Presidentutfordrer Elizabeth Warren vil bryte opp Google og Facebook

Kategori: Samfunn

Elizabeth Warren under en opptreden i delstaten Iowa. Foto: Scott Olson/Getty Images/AFP


SXSW: Med en rykende fersk Medium-post er Elizabeth Warren den første høyprofilerte politikeren i USA som går inn for å dele opp store plattformselskaper.

I oppløpet til sin opptreden på teknologikonferansen SXSW lanserte utfordreren til demokratenes presidentkandidatur Elizabeth Warren et forslag om å bryte opp Facebook, Google, og Amazon.

– Dagens teknologi-giganter har for mye makt, skriver Warren, i en Medium-post hvor hun argumenterer for at de skader innovasjon og kan være en trussel mot demokratiet.

Den amerikanske senatoren påpeker at halvparten av all e-handel i USA foregår på Amazon, en plattform som også selger egne produkter, og at over 70 prosent av all nettrafikk i USA går via Facebook og Google.

Om Warren blir president vil hun at plattformselskapene skal operere under strengere regler, og at myndighetene skal reversere oppkjøp selskapene har gjort.

Helt konkret nevner hun at Facebook skal selge seg ut av bildedelingstjenesten Instagram og meldingstjenesten WhatsApp; at Google skal selge karttjenesten Waze, hjemmeautomatiseringsselskapet Nest, og annonseselskapet DoubleClick; og at Amazon skal skille lag med kles- og skoprodusenten Zappos og butikkjeden Whole Foods.

Disse selskapene har blitt sentrale deler av moderselskapene sine. Instagram er Facebooks kilde til å holde på de unge, og meldingstjenesten WhatsApp er en sentral del i selskapets strategi om å eie privat kommunikasjon. Nylig omtalte New York Times Facebooks planer om å tettere integrere de ulike medingstjenestene i Instagram, WhatsApp, og Facebook.

For Google er historien noenlunde den sammen. DoubleClick er en av bærebjelkene i Googles annonseimperium.

Interessert i oppdateringer fra SXSW?

NRKbeta er tilstede på konferansen og holder deg oppdatert. Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe!

Dette er «gigantisk»

Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet og engasjement om å bryte opp «de fire store» – Facebook, Google, Apple, og Amazon. Markedsføringsprofessor ved New York University, Scott Galloway, har gjentatte ganger argumentert for nettopp det.

Det samme har forbrukerforkjemper og jurist Tim Wu gjort i sin 2018-bok «The Curse of Bigness».

Men til nå har få etablerte politikere eksplisitt tatt bekymringene inn i varmen. Det skyldes at republikanerne generelt tenderer til å være imot reguleringer og at demokratene tradisjonelt har alliert seg med Silicon Valley.

I en Washington Post-artikkel stilles det spørsmål om romansen mellom demokratene og Silicon Valley nå er over, 12 år etter at daværende presidentkandidat Barack Obama turnerte Silicon Valley.

Redaktør for teknologinettstedet The Verge, Nilay Patel, beskriver nyheten som «gigantisk» og en naturlig følge av arbeidet til en rekke akademikere og forbrukerforkjempere.

Les også Ståles kommentar om hvordan politikerne har inntatt SXSW, en konferanse tidligere blottet for politiske tungvektere.

NRKbeta har kontaktet Facebook, Amazon, og Google og vil oppdatere saken om de kommer tilbake til oss.

Om deler av Warrens forslag tas inn i varmen vil USAs konkurransepolitikk likne mer om den som praktiseres i Europa, hva tenker du om forslaget?

35 kommentarer

  1. «NRKbeta har nådd ut til Facebook, Amazon, og Google».
    Hva hadde skjedd om dere ikke hadde «nådd» helt ut til disse, men kommet litt for kort? Det hadde kanskje vært bedre å kontakte dem?

    Svar på denne kommentaren

    • Erlend (svar til EMB)

      Fantastisk:) En artikkel som er skrevet med utgangspunkt i norsk men hvor man likevel klinker til med en Google Translate-variant.

  2. Espen Langebraaten

    Gud er ikke demokratisk, disse selskapene prøver å bli gud og derfor går de inn i privatlivet vårt uten å spørre om lov. Vi oppfører oss som bier når de dyrker sine blomster-enger. Så gir de oss sukker og stjeler honningen siden vi har Sluppet Dem Inn. Håp og tro er hva vi sitter igjen med når vi er solgt. Heldigvis er enden vår i den allmektige skyen.

    Svar på denne kommentaren

    • Gud ja. Er det ikke herlig, hvordan folk kanaliserer sine problematiske meninger via sin «Gud», og dermed unngår de å stå til ansvar for dem selv?

      Du kan ta en sokk på hånda di, og så hevde at hånda med sokken ikke er demokratisk. Det gir like mye mening som å si at «Gud» ikke er demokratisk.

  3. Rune Bratland

    Hadde ikke amerikanske politikere vært avhengige av mektige kapitalkrefter for å bli valgt ville makten til disse teknogigantene vært regulert allerede. Men nå, etter at valget i USA ble påvirket av ulovlig bruk av FB sine personopplysninger, ser det ut til å skje noe.
    De som betaler for presidenters valgkamp, stjeler makta fra politikerne. Og først når deres egen makt er truet gjør de noe med dette.
    USA er, i mine øyne, det mest korrupte demokratiet i den såkalte frie verden.
    Det rakkes ned på Putin, Kina og andre diktaturer men det som skjer i våre såkalte demokratier ties det om. Hvorfor?? Og hvor fri er den «frie pressen» hos oss??

    Svar på denne kommentaren

  4. Jørn Engen

    «NRK Beta har nådd ut til…» – er det en dårlig norsk oversettelse av «.. reached out to..», altså «forsøkt å komme i kontakt med», eller? Kjekt å kunne uttrykke sånt på begripelig norsk!

    Svar på denne kommentaren

  5. Geir Sandvik

    Interessant artikkel, men jeg stusser også på ordvalget «nådd ut til… «. Ser nesten ut som det er skrevet på engelsk og maskinoversatt til norsk. Viser hvor lett slurv med språket kan ta fokus fra saken.

    Svar på denne kommentaren

    • Eg la faktisk til ei anglisisme tidlegare i teksten også (før den openberre på slutten av teksten); «Markedsføringsprofessor ved New York University, Scott Galloway, har gjentatte ganger […]». På norsk er det moglegvis meir musikalsk å skrive noko liknande: «»Scott Galloway, markedsføringsprofessor ved New York University, har gjentatte ganger […]». Eg reknar med skribentane i NRKBeta har korrektur av tekstene før dei blir lagt ut?

    • Bengt Nilsen (svar til Geir Sandvik)

      Hvorfor er det noen som synes anglisismer er ett problem? Er det ikke ett problem først når man mister forståelsen eller at flyten i teksten blir dårligere?
      Ellers så det norske språk hele tiden i utvikling som de fleste andre dynamiske språk, -også engelsk. Hvis det hjelper oss å forstå hverandre på kryss av språk-grenser, -er det da ikke en fordel?

    • Jeg ser personlig ikke problemet med å ha hvem folk er, navnet, mer tekst.

      Det er mulig flere synes det, og da tar jeg gjerne en runde på det. Dette har ikke noe med korrektur å gjøre, men hvordan jeg selv foretrekker å skrive.

    • Cathrine Hansen (svar til Geir Sandvik)

      (Til Martin) Jeg tror kanskje grunnen til at akkurat denne anglisismen fungerer så dårlig, er at den for et første er en feiloversettelse. «Reach» i dette tilfelle betyr jo ikke «nå», men heller «strekke seg». For det andre har vi allerede et uttrykk på norsk som går på det å nå ut, og da i betydningen finne et publikum for noe.
      Så akkurat i dette tilfelle bryter nok din mening veldig med det første folk tenker.
      * tar av seg språknerdehatten *

    • Nei, Martin! Dette får du ikke kalle anglisisme. Dette er rett og slett elendig norsk. Men det er heller ikke god engelsk. Det har kommet inn i amerikansk-engelsk som en journalistisk lettvinthet.

      Om du føler at det er naturlig å si dette på norsk, er det noe alvorlig galt med den norske språkfølelsen din.

      Hilsen en norsk som har hatt engelsk som arbeids- og dagligspråk i flere år, men som alltid har bestrebet seg på å skrive godt norsk.

    • Jeg forstår ikke … Er det dette med at en innskutt bisetning, som forklarende tillegg, som er så formastelig og unorsk – agnglisisme eller ikke?

      Om du skriver om at «Presten, han i den sorte dressen, har diktet mange salmer», eller du skriver «Presten på Alstadhaug, Peter Dass, har diktet mange salmer», så er dette norsk godt som noe. Det er ikke på noen måte noen anglisisme eller noe som «har kommet inn i amerikansk-engelsk som en journalistisk lettvinthet» og defra kommet inn i norsk.

      Innskutte bisetninger med «forklarende tillegg» har vært etablert i norsk i generasjoner; det er ingenting u-norsk i det. At det forklarende tillegget er å identifisere personen ved navn, forandrer ikke på dette i det hele tatt.

      Det er en ørliten nyanseforskjell på om du sier «Peter Dass, presten på Alstadhaug,…» eller «Presten på Alstadhaug, Peter Dass,…»: Det du nevner i hovedsetningen er det vesentlige, den inskutte bisetningen (som kunne vært utelatt) er av noe mindre betydning. I dette tilfellet: Det at mannen er «Markedsføringsprofessor ved New York University» betyr ganske mye mer for oss enn personnavnet. Da er det riktig at det er formulert slik, med personnavnet som et forklarende tillegg. Om du kutter ut bisetningen med personnavnet kommer likevel poenget klart fram. Om du kutter mannens posisjon, og kun sier «[En eller annen noksagt med navn] Scott Galloway sier at…»

      Hvis amerikanske medier fokuserer mer på rolle enn person, kan det kanskje være bra i noen sammehenger – mitt inntrykk er at de altfor ofte fokuserer alfor mye på person og for lite på hvilken rolle vedkommende skal representere!

  6. Jan Ulvesten

    Vanskelig å ikke se Warrens poeng. Kred for å tørre ta det opp. At Amazon selger egne produkter blir som om finn.no skulle gjøre det samme. Tviler litt på at noen andre kandidater tør å følge opp.

    Svar på denne kommentaren

  7. Jeg skulle ønske noen norske politikere kunne fulgt opp med det samme. VIRKELIG ønske.
    Det er for mye makt blant de største firmaene i verden, uten at noen virker som å ta det seriøst.
    Er politikerne fortsatt i den tro at internett bare er ett tidsfordriv?

    Svar på denne kommentaren

  8. Det eneste av regulasjoner som burde foretas på google, facebook og twitter er å tvinge de til å forholde seg til Amerikansk ytringsfrihet. Såkalt «hate speech» som er basert på deres subjektive ideologi har ingen plass i globale kommunikasjons monopoler som har en stor og viktig plass i vestlige demokratier.

    Svar på denne kommentaren

    • Erlend Berg (svar til Gjermund I)

      Enig. Kjempestort problem.

      En helt annen ting er hvem som bryr seg om Elizabeth Warren. Snakk om å være «dead in the water». Hun er ikke på langt nær radikal nok til å konkurrere ut Kamala Harris og Bernie.

    • Bengt Nilsen (svar til Gjermund I)

      Prøv å si det til folk i Myanmar:
      https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html

      Antagonismer er ikke noe som bør støttes i den offentlige debatten, -uansett ideologi, religion, teknologi, etnisitet, rase, seksualitet. Det sånt som Breivik eller Batti kan kose seg med på cella. Litt som andre gamle kjenninger, -satanister og totalitærister. Man trenger ikke høre på dem. I gamle Hellas ville de bli kalt for idioter. Ja, de sprer mye gugge, men ikke alt trenger være sant.

      Heldigvis har vi et ganske trygt, sikkert, transparent og ærlig samfunn, men det er ikke alle land som har denne styrken. Det er mange perverse folk som vil korrumpere dette. Så hva er løsninga?

    • Bengt Nilsen (svar til Gjermund I)

      Uff, -ja er med. Ble forvirret av denne setninga:

      «Såkalt «hate speech» som er basert på deres subjektive ideologi har ingen plass i globale kommunikasjons monopoler som har en stor og viktig plass i vestlige demokratier.»

      Beklager.

  9. Ronny H Hagen

    Godt og viktig poeng fra Warren her.
    Jeg er igrunn ganske lei av at Google leser mailen min og at Facebook virker vite hvor jeg har vært, selv om jeg ikkje tillater de å gjøre det.

    Svar på denne kommentaren

  10. Gaute Losnegård

    Flott at politikarar i USA kjem på bana. Dei kan eigentleg berre sjå tilbake på si eiga historie og ta opp at antitrust-politikken frå tidleg 1900-tal. Til dømes vart Standard Oil oppløyst i 1911 og delt i 34 nye einingar

    Svar på denne kommentaren

  11. Geir Ertzgaard

    Selvsagt henger vi oss opp i språket. Men til saken: Det jeg lurer på, er hvorfor ikke Apple eller Microsoft også nevnes. Som Apple-bruker er jeg jo på sett og vis glad for det, men lurer likevel.

    Svar på denne kommentaren

  12. USA har en viss erfaring med å bryte opp selskaper vurdert til å ha et nær-monopol. Et eksempel er Bell telephone company.

    En oppbryting er ikke en «oppsmuldring» som automatisk gjør at markedsmakten forsvinner. I tilfellet Bell fikk man en rekke regionale Bell Operating Companies, som i hver sin region i stor grad beholdt sin posisjon, med et godt samarbeidsforhold til andre RBOCs. Det ble noe lettere for konkurrentene, men kanksje mer pga. medieoppstyret enn pga. den faktiske oppbrytingen 🙂

    Når man i dag foreslår å bruke tilsvarende maktmidler mot dagens imperiemakter burde man studere i detalj hvor vellykket tidligere oppbrytinger har vært. Kanskje en oppsplitting kan ha en positiv effekt. Kritisk analyse av tidligere erfaringer vil muligens dempe forventningene betydelig.

    Svar på denne kommentaren

  13. ole Johan olseth

    Sannsynligvis et godt forslag, men man burde gå lengre. Det farligste er mediemonopolet som begynner å danne seg i verden. Vi er hva vi eter, også hva såkalt åndelig føde angår og de som er ute etter makt, være seg kriminelle, skjulte sammenslutninger og maktapperat som vil befeste sin possisjon, vet at media er alfa og omega. Media setter politikernes dagsorden, påvirker velgermasser, etc. Det var Ronald Reagan som sa «lets turn the beast loose» da han åpnet for å fjerne loven som skulle forhindre mediemonopol og sikre en fri og uavhengi presse. Bill Clinton fulgte det opp fjernet resten av hindringene. Den samme tendensen skjer i Norge og Skandinavia. Amedia kjøper f.eks opp rubbel og bit av lokalaviser i Norge og Sverige. Det er viktig for å kunne fore byer og distrikter med «rett føde» før valg og lignende, viktige saker som skal avgjøres etc. Og det er viktigere enn noen sinne å ha frie og uavhengie medier.

    Svar på denne kommentaren

    • Hvor er du nå? I denne artikkelen eller i en annen? Jeg ser ingen bruk av «på slutten av dagen»

      Uansett: For enhver artikkel, novelle, roman, reportasje… finnes det formuligeringer som kunne vært gjort annerledes. «På slutten av dagen» er i seg selv en helt kurant formulering. Vil du reagere på alt som kunne vært formulert på annen måte, da får du et slit med de aller fleste romaner 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.