nrk.no

Reagerer på amerikansk overvåkning: – Sjokkerende

Kategori: Samfunn

BEKYMRET: Solveig Schytz (V) er bekymret for at data samlet inn av appen kan misbrukes. Bildemontasje: Harald K. Jansson/Norge i bilder og Geir Olsen / NTB

– Det er sjokkerende å høre hvordan sensitiv personinformasjon havner på avveie og kan brukes til helt andre formål enn det man har samtykket til, sier stortingsrepresentant Solveig Schytz (V).

Det kommer etter at NRKbeta gjennomførte et omfattende eksperiment, der vi avslørte hvordan det amerikanske selskapet Venntel fikk vite de nøyaktige bevegelsene til mobilbrukere. Venntel har en rekke kontrakter med amerikanske myndigheter, blant annet FBI og immigrasjonsmyndighetene ICE.

Det er ikke kjent hvorvidt amerikanske myndigheter får tilgang til å følge bevegelsene til mobiler som oppholder seg i Norge. I en kort uttalelse nektet Venntel for å ha delt bevegelsene til NRKbetas journalist med immigrasjonsmyndighetene ICE og et annen føderal etat.

Tre jurister som spesialiserer seg på personvern mente det var flere momenter som tilsa at Venntel hadde fått tilgang på personlig informasjon i strid med norske personvernlover.

I forrige uke ble det kjent at Department of Homeland Security (DHS), departementet som er ansvarlig for ICE, har åpnet en etterforskning i bruk av slike data, ifølge avisen Wall Street Journal.

– Da GDPR kom på plass var det en milepæl for personvernet. Dersom apper lurer brukerne og ikke forholder seg til regelverket, er det svært bekymringsfullt, sier Schytz.

Hun mener denne typen overvåkning er vanskelig for vanlige mobilbrukere å oppdage, derfor må Europas datatilsyn på banen for å følge opp og straffe brudd på regelverket.

Schytz har også tatt til orde for å forby målrettet markedsføring mot barn og unge, noe hun tror kan bidra til mindre kommersiell overvåkning.

Må våkne opp

– Overvåkingssamfunnet har blitt en realitet som overgår George Orwells fantasi, sier Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsperson for Frp.

Orwells overvåkningsdystopi «1984» beskriver et samfunn der innbyggerne totalovervåkes og manipuleres av myndighetene i Oseania.

36 MINUTTER: NRKbeta installerte en rekke mobilapper for å se hvor mye man kan spores. Hver prikk er en gang en app delte mobilens bevegelser videre til Venntel. Illustrasjon: Harald K. Jansson/Norge i bilder

– Vi har kommet dit at vi som folk aksepterer at vi blir overvåket og at vi ikke har noen kontroll over hvordan dataene brukes. Noe av problemet er at den gjengse forbruker i realiteten ikke har noe valg dersom man bruker en smarttelefon, sier Amundsen, som mener «myndigheter og politikere må våkne opp».

> Les NRKbetas guide til å bli overvåket mindre av mobilen

Voksende problem

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty har i økende grad startet å følge med på kommersiell overvåkning, og hvordan det kan komme i hendene på myndighetene.

I vår publiserte organisasjonen en rapport kritisk til den første versjonen av Norges smittesporingsapp. Appen ble senere skrotet og det er ventet at ny og mindre inngripende app lanseres før jul.

– Ukontrollert bruk og misbruk av persondata er blitt et stort og raskt voksende problem for menneskerettighetene verden rundt, sier Gerald Folkvord i Amnesty Norge.

SMUTTHULL: – Den digitale verden ikke har noen grenser, mens lover og regler gjerne er forskjellige fra land til land, sier Gerald Folkvord i Amnesty, som bekymrer seg for at selskaper kan utnytte smutthullene som oppstår. Foto: Amnesty

Folkvord mener håndhevelsen av GDPR, en omfattende personvernlov som ble innført i 2018, har vært mangelfull. Han etterspør langt mer ressurser for å ettergå selskaper som Venntel.

– Som Forbrukerrådets utmerkede rapport «Out of Control» har vist, rammes norske brukere av massive lovbrudd i det digitale rom, sier Folkvord.

Rapporten førte til at Datatilsynet opprettet en etterforskning som fortsatt pågår.

Vil du vite mer om personvern?

Få en epost når vi publiserer det fyldige nyhetsbrevet vårt.

NRKbeta har kontaktet Venntel for en kommentar og vil oppdatere artikkelen når den foreligger. Venntel har tidligere uttalt at de ikke har et samarbeid med apputviklerne som skal ha samlet inn data om NRKbetas journalist. Venntel har ikke ønsket å kommentere sine forretningsforbindelser nærmere eller tolkning av GDPR.

Den slovakiske apputgiveren Sygic oppga tidligere at det ville være i strid med deres avtale om partnere hadde delt informasjon med Venntel.

En av mellomselskapene som skal ha delt informasjon som endte opp hos Venntel, oppga at de har en avtale med Venntels morselskap, Gravy Analytics, som forplikter dem til å ikke dele data med amerikansk etterretning, immigrasjonsmyndigheter, eller føderale politimyndigheter.

> Les saken «Telefonen spionerte på meg. Slik fant jeg overvåkerne»

> Les NRKbetas sak om Out of Control-rapporten

35 kommentarer

  1. Det mest sjokkerende er vel at man fortsatt blir sjokkert over dette. Det har vel vært kjent i godt over 10 år nå at dette pågår? Veldig bra at NRK Beta fortsetter å ta opp temaet!

    Det er ikke for sent å snu den negative trenden, vi er ikke nødt til å ende opp i et totalitært overvåkningssamfunn. Men det krever sterk motstand fra både politikere og folk flest.

    Svar på denne kommentaren

    • Joakim (svar til Joakim)

      Roymond: Tenkte først og fremst på innsamling av personddata fra smarttelefoner. Global masseovervåkning satt i system begynte etter 9/11. Før det var det mer målrettet overvåkning av utvalgte enkeltpersoner.

    • Mariann Bakken (svar til Joakim)

      Folk flest skulle bare visst om hvilke typer «stasimetoder» som benyttes der ute for å eliminere/uskadeliggjøre dissidenter og de typer menneskehandel som foregår og som mange ikke en gang har hørt om. Her forteller f.eks NSA-varsler William (Bill) Binney i samtale med partikkelfysiker Katherine Horton at han ikke bare har bevitnet angrep på henne med directed energy weapons/stråle våpen men bekrefter at han også selv er blitt ufrivillig implantert og blir torturert før viktige intervjuer: https://www.youtube.com/watch?v=1tUBi8OE9to Som Edward Snowden sa: «These programs were never about terrorism, they’re about diplomatic manipulation, they’re about economic espionage and more broadly social control» ( https://www.youtube.com/watch?v=Xj2lLTxO71k ). Fikk selv etter mange år som menneskerettighets- og miljøvernaktivist her lignende behandling som aktivist og journalist Suzie Dawson fikk på New Zealand og som hun forteller om i sin video «Diary of a person of interest»: https://www.youtube.com/watch?v=1KaxGN9WgRU

    • Mariann Bakken (svar til Joakim)

      ..dog ingen grunn til ikke å stikke fram nesa av den grunn, da vi ikke vil ha noen verden verd å leve i om ikke mange nok gjør det nå og setter foten ned og får stanset galskapen: https://www.youtube.com/watch?v=BXbvL0uZkrY «Tingene» på nett vil også omfatte kroppen din. Mange blir i dag ikke bare utsatt for ekstrem overvåking som enkelte til og med i dag kanskje tenker på som sci fi, men blir også torturert på avstand på forskjellige måter av forskjellige grunner. Diplomater på Cuba/i Kina utsatt for «helseangrep» har også fortalt at det ikke bare dreide seg om en «skjærende lyd» strålet mot dem, men også beskjeder (se fra tiden 2:44 til 3:03): https://www.youtube.com/watch?v=Su0uc5UvLvg Jeg har selv blitt utsatt for type elektronisk trakassering som Wang her forteller om å bli utsatt for i Kina: https://www.youtube.com/watch?v=AUHRZLId3AY i kombinasjon med organisert stalking (ofte kalt «gang stalking» https://www.youtube.com/watch?v=IseM9VJ1n2Q ) Her på Hauktjern klatrefelt i Østmarka hvor de møtte opp for å trakassere meg så og si hver gang jeg klatret alene, har jeg til og med fått opptak av at den ene stalkeren gjentar hva jeg bare nettopp har tenkt før han uttaler det. Hvilket var «Granada Sandinista», et stedsnavn i Spania og en gruppe mennesker i Nicaragua. Ikke noe man bare sånn tilfeldig utbryter på et klatrefelt i Østmarka rett etter at noen bare nettopp har tenkt akkurat de ordene og ikke noe noen data ville kunne «gjette seg til» at man skulle kunne tenke på der og da heller for jeg tvang meg for første gang til å tenke på sangtekster jeg normalt ikke gjør for å få tankene bort fra den konstante trakasseringen og hoppet fra midten av en låt til midten av en annen da jeg ikke kunne repetere ett refreng inni meg i tankene på spansk da jeg ikke kan spansk: https://www.youtube.com/watch?v=yoAcUC7_mp0 Selv om stalkerne på opptaket starter med å si «love you» så er det myntet på latterliggjøring, normalt roper de «hate you», så dette har ingen ting med hva man kanskje normalt forbinder med stalking å gjøre. Og når en av stalkerne nevner at «budskapet opptrer med Madonna», så henspeiler det på en episode året i forveien der jeg som scenearbeider ble pekt på av Madonna mens hun samtidig sa høyt inn i mikrofonen til sidemannen «Is it her? Oh I vant to embarass that bitch» og hvor jeg ikke skjønte hvorfor, tittet rundt meg for å se om det var andre i nærheten av meg hun kunne ha pekt på, men hvor det ikke var noen andre på stage left hvor jeg satt som hun kunne ha pekt på enn meg. Selv om rike mennesker har mulighet til å betale for slik organisert trakassering så har dette dog ikke noe med Madonna å gjøre. Hun kan evt ha blitt fortalt hva som helst da slike stalkere sprer løgnhistorier om en etc for bl.a å få folk med på trakassering/overvåking. Jeg var den gangen som aktivist tidligere blitt utsatt for mer tradisjonellt kjente skremmeteknikker, var blitt holdt øye med i lengre tid og på enkelte steder som f.eks arbeidsplass befant det seg allerede på den tiden folk innvolvert i trakasseringen selv om de på daverende tidspunkt ikke trakasserte meg på daglig basis fra utenfor bolig eller fulgte etter meg over allt som de startet med noen måneder senere fra samme dag jeg omsider skulle ha satt meg ned for å forsøke ferdigstille en kampanje som ville ha startet opp en ny organisasjon som på daværende tidspunkt allerede var registrert med formålet å bl.a jobbe for våre rettigheter i henhold til Grl §112. Men som aldri ble noe av grunnet nivået av overvåking da jeg ikke innehar kunnskap til å kunne sikre en underskriftkampanje som ikke ville kunne kjøres to ganger. Vi ville med manglende medlemsmasse være avhengig av veldig mange underskrifter for tyngde og jeg fryktet den lett ville bli tuklet med, med et slikt nivå av ekstrem overvåking og det var jeg som var pådrivern/organiserte det hele…

  2. Det er en grunn til at jeg ikke har smartphone, og tar meg bryet med å regulere cookies hver gang jeg åpner en nettside. Jeg bruker også minst mulig netthandel og velger bort målrettet reklame. Mange er skjødesløse i sosiale medier. Det virker som de lider av en slags nettblindhet og tenker lite over hva de åpner. Disse har jeg begynt å slette. Jeg kjenner folk som jobber med datasikkerhet. De er ikke på sosiale medier og har ikke en gang vanlig e-postadresse.

    Svar på denne kommentaren

    • Det blir ikke bedre med SpaceX starlink prosjekt.
      40.000 satelitter i bane rundt jorden, med kun 550km over jordens overflate.
      De sier det er for å gi alle i hele verden internett, men den egentlige grunnen er vel total kontroll på jordkloden vår.
      «Storebror» vil se alt og alle.

  3. Dette viser nok en gang at å stole på myndighetene når det gjelder data-sikkerhet og personvern i beste fall er naivt (for ikke å si idiotisk). De blir jo overrasket hver gang slike (for meg) åpenbare måter å misbruke data på fremlegges.
    Hvis jeg legger en 1000-lapp ute på trappa mi og går inn å setter meg og venter i 1 time for så å gå ut og oppdage at 1000 lappen er borte, så kan ikke jeg begynne å skylde på den som har tatt pengene (eller på politiet for at de ikke har sørget for at loven mot å stjele ikke har blitt opprettholdt). Jeg må ta ansvar for min egen idioti. Dette gjelder selvsagt også på internett.
    Myndighetene kan ikke rydde opp i dette men det kan DU.

    Svar på denne kommentaren

  4. Jan Eirik Pedersen

    Hvor naiv er egentlig politikere ? Dette er overhode ikke overraskende. Det er en konsekvens av manglende styring på personvern, og så lenge vi bare tilpasser oss andres lovgivning, vil dette bare bli værre.

    Svar på denne kommentaren

  5. Per Erling Walle

    Spennende tema, problemet oppstår når forsikringsselskaper overvåker helseinformasjonen din, og dataene brukes til å velge/fjerne fremtidens ledere. Jeg ser flere utfordringer med IKT systemer. Det er enda viktigere å få en organisasjon som det Norske Veritas (DNV) til å kontrollere de elektroniske valgsystemene som Norge bruker. Disse må testes nøye, overvåkes når de brukes, og sertifiseres før og etter valget. Leverandører burde sjekkes slik at vi ikke får samme problemstilling som valget i USA. Det er i alles interesse å sikre at demokratiet består og at folket kan velge bort ledere som ikke arbeider for alles beste.

    Svar på denne kommentaren

    • Rart at Norge har holdt igjen når det gjelder forsikringsselskapene – her er ikke fritt fra for å selge forsikring i forhold til helsetilstanden. Det er paradoksalt nok urettferdig å kreve forsikringspremie etter en nøyaktig beregning av helse og risiko. Hele poenget er en tilfeldig og solidarisk fordeling, ellers kunne man bare betalt regningen når den kom, eller dødd. Forsikringsselskapene vil helst bare forsikre friske folk – og det er satt i system i andre land. At de bruker Big Data for å beregne risiko er flott, hvis de spionerer på den enkelte og nekter utsatte personer forsikring er det egentlig u-norsk.

  6. Jeg kan ikke ta ansvar for hvordan PC eller mobil virker. Jeg trenger én app med samme grensesnitt begge steder som gir meg tre sikkerhetsnivåer for hver app, hvert nettsted og ordner det med ett klikk. Samtidig bør det sendes et harmdirrende brev til alle som har noe de skulle ha sagt hver gang. Videre bør noen sørge for et masseslagsmål mot dem selger meg greier med sikkerhetshull til bruk for dem som har en gigantoman appetitt på data de ikke helt vet hva de skal bruke til. Liberalt demokrati betyr 0 verdier og fritt frem for dem lykken står bi. Det vi har bruk for er det deliberative demokratiet med veldig stor transparens, og der rådslagningsprosessen er viktigere enn valgene, der flertallsdiktatur og kjøpslåing ikke er det valgene skal ende i. Da kan vi ikke gjøres maktesløse f.eks. med datalagringsdirektiver som bare er til ergrelse. Joda: «Deliberativt demokrati».

    Svar på denne kommentaren

    • Viktor Vingespenn (svar til Jamil Dybwad)

      Nei, du trenger ikke noen «apper», (eller programmer som det egentlig heter).
      Det er ingenting i livet, det virkelige liv, som fordrer at du trenger en «app». At ting virker «enklere» gjør det ikke nødendig, «tinfoil, shiny!» er bare glør for øynene, det er fortsatt unødvendig fjas og svada.

      Jeg har ingen programmer på telefonen, og siden jeg har jobbet i IT-bransjen siden ’98 er jeg selvsagt ikke på facebook, har definitivt ikke noe på «skyen» og registrerer meg ingen steder. Tre utvidelser i browseren min blokkerer alle trackers og reklame, alle spor slettes fra cache når jeg lukker den, jeg ville aldri livet registrert en konto på Google og kommer aldri til å kjøpe noe IOT-fjas.

      Jeg er ingen blåøyd millenial, aksepterer ingen overvåkning.

      Savner jeg noe? Ingenting!

    • Viktor:

      Overvåking unngår du ikke så lenge du

      1) surfer på Internett (f.eks. for å kommentere på NRKbeta)

      2) kjører bil der det finnes køfri-lesere (du skal et stykke ut på landet for å unngå det i dag)

      3) overhodet bruker mobiltelefon (selv en utgammel 2110 GSM)

      4) betaler noe som helst med plastkort eller bruker rabatt/medlems-kortet ditt ved betaling eller inngang

      5) beveger deg noe sted der det finnes overvåkings-kameraer (f.eks. på jernbane/t-bane, holdeplasser for taxi, bysentra osv.)

      6) strimer film/musikk (du avslører mye om deg selv i hvilke filmer du velger å se, hvilke scener du stopper på osv.)

      7) kjøper noe som helst fra nettbutikker (særlig om du kjøper kunstgjødsel og diesel samtidig…)

      Litt mer marginalt:

      8) Bruker Bluetooth-utstyr (som øreplugger eller pulsmålere) der andre er i innenfor området BT-signalene dekker.

      Du blir ikke kvitt sporing/overvåking; du kan bare redusere graden. Vær bevisst alle former for overvåking, og vurder hvor sensitive opplysninger som røpes. Alt for mange mennesker tar ett grep, og tror de da tar hånd om ‘alt’, mens de fortsatt spores like intenst på et dusin andre måter.

      (Eksempel: Jeg regner meg blant de aller mest overvåkings-bevisste, men ble ‘tatt på senga’ da det kom fram at Nye Veier måler ‘reisetid’ – visstnok noe helt annet enn måling av gjennomsnitts-fart – på en måte som kunne fortelle f.eks. hvem som reiser i lag, ved å fange opp Bluetooth-signalene fra mobilene. Nå slår jeg på BT kun når jeg aktivt bruker en BT-enhet.)

      Det er neppe en hemmelighet at du drar til og fra jobben hver dag; bruk ikke store ressurser på å hindre mobilen i å røpe det. Kanskje du heller bør slå den av og betale kontant når du kjøper julesprit for fem tusen kroner. Enda mer om du besøker han bonden som leverer samme alkoholmengde for en brøkdel av prisen.

      Hvis du ikke er i karantene, men har med mobilen til hytta i Hemsedal i jula, er noe helt annet enn om du er i karantene, og mobilen din sender ut «Her er jeg!»-meldinger fra langt inne i Sverige i to uker. Eller om online.no kan fortelle at epost-kontoen din i to uker har blitt lest fra en svensk IP-adresse, ingen lesing fra noen norsk IP.

      Pass på at du ikke uforvarende ‘stikker hull på ballongen’: Har du slått av mobilen for å skjule hvilket strøk i byen du besøker, men så slår du den på et par minutter for å betale for deg – da går alt personvernet i tusen knas. Eller du lar ungene få strime video fra hytta på svenskesiden når du er i karantene. Det første mobilen gjør er rope ut ‘Her er jeg!’. Du kunne like gjerne latt den stå på hele tiden. Eller du bruker hyttas svenske nettabonnement for å lese eposten.

      Bruker du NAF-rabattkortet når du fyller bensintanken, kan du like gjerne bruke bankkortet ditt også for å betale med: Det er allerede røpet hvor du befinner deg.

      Vit hva som er trivialiteteter, der du er lik alle andre. AMS ga mange panikk: Nett-selskapet kan se at når vi våkner, bruker vi mer strøm, og når vi kommer hjem fra jobb/skole slår vi også på masse strøm … Surprise, surprise. Alle forbrukere er slik. Selv ikke politiet reagerer før du med plastkort betaler for hundre kilo sukker og ett kilo gjær, og et par uker senere en viss periode har et konstant forbruk på fem kW døgnet gjennom. Da vil kanskje AMS-‘overvåkingen’ avsløre aktiviteten din. Men det ordinære, hverdagslige privatlivet? Nei. Ikke noe å bekymre seg for. (Jeg antar også at terskelen er ganske høy for at politiet skal få adgang til AMS-data.)

      Moral: Bruk paranoiaen der det har noen hensikt, der det som skjules faktisk er noe du ønsker å holde litt lavt, fra diskutable leveranse-kanaler, til steder du besøker, til dine media-preferanser.

  7. Og så klager Donald «Duck» Trump på at Kina overvåker gjennom Huawei mobiler. Snakk om humbug. Men alle vet vel at USA overvåker alt av både samtaler, sms, chat og mail uansett hvor i verden en er. USA er verst på alle områder. De ser spøkelser bak hver en stein.

    Svar på denne kommentaren

  8. Økonomisk kriminalitet, rov-kapitalisme, finansakrobatikk, porno, våpen, politisk påvirkning, destabilisering, fake news, narkotika – det er jo forhold der man kun går etter stakkarane helt på bånn, dem som ingen av oss misunner. Det har vel aldri skjedd at big data har bidratt til mer vett og forstand i driften av demokratiene? Da internettet kom for fullt, skulle det liksom virkelig demokratisere tilværelsen. Hver en klubb nyter godt av sin tilstedeværelse på Facebook. Vi får vel ta til takke med det? På Facebook blir de rike på annonser og på å selge fakta om oss – men det koster vel ikke oss noe, milliardene er jo en gratis lunsj …

    Svar på denne kommentaren

  9. Latterlig å lese FrPs PW Amundsen uttale seg mot overvåkning og kreve at «politikerne våkner opp» samtidig som han står på barrikadene for å innføre digitalt grenseforsvar som skal overvåke absolutt alle nordmenn til enhver tid.

    Svar på denne kommentaren

  10. Har ikke epost. Har ikke smarttelefon men Ipad. Blokkerer cookies, popups, mest brukte…,etc. og ikke spor er på.
    Hvis noen ønsker mine data må det betales dyrt og forskudd med min signatur skrevet med min hånd for å godkjenne. Acceptknapper gjelder ikke nei!

    Svar på denne kommentaren

    • Du bør unngå plastkort – hver gang du trekker et bankkort, kredittkort eller rabattkort / medlemskort vet «noen» hvor du befinner deg, og hele lista over alt du kjøpte da du brukte kortet.

      Det er naturligvis tilsvarende nøkkelkort på jobben etc. Som regel blir vel slike data værende på jobben helt til «noen» spør etter dem, men da kan det opplyses når du du gikk gjennom hvilke låste dører etc.

      Det er litt risikabelt å surfe på nettet, ikke minst å legge fra seg meningsytringer. Nettleverandøren din loggfører hver eneste nett-adresse du er inne på, til hvilket tidspunkt. Har du fast IP-adresse (som vi alle får når IPv6 blir utbredt), kan enhver ruter, ethvert svitsje-punkt på veien, loggføre hvem du har kommunisert med.

      Også en primitiv Nokia 2110 GSM kan spores – ikke med samme presisjon som en app som leser GPS-posisjonen, men i bykjernen kan det bestemmes hvilket kvartal du befinner deg i.

      iPad-en kobler seg også opp mot trådløse nettverk, og kan da pr. definisjon spores. Har iPad-en din mobilnett har den også GPS, og appene kan spore deg like presist som med en standard mobiltelefon.

      Du bør unngå alle nettbutikker. De har full oversikt over alt du har kjøpt, og når du kjøpte det. w

      Du bør heller ikke kjøre egen bil. Hver gang du passerer en Køfri-leser, enten det er for bompenger, parkeringsavgift eller ferjebillett, vet «noen» hvor bilen befinner seg.

      Dessuten bør du flytte til et sted som er fullstendig fri for overvåkingskameraer, i hvert fall hvis paranoiaen blir overhengende. Blir det for ille kan du bli nødt til å leve på en diett av ville bær du finner i skogen og ørret du trekker opp fra fjellvannene.

      Jeg følger noiaen et visst stykke på vei. Men ikke så langt som til å bosette seg på en seter i høyfjellet for å slippe unna kameraer. Noe vi ganske enkelt akseptere. For meg innbefatter det køfri. Jeg prøver å redusere mengden elektroniske spor i kjølvannet mitt, men det er helt umulig å få det ned til null.

  11. Det er nok noe naivt; tanketomt og stigmatiserende kun å skylde på U.S.A. som «Den store overvåkeren». Alle store nasjoner, og enkelte små overvåker hverandre. I tillegg har dere Facebook; Google; Twitter og andre tilsvarende, – som efterretningstjenestene, – og flere andre tapper informasjon fra. Har du en telefon; mobiltelefon eller Internet-oppkobling; kan og blir du overvåket. I det digitale tilkoblings- og kodesamfunnet vil tilkoblinger; tappinger og omveier vær fullt tilgjengelig for de som har utstyret (en pc) og tilgangskodene. For de som har fulgt «litt» med, har dere sikkert hørt om alle lekkasjene fra f.eks. da Trump kom inn i The White House. Disse lekkasjene er som aller oftest ikke fordi at noen «hvisker» noen hemmeligheter til media, – men fordi at informasjonen tappes digitalt. Siden det er langt mer lovregulert og med større strafferisiko å avlytte noen enn det er å «hvilke noen i øret», så påstår media heller at det er en lekkasje enn en digital tapping av nettet. – Skulle bli ganske overrasket om ikke også norske media bruker den samme taktikken, – 😉 .

    Svar på denne kommentaren

    • Du tenker kanskje på god gammeldags spionasje? Det er noe annet enn masseovervåkning.

      USA er beviselig i en klasse for seg når det kommer til global masseovervåkning (Snowden). Kina overgår nok USA innenfor sine egne grenser, og har begynt å nå ut i verden med sine apper, men er på ingen måte som USA.

      Norge som en god alliert vil gjerne også være med, noe det «digitale grenseforsvaret» viser. For å si det i klartekst: det er ikke forsvar, men masseovervåkning.

  12. Den største overvåkingen foregår under dekke av religion. I katolisismen praktiseres anda det med å skrifte. I små avlukker i kirker for presteskapet full redegjørelse for de mest private hendelser i medborgernes liv. Dette har pågått i hundrevis av år og fra datatilsynet har jeg ikke hørt et knyst.

    Svar på denne kommentaren

    • Det har vel skjedd en viss endring der de siste årene, fra at presten har absolutt taushetsplikt, til at han kan bli straffet for å ikke rapportere til myndighetene dersom han får vitnemål om brudd på samfunnets moral-lover eller andre lover.

      I gamle dager var også legen en du kunne betro deg til, og være sikker på at det det som ble betrodd under fire øyne forble under fire øyne. Slik er det ikke lenger, verken for leger, psykologer eller psykiatrikere. Samt en den adre yrkesgrupper. Får de kjennskap til umoral i strid med Loven, kan de selv bli straffet om de ikke rappporterer det til Voktere av Stedets Moral.

      Hvis du ikke holder deg strikt på innsiden av den offisielle, juridiske moral, bør du vokte deg vel for å nevne det for noen som representerer det offisielle moral-apparatet. Og det vokser seg større og større!

  13. Det undrer ikke stort

    Datatilsynet i Norge er joke…..
    Datatilsynet klarte ikke å ha forklaring på GDPR på Norsk når loven startet å gjelde.var
    Gikk du inn på Datatilsynets sider da var det henvisning til Det Danske Datatilsynets informasjons sider om hva GDPR var for noe.
    Sen dess har Norske datatilsynet klart å vise frem seg med uklarheter ett antall ganger om GDPR.

    Svar på denne kommentaren

    • Det norske Datatilsynet er faktisk veldig gode. De ivaretar et svært fagfelt med gode veiledninger, informasjonsspredning og informative nettsider, holder tak i rettsutviklingen og koordinerer mot andre tilsyn innen EØS. Husk at de er bare ca 57 medarbeidere, da er det imponerende hva de får til.

      Men Datatilsynet burde fått skrudd opp budsjettene sine vesentlig, slik at de kunne ettergått etterlevelse av regelverket i MYE større grad, både i offentlig og privat sektor. Det hjelper ikke at virksomheter kan bli ilagt overtredelsesgebyr på 4 % av brutto global omsetning om sjansen for å bli tatt er nær null.

  14. Nei, det private interesserer meg lite – og det har jeg til felles med det store tause flertallet. Derfor er ikke alle kommentarer her like relevante for meg. Leste en Fortran manual i 1971, begynte å bruke data i 1981, og har aldri vært skeptisk til data. Derimot ser jeg med fortvilelse på den systematiske påvirkningen på samfunnet. Selv dyrene benytter fake-teknikker for angrep og beskyttelse – er det noe argument at slike teknikker er så gamle at de ligger i genene vår? Da foreldrene til Jesus skulle innskrives i manntallet, var det en måte for keiseren å holde kontroll på og forberede krig. Hovedsaken for meg er å bidra til en kommunikasjon mellom mennesker som fremmer fred og velferd. I lys av slike verdier blir massepåvirkning som går under radaren nedbrytende. Det er den diskusjonen som burde få mest oppmerksomhet. Big Data er heldige med at folk heller vil diskutere nesetippen og grumset i navlen.

    Svar på denne kommentaren

  15. Why Is the G.O.P. Refusing to Recognize Its Own Success? https://www.nytimes.com/2020/12/08/opinion/trump-fraud-republicans.html?action=click&module=Opinion&pgtype=Homepage
    Det handler om fake news, anekdoter og antakelser som bygger på en tradisjon. Tyskerne lagde sin dolkestøtslegende på slutten av 1. verdenskrig. I denne sammenheng er problemet at masseovervåking og -påvirkning gjenoppliver myter som ikke er mindre nedbrytende enn de religiøse og like hjemmesnekrede. Artikkelen påpeker at dette har slike meningsløse konsekvenser som at man ikke ser sitt eget beste, at man snur sin egen valgseier til tap!?

    Svar på denne kommentaren

  16. Sacha Baron Cohen

    Hva med «The Right To Be Forgotten»?
    https://gdpr.eu/right-to-be-forgotten/

    Vil alle som har kjøpt info fra andre respektere dette? Hvordan kan man håndheve, og sjekke at dette blir etterfulgt? Vel, kan man ikke, bør det være ULOVLIG å videreselge metadata. Alt som ikke kan kontrolleres, må reguleres med nye lover.

    Kan ikke EU på vegne av alle Euopeere kreve at all informasjon om europeere skal slettes? Det er bare tullball at hver enkelt person må gjøre dette på eget iniativ.

    Hva med BØTELEGGING av amerikanske selskaper som ikke følger andre lover enn de amerikanske?

    Hva med SKATTELEGGING alle de amerikanske selskapene? Jeg heier på Frankrike, men jeg mener EU burde gått i front her.

    Svar på denne kommentaren

    • Du har samme problemstilling med politiets rett til å kreve innsyn i f.eks. internett-trafikken eller mobilbruken din.

      Ifm. datalagrings-direktivet var det stor diskusjon om krav til at ISPen måtte lagre data i seks måneder var for lenge. Det betyr i praksis null og niks: Når politiet krever data seks måneder bakover i tid, kan de beholde dem så lenge de har behov for det. (Visse data innhentet av etterretningen kan lagres i 15 år – det kan gi en pekepinn.) Selv om rådata slettes, vil politiets vurderinger og konklusjoner basert på trafikkloggene beholdes, uavhengig av rådata. Hvor detaljert det som bevares i politiets interne etterforsknings-dokumenter, er opp til politiet.

      Det har vært flere tilfeller av at politiet har blitt sterkt kritisert for å destruere bevismateriale en tid etter at en sak er endelig opp- og avgjort i rettssystemet, gjerne når det blir snakk om gjenopptakelse. Folk flest ønsker at politiet skal kunne fakke de fæle forbryterne, om så femten og tjue år etter at forbrytelsen ble begått. Vi får neppe allmennheten med på at politiet skal slette sporingsdata som kan brukes som bevis mot forbrytere av noe slag!

      For noen år siden ønsket politiet fullmakt til å overvåke ikke bare elektronisk trafikk til/fra en mistenkt og til/fra alle de mistenkte hadde kontakt med – politiet ønsket å kunne gå et steg videre: All trafikk til/fra alle som mistenktes kontakter hadde kontakt med, selv de som aldri hadde vært i kontakt med mistenkte. Det ble avvist av stortinget. Det illusterer hvor ivrige politi (/dept) er på å samle så mye data som mulig.

      Det står fast: Når politiet mistenker en person for et lovbrudd, kan de kreve innsyn i all nett-trafikk månedsvis bakover i tid for alle som har så mye som sendt en ‘God Jul!’-hilsen til mistenkte, og naturligvis framover i tid så lenge etterforskningen pågår.

      Etter (foreløpig) avvising av DLD i norsk lov fikk vi Etterretningstjeneste-loven. Den ble vedtatt, med alle sine runde og skjønnsmessige formuleringer, massevis av det i form av forskrifter – det vil si at endringer kan gjøres av regjeringen uten politisk behandling i stortinget. Å lese denne loven kritisk og tekne seg hva som i prinsipp er mulig for en regjering å legge inn som sin tolking av loven, uten at det blir vurdert av lovgivende, folkevalgte organer, er ganske skremmende.

      Selv om DLD i øyeblikket ligger på is, har politiet alltid hatt rett til innsyn i trafikklogger: Allerede i Baheia-saken for tjue år siden var det stor diskusjon hvis politiet hadde vært et par uker senere med sitt krav om tilgang til Telenors trafikklogger – tidsfristen var rett ved å løpe ut. Det er ikke slik at en teleoperatør kan slette gårsdagens trafikk-logger, selv uten DLD. Både politi og overvåking har krav på tilgang til loggene (og på å få montere avlyttingsutstyr i sentralene).

      Jeg kan love deg: ‘The right to be forgotten’ strekker seg ikke til den informasjon politiet eller etteretningen har samlet om deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.