nrk.no

Nyttige idioter og medløpere: Slik virker russiske påvirkningsoperasjoner

Kategorier: Langlesning & Samfunn

Foto NRKbeta 2019 Creative Commons (BY-SA)

Det amerikanske presidentvalget i 2016 er et velkjent eksempel på hvordan Russland prøver å påvirke befolkninger i andre land. Men hvordan virker operasjonene, og hvordan kan vi gjenkjenne dem?

NRKbeta har bedt en av verdens ledende eksperter på feltet forklare alt man bør vite.

Vi er i en hotellobby i Oslo. På den andre siden av bordet sitter Clint Watts, utenrikspolitikk-forsker ved The Foreign Policy Research Institute og tidligere spesialagent i FBI.

Det følgende er en transkripsjon av min samtale med Clint Watts, lett redigert for lengde og tydelighet, og tilføyd noen kontekstbokser (som denne).

Spesialagent

For en nordmann høres tittelen «FBI-agent» veldig…

Spennende ut?

Watts smiler.

USA gjør en god jobb med å få jobbene til å høres mer spennende ut en de er, men jeg likte meg faktisk ikke.

Clint Watts Foto: Anders Hofseth NRKbeta 2019

Jeg var i FBI i to perioder. Først som kontraterror-agent etter 11. september-angrepene. Som ferdigutdannet kom jeg tilbake, og begynte hos National Security Branch, som er ansvarlig for kontratrerror, kontraspionasje, og nettsikkerhet.

I samme periode brøt sosiale medier ut globalt. Etterhvert som ondsinnede mennesker beveget seg inn i disse, fortsatt jeg å jobbe med prosjekter knyttet til hver av dem.

Enkelt forklart; hva er en påvirkningsoperasjon?

En påvirkningsoperasjon er når du bruker informasjonsplattformer og medier til å endre hvordan folk tenker om et særskilt tema eller et land.

Når det gjelder Russland, så bruker de påvirkningsoperasjoner for å endre hele befolkningers standpunkt om russiske utenrikspolitiske mål.

I tradisjonell cyber-krigføring er ideen å hacke fiendens kraftstasjon og skru den av.

I påvirkningsoperasjoner overbeviser du ansatte om at det er en god idé å skru av kraftstasjonen.

Aktive tiltak™

Foto NRKbeta 2019
Creative Commons (BY-SA)
Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen noe som kaltes aktive tiltak: Om du ikke kan vinne på slagmarken, så går du til hver enkelt befolkning, og får dem til å velge ledere som er velvillig innstilt til Russlands utenrikspolitiske mål. Den gangen var det vanskelig å drive kommunistiske aviser og den slags.

Det er to grunner til at russerne har klart å oppdatere de aktive tiltakene i moderne tid. Det ene er internett. De kunne komme seg inn i en publikumssfære og koble seg til den, og de ville ikke bli forfulgt av FBI-agenter som drev kontraspionasje – for det kan gjøres uten å noensinne sende noen til et annet land.

Den andre delen var ressurser: Det var billig nok til at de kunne gjøre det, og de kunne gjøre det over hele kloden på mange språk.

Dette hadde de funnet ut av før 2014, da jeg ble oppmerksom på det.

Har du noen nylige eksempler på påvirkningsoperasjoner?

Javisst. De har hatt mange, og jeg skal styre unna den vanligste…

Holde Assad ved makten i Syria

En var å holde president Assad ved makten i Syria. Forkledt som amerikanere og europeere avfeide de ting Assad faktisk gjorde, som å bruke kjemiske våpen i Syria, eller de løftet ideen om at Assad var den eneste som kunne bringe stabilitet i Syria og bekjempe terrorister.

Russerne har hatt stor suksess med å løfte og forsterke disse to budskapene de siste fem årene, og i å injisere dem i hovedstrømmen verden rundt.

De har rekruttert mediepersonligheter, kjendiser og politikere, og fått dem til å ta disse synspunktene og videreformidle dem. At Assad fortsatt er ved makten i Syria idag tror jeg i stor grad skyldes dette.

Nyttige idioter og medløpere

De så etter to typer folk, som i gammel Kreml-sjargong kalles nyttige idioter og medløpere.

Nyttige idioter er uvitende folk som ikke vet at de er i kontakt med en påvirkningsoperasjon.

Medløperne deler i tillegg målet. De kan være klar over at påvirkningsoperasjonen ikke er autentisk, men de tror på budskapet eller ønsker å fremme det, og blir med.

Begynnelsen

Idag er sosiale medier standardplattformer for propaganda og rekruttering av terrorister. Men Watts’ forskning på terroristers nett-aktivitet begynte lenge før de fleste av dagens sosiale medier oppsto.

I 2005 arbeidet han i FBIs Combatting Terrorism Centre og fulgte med på hvordan terrorister koblet seg sammen på nett. Etterhvert så han hvordan Al Qaida begynte å ta i bruk en ny videodelingstjeneste som het YouTube. Terroristgrupper tok etterhvert i bruk alle de nye sosiale mediene som dukket opp utover 00-tallet. Med årene har de blitt yngleplass for operasjoner som er vesentlig mer komplekse enn terroristrekruttering.

I 2014 var Watts del av et team som fulgte 3-4000 kontoer som rekruterte til IS, som dengang var på vei inn i Syria og Irak.

Da la de for første gang merke til en gruppe som prøvde å så kaos og splitte folk – de såkalte «russiske trollene».

Infiltrere USA

– De prøvde å påvirke rundt den syriske konflikten tidlig i 2014. Men de hadde antagelig vært aktive allerede i 2012 i Ukraina, sier Watts. Snart sporet vi dem på vei mot det amerikanske presidentvalget i 2016.

Hvem var de, og hvordan gjorde de det?

I perioden vi holdt øye med dem, var de kjent som Internet Research Agency – IRA.

De drev kontoer på alle sosiale medier, omskrev nyhetsartikler og dro igang diskusjoner med publikum de ønsket å påvirke.

På Facebook fant vi folk som prøvde å se ut som amerikanere. Etterhvert begynte de å tvitre om en petisjon til Det hvite hus: Alaska tilbake til Russland – i USA er det en underlig petisjon. Noen hundre Twitterkontoer delte den. De prøvde å virke amerikanske, men en tredjedel av tiden snakket de russisk, som gjorde det lett å skjønne.

Foto NRKbeta 2019
Creative Commons (BY-SA)

«Hvorfor snakker de plutselig norsk?»

Dette minner meg om noe merkelig jeg av og til ser på Twitter:

En twitter-bruker engasjerer seg i en norsk debatt. Deretter fortsetter kontoen å debattere amerikansk politikk med høyt detaljnivå og ferdiglagde replikker på engelsk. Og deretter kan den kanskje si noe på et tredje språk. Disse brukerne ser ut som de bruker mesteparten av døgnets timer på å delta – som regel giftig – i den offentlige debatten. Etter å ha sett noen av disse kontoene begynner du å kjenne dem igjen. Hva er greia?

Det betyr ikke nødvendigvis at det er en russisk konto, men det er et eksempel på en påvirkningsoperasjon. De vil engasjere på ditt språk.

Ved å vise at det er motstand til det du sier endrer de publikums oppfatning.

Hvis man ikke ser innsigelser, så vil folk anta at det du sier er riktig. Men så snart det skapes støy – selv fra den minste konto – ser publikum det, og kan begynne å tvile.

Skjer det igjen og igjen, endrer det publikums oppfatning. Det kan se ut som du er utfordret hundre ganger, selv om det kanskje bare er én enkelt person som står bak. Det er derfor de bruker den teknikken selv om det kan se veldig lite og tåpelig ut.

Et tydelig tegn på en påvirkningsoperasjon er når noen begynner å snakke et annet språk eller til noen utenfor kretsen av dem følgerne deres normalt ville sett. Du vil legge merke til at de snakker mange ulike språk til mange ulike publikum. Det forvirrer følgerne.

Men hvorfor bruker de samme konto, istedenfor å ha «den norske», «den engelske» osv?

Det er tidkrevende å lage kontoer på hvert eneste språk. Dessuten, når de først har et publikum så kan de ikke vite hvilke følgere som eventuelt vil trå til og bidra.

Hva er kjennetegnene på påvirkingsoperasjoner?


Foto NRKbeta 2019
Creative Commons (BY-SA)

Hvordan kan vi identifisere noe som en påvirkningsoperasjon?

En typiske måte å se etter det, er å begynne med det åpne innholdet fra RT og Sputnik News.

Når de begynner å publisere mye innhold – la oss si om Norge og et splittende tema – betyr det at de antagelig forsterker det i kulissene.

Hvis de vil bringe frem en historie, så finner de ofte en ekte nyhetshistorie som allerede eksisterer der ute og omskriver den med kun de delene de ønsker å få frem.

RT og Sputnik News brukes i stor grad. De kan ta en eksisterende mainstream-historie, la oss si i Norge, og så omarbeide den og lage en ny versjon av den. Det er vanlig i media, men de vil kun bruke bitene de liker i historien.

Med en gang de har publisert innholdet på ny kan sosiale medier-kontoer som ser norske ut og snakker norsk prøve å engasjere et norsk publikum rundt innholdet som kanskje ikke forteller akkurat den samme historien som den originale nyhetshistorien gjorde.

Ofte skaper de visuelle ting og memer som kan deles i publikumssfæren, enten for å infiltrere publikum og vinne deres tillit, eller for å kunne påvirke dem rundt andre temaer senere.

En kile i befolkningen

Hva er et splittende tema?

Et splittende tema er noe som driver en kile inn i befolkningen og splitter den.

Når du ser mange bots er opptatt av et tema, så er de som regel der for å bygge opp under et splittende tema.

Dette er kontoer som ikke er autentiske, retweeter mye, troller rundt et tema, og som har en veldig negativ eller splittende innstilling.

Hvis du ser på større påvirkningsoperasjoner i Europa eller USA, hva er typiske splittende temaer som utnyttes?

Som regel infiltrerer de publikum rundt sosiale temaer. Rase, religion, økonomiske skiller… en klassisk bruddlinje er at de rikeste, eliten, og de mektige har kontrollen, og at folket ikke egentlig får noen stemme eller makt.

De hauser opp debatten og forsterker meningsforskjeller inntil det er en gigantisk avgrunn som nærmest ikke lar seg krysse.

De skaper ikke sprekkene i samfunnet, men venter og ser hvor konfliktlinjene går i hvert land. Så heller de bensin på bålet og prøver å få hver side til å skyve seg lengre unna, snarere enn å komme sammen.

Illustrasjon: Joakim Nordström, NRK

I USA har det vært rasetemaer, politiepisoder og -skytinger, og protester. For og imot islam er stort når det gjelder religion. Og til slutt har du økonomisk populisme – «De 99% mot 1%». Ofte overlapper temaene, så de har hatt stor suksess med å gå inn og fange publikums oppmerksomhet.

I Europa

Du nevnte splittende temaer i USA, hva med Europa?

I Europa har antagelig innvandring og flyktningkriser vært nummer en. Å piske opp spenninger rundt byrdene ved å ta imot immigranter spiller både på rase og økonomisk belastning.

Det var et sentralt argument de brukte for å rettferdiggjøre at Assad ble ved makten i Syria, men også for å bryte opp samholdet i EU langs nasjonalistiske linjer – at du ikke burde være globalist, og at hvert land skulle forfølge sin egen nasjonalisme.

I Sverige har det vært ganske vellykket. De forsterker det splittende temaet med innvandrere mot svensker, til og med i den grad at enkelte tror Russland bevisst har drevet innvandrere over grensen for å forsøke å piske opp rundt dette temaet. Samtidig forsterker de historier om ulikheter mellom innfødte og innvandrere.

Hva prøver de å oppnå?

OK, russiske operasjoner skaper støy og indre konflikt, men hva er målet? Hva slags ting vil de prøve å oppnå i Europa?

To sentrale mål er en oppbrytning av EU og NATO.

Hvis de kan bryte opp den militære, den diplomatiske, og den monetære unionen, er styrkeforholdet et helt annet. Da kan de møte landene enkeltvis, og forhandle én til én, og bruke militærmakt én til én og overmanne dem.

Utover det ønsker de å bli kvitt USA på verdensscenen, slik at andre land ikke ønsker å samarbeide med eller stole på USA. Det har de hatt stor suksess med.

Og så, i det lange løp, så er det å undergrave demokratiet og demoralisere den demokratiske befolkningen. At demokratiet er rigget, valg er rigget, det er et bedrag, det er eliten som styrer. «I virkeligheten har du ikke noen flere rettigheter enn du ville hatt i Russland». De har hatt ganske stor suksess med det langsiktige målet også.

Hva med Norge?

Hva burde vi tenke på fra norsk perspektiv?

Jeg mener hovedpoenget for Norge er å forstå sin geopolitiske og militære verdi. Norge har alltid vært en nøkkelpartner for Europa og USA.

Med åpningen av Arktis har Russland gått svært aggressivt ut for å forsøke å bygge opp flåte- og militærkapasitet.

Kunne de enten destabilisert Norge på noe vis eller potensielt bragt dere inn mer som enslags alliert mot USA eller EU?

Kan de bryte Norge løs på en slik måte at dere står som kun Norge, og ikke som del av disse sammenslutningene, og dermed er mulige å overmanne militært eller diplomatisk, eller til og med økonomisk på noe vis? Jeg mener det ville vært det viktigste å holde øye med.

Måten de ville gjort det på, ville være å prøve å sette grupper som heller mot populisme opp mot de etablerte delene av samfunnet i Norge. Dytte og trekke gruppene mot hverandre.

Hele ideen er at hvert land har så store indre stridigheter at man ikke er i stand til å fokusere på ytre utfordringer. Det som skjer i USA akkurat nå er et storartet eksempel på akkurat det. Det finnes ingen enighet om Russland som trussel, eller hvilke mottrekk som bør gjøres. I denne mangelen på enighet har Russland kunnet oppnå nesten alle sine utenrikspolitiske mål verden rundt.

Dagen etter intervjuet vårt står Watts på scenen i Store Studio i NRK. Rundt 400 mennesker fyller stolene, trappene, og ledig plass langs veggene. Det er på grunn av dette arrangementet han er i Oslo; foredraget Internasjonale påvirkningsoperasjoner: Å ødelegge demokratier fra innsiden på NRKs Fagdag 2019. Publikum består av journalister og øvrige ansatte i NRK og andre norske mediebedrifter.

Clint Watts på Fagdagen 2019 i NRK
Foto Geir Børdalen, NRK

Handler ikke om høyre / venstre

Diagrammet bak Watts har to akser:
Venstre <-> Høyre
Establishment <-> Populisme
Gruppene Russland utnytter i påvirkningsoperasjoner trenger ikke høre til på venstre- eller høyresiden – det vil variere fra land til land.

Hovedpoenget er å utnytte grupper som er i opposisjon til det etablerte, nøre opp under mistillit til samfunnsinstitusjonene, frykt for kontroll, bryte ned ideen om sannhet, og å avvise ekspertise. I land hvor det etablerte er på venstresiden går de mer etter den populistiske høyresiden og omvendt.

IRA brukte ca 2/3 av kreftene sine på å utnytte høyresiden, og 1/3 på venstresiden i USA. På et punkt organiserte de demonstrasjoner på begge sider av gaten helt uten hjelp i USA.

Taktikken er å blinke ut grupper som kan være i opposisjon til det etablerte samfunnet, la dem slåss mot de etablerte og hverandre, og slite ut andre grupper.

Organisering

Hvordan organiseres russiske påvirkningsoperasjoner?

Russlands president Vladimir Putin under møtet med Donald Trump i Helsinki.
Illustrasjon: Joakim Nordström, NRK; Foto: Grigory Dukor/Reuters

Det er president Putins stab som bestemmer målene, og så er det ulike avdelinger som har ansvar for ulike deler av operasjonene.

Regjeringen håndterer åpne informasjonskanaler som de to statsstyrte nyhetskanalene RT og Sputnik News.

Så har du en annen avdeling som tar seg av trolling i sosiale medier; Internet Research Agency.

Du har også hackere som arbeider fra sine etterretningsavdelinger, GRU er et godt eksempel. De hacker ulike mål. Selv diplomatiet har en rolle i systemet. De bidrar til å fremme historier åpent.

De er organisert på en måte som gjør dem svært effektive, men de behøver ikke all koordineringen med myndighetene vi ville hatt i NATO eller USA. De ringer ikke daglig og spør «hei, hva driver du med?». De bare beveger seg, beveger seg. Hver del kjenner sin oppgave og kan fortsette i det uendelige inntil de får beskjed om å stoppe.

Propaganda VS journalistikk

Betyr det at alt innholdet på RT er del av enellerannen påvirkningsoperasjon?

Nei. Tanken er å få det til å likne vanlige medier. Om du ser RT på TV, så er det ikke veldig ulikt andre TV-nyheter.

Og dermed vil mye av det de publiserer likne det andre medier publiserer. I en studie vi gjorde var det 70 % repetitive nyheter, rundt 20 % hadde en slagside, og 10 % var usanne – det ville være ting som MH17-påstandene, eller tilsvarende. Det er kanskje ikke så ulikt det du kunne funnet hos noen amerikanske TV-nyheter som blir faktasjekket.

Forskjellen er at de mottar ordre rett fra regjeringen. Det er ikke det uavhengige standpunktet til en nyhetsorganisasjon. Jeg tror noe av det viktigste for deg som journalist er å alltid tenke Hva er det de gjør som jeg ikke vil gjøre?

Du kunne fått flere følgere i sosiale medier om du tok et sitat ut av sammenheng og postet det på Twitter. Men ville det gjengitt historien presist? Folk leser ofte ikke artikkelen, de ser bare overskriften eller sitatet i sosiale medier. Jeg tror det er viktig å tenke på dette internt: «Hva skiller deg ut som en journalist folk har tillit til i Norge, i motsetning til noen som kun er der for å drive propaganda?»

Foto NRKbeta 2019
Creative Commons (BY-SA)

Å begrave sannheten i løgner

Du nevnte MH17, det malaysiske passasjerflyet som ble skutt ned med et russisk rakettvåpen over Ukraina i 2014 der 298 døde.

Jeg har hørt det sies at det er typ fem-seks forskjellige, motstridende offisielle russiske MH17-forklaringer. Hva er grunnen til noe sånt?

Det gjør noe jeg kaller å oversvømme sonen.

Om de ønsker å undertrykke sannheten er det en strategi å ha så mange alternative forklaringer – selv løgner – at du ikke klarer evaluere alle.

Selv for en nasjon blir det umulig å gjendrive hver eneste. Og noen av dem er så usannsynlige at det virker merkelig å i det hele tatt svare på dem.

Men fra publikums synsvinkel, hvis de prøver å finne ut hva som skjedde med MH17, så kan de finne tyve forskjellige svar.

Hvert svar har blitt forsterket av sosiale boter, som får dem til å stige i Googles rankingsystem, og hvert svar som stiger opp gjør det vanskeligere for publikum å vite hva sannheten er.

Hva kan skje?

I det større bildet, hva kan disse påvirkningsoperasjonene føre til?

På kort sikt kan de påvirke utfallet av avstemninger der marginene er små. Se på Brexit, valget i USA, eller Frankrike. Disse valgene kunne faktisk vippes med en én-prosents endring. De skaper ikke de politiske bevegelsene, de hjelper bare den ene å bli litt sterkere enn de andre.

På litt lengre sikt kan de endre folks syn på ting. Det kan være i bestemte saker, som hvis Russland ønsker å få med seg Norge på noe i nordområdene, så kan de gjøre politisk påvirkning rundt det.

Over lang tid kan de demoralisere befolkningen og skape apati. Få dem til å tro at demokrati er et bedrag, at valg er rigget, at du ikke kan stole på det etablerte, at unge ikke ønsker delta i demokratiet lenger, og bare isolerer seg.

Hvis ingen tror på demokratiet, så er det ikke noe alternativt system. Da er Russlands system like godt som ethvert annet. Og jeg tror det er ti-til-tyveårsmålet for disse påvirkningsoperasjonene. Bare fortsett å dytte, til slutt bærer det fruktene vi ønsker.

Det er ikke bare Russland

Det interessante er hvor mange andre land som har plukket opp dette etter det amerikanske presidentvalget og de franske og tyske valgene som fulgte umiddelbart etter. Nesten hver eneste autoritære stat har gjort en eller annen variant de siste årene. Iran gjorde det samtidig. Vi har nylig sett Kina få tatt ned twitterkontoer i forbindelse med protestene i Hongkong. Saudi-Arabia hadde boter.

På toppen av dette har du en hel industri som blir kalt trolling as a service. Det er folk som blir betalt for å gjøre operasjoner som dette. Hvem som helst kan leie dem – du eller jeg kunne gjort det om vi hadde nok penger. Flere og flere aktører prøver å bruke disse metodene.

Gjør USA noe tilsvarende?

Amerikansk kontraterror jobbet lenge med å finne måter de kunne motarbeide ekstremist-budskap på. De opprettet regionale nyhetssteder for å prøve å skape positive budskap, eller forsterke moderate stemmer. Men på grunn av interne utfordringer var det i hovedsak mislykket.

De hadde lavt volum, og bekymret seg hele tiden over budskapet. I tillegg brukte de ikke den negative typen trolling. Negativ trolling virker bedre enn positiv trolling – det er bare slik det er.

De fikk aldri godkjenningsprosessene til å fungere. De prøvde å gjøre det etisk og transparent, og det virket bare ikke. Det er en rekke bestemmelser. Du kan ikke gjøre noe som kan påvirke en amerikansk statsborger. Særlig i sosiale medier er det vanskelig å påvirke ett publikum uten å samtidig berøre amerikanere. De prøver sikkert fortsatt å finne måter å gjøre det på.

Jeg vet ikke, for jeg jobber ikke i staten lenger, men jeg har ikke sett dem prøve den russiske måten, og jeg håper de aldri gjør det. Det ville erodert vekk hva som enn måtte gjenstå av tillit til oss etter Trumps regjering. Hver gang jeg støter på statsansatte anbefaler jeg dem å ikke gjøre det. Man kan fortsatt oppnå mye ved å være seg selv i sosiale medier.

Det er en diktatur-greie

Om du ser på EIUs demokrati-indeks, og scroller ned til diktatur-enden av skalaen, så kommer du til nummer 144 av 167 land, der nede er Russland. Går du litt oppover til plass 130, har du Kina. Hvor langt opp i indeksen kan du gå og fortsatt finne land som gjør denne typen påvirkningsoperasjoner?

Jeg tror det mer eller mindre er avgrenset til autoritære regimer. Folk der har ingen stemme til å gjendrive påstander, og journalister kan ikke skrive fritt om hva de vil. Så det er i hovedsak autokratier og diktatorer. De kommer til å gjøre dette, de vil gjøre dette – og med stor suksess – om ikke de blir utfordret.

Så er det opp til demokratier verden rundt å være den utfordringen. På en samlet måte.

Og dette er Putins fokus: «Kan jeg bryte ned alle disse sammenslutningene så de ikke lenger samarbeider.»

Foto NRKbeta 2019
Creative Commons (BY-SA)
NRKbeta har forelagt den russiske ambassaden i Norge påstandene fra Watts. Etter at artikkelen ble publisert har vi fått følgende svar:

Vi tror at det ikke er passende å kommentere nye grunnløse påstander av amerikanske eksperter «på turné». Vi er sikre på at Norges folk fortjener sann informasjon og ingen spekulasjoner om hvordan «russisk innblanding» i Norge kunne se ut, som ikke fant og ikke kan finne sted.

Slike uttalelser noen dager i forkant av den viktige begivenheten i russisk-norske forhold – markeringen av 75-års jubileum av Den Røde Armeens befrielse av Nord-Norge med deltakelse av Russlands utenriksminister og Norges høyeste lederskap – i seg selv er et forsøk på å undergrave atmosfæren av feiringen og kan anses som et «påvirkningsforsøk». Det er beklagelig at statlig TV- og radioselskap bevisst får slike temaer i sving.

Vil du vite hvordan etterretningstjenestene i 11 vestlige land vurderer situasjonen fra europeisk perspektiv? Les kronikken Ti ting du bør vite om russisk påvirkning av politikk i Europa.

31 kommentarer

  1. Har selv ingenting imot politisk bias i nyhetsartikler, men her går det farlig nær amerikansk propaganda hvor faktaene presentert er svært ensidige og i tilfeller feil. Artikkelen setter Russland som fiende og USA som vennlig alliert til tross for at de bruker nøyaktig samme påvirkningsmidler som russerne. Ja, Russisk innflytelse er et stort problem i det norske politiske landskapet i dag, men det betyr ikke at RT skal anklages for spredning av propaganda. I mange tilfeller har de med et kritisk øye sett på flere av NATOs unødige operasjoner (gå på NRKs forside og prøv å ikke lese noe om Syria-Tyrkia konkflikten). Og hvor norske medier har i flere tilfeller blindt publisert saker om Russisk invasjon av Svalbard hvor kun én pro-NATO nettavis har vært kilden (ble publisert en artikkel om dette her på beta for ikke så lenge siden), har RT vært med på å avduke denne spredninga av det som kun er faktaløs skremselspropaganda for USA.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Victor)

      Om du har troverdig dokumentasjon på at USA bruker «nøyaktig samme påvirkningsmidler» som Russland, så er det antagelig svært mange medier over hele verden som vil være veldig interessert. Hvis du leser avsnittet «Gjør USA noe tilsvarende?» vil du forstå hvorfor.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Victor)

      Hvorfor fokusen på Russland? Fordi Russland har vært en svært prominent aktør i påvirkningsoperasjoner de siste 5 årene. Se foreksempel denne rapporten for dokumentasjon og kilder.

      En ting ved dette er at vi kan lære mye om påvirkning av dette uavhengig av hva andre gjør.

      Men Russland er også en autoritær stat som årlig beveger seg lengre inn i totalitarisme, ifølge EIUs demokratiindeks. Landet er en nær nabo av Norge. Å ikke holde et våkent øye med dette eller gi befolkningen innsikt og verktøy til å forstå moderne krigføring – og roller de selv kan komme til å spille uten å vite om det – fremstår for meg uklokt.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Victor)

      Det kan godt hende Clint Watts har en bias som amerikaner og tidligere statsansatt. Men han er også en forsker som baserer seg på vitenskapelig metode og som har kunnet bruke tid på å sette seg inn i materialet, sette det i sammenheng og fortolke det. En bias kan farge hvilke konklusjoner man ser etter, og hvilke briller man ser beviset gjennom. Men det storartede med vitenskapelig metode er at om du ikke er enig i funnene kan du studere materialet selv, holde det mot hans teorier, og forsøke å motbevise det med vitenskapelig analyse.

      Du kan ta all desinformasjon som er kommet ut fra Russland og all kunnskap om operasjoner som er gjort, lage alternative teorier for hvorfor den eksisterer (eller til og med prøve å bevise at materialet ikke eksisterer eller ikke er substansielt). Enhver kan ta disse punktene, koble dem sammen på nye måter, og prøve å bevise sine teorier. Om man klarer overbevise andre om at man har en teori som er verdt å bruke tid på, kan de holde denne nye teorien opp mot Watts’ konklusjoner, da vil sannsynligvis teorien som gir mest mening vinne.

      Dette er magien med vitenskap.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Victor)

      Hvis du kan dokumentere at de omarbeidede sakene i RT som Watts nevner, og som er brukt i påvirkningsoperasjoner på sosiale medier ikke finnes, så tror jeg du har en sak mange medier ville vært veldig interessert i.

      Leser du det som står om RT i saken, vil du se det står at ved en telling var det ca 70% som var reproduksjon av eksisterende nyheter, 20% som hadde en slagside, 10% som ikke var sant. Sakene du nevner kan få god plass innenfor både de 70 % og de 20 % uten at det som står i artikkelen du leser er feil. Hovedpoenget er uansett (som det står) at Det er ikke det uavhengige standpunktet til en nyhetsorganisasjon..

    • Marianne (svar til Victor)

      Denne artikkelen er omfattende naiv og virker skrevet under påvirkning av amerikansk FBi-agent. For lite kritisk, ikke god journalistisk.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Marianne)

      Hva konkret er det som er «omfattende naivt»?
      Hvilke ting er det som er «lite kritisk»?

      Uten å vite noe om dette er det umulig å vite om innvendingene dine er reelle, eller om du bare forsøker å skape støy for å utløse «the Nasty Effect» som det står om i artikkelen her.

    • Lars Birkelund (svar til Victor)

      Det er Hofseth som er den nyttige idioten her, som representant for USA/NATOs bøllete metoder for å herske over verden.

      «Beskyld dine fiender for det du sjøl gjør» (Joseph Goebbels).

      «One of the many pressing stories that remains to be told from the Snowden archive is how western intelligence agencies are attempting to manipulate and control online discourse with extreme tactics of deception and reputation-destruction». firstlook.org/theintercept/2014/02/24/jtrig-manipulation/

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Lars Birkelund)

      Hei Lars

      Nå har du sagt grovt sett det samme i seks kommentarer. Jeg vil anta de som er interessert i tankene dine nå har fått dem med seg.

      God helg og takk for bidraget.

    • Lars Birkelund (svar til Victor)

      Men du har altså ingen kommentar til det jeg skrev, Hofseth, at du er en nyttig idiot for USA/NATOs verdensherredømme osv?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Lars Birkelund)

      Jeg tenker de aller fleste vil klare å vurdere det du skriver, så jeg har tenkt å prioritere arbeidstiden til oppgaver det er viktigere at jeg får gjort.

    • Gutteromspromp (svar til Victor)

      Watts sier: «(…) jeg har ikke sett dem prøve den russiske måten»
      Hofseth sier: «Om du har troverdig dokumentasjon på at USA bruker «nøyaktig samme påvirkningsmidler» som Russland, (…)»

      Vel, her en operasjon mot et delstatsvalg som ble avslørt i 2018, merkelig at det ikke er tatt med: nytimes.com/2018/12/19/us/alabama-senate-roy-jones-russia.html

      Utover det så må man kunne forvente at NRK-ansatte som publiserer kommentarer og reportasjer, og som vil bli tatt seriøst, følger med på hva f.eks Glenn Greenwald publiserer og således får med seg en flik av hvor tett amerikanske medieselskaper og myndighetene der borte jobber sammen – hvor koordinert det hele er.

      Hofseth skriver: «Hvorfor fokusen på Russland? Fordi Russland har vært en svært prominent aktør i påvirkningsoperasjoner de siste 5 årene»

      Amerikanerne/vesten har da sannelig nådd nye høyder de også. I tillegg har de gjort mye mer skade (også historisk), med tanke på all krig, drap, flyktningekriser, sanskjoner, dronebombing, kontroll over sosiale medier, overvåking, forfølgelse/fengsling/tortur av dissidenter osv.

      Hvordan alt dette hvitvaskes må jo være en del av psy-ops/påvirkningsoperasjoner, eller?

      Det er vel den ubalansen mange reagerer på, samt mistenkeliggjøringen av motstemmer, og man vil ikke at statskanalen skal være så ensidig og ukritisk.

      Eller kan Hofseth vise til eksempler der NRK skriver om hvordan amerikanske påvirkningsoperasjoner foregår?

      «EVERY MAJOR U.S. WAR of the last several decades has begun the same way: the U.S. government fabricates an inflammatory, emotionally provocative lie which large U.S. media outlets uncritically treat as truth while refusing at air questioning or dissent, thus inflaming primal anger against the country the U.S. wants to attack. That’s how we got the Vietnam War (North Vietnam attacks U.S. ships in the Gulf of Tonkin); the Gulf War (Saddam ripped babies from incubators); and, of course, the war in Iraq (Saddam had WMDs and formed an alliance with Al Qaeda).»

      (theintercept.com/2019/03/10/nyts-expose-on-the-lies-about-burning-humanitarian-trucks-in-venezuela-s…)

      Når det gjelder RT så er det vanskelig å vite om Watts og Hofseth viser til hele konsernet, eller bare den russiske utgaven. Det er jo en kjensgjerning at RT America ansatte populære og anerkjente amerikanske nyhetsankere og journalister som fikk sparken fra sine respektive publikasjoner for å utfordre den offisielle fortellingen om bl.a Irak-krigen, og til og med for å ville dekke Bernie Sanders-kampanjen i 2016.

      Skal vi tro at de folka godtar å bli styrt av russisk regjering? Det fortjener et stort LOL.

      Men det er vel oss lesere det er noe galt med, når vi gjennomskuer dette mølet 🙂

      Ha en fin dag!

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Gutteromspromp)

      La oss starte med det banale:

      · Jeg mistenker at du kanskje ikke har lest NYT-saken du deler?
      Den handler om en tredjepart som har gjort ett småskala-forsøk på å påvirke ett valg i én krets i én delstat. Kandidaten tapte. Saken sier han ikke visste om påvirkningsforsøket. Tenker du dette er en statlig operasjon? Utført på ordre fra hvem? President Trump selv?

      · Skal jeg forstå deg slik at du antar at den russiske stat ville synes det var relevant å finansiere et RT America som opererer uavhengig av den statlige linjen? Jeg synes det høres lite sannsynlig ut.

      · Når det gjelder motstemmer har jeg ingen ting imot motstemmer som diskuterer rasjonelt, forholder seg til foreliggende faktagrunnlag, og (ihvertfall i hovedsak) holder seg unna retoriske tricks og logiske feilslutninger. Men om det blir mye høye lyder, vegger av lenker og retorikk som raser sammen når man pirker i den, så blir jeg kanskje litt utålmodig.

      Til hovedsaken:

      Jeg er slett ikke uenig med deg i at USA har gjort (og gjør) dubiøse ting på verdensscenen en rekke ganger. Jeg er slett ikke uenig med deg i at ting som f.eks. bakgrunnen for Gulfkrigen var merkelig.

      Men jeg skjønner ikke hvorfor du – hvis vi skal anta at du ikke er en del av det russiske statsapparatet, og videre anta at du setter pris på at Norge er en velfungerende, suveren stat (sett opp mot de fleste andre land iflg tradisjonelle måter å måle ting på) – jeg skjønner ikke hvorfor du tilsynelatende ikke ser noe behov for at vi som samfunn får vite mer om hvilke operasjoner det virker relativt bredt dokumentert er skjedd, og hvordan operasjoner som dette virker – helt uavhengig av USA. Rett og slett i et rent nasjonalt sikkerhetsperspektiv.

      Eller… jeg kjenner igjen avledningstaktikken whataboutism, men jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig for deg å avlede.

      Derfor har jeg to spørsmål til deg som ikke er retorisk ment, der jeg genuint lurer på svaret, fordi jeg ikke helt klarer å forstå tenkesettet til dem som prøver å lede oppmerksomheten vekk fra temaet:

      · Dersom du for diskusjonens skyld skal legge til grunn at operasjoner som dette er gjort mot andre stater fra Russland og at det er bredt dokumentert (selv om effekten diskuteres), mener du vi ikke skal snakke om det fordi USA har gjort etellerannet?

      · Dersom du for diskusjonens skyld skal legge til grunn den fremlagte dokumentasjonen på at påvirkningsoperasjoner mot andre stater er blitt gjort fra Russland, hva tenker du om det etiske aspektet ved slike operasjoner mot andre lands demokratier? Her er det ikke lov å svare «men USA…»

    • Gutteromspromp (svar til Victor)

      Til Hofseth:

      1) Det ble spurt etter troverdig dokumentasjon på at «Usa bruker nøyaktig samme metoder som Russland» så jeg bidro med et eksempel jeg kjente til som viser nettopp det. Uvisst om det er et statlig opplegg, hvem vet hva «deep state» foretar seg? 🙂

      2) Ok, RT i Russland styres av den russiske regjeringen, det kan vel stemme for alt jeg veit, men det blir noe «guilt by association» («stråmann» på norsk?) over det, mtp at de utenlandske avdelingene også mer eller mindre bare blir omtalt som RT.

      3) Det må være frustrerende ja 🙂 Ingen spøk å være ansatt i staten! Jeg syns nå de fleste kommentarene under disse to artiklene har vært relativt saklige og gode spm/innspill som bidrar til en balansert vinkling.

      4) Til hovedsaken..

      Misforstå meg rett, jeg er ikke totalt avvisende til det du har publisert her. Du kan også formidle godt og det føles ikke som man må pløye seg gjennom en grå masse av kjedelig stoff. (1-0 til meg i komplimenter gitt)

      Problemet er ikke at det formidles stoff om mulige russiske virkemidler mot Norge, men heller at man sluker amerikansk informasjon rått. Hele tiden. Reaksjonen, og «avledningen» om du vil, stammer fra det. Ihvertfall for min del. Samt at det er ganske kjent at bl.a eks.spioner som Clint Watts brukes til å påvirke nyhetsbildet i favør «karrierestaten» (et mindre mystisk uttrykk enn «deep state»). Kan du se for deg reaksjonene om dere behandlet russisk propaganda på samme måte? 🙂

      Det er jo rart. Tør man ikke formidle noe avslørende om USA? Karrieren går i vasken? Står jobben i fare? Eller sitter det i beinmargen – at man ikke får jobben til å begynne med, hvis man har et kritisk blikk på amerikansk politikk?

      I alle fall, jeg er opptatt av et sunt demokrati, så vi er nok temmelig like når alt kommer til alt håper jeg! Stå på 🙂

      Helgetips: Joe Rogan’s seanse med Edward Snowden fra 23. oktober er superinteressant. Mot slutten kommer han faktisk inn på at det er vanskelig å være i «sivil opposisjon» til amerikansk politikk samtidig som russiske myndigheter er det: youtu.be/efs3QRr8LWw?t=8235

      Ha en fin dag!

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Gutteromspromp)

      Til 4) Jeg mener det blir en litt feilslått kritikk av NRKbeta, dels fordi vi i svært liten grad skriver om utenrikspolitikk, det skjer kun unntaksvis når feltene vi dekker – skjæringen teknologi-samfunn-media – dunker borti utenrikspolitikk. Internasjonale påvirkningsoperasjoner treffer klokkerent på alle tre, men det går gjerne en stund imellom.

      Når det gjelder «balansert»-begrepet (om vi skulle tatt utgangspunkt i at all kritikk av aktør A ledsages av kritikk av aktør B) så er det en ikke uvanlig misforståelse at dette er noe som behøver skje i samme sak. Her er det folk som er vesentlig verre enn deg, altså. Så det er sagt.

      Stortingets retningslinjer for NRK, NRK-plakaten slår fast at NRK skal «være balansert over tid». Det betyr f.eks. at hvis noen i la oss si Senterpartiet er frokostgjest i et radioprogram, så MÅ det ikke være gjester tilstede fra samtlige partier samme dag. Tilsvarende, om noen har gjort noe kritikkverdig, så behøver ikke denne kritikken ledsages av kritikk av alle andre samtidig. En konsekvens av folk som ikke forstår balanse (evt av folk som våpenifiserer balanse) er whatabout-fester som gjør at man ikke får snakket om ting som er feil.

      Mht USA-kritikk så er den ikke så veldig hyppig på NRKbeta fordi det ikke er SÅ ofte ting i innholdssfæren vår toucher USA og politikk. Det hender dog vi er innom. De siste årene har vi f.eks. skrevet om at amerikanske myndigheter gir biometriske data fra flypassasjerer til private selskaper, vi skriver om svakt personvern i USA, vi har hatt saker om utfordringer for amerikansk demokrati, og vi har skrevet en del om Snowden. Så antagelig er det Russland som har sluppet for billig, om målet er millimeternøyaktighet mellom verdensmakter.

      Takk for videotips; det har dessverre hopet seg litt opp med ugjorte oppgaver pga. en masete uke, så må prioritere jobb denne helgen. Bokmerker den til det letner.

  2. Etter å ha lest dette står det enda klarere for meg hvor fritt jeg har det til å tro det jeg vil. Det gir meg mulighet til å drive research over hele spekteret med en internasjonal arena tilgjengelig, bare begrenset av de språk jeg mestrer godt nok til å lese og lære om hva som skjer i verden.
    I og med det vokser skepsisen og den kritiske sansen, og Russland er sannelig ikke alene om å drive påvirkningsoperasjoner. Mark Zuckerberg innrømmet på høring at Silicon Valley er i all hovedsak «left leaning». Project Veritas gjør en god jobb i å vise hva som foregår i media og ekstremgrupper som Antifa. FBI-eksperten er jo amerikaner med et horn i siden til Trump, som vel har stilt ubehagelige spørsmål m.h.t. FBI, kanskje med god grunn, så jeg tar ekspertuttalelsene med et visst forbehold. Hillary var jo også nettopp på banen angående russiske bots. At vi kan bli påvirket av russiske bots, ja da, og vi kan bli påvirket av NRK, som også så tydelig stryker det som ikke passer, og fyller nettsiden med ingebrigtsen-brødre og matoppskrifter, mens jeg finner ut av det jeg vil vite mer om andre steder, ofte med en helt annen presentasjon enn rikskringkastingen kommer med. Upartiske nyheter er det slutt på, det var før i tida. Samt at vi bombarderes med fake og sann news om hverandre. At tenkende borgere helst vil ha tillit til media, og eksperter og politikere og samfunns-struktur, jo det tror jeg, men den tilliten må disse fortjene, og det gjør de aldeles ikke alltid.

    Svar på denne kommentaren

  3. Bare så det er sagt, USA har selvfølgelig også sine påvirkningsoperasjoner. Med andre metoder og strategier enn russerne riktignok, men like fullt påvirkningsoperasjoner som avhenger av nyttige idioter og medløpere.

    Svar på denne kommentaren

  4. Calle Ellingsen

    Interessant informasjon.
    Nå er det på tide at NRK kommer men en tilsvarende artikkel om hva Youtube, Facebook, Twitter og ikke minst CNN bidrar med for å hindre at sannheten skal få fri flyt.
    Project Veritas har vært fraværende på NRK på tross av avsløringer som det er verdt å skrive om (bortsett fra én «høyreorienterte nettstedet» karakterisering).

    Svar på denne kommentaren

  5. Glimrende artikkel. Jeg er usikker på hvorvidt disse kampanjene faktisk fungerer, men det er lett å kjenne på nærheten til troll. Føler dere klarer å balansere nyhetsbildet veldig godt både på NRK og NRKBeta.

    Garry Kasparov advarte om aktører som sår tvil flere år siden. Å prøve å så tvil om sannheten er enklere enn å forklare noe komplekst som hvorfor politikere og etablerte organisasjoner krangler. Det blir fristende for folk som føler seg forlatt å tro på konspirasjonsteorier og det er skammelig at dette spres i medienes kommentarfelt. For folk som vet bedre er det utmattende å være konstruktiv når man møter slike grupperinger.

    Setter derfor stor pris på at NRKbeta har kommentarfilteret sitt og håper at lignende tiltak blir normen på nettfora.

    Svar på denne kommentaren

  6. Lars Birkelund

    Jeg må le. NRK lager en quiz som inngangsbillett for å være med i denne debatten. Det er greit nok i og for seg. Men det som er latterlig er at man må svare feil for å få adgang til å bli med på debatten, dvs svare slik hjernevaskede mennesker gjør, dvs hjernevaska av medier som NRK.

    De to artiklene til Hofset er svært avslørende da de viser NRKs og den norske stats metoder for å indoktrinere landets journalister i politisk korrekt tenkning om Russland og annet. Ja, jeg trodde virkelig ikke at det var så ille. Men det viser seg at Norge ikke skiller seg mye fra totalitære stater når det gjelder å sikre seg lydige og lojale medier og journalister.

    Svar på denne kommentaren

  7. Enrique Perez-Terron

    Det er fantastisk hvordan kommentarspalten fylles med usannheter. De bare strømmer på så tett at det er håpløst å imøtegå dem.

    Den siste jeg leste påstod at man måtte svare feil på quiz’en for å få lov til å kommentere. Dette uten å nevne med ett ord hva som er feil.

    Spørsmålene har jo til formål å sjekke om du har lest artikkelen. Det betyr at dersom en artikkel påstår at jorden er flat, vil quiz’en kreve at du har fått med deg at artikkelen sier dette. Det har i denne sammenheng ingen interesse hva du for din egen del mener om jordens form. Formålet er ikke å begrense tilgangen til kommentarfeltet til de som vet at jorden er rund og ellers har de riktige meningene, men til de som faktisk klarer å lese. Det har ingen ting med hjernevask å gjøre.

    Du har full anledning til å skrive at jorden er rund etter at du har demonstrert leseferdighetene.

    Svar på denne kommentaren

    • «Den siste jeg leste påstod at man måtte svare feil på quiz’en for å få lov til å kommentere».

      Ja, man må svare noe som er usant, at NRK er uavhengig av norske regjeringer, for å få være med på quizen.

  8. Hans otto meyer

    >integrity initiative
    Hva mener artikkel forfatterene om denne saken? Med slik en utdanning fra England tviler jeg på at forfatteren er uvitende om saken.

    Spesifikt dumpen fra november 2018.

    Vil du si deg enig i påstanden at dette ble systematisk ignorert av norske mediehus etter forespørsel fra sikkerhets myndighetene eller relaterte strukturer for informasjons kontroll? Eller er dette også bare forstørret av nyttige idioter som yuri bezmenov ville kalt det?

    Skriver under dette navnet bevist siden jeg er interessert i et ærlig svar fra nrk beta teamet eller artikkel forfatteren selv, sakens kjerne er sensitiv som jeg har fått erfare etter jeg sendte dumpen til norske medier i nov 2018, før sputnik, rt eller ABC nyheter publiserte om saken. Nrk gir 0 treff som dere sikkert er klar over, og dumpen er blitt vanskligere å finne i sin helhet.

    Protonmailen er ekte. Lett å finne meg, foretrekker en falsk anonymitet og håper dere tar forespørselen noe seriøst. men ønsker egentlig bare et perspektiv på saken siden Norsk media ikke har gitt saken det kritiske blikket det fortjente. Noe som er åpenbart er sakens lange karantene tid, sensitive natur og faktabasert grunnlag. Jeg har dokumentene fra den nevnte dumpen i nov 2018 og har fulgt med på saken i britiske medier (trenger ikke en Pulitzer for å skjønne at britene har vært sparsomme med dekningen) jeg er ikke interessert i de potensielle forfalskningene som har kommet i etterkant.

    Hvis dere vet noe som kunne gjenreist litt av håpet mitt, hadde jeg satt pris på dette. Er en ganske dystopisk artikkelserie forfatteren kommer med, spesielt hvis man kan historien til yuri bezmenov som beskrev taktikkene for vesten i sin tid.

    Har veldig lite tro på norsk presse etter å ha systematisk gått gjennom dumpen personlig. Hvis det er slik at denne biten er ukjent kan jeg også sende dumpen (på nytt vel å merke). Men med tanke på temaet diskutert er det lite sannsynlig at det er ønskelig, dessverre. Gi meg gjerne en pekepinn til et sted jeg kan få forklart hvorfor saken blir behandlet som den gjør. Alle de riktige talking pointsa ble tross alt truffet i artikkel forfatterens serie så jeg tenker jeg spør på riktig sted. Er godt ment, selv om dette er uortodoks.

    Håper å se et svar, forventer ingenting.

    (Gjerne send kommentar til forfatter før du sletter)

    Svar på denne kommentaren

  9. Lars Birkelund

    NRK minner oss nå om sin egen humoristisk sketsj med Rolv Wesenlunds og Harald Heide Steen jr, der førstnevnte er tannlege og sistnevnte er pasient, og pasienten tvinges til å svare feil for ikke å pines av tannlegeboret. (Hvor mange forgassere har en…?). For NRK har laget en quiz som er laget sånn at man må svare feil, dvs politisk korrekt i steden for korrekt, for å få være med på debatten!

    Hofseth inspirerte meg til å skrive denne artikkelen, refusert av NRK Ytring og Klassekampen, akseptert av medier som NRK/elitene i Norge advarer oss mot å bruke, nemlig Steigan og Resett:

    steigan.no/2019/10/40593/?fbclid=IwAR2ft9ekctK9WuAXAmRUwUzWNgln_5vcud-12HOt0b7fewG3q3FD7V5QwJs

    Svar på denne kommentaren

  10. Presstituert, mikrofonstativ for deepstatesmilitærindustrielle kompleks, er det du artikkelforfatter er. Og janrk er jo kjempenøytral og uavhengig, (sarkasme) med tanke på støvsugerslangen i statskassa. Deres egen sjef har sjøl sagt at nrks rolle er IKKE å være upartisk. Kommer ALDRI til å stole på verken USA el Russland aldri på Nrk el cnn el RT men jeg faktasjekker ting selv. Og å la en betalt presstituert som er for feig til å tørre å si ting som det er istedet for å gjengulpe fbi/cia propaganda ukritisk og berømme seg selv for objektiv journalistikk gjør megvirkelig uvel. Og ja spørsmålet for å få lov til å delta herer feil. NRK har ALDRI vært uavhengig el faktabasert. Dere utelater all info som ikke passer deres narrativ. Så dere får unnskylde om jeg velger å avvise denne artikkel som servilt spyttslikkeri til washington. Ha en fin dag

    Svar på denne kommentaren

  11. Å lese kommentarene her virker jo som et eksempel på hva artikkelen sikter til. Det er utrolig hva folk kan lire av seg uten å ofre en tanke. Nei, jeg må si jeg syns artikkelen belyste et interessant tema.

    Svar på denne kommentaren

    • Henrik (svar til Anders)

      Helt enig, kommentarene til denne artikkelen er det beste eksempelet på hvor kritisk man skal være til sine meddebattanter (og onkler, som de ville sagt i Radioresepsjonen). Fin langlesing en lørdags morgen, keep up the good work.

  12. En detaljert og godt skrevet artikkel som fremviser og underbygger Russlands midler for å nå et mål. Mye av dette er allerede godt kjent stoff for mange, fremvist i ulike bøker, forskningsartikler og dokumentarer.

    Jeg er regelrett bekymret om noen i Europa, og spesielt Norge, tror og mener at Russland har gode intensjoner på verdensscenen.

    Hvorvidt USA benytter de samme midlene som Russland er irrelevant, da denne artikkelen handler om Russlands langsiktige mål om å overta pallplassen som verdens statsmakt.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva var det man i det gamle Sovjet kalte folk i andre land som bidro i påvirkningsoperasjoner?

Hva er fra et påvirkningsperspektiv forskjellen på RT og f.eks. NRK eller VG?

Hvorfor bruker påvirkningsoperasjoner krefter på å skrive negative kommentarer?

Legg igjen en kommentar til Calle Ellingsen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.