hvorfor Buzzfeed ikke har takket ja til alle tilbudene om å ta Buzzfeed-innholdet til tradisjonell TV, finnes svaret i sliden under.

KJendiskattene var på plass. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
KJendiskattene var på plass. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

Distribuert innhold

Spennende er det å se, at når det i den nye medievirkeligheten settes sammen et panel med tittelen “The Dramatic Rise and Impact of Video Journalism” så består denne av Steve Oh fra the The Young Turks, Ashely Simon fra Upworthy, Ashish Patel fra NowThisNews og Kareem Ahmed fra The New York Times.

Alle unge mediaaktører som har kommet på banen med en svært annerledes holdning til måten man forteller historier med video på, og ikke minst hvor og hvordan man distribuderer dem.

Den største take-awayen fra denne gjengen, og svært mange av foredragene rundt media, var hvordan de kjører på med “Distributed content”.

NowThisNews har droppet web-siden sin helt.
NowThisNews har droppet web-siden sin helt.

NowThisNews er vel de som er tydeligst på at det for dem kun er viktig å være tilstede hvor plublikumet deres er. I 2015 betyr det sosialt og mobilt. NowThisNews har derfor tatt vekk “nettsiden” sin helt.

Det samme kan sies om Upworthy.

Upworthy har en svært enkel nettside, som fungerer som en slags samleside, mens all trafikk og bruk foregår via eller i sosiale nettverk. På mobil.

Buzzfeed og Mashable er det to medieorganisasjonene som har tatt dette lengst, og opprettet egne deler i organisasjonen som kun jobber med distribuert innhold.

Buzzfeed BFF og Mashable Collective er de respektive organisasjonenes grupper som utelukkende skal jobbe med å få ut innholdet på sosiale plattformer.

Forretningsmodell til de ulike aktørene rundt distribuert innhold kommer ikke tydelig fram i de panlene vi har vært på, men de av mediehusene som er lengst framme på dette, som Mashable og Buzzfeed, tjener i utgangspunktet gode penger andre steder og kan være «rause» med det distribuerte innholdet.

Det at flere av aktørene driver ganske tungt med branded content gjør det enklere å kunne tjene penger på det distribuerte innholdet.

Nye skjermer

Teknologien rundt både Virtual Reality og Augmented reality har eksistert i noen år, og begynner sakte men sikkert å bli tilgjengelig for hvermannsen for en rimelig penge.

Dette åpner for at innholdet også kan begynne å komme på plass til de nye skjermene. Og selv om det fortsatt er mye synsing rundt dette, er det tydelig at det er noe flere aktører forsøker å knekke koden på det og leke med nye innholdsformater.

Saken vi skrev på NRKbeta i februar står med andre ord fortsatt godt som en pekepinn på hvordan bransjen tenker om de nye skjermene.

Et år til neste gang

Musikk og filmfesten er over på søndag. Da reiser de mange tusen besøkende hjem, og folk i Austin får tilbake byen sin.

Skal vi tro de lokale vi snakker med, er de akkurat like glade for det hvert eneste år 🙂

PS. Hvis noen var redd det ikke var mulig å ta bilde med en eller annen kjendis-katt, så var det altså det i år også.

Kjendiskattene var på plass. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no
Kjendiskattene var på plass. Foto: Marius Arnesen / NRKbeta.no

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.