Bak kulissene på «Monsen minutt for minutt»

Kategorier: Minutt for minutt, TV & Utvikling

Det meste gjøres på stedet under «Monsen minutt for minutt». Foto: Sindre Skrede


Mye kan gå galt når man skal sende direkte fra den norske fjellheimen. Sindre Skrede forteller om hvordan det er å «være på sett» og alt det tekniske som ligger bak.

Det er femten minutter til første sending i et ellevilt TV-eksperiment. Lars Monsen er klar. Over seks hundre turgåere er klare. Til og med været er på vår side – men fortsatt virker ingenting.

I over to år har prosjektet blitt planlagt, forberedt og utprøvd – men her vi står, på Dyranut på Hardangervidda, får vi ikke kontakt med vårt eget sendenett. Det er fullstendig krise.

— Da er det ti minutter igjen til sending.

Beskjeden jeg får inn på øret øker hjerterytmen dramatisk, men det er lite jeg kan bidra med: Konstruktør av den helt unike regisekken med radiosendere, bildemikser og lydmottager, Jon Ståle Carlsen, jobber iherdig med å finne feilen. Noe er galt med kontakten med omverdenen: regisekken har ikke kontakt med internett, og får dermed ikke sendt bilder og lyd videre til de tusen hjem.

— Hent routeren fra den andre sekken! roper teknisk leder Trygve Dahl til meg.

Jeg løper inn på fjellstuen, inn i peisestuen som midlertidig har blitt omgjort til verksted og lagerrom for oss i NRK, og røsker med meg en internettrouter fra reserve-sekken vår.

Jeg løper ut. Fem minutter igjen til sending – og på magisk vis har sekken nå kontakt med omverden! Jeg stapper reserve-routeren ned i sekken og haster etter følget av NRK-ere som stiller opp i avtalt rekkefølge og gjør seg klare til sending.

Thomas Hellum gjør seg klar bak regisekken. I den ene hånden har han en trådløs fjernkontroll han bruker til å skifte mellom de ulike kameraene med. Bildene fra kameraene ser han på skjermene i den store regisekken.

Fem knapper: Sender radiosignalet til «kontrollrommet» om hvilket bilde som skal sendes videre til NRK (og seerne). Foto: Martin Johannessen

Den andre hånden holder han opp på en annen fjernkontroll med tre spaker på: det er kommunikasjonen med omverden. Én kanal går til alle fotografene, én til Lars Monsen og én til regikontrollen i Bergen.

— Vignett går! Da er vi på, alle sammen! Steadi vandrer rundt på plassen og plukker folk, sier Thomas over sambandet.

Jan Erik Finsæther har tatt på seg ansvaret for hovedkameraet på bakken, også kalt steadicam. Han går rundt på plassen med kameraet slik han får beskjed om. I mellomtiden løper Alex Reitan av gårde med tele-kameraet, for å komme før oss i løypen, og filme følget fra avstand mens vi går.

Over oss summer dronen fra NRK Luftfoto, fløyet av Espen Willander og Hilde Frøisland. Gry Haugholt stirrer konsentrert ned på lydmikseren sin. Alt er klart til start.

Foto: NRK

I det vignetten er ferdig, gjør Lars Monsen seg klar. Han løfter kameraet sitt, i kjent Monsen-stil, og ønsker velkommen til dag én av Monsen minutt for minutt.

Vi er i gang!

Lang, lang rekke

Og for et apparat som er i sving. Ute på tur er vi 22 NRK-ere, men det er langt flere i sving i kulissene for å få alt til å fungere.

Hvert kamera, dronen og lyd-miksen sendes til den store ryggsekken, som for øvrig veier rundt 32 kilo. Denne kalles bare «regisekken».

Thomas Hellum velger mellom de ulike kameraene. Lyd og bilde sendes så videre til NRKs kontor i Bergen for lydmiks og endelig bilderegi. Derfra går sendingen til NRKs hovedkontroll i Oslo som distribuerer sendingen via det digitale bakkenettet, internett og lignende.

Thomas, som går bak, bestemmer hvilke klipp som sendes hjem. Ryggsekken foran kalles regisekken. Foto: Sindre Skrede

Det høres enkelt ut i teorien, men er fryktelig komplisert og vanskelig å få til.

— Områdene vi går i er så å si uten mobildekning. Vanligvis kan vi sende TV fra mange rare plasser via mobilnettet, men på dette prosjektet er det ikke mulig, forteller NRKs link-guru Audun Torsdalen.

Mange seere har spurt oss om vi kunne tatt med en satellittsender. Det ble vurdert, men en satellittsender er for tung å bære med seg, og må dessuten peke helt 100 prosent nøyaktig på de bevegelige satellittene vi skal sende via – så det er heller ikke mulig.

Audun har planlagt sendeteknikken i et år, og har beregnet dekning, sendestyrker, link-plasseringer, ruter og kart i over et år.

Løsningen vi har gått for er å lage vårt eget «internett».

— Den første sendingen vi gjorde som ligner på dette her var kanskje Reinflytting minutt for minutt, og deretter Besseggen minutt for minutt. I tillegg gjorde vi oss erfaringer under Mjøsa-sendingene med Skibladner, forteller Audun.

Kort fortalt er regi-sekken er utstyrt med en radiosender som sender fra seg TV-signalet via to antenner på toppen av regisekken. Herfra går signalet videre til en av to «harer»: det er en frivillig bærer av en ryggsekk med en radiosender som hjelper oss med å få signalet over små knauser, steiner og daler.

Tommy Hagevik bidrar her som en såkalt hare. Bildet er tatt i Gjertvassdalen 20. juli. Foto: Sindre Skrede

— Harene og sekken er en del av et såkalt «mesh-nettverk». Det betyr at radioene selv og automatisk bestemmer hva som er beste vei for signalet å gå, forteller Audun.

Fra harene i mesh-nettverket hopper signalet videre til et link-team på en fjelltopp i nærheten. Her sitter to personer, én NRK-er og én frivillig medhjelper fra DNT, og overvåker signalet.

Fra linkteamet går signalet videre til neste linkteam, i lange sprang helt til det til slutt når et eller annet sted med fast, kablet internett — for eksempel en mobilmast eller lignende.

Link-stasjon på Store Grønenuten. Foto: Steinar Bjørlykke

Herfra sendes altså signalet til Bergen, siden til Oslo og så ut i verden.
Hvert link-team har også sitt eget kamera, som gjerne klippes på dersom vi med sekken mister dekningen på en eller annen måte.

Trådløs voodoo

— Nå river det i steadien igjen! Det er alt jeg har nå!

Thomas er ikke helt fornøyd. Hovedkameraet holder på å svikte. Jeg spurter fremover i feltet og prøver å ta igjen Jan Erik og steadi-riggen for å finne ut hva som er galt. Vi er på god vei mot Stigstuv, og holder et forrykende tempo for å rekke frem i tide til sendingen er ferdig klokken 16.00.

Jan Erik bærer en modifisert stready-kamera-rigg for å få mindre risting i kameraet når han går. Foto: Sindre Skrede

Jeg åpner ryggboksen til steadi-kameraet mens vi begge går på stien, og prøver å treffe den vesle knappen som skrur sendestyrken fra «lav» til «høy».

— Der er bildet tilbake fra steadi! Klar steadi, steadi er på, sier Thomas over sambandet.

Ett problem er løst. Men fortsatt er det mange skjær i sjøen for den spesielle sendingen.

For problemer er det nok av underveis: håpet er selvsagt at vi skal lage en så strålende sending som mulig, uten at publikum merker noe til feilene som oppstår.

Vi har hatt liten tid til å teste alt utstyret på forhånd, og det å feilsøke problemer mens vi går er både vanskelig og komplisert. Aller mest sliter vi med de trådløse kameralinkene, og det å få signalet ut fra oss igjen. Generelt er alt som er trådløst problematisk — og på en sending som dette er det aller meste uten kabel.

En liten hvilepause på ruten. Foto: Sindre Skrede

En skulle kanskje tro trådløst utstyr og radiosendere virker etter kjente fysiske prinsipper, og at man i dag klarer å lage stabile, trådløse video- og lydsendere. Det viser seg gang på gang at trådløse ting er og blir ren svart magi når det virker, og voodoo når det ikke virker.

Enten virker alt og ingen vet hvorfor, eller så virker ingenting og ingen vet hvorfor da heller.

Skjønt, det å samle så mye trådløst utstyr på samme sted i en – strengt tatt – bitteliten sekk er ikke lett. Vi teller 27 antenner til slutt, med stort og smått. Selv om hver og en av dem i teorien ikke skulle påvirke hverandre, gjør de nok nettopp det.

Kameraer

Underveis på turen har vi med oss fire kamera: Lars Monsen bruker et lite Canon XA25. Dronen vi flyr er en DJI Mavic Pro Platinum, mens tele-kameraet er en Sony FS5. Hovedkameraet på bakken er en Canon 5D mark IV: egentlig et stillbildekamera, men med gode videomuligheter og en veldig god autofokus-funksjon.

I tillegg har altså hver link-topp sitt eget kamera.

Det å fly drone mens man går samtidig er ingen lett oppgave. Både Espen og Hilde må stadig løpe mens de flyr for å ta oss igjen: hver gang de stopper for å skifte batteri, havner de bak i feltet. Heldigvis kan dronen holde posisjonen sin selv automatisk, slik at de kan slippe stikkene et øyeblikk mens de løper. De bytter på å fly og spotte for hverandre: mens en flyr holder den andre øye med dronen og omgivelsene hele tiden.

NRK Luftfoto holder dronen Mavic Pro i lufta. Foto: Sindre Skrede

Gå-kameraet, som kan gå både foran, bak og på siden av Lars Monsen, er en kombinasjon av flere ting.

I bunn og grunn er det en steadicam pilot: en forholdsvis lett rigg som er laget for mekanisk å stabilisere et kamera mens man går. Ved hjelp av denne riggen unngår man opp og ned-bevegelsene man ellers får når man går med et kamera.

Problemet er at det å gå med steadicam er en tung og spesialisert oppgave: man må ofte trene i flere år for å bli skikkelig flink. Alt er mekanisk, og horisonten er for eksempel ikke rettere enn fotografen selv klarer å holde den.

Foto: Sindre Skrede

For mye tankevirksomhet er vanskelig å få til når man skal gå fem-seks timer om gangen i ulendt terreng. På toppen av steadicam-riggen har vi derfor satt en elektronisk gimbal: en gyrostabilisert «krybbe» som automatisk retter opp og stabiliserer kameraet i tre akser.

Kombinasjonen gir veldig rolige bilder nesten av seg selv (med vekt på «nesten»), mens fotografen samtidig kan følge med på hvor han setter bena.

Bak på ryggen bærer fotografen en vanntett boks med en trådløs videosender, som gir signalet videre til regisekken.

Batterier og kabler

— Regisekk må bytte batteri, spraker det over sambandet.

Telefonen til teknisk leder Trygve Dahl har akkurat varslet at det har gått en time og et kvarter. Da er det på tide å skifte batterier på regisekken. I tillegg følger han med på en egen nettside, koblet til regisekken, hvor han kan overvåke batteristatus og temperatur inni selve sekken.

— Da tar vi en liten rast her, Lars. Kanskje du kan fundere litt over hvor vi er, hvor langt vi har igjen? sier Thomas til Monsen, før han gir klarsignal til batteribyttet.

En av de mange frivillige bærehjelpene våre kommer springende frem. Truls bærer fire pakker med tre batterier i hver: omtrent åtte kilo batterier totalt, i tillegg til sin egen bagasje. Som de andre frivillige er han raskt på pletten når vi trenger utstyr.

Uten de frivillige bærehjelpene hadde vi aldri kunnet gjennomføre prosjektet: batterier, reservedeler, personlig bagasje, telt og soveposer for NRK-teamet er fordelt på mange frivillige som bærer for oss. Slik slipper for eksempel fotografene å bære egen bagasje i tillegg til tungt kamerautstyr.

Et batteriskift kan gjennomføres uten at sekken skrus av. Dermed kan vi være på sending hele tiden, skjønt vi må stå i ro noen minutter.

Turen er over — men ikke dagen

Vel fremme ved dagens mål, Stigstuv, er dagen langt fra over selv om sendingen er slutt. En hel haug med batterier skal lades, og alle linker, kamera og lydutstyr må være klart til Sommeråpent-sendingen på kvelden.

Framme på Stigstuv. Foto: NRK

I praksis blir det liten tid til hvile når man i tillegg må fikse problemer som har oppstått underveis. Med blant reservedelene og utstyret har vi for eksempel en loddebolt som går på gass — den viser seg fort å være til god nytte når diverse kabler må klippes, skjøtes og utstyr må bygges om.

En god venn. Foto: Sindre Skrede

Vi kommer oss til slutt over hele Hardangervidden, frem til Tuva.

Første uke er over, og både organisering av logistikk, soving, lading, bæring og utstyr er kraftig forandret siden vi startet turen. Man lærer så lenge man lever — og man lærer så lenge man jobber med sprø TV-prosjekter i NRK.

I det store og det hele er sendingen et eneste stort eksperiment fra ende til annen — som nok aldri vil ta slutt før vi avslutter i Indre Troms om noen uker. Kanskje virker alt utstyret som tenkt siste dagen, men vi tviler vel egentlig litt på dét.

Enn så lenge går produksjonen for seg i Jotunheimen, og i det siste punktum skrives i denne artikkelen går solen ned over Fanaråken i Sogn og Fjordane.

Foto: Henning Wikborg

Det er syv timer til arbeidsdagen begynner igjen, med nok en minutt-for-minutt-sending fra noe av det vakreste Norge har å by på — for aller første gang vist direkte på TV.

Synes du dette var artig lesning bør du sjekke ut:
Samlesiden for Monsen minutt for minutt
Vår sak som går mer i detalj om regisekken

49 kommentarer

  1. Eric Iversen

    Takk for interessante artikler. Bruker dere vanlige wifi-rutere i ISM-bånd (2,4/5 GHz) til IP-nettverket mellom sekk, harer og link, eller brukes lisensbelagte bånd? Hvis det er standard wifi håper jeg dere kan komme med litt info om produsenter og modeller som er brukt. 🙂 Fant ikke noe om akkurat dette i artikkelen om regisekken heller.

    Svar på denne kommentaren

  2. Tøft prosjekt! Får inntrykk av at det er et bra team bak som er løsningorienterte og løper for å fikse småfeil. Kanskje en form for «agile» TV-produksjon hvor man er godt forbered, men umulig å planlegge for alt.

    Har sett noe direkte og en del opptak, bra jobba!

    Svar på denne kommentaren

  3. Pål Thorbjørn Pedersen

    Super sendinger fra NRK1 og dere gjør en fantastisk jobb.Norge er et vakkert land,det er det ingen tvil om.Jeg gleder meg til hver sending.skulle ønske jeg kunne vært med.God sommer NRK

    Svar på denne kommentaren

  4. Christer Nervik

    Kjempeflott sendinger !! – og artig å også kunne få lese om hvordan dere løser disse sendingene.

    Ser at dronebildene er blitt betydlig bedre i Jotunheimen enn på Hardangervidda. Det var mye hakking på dronebildene tidligere..

    Har dere skiftet drone ?

    Hvor mange droner har dere med (i reserve) ?
    Forstår at det kun er en i luften om gangen – men er overrasket om kun en drone fungerer gjennom hele turen.

    Flott program !!

    Kommer det også en «bakom-film» over hvordan sendingene blir laget ?

    Svar på denne kommentaren

    • Gregard Pallotta (NRK) (svar til Christer Nervik)

      Takk for morsomme spørsmål Christer!

      Ved hjelp av hyggelige frivillige fra DNT, bærer vi med oss 2 stk Mavic Pro, 2 x rc kontrollere, 4x CrystalSky batteri, og 27x Mavic batteri. Vi har vært nødt til å bytte mellom de to dronene når det plutselig ikke har kommet bilde gjennom. RC kontrolleren vi bruker, lades konstant av eksternt Mavic batteri. Likevel bruker den mer enn den klarer å ta i mot lading. Heldigvis holder den gjennom hele sendingen dersom vi lader hele tiden.

      Angående hakking, så har vi eksperimentert fortløpende. Hakking kan oppstå av 5 årsaker har vi funnet ut:

      1: Sendekjeden fra regisekken svikter. (f.eks mesh)
      2: Avstanden mellom pilot eller drone er for lang til sekken. (f.eks trang sti, og vi som flyer droner blir hengende etter, eller for ivrig og har gått for langt i forveien. Signalet går fra dronen, til pilot, fra pilot til regisekk.)
      3: Forstyrrelser fra sendere/mottakere utenfor vår kontroll. (Vi har opplevd problemer når fremmed drone dukker opp, og i nærheten av radarinstallasjoner ol.)
      4: Shutterspeed. Det er ikke blendertrinn på Mavic Pro, så vi kan kun justere lysstyrken ved hjelp av ISO eller shutter. Da prøver vi å velge ting som går opp i 50 fps. F.eks 50, 100, 200 etc. Feil shutter fører også til hakking.
      5: Sist men ikke minst. De fleste DJI-droner hakker når man henter HDMI live fra dem, både Mavic Air, Pro, Phantom (3, 4 og 4 Pro), Inspire 1 og Inspire 2. Den beste måten å forhindre dette på er å fly sakte og rolig, noe som passer fint med minutt for minutt.

      Dronene viser ikke et snev av slitasje. Motorer, IMU, GPS, antenner og gimbal har fungert. Eneste har vært periodevis med kompassproblemer, som fører til at dronen drifter f.eks med klokken av seg selv. Da kompenserer vi for det mens vi flyr.

      Jeg synes bakomfilm er en god idé! Vi har folk til å lage det, men kanskje det er mulig å sy sammen noe i etterkant likevel.

  5. Runar Andersen

    Imponerende arbeid.

    Jeg ser jo for meg at det er slitsomt, men samtidig veldig morsomt og givende. Litt annerledes enn resten av året ser jeg for meg.
    Og lærerikt for andre prosjekter.

    Svar på denne kommentaren

  6. Veldig gøy å lese og se bilder! Dere er kjempegode. Tipper Gry Haugholt blir glad for å få rett etternavn:) Ellers hyggelig at du også nevner lyden oppi det hele. Lykke til videre!

    Svar på denne kommentaren

  7. Kjell Tidemann Bjønnes

    Takk så mye for et flott program og et innovativt og interessant prosjekt! Fantastisk at NRK og hver enkelt av dere går løs på slike krevende oppgaver. Jeg ser på nesten hele sendingen, og den og Monsen er inspirerende.
    Og takk for en ærlig, informativ og meget fin orientering av journalist Sindre Skrede.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei! Utrolig artig å lese hvordan dere løser dette. Imponerende. Vet dere om det er noen andre tv-selskaper som jobber sånn som dette, eller er dere verdensledende på denne type jobbing?

  8. Kjære redaktør. Mesh-punktene har ingenting med punkt-til-punkt nettverk å gjøre. MESH er at deltakerne i nettverket snakker seg imellom og finner en vei ut til Internett. Kobler man til en ny deltaker langt inne på fjellet, vil den nærmeste nabo opplyse om at ‘jeg kan veien ut. Bare send meldingen til meg.’ punkt-til-punkt er en predefinert kobling mellom to adresser – og bare de to adresser – enten direkte eller over et annet nettverk.

    Svar på denne kommentaren

  9. Pål Tengesdal

    Det blir spennende når teamet ankommer Indre Troms. Her beveger vi oss 4 dager uten tilgang til «vanlig» 220 V. Men Troms Turlag har heldigvis fått brakt ut aggregater til hyttene NRK skal bo på, slik at batteriene i kamera- og senderutstyr kan lades. Unntaket er teltcamp øverst i Isdalen (første natta), der har vi ikke lademulighet såvidt jeg kjenner til. Og vi kan vel ikke garantere at værforholdene blir like gode som de har vært til nå.

    Svar på denne kommentaren

  10. Fem hundre tommler opp for innsatsen NRK og til hele crewet. En imponerende og beundringsverdig innsats. NRK «slow TV» skiller NRK fra alle andre kringkastere i verden. Dere får det til, og jeg gleder meg stort på deres vegne. Sendebrudd? Det er bare å se på som eksotisk krydder :-). Med 35 år som filmfotograf og en håndfull av dem som freelance på EFP er jeg ydmyk, imponert og gleder meg enormt stort over hva dere får til.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Simen.
      Overføringen fra sekken til Bergen går via en LiveU. Den har vi har satt opp med en forsinkelse på 2.5 sekunder.
      Hvor lang tid det bruker derfra til din stue avhenger av hvordan du tar i mot signalet Raskest er nok RiksTV, som bruker ca 7.5 sekunder, og lengst tid bruker nok streaming via tv.nrk.no, da dreier det seg fort om 30 sekunder.

  11. Hjertelig takk til alle med, og bak kamera, en utrolig flott gjeng som har gitt oss noen eventyrlige uker ved TV-en. All honnør til oppfinnsomhet og stå-på-vilje. Takk for 2 turer, gleder meg til nr.3.

    Svar på denne kommentaren

  12. Spennande å sjå på programmi til Monsen og heldige med veret har dei og vore. Eg har gått rutene men har ikkje vore i Bø i Vesterålen,gleda meg til å sjå Dronningruta der gjekk eg i fjor.

    Svar på denne kommentaren

  13. Interessant bakom-artikkel!
    Gøy å lese om utfordringene med å lage en slik produksjon og hvordan dere løser dem, noe mange sikkert ikke tenker over.

    Forslag til nytt konsept: «Teknikken minutt for minutt»? 😉

    Svar på denne kommentaren

  14. Først tusen takk for fine sendinger.
    En får lyst til å gå tur etter å sett de fine bildene
    som blir sendt. Postkort av Norge dette her.
    Også lurer jeg på om spillelistene av musikk lagt ut Spotify?
    Trenger musikk til å kjøre fra Oslo til Tromsø tur/retur
    I løpet av sensommeren/ høsten.

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (svar til Ola)

      Hei! Våre lydfolk er ikke spesielt begeistret for dronelyden, og vi prøver å holde dronen unna mikrofonene så langt det lar seg gjøre. Mavic Pro Platinum er heller ikke en spesielt støyende drone, så den gjør ikke alltid så mye av seg, heldigvis.

  15. Børge Løype

    Rett og slett imponerande å sjå kva NRK-gjengen får til når dei arbeider langt over den tekniske «tregrensa» !

    Litegrann småflimring og bilete som rullar er berre sjarmerande. Dette er EKTE opplevingar frå utmarka. Takk for turane. Eg går nok inn på NRK.no og ser dei om att når sluddbygene slår mot vindaugo til vinteren.

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre Skrede (svar til Børge Løype)

      He he! «Den teknologiske tregrensa» – den likte vi!

      Takk for hyggelig kommentar! Det er også godt å vite at våre tekniske problemer og noen ganger mindre perfekte overføringslinjer oppfattes som sjarm heller enn et problem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.