Kripos fikk over 30.000 tips om nettovergrep på fire år

Et lovforslag vil styrke et av politiets viktigste verktøy for å oppdage overgrepsmateriale av barn.

Da en mann bosatt i Rogaland sendte en melding på Facebook Messenger, gikk det en alarm hos det amerikanske teknologiselskapet. Meldingen inneholdt nemlig bilder med overgrepsmateriale.

Mannen ble i 2021 dømt i Gulating lagmannsrett basert på tipset, ifølge Rett24.

Meta, som eier Facebook, er en av 50 selskaper som i fjor tipset norsk politi om deling av overgrepsmateriale. Andre flittige tipsere er Google, Discord, Snapchat, TikTok, og Microsoft.

– Hvis vi ikke hadde fått disse varslene ville flere barn blitt seksuelt misbrukt, sier Helge Haugland i Kripos.

Han leder en gruppe politietterforskere i Kripos som årlig tar imot flere tusen tips om seksuell utnyttelse av barn.

Gruppen vurderer om tipsene viser noe som er straffbart etter norsk lov. Dersom det er tilfelle, forsøker de å finne ut mer om personene tilknyttet det konkrete varselet.

– Dersom vi blir tipset om pågående eller nært forestående overgrep så vil de gå det inn i et hastespor. Da tas det tak i med en gang, sier Haugland.

Etter en innledende etterforskning hos Kripos oversendes tipsene til lokale politidistrikt hvor de arbeides med videre.

Tipses av algoritmer

Teknologiselskaper med base i USA er pålagt å varsle dersom de oppdager overgrepsmateriale på sine plattformer. Disse tipsene sendes til den amerikanske organisasjonen NCMEC som så varsler norsk politi.

NCMEC er en av norsk politis viktigste kilder for tips om internettrelaterte overgrep. I fjor mottok Kripos 9920 tips fra NCMEC.

Kripos opplever også at enda flere tips kan brukes til etterforskning, forebygging, og andre tiltak. I fjor var det 3957 saker, mens det i 2019 var 1928.

Haugland anslår at 80 prosent av tipsene fra NCMEC skyldes automatiske systemer som PhotoDNA. Slike systemer gir alle bilder en unik signatur.

Norsk politi forvalter selv en liste med omtrent én million filer som er vurdert til å være overgrepsmateriale. Denne, og andre slike lister, brukes av teknologiselskapene til å oppdage om nye bilder har en lik signatur. Skjer det vil det gå et varsel.

Kontroversielt lovforslag

Et lovforslag i EU har som mål å bygge opp et lignende senter som NCMEC for Europa og pålegge europeiske selskaper å varsle dersom de oppdager overgrepsmateriale på sine tjenester. Norske myndigheter vurderer også å innføre en lignende meldeplikt.

Inntil nå har det vært krevende å få norske selskaper til å rutinemessig tipse dem, noe Haugland tror skyldes at selskapene er usikre på hvordan de lovlig kan dele informasjonen.

Lovforslaget er også kontroversielt av to hovedgrunner:

• Det åpner for å skanne europeeres mobiler og datamaskiner, ikke bare teknologiselskapenes datamaskiner.
• Det vil også pålegge teknologiselskaper å oppdage forsøk på «grooming», altså det å tilrettelegge for å begå overgrep mot barn, og å bruke kunstig intelligens til å oppdage ukjent overgrepsmateriale.

Kritikere frykter forslaget vil undergrave alle europeeres rett til privatliv med å innføre et omfattende overvåkningssystem. I sommer signerte 465 forskere et opprop mot forslaget slik det forelå.

Til NRK opplyser Justis- og beredskapsdepartementet at de vurderer lovforslaget.

– Det er opprettet en egen arbeidsgruppe for vurdering av EU-forordningen, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet hvor flere departementer er representert i tillegg til underliggende etater. Dette er et tidkrevende arbeid, og det er for tidlig å si noe mer om dette, skriver seniorrådgiver Camilla Fosse i departementet.

Fosse opplyser også om at det kan komme justeringer i forslaget ettersom det forhandles om i EU.