nrk.no

Kaoset i norske byer har bare så vidt begynt

Kategori: Kommentar

Sparkesyklene finner ikke alltid sin plass i bybildet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Elsparkesykler har de siste ukene vært i nyhetene etter en rekke ulykker, rapporter om ulovlig kjøring og parkeringskaos. Men det er viktig å ikke få panikk av den grunn: Rett rundt hjørnet venter flere elektriske innovasjoner, og for strenge tiltak kan hemme en mobilitetsrevolusjon i norske byer.

I 2002 kom det et lite, lett og utslippsfritt fremkomstmiddel på markedet. I Norge valgte vi å holde fast ved at dette miljøvennlige fremkomstmiddelet måtte være forbudt.

Sommeren 2014, etter 12 års krangling og byråkrati, ble den komiske doningen kalt Segway lovlig i Norge. Segway fikk likevel aldri noe stort gjennombrudd. Seks år senere stanset produksjonen av ståhjulingen. Sjelden har en så lite brukt dings fått så mye oppmerksomhet, men lovendringen banet vei for andre elektriske fremkomstmidler.

Da elsparkesyklene gjorde sitt inntog for tre år siden var mottakelsen en helt annen: Tusenvis av sparkesykler ble pumpet ut i markedet med få regler og reguleringer. Bymiljøetaten i Oslo anslår i dag at det er over 20.000 sparkesykler i Oslo, ifølge Aftenposten.

Denne sommeren kommer til å bli et mareritt enten du elsker eller hater elsparkesyklene.

Kaos og skader

Google gir deg timevis med lesestoff om du søker etter «Snublet over sparkesykkel». Det hele toppet med den hjerteskjærende historien om svaksynte Bibi Vance (83) som ble alvorlig skadet etter å ha snublet over en av sparkesyklene. Det er heller ikke lenge siden bymiljøetaten i Oslo fjernet 200 elsparkesykler i Oslo fordi de hopet seg opp i så store mengder at de hindret både gående og kjørende.

Blinde og svaksynte får spesielt store problemer når sparkesykler ligger slengt på fortauet. Bildet er tatt i nærheten av Elgeseter bru i Trondheim. Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Statens Vegvesen skriver i rapporten «Skader på sykkel og elektrisk sparkesykkel i Oslo» at det er ti ganger større sjanse for å skade deg på en elsparkesykkel enn en tradisjonell sykkel.

Slik kan vi ikke ha det. Men alle disse negative historiene kommer av noe som egentlig er fantastisk – folk elsker å bruke elektriske sparkesykler og at de er utrolig populære.

Nye regler kommer

18. mai kom regjeringen med nye regler for sykler og elsparkesykler som tok for seg noen lavthengende frukter. Der tydeliggjorde man blant annet forbudet mot å være mer enn en person på en elsparkesykkel. Det kom også inn en fartsgrense på 6 km/t ved passering av gående på fortau og gangvei.

I tillegg introduserte byrådet i Oslo lokale reguleringer den 7. Juni. Det skal bli færre sparkesykler og utleie må stenges om natten. Endringene er forventet å tre i kraft tidligst i august.

Kort fortalt betyr det at bruken av små, stillegående og utslippsfrie fremkomstmidler begrenses.

Men er det alltid begrensning av bruk som skal være virkemiddelet?

Noen har mest sannsynlig slengt sparkesyklene inn i buskene fordi de var i veien. Foto: Eirik Solheim / NRK

Ikke få panikk

De siste årene har det vært en rivende utvikling innen batteriteknologi og elektriske motorer. Det gjør at stadig flere elektriske fremkomstmidler kommer til markedet eller er under utvikling.

Det er ingen vei tilbake – fremover vil det bare bli flere innovasjoner å se på veiene i norske byer.

Vässla har flere modeller. Denne er en slags mellomting mellom elsparkesykkel og elmoped. Foto: Vässala Press Kit

Svenske Vassala og flere kinesiske selskap kommer med fremkomstmidler som er en mellomting mellom elsparkesykkel og moped. Norske Podbike og nederlandske LEF har fremkomstmidler som plasserer seg et sted mellom elsykkel og bil.

Mens selskapet Cake jobber med spennende og modulbaserte fremkomstmiddel i skjæringspunktet mellom sykkel og motorsykkel.

Podbike treffer et sted mellom liten bil og sykkel. Foto: Kenneth McDowell / Podbike Press Kit

Ser vi enda lenger frem i tid kan det være at tyske Volocopter og sørkoreanske eHang faktisk kommer til å lansere flygende elektriske taxier i flere byer.

Stillere, renere og tryggere by

Jeg håper at vi kommer oss gjennom denne sommeren uten å ende med panikk. For vi må lære oss å leve med disse doningene.

De er stillegående, skaper mindre kø og bruker mindre energi enn privatbilen. Alle nyvinningene som er på vei vil oftere og oftere bli et reelt alternativ til større og mer energikrevende fremkomstmiddel.

Når sparkesyklene fungerer er de et stillegående og effektivt fremkomstmiddel som bruker lite energi. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Det var nærmest parodisk å bruke 12 år på å få godkjent den futuristiske Segwayen. Men heller ikke bærekraftig med et totalt frislipp av elsparkesykler. Det er derfor bra at regjeringen og byrådet i Oslo har kommet med flere tiltak som begrenser noen av de verste utskeielense med sparkesyklene.

Bergen, Trondheim og Stavanger har mange av de samme utfordringene som Oslo. De må løses med en kombinasjon av tiltak i form av bedre sykkelveier, fornuftige lover og hensynsfull bruk av innbyggerne som benytter tilbudet.

Elsparkesyklene er bare et av flere steg mot en mobilitetsrevolusjon som vil gi oss stillere, renere og tryggere byer.

70 kommentarer

  1. En morsom sak er at sparkesykler stort sett ikke løser opp køer (ved å fjerne biler). En sak fra Tøi viser at sparkesykler erstatter gange (50%) og kollektivtransport (25%), kan vi da si at befolkningen får mindre trim og det blir dyrere bussbilletter av dette? 🙂
    https://www.toi.no/forskningsomrader/atferd-og-transport/elektriske-sparkesykler-erstatter-gange-og-kollektivtransport-article35784-1025.html

    Det ene, store problemet med sparkesykler er det totale frislippet som kom fra en Frp-minister. Selskapene som leier dem ut får uten problemer ta seg til rette på gratis kommunal grunn og har ingen begrensninger på hvor en sparkesykkel settes/slenges. Hvis bare kommunene hadde fått styre fra starten av kunne vi ha parkeringsstativer istedet for dagens forsøpling av det offentlige rom. Dette er vel et kroneksempel på at Frps Laizzes-Faire politikk ikke er praktisk gjennomførbar.

    Svar på denne kommentaren

    • Roger Hågensen (svar til Marius)

      Sjekket summary på den studien. Selv sier forskeren at den er ikke konklusiv og at den mangler data fra motorister (de som har biler osv).
      Så da er spørsmålet, erstatter elspark og elsykkel 25% eller 50% av personbiler?
      Det var bare litt over 400 i Oslo som ble spurt. For god statistikk må man vel opp på 10000 tilfeldige valgt fra hele landet for å kunne ekstrapolere ut til hele befolkningen.

      Det at en del bruker det isteden for kollektivt skjønner jeg. Med korona og smittetiltake er det fint å ikke være stuet sammen i bussen.

      Men jeg har også merket at jeg selv bruker elspark mye til/fra nærbutikken, siden det går kjappere, og det er kurant å ha matvarene i ryggsekk mot å hale armene i bakken hjemover.

      Det skal også mindre til for å ta en tur ut et ærend, mot før da man helst vil sammle alle ærend på samme turen.

      Man blir også ganske så sliten under føttene når man kjører langt (1+ mil) på elsparkesykkel, hvor mye trim man får at dette vet jeg ikke.

    • Thomas Henden (svar til Marius)

      Gitt at mange av brukerne er åpenbart mindreårige eller ikke ser ut til å kjenn trafikkreglene – så gir det det selv at de ikke ellers ville vært bilister, uten dette tilbudet.

    • Julian (svar til Marius)

      Det er ikke så enkelt. Selvfølgelig vil det bli tilfeller av erstatning av tur med buss osv, jada; men i andre tilfeller er det tvert imot. Jeg bor i nærheten av (og jobber i) Frankfurt i Tyskland, så det kan bli litt annerledes enn i f.eks. Oslo, men de grunnleggende prinsippene er jo de samme. Det skjer ofte, mest av alt sent på kvelden eller tidlig i morgentimene, at med sparkesykkelen så rekker jeg et tidligere lokaltog hjemme enn hvis jeg måtte vente på bussen eller gå hele veien. For meg betyr det en halv time, for andre utenfor S-Bahn-nettet kan det bli en eller to timer. Etter en lang vakt så utgjør en halv time eller mer en stor forskjell og derfor er det absolutt avgjørende for mange, når de må velge mellom offentlig transport og privatbilen.

    • keal (svar til Marius)

      Roger Hågensen: «Det var bare litt over 400 i Oslo som ble spurt. For god statistikk må man vel opp på 10000 tilfeldige valgt fra hele landet for å kunne ekstrapolere ut til hele befolkningen.»

      Jeg tror ikke du har så mange vekttall i statistikk. I en gallup er det svært sjelden at man spør ti tusen mennesker.

      Dessuten: Man spør «relevante» respondenter. Hvis undersøkelsen skal vise hvordan folk reagerer på sparkesykler som ligger slengt på fortauet, da må du spørre folk som opplever sparkesykler slengt på fortauet.

      Hvis hvert eneste lille tettsted, småby, mellomstor by og storby i Norge faktisk har et problem med sparkesykler slengt på fortauet (forutsatt at det finnes fortau i bygda …), da kunne man naturligvis spørre folk over hele landet. I og med at situasjonen da er den samme overalt, er det utgangspunktet rimelig å forvente at reaksjonene ville være ganske like. Å spørre folk ulike steder kunne være interessant om målet var å kartlegge regionale forskjeller, eller forskjeller avhengig av stedets størrelse. Er nordlendinger mer tolerante overfor sparkesykler enn bergensere? Er småbyfolk mindre tolerante? – Det hører mer hjemme i en studie av folks holdninger generelt enn en studie knyttet til sparkesykler.

      For en som ønsker seg at flest mulig sier at «Jeg opplever ingen problemer med sparkesykler» er det naturligvis essensielt å få med så mange som mulig fra steder der det ikke er nevneverdig bruk av sparkesykler.

    • Thomas (svar til Marius)

      Den undersøkelsen er vel ganske svak mtp årsak til bruk av elsparkesykkel?

      431 spurte, kun 160 som hadde brukt sparkesykkel, 66% av brukerne var under 30, 27% under 20. Uten at jeg skal påberope meg mye kunnskap om reisevaner for de forskjellige aldersgruppene er vel ihvertfall kollektiv/gange to de vanligste alternativene for folk under 20 i Oslo.

  2. Matias Holte

    En del av problemet kommer fra lite plass på fortauet, og konflikter mellom sparkesykler og fotgjengere.

    Ville det hjelpe å redusere fartsgrensa til 20 kilometer i timen bygatene (unntatt hoved- og kollektivveier), med utbredt streknings-ATK, sånn at det ble tryggere for syklister og sparkesykler å ferdes i veien?
    Eller er separate felt veien å gå?

    Svar på denne kommentaren

    • Nå foreligger det en dom i Høyesterett som gjør det uklart om syklister kan bruke kjørebanen. Det er opp til synsingen til en tilfeldig politibetjent.

  3. Verdt å lenke til deres forrige artikkel om dette
    https://nrkbeta.no/2020/02/28/den-virkelige-revolusjonen-er-ikke-elbilen/

    Elsparkesykkelen er i utgangspunktet en fin ting men problemene som dere beskriver oppstår fordi eierne ikke tar ansvar for andre sin eiendom. Derfor slenger folk de fra seg elsykkelen i midten av fortauet og i gresset. De er jo ikke ansvarlige for elsykkelen. Dette gjør de selvfølgelig ikke med egen eiendom.

    Problemet at folk ikke tar vare på noe felles som grøntområder, gaten og fellesområder er kjent som “the tragedy of the commons” i Storbritannia. Det er mange fordeler med noe felles som fellesområder der vi kan baske oss, samle oss og dele, men de krever vedlikehold og forvaltning.

    Folk er i utgangspunktet gode men det oppstår alltid problemer med noe felles. Løsningene må ta høyde for at dette vil skje og legge til rette for felles bruk.

    Det er egentlig her lokale myndigheter oppstår som nødvendige og det er akkurat her at de har vært altfor fraværende i Norge. De kommer nesten med vilje for sent på banen til å rydde opp. Det spørs om forslagene med markerte parkeringsområder vil holde.

    Når du leier sykkelen fra et firma så vil du neppe gjøre noen stor innsats for å legge den fra deg på et bra sted. Det holder ikke at de gjør det enklere for deg. De aller fleste skal ikke til en bussholdeplass der man kan f.eks parkere de ved en lader. De skal nemlig besøke en venn, på jobb eller møte venner i sentrum.

    Hvor mange markerte plasser blir det for disse syklene? Ikke nok, og ikke overalt. Problemet vil derfor fortsette.

    Derfor tror jeg ikke at markerte parkeringsplasser løser problemet, ihvertfall ikke overalt.

    Jeg tror løsningen er at folk kjøper sin egen sykkel, for da er de mer villige til å ta vare på den og ta den med seg inn for å oppbevare og lade den. Problemet og løsningen er altså økonomisk og ikke teknologisk.

    Svar på denne kommentaren

    • Ronald Toppe (svar til Tobias M)

      Enig. Stans utleie, for eksempel ved å la prisen utleieselskapene må betale for bruk av gategrunn reflektere ulempene for felleskapet – og de fleste problemene er løst.

    • Thomas Henden (svar til Tobias M)

      Resonnementet forklarer dog ikke hvorfor den nye trafikantgruppen ikke følger trafikkreglene, kjører på rødt lys, mot kjøreretningen, på fotgjengere osv.

  4. Stein Leilanger

    Det skal selvsagt være plass til innovasjoner, Erik Solheim, men ikke på fortauene våre, slik du skriver. Norske medier har et merkelig tunnelsyn: Norge er eneste land som tillater slike motorvogner på fortau og gangveier.
    De hører til i veibanen, ikke blant gående. Den sære norske regelen om sykling på fortau skaper uholdbare tilstander og vil begrense innovasjonstakten du ivrer for.

    Og vi har ikke fått noen nye regler. Hareide har økt gangfart fra 3km/t til 6. Dobbelkjøring har vært forbidt hele tiden og det er ingen grunn til å tro at politiet får 3000 fra to fjortenåringer.

    Det kan innoveres herfra til Månen, men ikke på bekostning av gåendes rett til trygge frisoner i byer og tettsteder. I Norge er disse tatt fra oss og din artikkel burde tatt det med i vurderingen. Nå skriver du at det skal komme flere rullende innovasjoner på fortauene. Det er skuffende.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Stein Leilanger)

      Dette er jeg faktisk helt enig i. Det å bruke ordet fortau i den formuleringen er misvisende. Flere av innovasjonene jeg beskriver hører jo åpenbart til på vei eller sykkelvei. Ikke på fortau. Så har endret formuleringen nå. Takk for tilbakemeldingen.

    • Ole-Martin Lyng (svar til Stein Leilanger)

      VELDIG synd vi aldri har hatt god kultur for sykkel i Norge. Hadde vi hatt det, hadde vi også hatt bedre sykkelstier, eller visa versa. Nå er det bare lapskaus:
      Nylig har vi fått tour de finans, som er like ille på veiene som de verste på fortauene. Det vil ikke skje, pga dette at syklister får samme status her som i Danmark og sydover. Synd synd. Toget er godt

    • Nå finnes det knapt gangveier i Norge, men milevis med kombinerte gang/sykkelveier med svært uklare regler. F.eks, kan en passere en forgjenger i 25 km/h på en kombinert gang/sykkelvei?

  5. Hei, jeg vil bare vise til at batterier og produksjon av elsparkesykler er langt ifra utslippsfrie. Bare at utslippet ikke er i Norge, men i produksjonslandene.
    Og ift. strøm – økt bruk av elektriske fremkomstmidler betyr også økt forbruk av elektrisitet. Så da må vi ha vindmøller eller annen kraftverk som produserer strømmen. Bare at vi i byene ikke ser alle disse konsekvensene.

    Svar på denne kommentaren

    • Fredrik (svar til rina)

      Jeg er enig i at de ikke er miljøvennlig å produsere, i tillegg kommer risikoen for lokal forurensning som følge av henslengte sykler. En del har havna i elva allerede.

      Men selve forbruket er tilnærmet ubetydelig. Selv på elbil er forbruket særdeles lavt, hos oss ligger det på mellom 50 og 250 kroner i måneden i strøm. Typisk lader elbiler om natta, når forbruket ellers er lavt, så også disse syklene. El-fremkostmidler er av veldig liten betydning på forbruket. Kombinert med at alle og en hver snart har varmepumpe og kapasiteten det frigjør på nettet er dette hentet inn bare der, og vel så det.

    • Stian (svar til RuneBusk)

      Et viktig poeng. Ser også at mange låser knærne på disse farkostene. Dette sammen med lite demping kan umulig være fysisk sunnere enn gange, som de hovedsakelig erstatter.

      Selv med egen parkering i egnede lokaler vil dette fjaset utgjøre både en estetisk forstyrrelse, trussel for enkelte fotgjengere, mer kommersialisering og økt tempo i allerede hektiske bysentre. Totalt unødvendig for de fleste andre enn late og travle mennesker, aksjonærer og et mindretall andrenalinavhengige.

      Disse leketøyene hører hjemme på lukkede baner eller privat eiendom. Byen skal være for alle.

  6. Det er noen uheldige sammenstillinger i denne debatten som heller ikke her løses opp: Om sparkesykler skal være et lovlig eller ulovlig fremkomstmiddel har ingen ting med hvordan de distribueres. Det er helt greit å være for elektriske sparkesykler, men mot at profesjonelle aktører bruker felleskapets gate- og fotausnett til å distribuere leiesykler.
    Jeg betviler også miljøgevinsten på disse syklene i og med de bare lever en måneds tid før de kastes.
    Som innovasjon er de vel ellers best egnet til å fremskynde vektøkingen på vår fetende befolkning. Det er ikke bilister som bruker elsparkesykler, men fotgjengere.

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas Züllich (svar til Willy)

      veldig bra innspill. Når man parkerer MCen sin får man fette boter. Alle MC parkeringsplasser til MC blitt fjernet i Oslo.

  7. Kyrre Sørensen

    Jeg syntes det er problematisk at det er så mye kritikk av sparkesykkel, men lite av bil. En litt søkt sammenligning er også snowboard, men dette er på en annen måte mer fornuftig.
    En sykkel øker også effektiviteten fra gåing. Spørsmålet er også helseeffekten ved at folk benytter mer tid ute.

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas Henden (svar til Kyrre Sørensen)

      Vi som kjører bil, stopper nesten uten unntak på rødt lys, , ditto for å følge kjøreretningen, og vi kjører definitivt ikke ned eller i sikk-sakk mellom fotgjengere på fortau og selv parkeringen er det en viss orden på.

      Så gitt at disse nye trafikantene enten driter i å sette seg inn i trafikkreglene eller kanskje driter i trafikkreglene reglene uansett – hva synes du bilister bør kritiseres for?

  8. Nei, de er ikke spesielt miljøvennlige med en svært så begrenset levetid, ca en måned i følge forskning …Forøvrig, hvorfor heter det egentlig sparkesykler, når en egentlig bare står på dem? Ståhjulinger er et mye bedre navn…Og jeg er bekymret for dårlig helse. Det er snart ingen ungdommer som går lenger, hvertfall kun til nærmeste ståhjuling!

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til TeBj)

      «Ståhjuling» ble liksom navnet på Segway’er – jeg antar ut fra koffert-asossiasjoner til den store rundingen (hjulene) med en stiv stang på skrå oppover/framover (styret).

      I flere innlegg i denne debatten bruks betegnelsen ‘ståhjuling’. Jeg antar det hovedsaklig er fra folk som ikke har sett mange Segway’er i bruk.

      ‘Sparkesykkel’ er definitivt en misvisende betegnelse, men jeg tror vi bør finne på noe annet enn ståhjuling. Noen få bruker ‘ståmoped’; det er er langt mer beskrivende. Kanskje det kunne kortes ned til ‘ståmop(p)’ eller ‘ståped’.

  9. Tormod Haugen

    Jeg stusser litt over at det skal være så fantastisk at elsparkesykler er populære. Det betyr jo ikke at det er et flertall som bruker og har glede av dem. Det var allerede for trangt for de trafikantgruppene som fantes i byen da det plutselig skulle gis rom for 20000 små elkjøretøy. Ulykkesstatistikken sier noe om hvordan det går så langt.

    For den som er frisk og førlig, kan det nok friste å få høyere fart på fortauet. For den som er handikappet, kan det være vanskeligere, og man ender opp med å betale for andres bekvemmelighet med egen trygghet. Dette synes jeg ikke er særlig fantastisk.

    En kunne selvsagt ønske at det fantes en egen infrastruktur for slike kjøretøy, men til tross for at det allerede i 1977 ble vedtatt å bygge et slikt, er det fremdeles nokså mangelfullt. En kan også spørre seg om det vil være til nytte for folkehelse og miljø om syklende skal fortrenges også fra disse arealene. Sikkerheten i Oslos infrastruktur for sykling er allerede under enhver kritikk, og å kaste et utall elkjøretøy inn i miksen, vil gjøre det verre.

    Svar på denne kommentaren

  10. Akilles Sinnatagg

    Hei, Hypotetisk, Akilles Sinnatagg her. 😀 !
    Hvor skal man registrere seg for å ha lov til å forsøple elvene og gatene med batterier, àluminiums-rammer, elektriske motorer og gummihjul?
    Er det kun lov til å forlate sparkesyklene på gata eller er det lov å videreselge tjenester knyttet til lignende søppel/tjenester/objekter som befinner seg i veien for ferdsel på offentlig plass?
    Det blir vel varselt hvis demotering og redesign av avfallet blir forbudt? Er det forresten et kriterie/nødvendig å måtte spore geografisk lokasjon,
    ved å la offentligheten kunne registerere seg via en app og QR-kode, 😀 Så mange spennende muligheter!
    Kan jeg låse andre offentlige tjenester på samme måte som sparkesyklene? hehe. På kverulerende strak arm finnes det masse spennende muligheter!<3

    Svar på denne kommentaren

  11. Thomas Züllich

    Lite energiforbruk føres det som argument? … sorry, fordelen med denne dingsen ser jeg overhodet ikke. Hva er feil med vanlig sykkel eller å gå til fots rett og slett? Bra for helse og miljø. Hele el-transportmiddel hysterien er nettop det i mine øyene – ren hysteri. Flott med mindre utslipp, men å gi folk mer og mer inntrykket at den eneste måten å komme frem er ved å bruke et eller annet type av motor går i hel feil retning. Om det er fossil drivstoff som brennes for å skaffe seg kinetisk energi eller om det er en lithium batteri som lades opp med strøm som må lages et annet sted – oftest med store inngrep i naturen – er nok akkurat like miljøskadelig som å bruke fossil brennstoff, i det større bildet. Skaff mer mulighet til hjemmekontor og støtt bedrifter som jobber i denn retningen. Dessuten burde offentlig transport være gratis og ikke minst slutt med slike leketøy som denn idiotiske sparke-sykkelen. … når begynner folk endelig å bruke hodet?

    Svar på denne kommentaren

  12. Det er populært i avisene å skrive om svaksynte Bibi Vance(83) som snublet og lignende saker. Men det vi ikke har fått lese om er alle de eldre som nå IKKE har dødd av korona fordi ståhjulingene har bidratt til at færre har tatt bussen og dermed bidratt til mindre smitte. Dette er fordi det er umulig for journalister å finne noen som ikke har dødd, de skal jo alltid ha en personlig vri med bilde og offervinkling på sakene, så blir dette momentet ikke skrevet om. Når det gjelder angst for ståhjulinger, nyvinningen har jo også bidratt mye til å REDUSERE smitteangst hos brukerne som nå har sluppet å ta koronaekspressen, dvs fulle busser med hostende medpassasjerer uten maske. For meg har det iallfall vært angstreduserende. Normalt foretrekker jeg å sykle, men tyverisituasjonen som det aldri avsettes midler til å få satt en stopp for, gjør det mindre og mindre fristende å sykle. Det er synd også sikkerhetsmessig fordi jeg tror man har litt bedre kontroll på en sykkel enn på en ståhjuling, men det kan tenkes det bare er fordi farkosten fortsatt er relativt ny og mange ikke har rukket å få nok erfaring til å være helt trygge med den ennå.

    Svar på denne kommentaren

    • Turid Kaarby (svar til Charlie)

      Det har vært relativt god plass i kollektivtransporten de siste månedene, ja. Jeg antar det har hatt mest sammenheng med at det ikke har vært mye å dra til under nedstengingen pluss den utstrakte bruken av hjemmekontor. Jeg skal ha sterk forskning i bånn før jeg gir ståmopedene æren 😊 Og nei: eldre folk flest er ikke takknemlige for ståmopedtrafikken. Tvert i mot er flere blitt tilbakeholdne med å gå ut fordi de kjenner seg utrygge når unger og unge fyker på kryss og tvers og passerer på hårsbredds avstand på begge sider av de gående.

    • Merete (svar til Charlie)

      Tja, hva kan du si om smitte som kan ha blitt overført fra en bruker til en annen via rattet?

    • Merete: «Tja, hva kan du si om smitte som kan ha blitt overført fra en bruker til en annen via rattet?»

      Du burde sannelig ta kontakt med DSB for å diskutere din bekymring med dem. De er eksperter på å konstruere opp hypotetiske skadesituasjoner som er så sjeldne at de enda ikke har inntruffet, og muligens aldri vil inntreffe, men de er teoretisk mulige. Derfor bør lovgivingen utformes slik at slike hypotetiske situasjoner aldri kan oppstå.

      Jeg er selv svært negativ til disse kjøretøyene, spesielt på fortau / gangvei. Men jeg vil bruke «reelle» argumenter mot dem – ikke hypotetisk DSB-stil skrekkpropaganda.

  13. Sparkesykler har ingeting med miljøvennlighet å gjøre. De erstatter kun vanlig gange og kollektiv. I svært få tilfeller bil. Ta med 1 mnd levetid før de er søppel, utbygging av natur for få tak i råvarer, grov utnyttelse av arbeidere i andre land, så er dette kun nok et produkt som vi overhodet ikke trenger det allerede ekstreme forbruket vi har.

    Svar på denne kommentaren

    • På min forrige arbeidsplass kunne man litt utpå dagen se 25+ ståpeder oppmarsjert utenfor (det er forøvrig det eneste stedet jeg har sett der samtlige av dem er pent og ryddig oppstilt!). Jeg spurte en god del av de jeg så ankomme på ståped om valget, og for svært mange var svaret «Det er jo helt umulig å få seg parkeringsplass for bilen her!».

      Så de kunne ikke kjøre bil til jobben – men ville gjort det dersom det var mulig. Valget sto mellom buss og ståped, og da ble det gjerne det siste.

      Vi hadde også en stor gruppe syklister – både trå- og el-sykler. Selv var jeg fotgjenger, ca. 3,5 km. På vei til jobben gikk jeg forbi husene til diverse ståped- og elsykkel-brukere som mente at det var altfor langt å forvente at de skulle 2-3 km til jobb.

  14. Ronny H. Hagen

    Det jeg lurer mest på når det gjelder ståhjulinger er hvor vanskelig/lett det er å hacke de så de blir gratis å bruke, og om det er noen som synest det ville være ein vakker samfunnsinnsats å frigjøre ståhjulingene fra salveriet og sette de fri.

    Eventuelt, kan man gjøre de ubrukelige ved t.d. å tagge QR-koden ?

    Svar på denne kommentaren

  15. Turid Kaarby

    Sukk.Tar meg i å ønske innført et mangfoldighetskrav for skribenter i de store mediene. Få opp andelen eldre, svaksynte, barnevogns- og rullatorførere, rullestolsbrukere og hørselshemmede!

    Svar på denne kommentaren

  16. Problemet er at en finner på ting som ikke passer inn i et moderne trafikkbilde. I moderne norske byer er det bare to ting som gjelder. Bil eller føtter. Alt annet ødelegger for de to andre og begrenser effektiv transport for alle.

    Podbike er et eget kapittel som en får håpe flopper med stor F. Sjelden har noe mindre nyttig hatt større potensial til å ødelegge for bilister, syklister og fotgjengere.

    Svar på denne kommentaren

    • Sverre aAarseth Tunstad (svar til Jo Øiongen)

      Jeg tror litt av poenget her er nok at podbike og andre litt mer oppfinnsomme elektriske kjøretøyene kan komme til å erstatte bilen i by, rett og slett fordi de vil fungere bedre. De vil være lettere, ha lavere utslipp og være mer manøvrerbare. Man kommer alltid til å trenge ordentlige kjøretøy for håndverkere og sending av større ting, men for generell shopping og transport av bevegelseshemmede vil de nok funke veldig bra! Og så må man passe på at de følger trafikkreglene og ikke vimser opp og ned av fortau etc.

  17. Frode Fredriksen

    «Elsparkesyklene er bare et av flere steg mot en mobilitetsrevolusjon som vil gi oss stillere, renere og tryggere byer.»

    Renere? Når de dumpes over kaikanten av fulle eller forbanna nordmenn blir det liksom ikke renere, men et stort miljøproblem.

    Tryggere byer har de i hvert fall ikke bidratt med tanke på antall skader som har oppstått som følge av disse eletriske løperhjulene.

    Mobilitetsrevolusjon er strengt tatt sterkt overdrevet. Oslo kunne fått 20 000 nye bysykler i stedet, noe som ikke hadde ført til de enorme utslippene batteriproduksjonen utgjør.

    Da hadde folk fått trim i stedet for å bli påkjørt av et elektrisk løperhjul i et samfunn hvor fedme er en sterkt økende belastning i ett av verdens dyreste helsevesen.

    Det eneste denne såkalte sparkesykkelen fører til er enorm inntekt for noen få, unødvendige skader for samt økende fedmeproblemer for mange og forurensning for alle.

    Mobilitetshysteri er vel det rette ordet disse bør kategoriseres under.

    Ingen promillegrense og fritt frem for alt fra drittunger uten trafikkerfaring til egoistiske drittsekker som verken overholder regelverket som er satt og konsekvent driter i alle gående.

    Sånn oppleves det i hvert fall i Bergen by.

    Svar på denne kommentaren

  18. Roy Sigurd Karlsbakk

    Å si at en elsparkesykkel som har blir utslitt etter i gjennomsnitt tre måneder, er miljøvennlig, er å strekke strikken litt vel langt. Disse nye farkostene påfører Oslo legevakt sinnsvakt mye ekstraarbeid og fører jo med seg masse skader som koster både legevakta og sykehus penger, pluss penger til sykefravær, samt åpenbart lidelser til dem som blir skada. De nye reglene er jo veldig generelle også, så de gjelder også vanlig tråsykkel. Du kan med andre ord bare passere andre i 6km/t på en sykkel. Det betyr i praksis at det er forbudt å kjøre forbi en jogger. Ser man på ymse dommer som sidestiller sykkelfelt med fortau, så gjelder det samme der. Tar man med høyesterettsdommen for et års tid sia, der en fyr ble dømt for å sinke trafikken på mosseveien fordi han ikke sykla landeveissykkelen sin på gang- og sykkelstien ved siden av, der det er masse av- og på-kjøringer og boligfelt, så kommer man til slutt til konklusjonen at «sykkelen kan du bare parkere og heller kjøpe deg bil».

    el-scootere er nok kommet for å bli, det er sant, men med dagens kaos og med såpass mange skadde (det er *mange*), så gir det ikke mening å fortsette som før.

    PS: Det er interessant at man fort får 10k i bot for å røyke ei bønne i oslo sentrum, mens å føre en elscooter med en promille på π, er helt greit…

    Svar på denne kommentaren

  19. Selskapene burde betale noen kroner per sparkesykkel til kommunen, og det burde stilles større krav til selskapene om å rydde opp i sparkesykler som ligger i veien eller hoper seg opp.

    Svar på denne kommentaren

    • Fordi det er et «illustrasjonsfoto» fra et billedbyrå (NTB scanpix, ifølge teksten under bildet).

      Hvis du stiller som krav at nyhetsmedia i enhver sak skal rykke ut med fotograf for å ta bilder som er spesifikt tilpasset akkurat den saken, da er du ganske mye på kollisjonskurs med moderne media (og spesielt deres budsjetter :-)). Uten å ha gjort noen opptelling vil jeg tro at minst to tredeler av alle bilder du ser i nettaviser er levert av billedbyråer, ikke avisas fotografer.

      Et «illustrasjonsbilde» kan være grovt misvisende i forhold til artikkelen. Men at bildet viser «feil» ståped-modell har absolutt null betydning for det som diskuteres i artikkelen, og kan ikke regnes som det aller minste misvisende for denne saken.

  20. Syklene produseres i Kina/Asia på billig og forurensende vis, med kullkraft og utslipp av miljøgifter. Deretter fraktes de hit på ekstremt forurensende kontainerskip. Utleieselskapene regner med masse svinn, og at syklene uansett vil avskrives relativt fort, men vil uansett ha tjent penger for dem. Deretter blir syklene skrotet og miljøgiften fra batteriene havner i naturen.

    Disse selskapenes lovnader om miljøvennlig resirkulering er rent spill for galleriet. Formålet er ene og alene å tjene penger ved å utplassere billig Kina-produsert søppel i gatene våre.

    Svar på denne kommentaren

  21. Mads Wam Schneider

    «Elsparkesyklene er bare et av flere steg mot en mobilitetsrevolusjon som vil gi oss stillere, renere og tryggere byer.»

    Solheim snakker som om sykkelen ikke fantes. Sykkelen, i alle sine utgaver og fasonger – med eller uten motor – er enda stillere, enda renere og enda tryggere. Elsparkesykkelen har et hav av ulemper både for brukerne og fellesskapet. Små hjul gjør den vinglete og sårbar i bytrafikk, skadefrekvensen er 10x vanlig sykkel, og produksjonen innebærer en avsindig bruk-og-kast-kultur med høyt klimaavtrykk.

    I motsetning til sykkelen, representerer elsparkesykkelen et durabelig tilbakeslag for folkehelsen, i en tid der ungdom lever med konstant hvilepuls.

    «De er stillegående, skaper mindre kø og bruker mindre energi enn privatbilen.»
    Solheim gjentar seg selv, så da kan jeg også gjøre det: sykkelen er enda mer stillegående. «Skaper mindre kø og bruker mindre energi enn privatbilen» er ikke noe poeng, all den tid utleieståmopedene ikke erstatter privatbil. I 90 prosent av tilfellene, erstatter de enda mer miljøvennlige transportformer: gange, kollektiv og sykkel.

    Det er altså ikke tilfelle som Solheim påstår at dette elektriske leketøyet er miljøvennlig.

    Svar på denne kommentaren

  22. Andreas Viseth

    Solheim er en teknologioptimist. Det er ofte bra. Men i denne saken mangler den grunnleggende forståelsen: Det er ikke samfunnet som skal tilpasse seg ståmopedene, Men drifting av den type kjøretøy skal skje på den svakeste parts premisser, nemlig fotgjengernes. Og mennesker går inn i en fysisk retardasjonsprosess, dersom Nirvana tegnes med begreper som grønn mobilitet, bærekraft, miljøvennlighet, mikromobilitet osv. Folkehelsa blir salderingsposten.

    Svar på denne kommentaren

    • Thomas Henden (svar til Andreas Viseth)

      Ja, å være teknologioptimist betyr dessverre ikke at man tar den dårligst stilte part sin side… Litt sånn type Aspergers å ikke ha empati for annet enn teknologien i seg selv på bekostning av menneskeheten… 😞

  23. Liliana Seland

    Det skrives mye om overvekt og fedme her i landet. Derfor tenker jeg at elsparklesykler bare bidrar til problemet. Før i tiden pleide man å gå rundt i byen og bruke kroppen aktivt. Sparkesykkelen bidrar til lite aktivitet og dårligere helse hos flyttige brukere, synes jeg.

    Svar på denne kommentaren

    • Kommentaren gjelder like mye elsykler. Den blir vanligvis møtt med at ‘Folk må jo tråkke litt selv!’ eller ‘Det er bra at folk er utendørs’.

      Jeg skulle gjerne sett en bred undersøkelse som viste snitt-BMI for hhv. folk som bruker bil til jobben, el-sykkel, tråsykkel og føttene. Uten å ha annet en ren gjetting å vise til, ville jeg tro at el-syklistene ville ligge nærmere bilistene enn trå-syklistene, og vesentlig over fotgjengerne.

      Alle jeg kjenner som både har elsykkel og god form har også medlemsskap på et treningssenter. Jeg kjenner en rekke som bare har den første av disse tre.

  24. Thomas Henden

    Det virker som det er helt uproblematisk for entusiastene av dette nye framkomstmiddelet, at det nå er blitt risikabelt for alle andre å benytte fortauene, i særdeleshet synshemmede og eldre.

    Det foreslås at fartsgrensene for alle andre bør settes ned av hensynet til sikkerheten til disse trafikantene – really? Skal til og med trikk og buss holde maks 20 km/t og alle vi andre komme tregere fram fordi noen skal dels leke seg, dels være lat og ikke bruke beina når de skal forflytte seg noen hundre meter?

    Dette er rett og slett ikke akseptabelt – vi er flere som har rett til å komme trygt fram i denna byen, det er ikke verdt tapte eller ødelagte menneskeliv at noen skal få leke seg med kjøretøy som er grunnleggende ustabile, dette er heller IKKE grønn mobilitet da det ikke erstatter bilkjøring, men gange og kollektivtrafikk – dette er ganske enkelt lek og moro som tilhører lukket bane eller egne områder, gjerne egne sykkelbaner i drabantbyene, men ikke i et bysentrum.

    Svar på denne kommentaren

  25. Øystein Monsen

    Eg klarar ikkje heilt å godta maksimen om at av di noko er populært (dvs. at det finnest ein marknad for det som er lønsam for tilbydar) så er det legitimt. Etter kva eg forstår er det rote ein no kan sjå i samband med løparhjul ein direkte konsekvens av at ein valde å regulere dei som syklar, altså at ein slapp dei til nokså ukritisk på felles eigedom. Det gir utleigarane ein tydeleg grunn til å eksternalisere kostnadar ved å tilby eit produkt som nyttar denne offentlege eigedommen utan at nokon treng å vise omsyn. Eg kan ikkje sjå anna enn at dette er svært dårleg regulering, og at doningane er populære hjå brukarane er ikkje nokon grunn til at dei skal overprøve det vanlege folkestyret.

    Om ein teknologi ikkje kjem samfunnet til gode, treng ein ikkje godta at han er i bruk. Vi nyttar ikkje asbest i alle hus av ein grunn, for å seie det slik. Dette er eit ganske problematisk føresetnad ved artikkelen slik han står.

    Svar på denne kommentaren

  26. Så kan problemene løses ved f. eks. å bare «forby» tre ungdommer på én ståmoped, eller ekspress sigg-sagg gjennom en folkmengde? Hvem håndhever slike lover? Politiets fotpatruljer? Siste politimester i Bergen som forsøkte å få politiet ute på gaten ble styrtet av sine egne, som er jo lettoppløselige i vann. Der jeg bor er også syklister et problem: man har oppfostret en generasjon (eller flere) som mener at så lenge de ikke bruker bensin kan de kjøre ned hvem de vil. Ut av veien, her kommer miljøhelten!

    Svar på denne kommentaren

  27. Magnus Nilsen

    Jeg har hatt elsparkesykkel i snart 2 år. Personlig ønsker jeg absolutt å kjøre mindre på fortau og kun på sykkelsti og i veibanen dersom fartsgrensen ikke er over 50 kilometer. Alle farlige situasjoner jeg har opplevd er forbikjøring av biler. Hvis det hadde vært mulig å følge trafikken på veien hadde det definitivt oppstått færre farligere situasjoner. Tipper de aller fleste ulykkene er pga. uvettig kjøring på fortau, 2 på eller kjøring i beruset tilstand. Hadde man gitt folk mulighet til å anskaffe sykkeler som eks.gikk i 40, forbudt kjøring på fortau og påbudt hjelm tror jeg mye kunne vært gjort. Kunne også pålagt utleiere regulering ift. parkering.

    Svar på denne kommentaren

    • David Pugh (svar til Rune)

      Der jeg bor er det ingen, overhodet ingen, som bærer hjelm på en bysykkel. Bare de på en sykkel som de eier. Så har vi to «kaster», én med hjelmplikt og én uten. Hvordan tenker du å hindre samme utvikling med ståmopeder? Igjen minner jeg om null håndheving av evt. regler.

  28. Ørn Trettavbyen

    Det snakkes lite om det faktum at «sparkesykler» er egentlig leketøy. Sparkesykler i gåseøyne fordi det ikke sparkes, men kjøres med motorkraft.

    Det er det mest uegnede av alle kjøretøyer. Bitte små hjul gjør dem farlige å kjøre. Ved møte med f.eks. en rist eller en fortauskant går det lukt til hel, noe vi stadig kan lese om. Unnamanøvrering og nødbremsing er de også fullstendig ubrukelige til. De er enkelt og greit farlige når de brukes i trafikken og blant folk, og ikke som leketøy hjemme på gårdplassen.

    De tiltrekker seg også de minst egnede førerne: barn som ikke har styring eller peiling, fulle folk som er livsfarlige med kjøretøy, stressa og sinte folk som ikke tar hensyn, «festlige» folk som tuller & kræsjer, søppelhuer som slenger dem fra seg overalt inklusive i elven og sjøen.

    Og selvfølgelig, som mange har nevnt, de er IKKE miljøvennlige, med skitten produksjon og levetid på en måned er produksjon av el-«sparke»-sykler ren produksjon av søppel og miljøgifter.

    I det hele tatt synes jeg fascinasjonen med el-«sparke»-sykler virker mer enn en en smule fordummende på fansen (noen presterte å argumentere ovenfor med at de hindrer Corona-dødsfall(!) – jeg tror virkeligheten heller er at styrehåndtakene er virusdeponier).

    Som det skrives: kaoset har såvidt begynt. Bortsett fra at det kanskje er gøyalt for noen, så er disse farlige og forurensende dingsene det siste byene trenger for en bedring av miljøet.

    Skikkelige bysykler er langt bedre. De er godt egnet som kjøretøy med høy sikkerhet, har lang levetid, er miljøvennlige og gir mosjon til brukerne. Å bytte ut el-«sparke»-syklene med ordentlige sykler hadde vært et bra tiltak.

    Svar på denne kommentaren

  29. Mange mener mye ser jeg; – Fra min side tenker jeg at 1. Det dreier seg om å tjene mange penger for de som tilbyr disse greiene. 2. At det går ut over de av oss som fremdeles bruker bena til å forflytte oss er det nesten ingen som nevner; mest om hvor skadet de stakkars brukerne blir hvis de faller! 3; Hvem får regningen? – At jeg snart ikke våger meg utendørs er vel ikke så nøye…. eller?

    Svar på denne kommentaren

    • David Pugh (svar til Turid Wik)

      Nettopp, Turid.

      En gang ble jeg intervjuert på gaten av TV2. Mitt retoriske spørsmål var: dersom veier er til biler og fortauer er til sykler og ståmopedister, hva skal vi fotgjengere gjør av oss? Dette ble da ikke sendt.

  30. Raymond Engmark

    Her var det mange surpomper som var negative til elsparkesykkel. Var på forretningsreise i Oslo, og erstattet all buss og taxi med elsparkesykkel for 49 kr døgnet. Helt supert å komme frem til døren raskt, og uten å være avhengig av når bussen går. Det er jo også effektivt kontra å gå, så jeg fikk dratt i mange flere møter enn jeg ellers ville rukket. Prøvd det, og ikke sitt på bygda å hate.

    Svar på denne kommentaren

    • De som reagerer negativt er neppe de som «sitter på bygda og hater» – der er det ikke mye å hate, angående ståpeder.

      De som er negative, er de som snubler i ståpeder overalt på fortauene, blir jaget til siden av hoiende ståpedikere på fortauene, og som blir truffet av ståpeder der ståpedikeren har tatt for gitt at fotgjengerne flytter seg.

      Det er mange som ikke er kritisk til ståpeder per se, men på måten de blir brukt på. Jeg kan ikke se bort fra at du er hensynsfull, respektfull og ryddig når du bruker ståped. Men for å være ærlig: Når noen er kritiske til ståpeder slengt overalt, til hensynsløse råkjørere som gir blanke i trafikkregler og andre traffikanter, og du refererer til dem som «surpomper», da må du vise en annen side om jeg skal tro på din respektfullhet og hensynsfullhet.

  31. Det blir feil å gi motoriserte fotgjengere plass på fortauene. El-sparkesykkelen er en trussel for både den generelle folkehelsen og de konkrete gående. Folk endrer sine gåvaner til ståvaner på en planke med 2 små hjul med stor risiko for både seg selv og andre gående. Innovasjon er bra, men dette fører bare til dårligere helse og flere ulykker i trafikken.

    Svar på denne kommentaren

  32. Er langt på vei enig med skribenten. Synes det er synd at det fokuseres så mye på alt som er galt, og lite på mulighetene for å erstatte plasskrevende biler med langt mer smidige farkoster. Først og fremst synes jeg det hele er et armodstegn på vår sykkelkultur. Det mangler rett og slett god infrastruktur som gjør det trygt å ferdes med annet enn bil, og det mangler politisk vilje til å redusere fartsgrenser, bilbruk og parkeringsplasser.
    Når det er sagt, synes jeg personlig at sykkel er et enda bedre alternativ – et evig oversett og elegant fremkomstmiddel. Jeg er også kritisk til bærekraften ved slike utleiesparkesykler, og jeg liker ikke at de kan hensettes tilsynelatende hvor som helst.

    Svar på denne kommentaren

  33. Trodde at jeg ikke hadde noe mer å si, men det er to nyheter i dag (søndag): BBC forteller om en dame i Paris som ble drept av en ståmoped med to personer oppå, som ikke stoppet etter ulykken. Det virker som om det er flere dødsfall ute i Europa enn vi blir fortalt om her. Den andre nyheten var fra Bergen, der de lovlydige selskapene tror at de bukker under i konkurransen med Ryde, som nekter å underkaste seg kommunale regulering.

    Svar på denne kommentaren

  34. Renere, tryggere, byer med enda mer elektronikk som blir fort til søppel særlig under nordiske værforhold? Jeg tror neppe at dette er den rette veien og veldig fremtidsretta. Vi burde heller å senke farten, bruke mindre ressurskrevnde produkter og fremkomstmidler og mer grønt i byene pluss bygge mer offentlige plasser hvor folk kan møtes. Mer og mer menneskestapte teknologiske dupeditter er ikke svaret på de utfordringene som samfunnet står ovenfor. Hvis man tror på det så er man ganske bakstreversk.

    Svar på denne kommentaren

  35. John Erik Skjefstad

    Når det gjelder de omtalte sparkesyklene, elektriske sådanne, har mange fora hatt disse som tema. Til orientering skal det nevnes at lille Oslo med noe over 600.000 innbyggere har rundt 20.000 – tyve tusen – slike sparkesykler. Paris by derimot med over 2 millioner innbyggere og med forsteder over 12 millioner, har ‘bare’ 14.000! Artikkelen jeg har vedlagt er sakset fra det engelske bilmagasinet Autocar.

    https://www.autocar.co.uk/car-news/move-electric/e-scooters-future-city-transport-or-urban-menace?utm_source=sfmc&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter_01/07/2021&utm_term=01_07_headline_escooter&utm_id=87828&sfmc_id=0034K00000BSlgMQAT

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Når ble Segway lovlig i Norge?

Hvor mange sparkesykler er det i Oslo?

Hva drives sparkesyklene av?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.