nrk.no

Ti ting du bør vite om russisk påvirkning av politikk i Europa

Kategorier: Kronikk & Samfunn

Vladimir Putin foto Gavriil Grigorov, TASS News Agency Pool Photo via AP Geir Hågen Karlsen foto Knut Støvne, Forsvaret

Denne kronikken bygger på en analyse av trusselvurderinger fra 11 vestlige land utført av 15 hemmelige tjenester, inkludert den norske E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Trusselvurderingene er rapporter som gir et godt bilde av hva Russland ønsker å oppnå og metodene de bruker.

Påvirkningen av presidentvalget i USA er det mest kjente eksemplet på russisk påvirkning av vestlig politikk, men de bruker en lang rekke andre metoder og driver omfattende påvirkning av vestlig politikk.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen oppsummerte det slik:

Russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig. Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland bruker.
Forsvarssjefens situasjonsorientering 2019

De ti punktene som følger er en oppsummering av cirka 40 trusselvurderinger fra de hemmelige tjenestene i Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og USA.

1. Russland er den største trusselen

Russland har drevet omfattende politisk påvirkning og alltid vært sett som den største trusselen. Aktiviteten har økt og forventes å fortsette. Kina er også en betydelig aktør, og mange, særlig i USA, ser dem nå som en større trussel en Russland. Bekymringen er særlig knyttet til teknologi og avhengighet gjennom store kinesiske investeringer. Enkelte hevder vi er i en hybridkrig eller propagandakrig, men jeg vil reservere bruken av ordet krig for noe mye mer alvorlig. Vi har ingen interesse av å eskalere situasjonen.

2. Dette er politisk påvirkning

De ønsker å sikre det nåværende styret, de vil dominere sine naboer i den tidligere Sovjetunionen, og de vil bli behandlet som en stormakt. Påvirkningsoperasjonene støtter dette ved å forsøke å splitte NATO og EU. De vil også søke å få fjernet sanksjonene som ble ilagt etter invasjonen av Ukraina i 2014. I Norge er de særlig opptatt av Nordområdene, energieksport, og alliert militært nærvær. I Sverige og Finland vil de hindre tilnærming til NATO. Den usikre interne situasjonen gjør også at mange kan se seg tjent med en konfrontasjon med vesten for å samle landet.

3. Splitt og hersk

Tilnærmingen overfor befolkningen er ganske enkel: Skap splid i og mellom land og undergrav tilliten til demokrati og institusjoner. Polariserende saker forsterkes via sosiale medier. Dette ble meget godt dokumentert under det amerikanske presidentvalget og pågår fortsatt.

Det er krevende å avsløre slik påvirkning. Enorme mengder data må samles, struktureres og analyseres, samtidig som personvern ivaretas. SINTEF bruker nå sin unike data- og analysekompetanse på å undersøke eventuell innblanding i årets norske valg*. Så langt er det ikke indikasjoner på påvirkning.

4. Utnytter minoriteter, flyktninger og ekstremister

Russland har systematisk prøvd å bruke russiske minoriteter i utlandet som en kanal for påvirkning og destabilisering, uten å lykkes nevneverdig. En viktig årsak er at det på mange måter er bedre å være russer i vestlige land enn i Russland. De aller, aller fleste gjør som oss, søker å skape et best mulig liv for seg og familien. Samtidig bør vi være oppmerksomme, PST har gjentatt ganger advart mot såkalte innsidetrusler og press mot russere i Norge.

Splitt og hersk-tilnærmingen ble veldig tydelig i forbindelse med flyktningkrisen, særlig i Tyskland, og Russland har også prøvd å utnytte radikale grupper både på høyre- og venstresiden.

5. Etterretning og påvirkningsagenter

En av de større truslene er når sentralt plasserte personer samtidig arbeider for fremmede makter, gjerne omtalt som påvirkningsagenter. Disse kan skaffe informasjon, spre propaganda, eller påvirke beslutningsprosesser. Politikeren og diplomaten Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel, og var regnet som en av Sovjetunionens viktigste agenter. Ofte rekrutteres folk på lavere eller middels nivå, som ungdomspolitikere, byråkrater, journalister eller næringslivsfolk.

6. Cyberoperasjoner er den største trusselen

Cyberangrep regnes i de fleste land som den største trusselen, og gjøres for å skaffe etterretninger, drive påvirkning, og for å kartlegge kritisk infrastruktur. Operasjonene kan gjennomføres av etterretningsorganisasjoner, kriminelle nettverk eller via datafirmaer.

I tilfelle større konflikter kan vi regne med angrep mot infrastruktur som telenett, kraftforsyning, gass- og oljeeksport til Europa, samferdsel, banker, medier og andre. Amerikansk etterretning mener Russland kan slå ut infrastruktur i timer, mens Kina kan gjøre det i dager og uker. Trusselen om slike angrep kan også brukes til politisk press.

7. Skrur av gassen

Russland er Europas største energileverandør, og har gjentatte ganger brukt dette som politisk press. Statskontrollert næringsliv kan ignorere vanlige økonomiske prioriteringer og investere i strategisk infrastruktur som energinett, skape økonomisk avhengighet, flytte varestrømmer og på andre måter skape press.

8. Skjuler seg bak frontorganisasjoner

Under den kalde krigen støttet og finansierte Sovjetunionen et omfattende nettverk innen fredsbevegelsen og ellers som jobbet for deres interesser. Dette fortsetter – særlig i Øst-Europa – og finnes innen interesseorganisasjoner, politikk, forskning, media, næringsliv og radikale grupper. Jeg har ikke sett grunnlag for å beskrive noen i Norge som frontorganisasjoner.

9. Omskriver virkeligheten

Russland har vist seg flinke til å omskrive historien og omdefinere virkeligheten for å legitimere sine handlinger. I forbindelse med Kirkenes-jubileet kom det russiske utenriksdepartementet nylig med en rekke påstander om norsk forsvarspolitikk: Forsvaret har en antirussisk retning, vi må forklare de aktive militære forberedelsene langs grensa, allierte har baser her i fredstid, og vi øver stadig nærmere Russland.

De fleste vil vel svare at vi har helt minimale styrker i Finnmark, at Russland militariserte Arktis før amerikanske soldater startet rotasjonstrening på Værnes, at øvelsen Trident Juncture i fjor var fra Trøndelag og sørover, 1900 kilometer eller mer fra grensa, og at Russland selv gjennomførte storøvelser rett utenfor Norges kyst i august.

10. Militært press

Militære styrker kan brukes til å sende signal, utøve militært press og true igjennom politiske innrømmelser. Som nabo høster vi stadig erfaringer. I august gjennomførte Russland store flåte- og flyøvelser utenfor Nordland og Troms, 1000-1500 kilometer fra sine baser. Ikke ulovlig, men heller ikke et eksempel på godt naboskap. De har gjennomført skarpskytinger, simulert flyangrep mot norske mål, og skapt bekymring for folks sikkerhet med gjentatt jamming av GPS-signaler. Storbritannia har erfart minst to tilfeller av likvidasjoner, i 2006 og 2018, og russiske agenter er tiltalt for kuppforsøk i Montenegro.

Alvorlig

Omfanget av russisk påvirkning er stort, men ikke nødvendigvis særlig vellykket: Landet er politisk isolert – selv Hviterussland og land i Sentral-Asia er bekymret og diversifiserer mot Kina, NATO holder sammen og styrker forsvaret, sanksjonene har vart siden 2014, og befolkningen er misfornøyd med levestandard og lei stadige konflikter.

Truslene er likevel alvorlige, og må tas seriøst. Grunnleggende verdier, fri meningsutveksling og valg utfordres. Hvis vi får en større konflikt kan alle deler av samfunnet bli utsatt, lenge før skudd er løsnet. For å beskytte oss trenger vi kompetanse på alle nivå, kapasitet til å håndtere utfordringen sivilt og militært, og ikke minst god koordinering mellom samfunnsaktører.

Vi har så langt vært mindre utsatt enn Sverige og Finland, og er mindre viktige enn Tyskland og Storbritannia, men ligger utsatt til med lange grenser og mange kontaktpunkter. Disse utfordringene blir ikke borte.

> Ønsker du å gå dypere kan du lese forskningsartikkelen denne saken bygger på:
Divide and rule: Ten lessons about Russian political influence activities in Europe

> Du kan også lese vårt intervju med Clint Watts, ekspert på russisk påvirkning, om hvordan russiske troll ville brukt populistiske grupper i Norge for å splitte oss.

* Merknad: Artikkelforfatteren har arbeidet med SINTEF i forbindelse med analysen av det norske valget.

6 kommentarer

  1. Dette var bra.

    Under punkt 3: Splitt og hersk kunne ein godt ha nemnt konspirasjonsteoriar. QAnon vart frå første stund boosta av botnettverk, og løgna om Seth Rich-konspirasjonen vart først lansert via ein sait styrt frå SVR – russisk etterretning. For ikkje å tala om RTs «berre stiller spørsmål»-slagord.

    Under punkt 8: Skjuler seg bak frontorganisasjonar kunne ein ha nemnt mørk finansiering av elles legitime politiske verksemder, fortrinnsvis gjennom mellommenn. NRA i USA og Leave.EU i Storbritannia har fått pengar og andre ressursar av donorar som samstundes har drege i land forretningsavtalar med russarane. Nokre av dei usannsynleg gullkanta.

    Til sist er det greitt å gjera merksam på pengemotivet. I Russland går visst mafiaen (både kvitsnippete og andre typar), dei hemmelege tenestene og oligarkiet så opp i kvarandre, gjødsla med ein eldgammal kultur for korrupsjon, at det er blitt eit frykteleg høgt maktnivå på dei som sit på toppen. Internasjonal jakt på svarte pengar og skjulte formuar er noko Kreml er påtakeleg lite interessert i.

    Svar på denne kommentaren

  2. Som om noe av dette er troverdig etter den endeløse rekke av falskheter og konspirasjoner som er blitt avslørt fra Irak-krigene og oppover. Fabrikerte bevis ble levert helt til FN, og de mest falske og omfattende påvirkningskampanjer en.wikipedia.org/wiki/Nayirah_testimony ble levert og media gjenga alt som sannheter i de verste konspirasjoner en kan tenke seg. Alt for å starte ulovlig kriger som skulle koste hundretusener livet.

    Nå er det altså startet opp en global McCarthy-iansk propagandakampanje for å slå ned på meningsmotstandere for utilslørt politisk påvirkning. Nettsteder og meldinger som ikke kommer med den ‘rette beskjeden’ blir kalt for Russisk propganda og enten stenges, deplatformes eller shadow bannes og dette skjer i stor stil. Bare man «sår tvil» om den gjeldende politiske linja kan man bli tagget som russisk agent og således sensurert.

    Dette skjer som før helt uproblematisk, enda Russiagate er blitt avslørt som falskt, og bevis mot Russlands innblanding på sosiale medier også avslørt som falskt. thegrayzone.com/2018/12/25/senate-report-on-russian-interference-was-written-by-disinformation-warriors-behind-alabama-false-flag-operation/ Det skjer også samtidig som internasjonal propagandagruppe med bl.a. norske aktører er blitt avslørt abcnyheter.no/nyheter/politikk/2019/01/02/195488180/norske-navn-trukket-inn-i-hemmelig-nettverk-for-informasjonskrig-mot-russland , og mens USA utilslørt driver med aktiv påvirkning i andre lands politiske utvikling, helt til organisert forsøk på militærkupp som i Venezuela nylig.

    Jeg kan skjønne at beintøffe soldater som Karlsen er vant til å ta ordre og synes det er flott å være en god spiller på laget, men det er vanskeligere å fatte hvordan en oppegående mann som denne obersten kan være en aktiv pådriver for hva i virkeligheten er en global og anti-demokratisk sensureringskampanje og gi kast på sin sivilisasjons høyere ideal og sitt ettermæle.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Tellef)

      Hei Tellef. Interessant at du er tilbake. Sist gang du var innom svarte du aldri på spørsmålene i denne kommentaren:

      Her bruker du såkalt whataboutism til å snakke om andre ting enn Russland. Dermed leder du oppmerksomheten bort fra det faktiske temaet. Jeg er veldig spent på hva du mener, ikke om en internettlenke hit eller dit, men om det faktiske temaet: Russiske påvirkningsoperasjoner. Så to spørsmål:

      · Dersom du skal legge til grunn at operasjoner som dette er gjort mot andre stater fra Russland og at det er bredt dokumentert (selv om effekten diskuteres), mener du vi ikke skal snakke om det fordi USA har gjort etellerannet?

      · Dersom vi legger til grunn den fremlagte dokumentasjonen på at påvirkningsoperasjoner mot andre stater er blitt gjort fra Russland, hva tenker du om det etiske aspektet ved slike operasjoner mot andre lands demokratier?

      Jeg spør fordi jeg ikke helt klarer å forstå tenkesettet til dem som prøver å lede oppmerksomheten vekk fra temaet og over i mer obskure ting.

    • Tove Laila Bremnes (svar til Tellef)

      @Anders Hofseth Du burde være klar over at denne Tellef er en av de definert i artikkel. En russisk bot er ikke alltid digital men av og til når de frem til folk som gjerne er vigrid entusiaster eller lignende. Disse ser seg tjent på det russiske narrativ og vil gå ganske langt for å forsvare deres «virkelighet».

    • Hans otto meyer (svar til Tellef)

      @Tove Laila Bremnes
      Dette hjelper ingen. Det er naivt å tenke at informasjons-landskapet er så lett å navigere som du hinter til.
      @Anders Hofseth
      Kan vel prøve å gå fram med litt mer respekt? Det er åpenbart «whataboutism», det har du helt rett i. Men det er vel også verdt å merke seg at dere ikke akkurat har gjort en god jobb med å dissertere ting som Tellef nevner nær slutten? Heller latt landskapet bli okkupert av radikale elementer som vil lede Tellef til saker som åpenbart er falske og støtter et større pro-russisk narrative.

      Det er dumt. Dere vet det er dumt. Det er dumt at det skjedde. Men det er enda dummere at dere indirekte leder Nordmenn til usannheter & politisk motiverte kilder fordi visse saker er for vanskelige å skrive om?

      Er en intellektuelt fattig respons fra myndighetene. Er ikke rart russerne får så stor effekt med så lite budsjett når vi vier så få tanker til dilemma i sin helhet.

      Håper fortsatt du jobber videre med sakene. Er kanskje ikke perfekt, men det er i det minste noe.

  3. Hans otto meyer

    Bra skrevet. Er et veldig vanskelig tema å beskrive i detalj. Liker artikkel serien dere har produsert & håper dere fortsetter å belyse tematikken framover.

    Er vel også slik at ingen kan undervurdere IO kampanjene lenger. Håper den økte belysningen av tematikken skaper kompetente eksperter som kan hjelpe oss navigere landskapet framover.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hva regner de fleste landene som den største trusselen?

Hva er grunnlaget for saken?

Hvor mange trusselvurderinger bygger saken på?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.