Denne ryggsekken skal bære hele «Monsen – minutt for minutt»

Kategorier: Minutt for minutt, NRK-stoff & TV

Jon Ståle Carlsen er mannen som har utviklet ryggsekken som skal fungere som kontrollrom. – Jeg tok den med i dusjen for noen dager siden. Den er nesten helt tett, sier han. Foto: Martin Johannessen

Lars Monsen har for vane å legge turene sine til steder der motorisert ferdsel ikke er mulig, så når han nå skal lede sommerens utgave av minutt for minutt-sendingene har vi funnet en løsning for å nedskalere den tekniske riggen for en fullverdig direktesendt tv-produksjon til noe som kan bæres på ryggen.

I over et år har vi i NRKbeta jobbet med en løsning som gjør det mulig å forene de to NRK-produksjonene «minutt for minutt» og «På tur med Lars Monsen». Det vi har kommet frem til minner om noe man kunne funnet i garasjen til Reodor Felgen, og for litt over en uke siden tok vi med oss det litt alternative kontrollrommet på en testtur til Sognsvann, rett nord for Oslo.

Ikke uventet møtte vi på noen utfordringer, men mest av alt var det gøy å se at det lille tv-studioet faktisk fungerer!

Først, litt bakgrunn:

I «Monsen – minutt for minutt» får alle som ønsker det anledning til å slå følge med Lars Monsen på en rekke fotturer i fjellheimen. Over fire uker skal Monsen gå på Hardangervidda, i Jotunheimen, i Vesterålen og i Indre Troms.

Illustrasjon: Martin Gundersen/Statens Kartverk

Det byr på en rekke utfordringer. Når vi tidligere har produsert direktesendte minutt for minutt-sendinger fra båter og tog, har vi hatt mulighet til å bygge opp en TV-regikontroll med full teknikk om bord.

Vi har også gjort en rekke «enkameraproduksjoner» i grisgrendte strøk (tenk dramaproduksjoner og naturprogram), men disse krever ikke at bilder og lyd klippes på stedet og sendes videre i tilnærmet sanntid.

Derfor måtte vi bygge et kontrollrom som vi kunne ta med oss til fots. For å gjøre det måtte vi blant annet redusere vekten (nå 32 kg) og gjøre den mer strømgjerrig fordi alt er drevet av batterier.

Til sammenlikning har vi funnet fram bilder fra tidligere års kontrollrom.

Slik så TV-regikontrollen ut på Hurtigruten i 2011:

Og det var en del kabler:

For en nostalgisk tilbakeblikk anbefales det å lese hele bakom-saken.

For å filme reinflytting i 2017 var det litt trangere:

Foto: Sindre Skrede/NRK

Bæremeisen med det rare i

Årets kontrollrom er en ryggsekk som opereres av to personer.

Bæreren går i front med ryggsekken som rommer mesteparten av utstyret og to skjermer for å vise hva som filmes og sendes «hjem».

Bildeprodusenten går bak og fokuserer på tv-produksjonen. For å gjøre det enklere å se skjermene i fullt dagslys har vi mulighet til å spenne teltduk ut mot sidene og oppover, men værforholdene denne dagen krevde ikke det.

Prosjektleder Thomas Hellum (til høyre foran) i rollen som bildeprodusent. Thomas holder hele tiden et godt øye med skjermene på bæremeisen, slik at han kan ta stilling til hvilke bilder som fungerer best til enhver tid. Foto: Martin Johannessen

Vi har også gjort det slik at bildeprodusenten kan benytte seg av en liten skjerm festet på en brille laget av produsenten Vufine som også viser alle videokildene i sanntid.

Christian Grotnes i rollen som bæregutt på Sognsvann. Han er vanligvis redaksjonssjef i NRK nyhetsdivisjonen, men i sommer skal Christian være “sherpa” på «Monsen – minutt for minutt» på en av etappene. Her poserer Christian med den noe uvanlige bæremeisen på ryggen. Foto: Martin Johannessen

Et kontrollrom er vanligvis utstyrt med mange knapper, men det har vi ikke plass til i år. Vi har derfor laget en liten, oransje fjernkontroll som bildeprodusenten kan bruke til å klippe mellom de fem kameraene.

Fem knapper: Sender radiosignalet til «kontrollrommet» om hvilket bilde som skal sendes videre til NRK (og seerne). Foto: Martin Johannessen

Bildeprodusenten er også utstyrt med en fjernkontroll like under skulderen. Den kan brukes til å kommunisere med Lars Monsen og teamet rundt «minutt for minutt»-produksjonen.

Thomas Hellum illustrerer hvordan han kommuniserer med Lars Monsen og resten av teamet rundt «Monsen – minutt for minutt». Bildeprodusenten har også en mindre ryggsekk for utstyr som brukes til kommunikasjon innad i produksjonen for å koordinere sendingene. Foto: Martin Johannessen

Fem kamera på fottur

På turen til Sognsvann hadde vi med oss fire betjente kameraer. Lars Monsen hadde sitt sedvanlige kamera.

I kjent positur: Monsen er vant til å filme seg selv og vil også gjøre det i sommer. Foto: Martin Johannessen

Vi hadde ett kamera som beveget seg i nærheten av Lars og turfølget, ett som lå litt i forkant av følget og ett i en liten drone.

Is it a bird? Dronen Mavic Pro av DJI blir med Monsen på tur i sommer og var også med på testen på Sognsvann. Foto: Martin Johannessen

I tillegg hadde vi med et femte kamera som stabiliseres av en såkalt gimbal i toppen av riggen sammen med antennene:

De ulike antennene står i etasjer etter funksjon. Aller øverst er to sendere for å få sende det ferdige signalet «hjem». Under der igjen er det ulike mottakere for blant annet kameraene. Nederst (utenfor bildet) er det antenner for internkommunikasjon. Foto: Martin Johannessen

Et trådløst studio

Lars Monsen og komiker Herman Flesvig i dialog. Flesvig er én av gjestene som skal være med på «Monsen – minutt for minutt» i sommer. Foto: Martin Johannessen

Legg merke til at vi har lagt ledningene igjen hjemme. Normalt ville vi koblet kameraene til bildemikseren via kabler, men det er i dette tilfellet ikke praktisk gjennomførbart da vi skal gå i skog og kupert terreng. I stedet sendes bildene til bildemikseren via trådløse HD-video-forbindelser.

Og nettopp det er beskrivende for hele dette prosjektet: Vi har måttet ty til trådløse løsninger på samtlige områder. Og det er her vi forventer å støte på de største utfordringene.

Det at vi skal sende direkte minutt for minutt i områder hvor det knapt er mobildekning, er nemlig mildt sagt krevende.

Derfor vil vi i sommer sette opp vårt eget nett, et såkalt punkt til punkt-nettverk, som tar signalet fra kontrollrommet via ulike mellomstasjoner til NRKs kontorer på Marienlyst.

Nål i høystakk: Vi møtte på noen utfordringer på veien på Sognsvann. Utvikler Jon Ståle Carlsen og prosjektlederne Thomas Hellum og Håvard Jenssen titter inn på et virvar av ledninger for å se om de finner feilen. Foto: Martin Johannessen

Denne løsningen ble også testet da vi var på Sognsvann, og vi møtte tidlig på en signalfeil – vi greide rett og slett ikke å sende bildene fra bildemikseren videre til NRK og ut i verden. Problemet viste seg imidlertid ikke å være større enn en litt vanskelig router denne gangen.

Antageligvis vil en lignende feil skje på en eller flere av etappene i sommer. Heldigvis har vi noen nødløsninger i ermet, blant annet å sende via mobilnettet.

Batteri-bytte: Batteriene ble byttet på Sognsvann for å se om det var der feilen lå. I siste ende viste det seg å være en router. Batteriene varer cirka halvannen time og kan byttes ut mens de andre står i. Foto: Martin Johannessen

Vær og vind

Så var det dette været da. På Sognsvann var det fine turforhold, litt surt kanskje, men sol og opphold. Men hva hadde skjedd hvis himmelen plutselig åpnet seg over oss? Ville bæremeisen overlevd en skikkelig regnskyll?

Ja, er det korte svaret på det. Vi har vært nøye med å velge ut materialer som kan tåle en norsk sommer, som jo kan innebære noen utfordringer med både fuktighet og temperatur.

Slik ser du ut inni:

Illustrasjon: Martin Gundersen

Her er også prinsippskissen til oppsettet.

Lokket er av polykarbonat, som er vær og slag-fast og gjennomsiktig plast. Det gjør at bildeprodusenten kan se skjermene selv om det skulle regne. Baksiden blir av vannavvisende kryssfiner.

Det hele tettes med pakningslister og fugemasse, men for å holde kontroll på temperatur i skapet vil det utstyres med luftinntak i bunnen, og to vifter i toppen som lager et trekk gjennom kassen.

Startskuddet går torsdag 12. juli på Hardangervidda. Du er invitert til å slå følge med oss om du er i området. For datoer og reiseruter anbefaler vi å sjekke ut turistforeningens nettsider.

63 kommentarer

  1. Kult at dere har fått til dette og bra med artikkel som gir innsikt i arbeidet som ligger bak. Topp at dere i Beta nerder på slike tekniske løsninger som sikkert mange andre også kan lære av og bruke. Lykke til med produksjonen.

    Svar på denne kommentaren

    • Raspberry Pi tar seg av diverse oppgaver. Blant annet litt kommunikasjon og noe overordnet logikk. (Her får Ståle skytevmeg om jeg tar feil)

      Bildemikseren gjør hovedarbeidsgiver med å samle lyd og bilde. Multivieweren tar seg av visning til skjermene på ryggsekken.

  2. Interessant å lese og sikkert spennende å være med på for de som arbeider med slikt. Lykke til med produksjonen i sommer. Det kan kreve din mann (eller kvinne) for å bære dette en hel dag.

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, det er ikke en lettvekter, men en trenet fjellvandrer handterer greit en sekk på den vekten.

      Da NRK TV lagde en imponerende naturserie for noen år siden, Norske naturperler, forteller fotografene i ‘bakomfilmen’ at ryggsekkene deres kan veie 70 kg. Det er i øverste sjikt for en alminnelig fjellvandrer!

    • Anders (svar til Eirik)

      Da skal det vel bæres en god del batterier? Med 3 batterier i drift blir det noen titalls batteritimer i løpet av en dag. Med 1,5t per batteri så blir det jo litt…

  3. andreas aspenberg

    hele konseptet stinker. jeg hadde håpet å se sommertog også i år siden hverken bergen eller stavanger ble besøkt i fjor. ikke besøkte dere oslo s og asker heller. nok av stasjoner å ta av.

    Svar på denne kommentaren

  4. Hei,

    Mye morsomt her, skjønt det må være den dyreste ryggsekken i historien. Jeg slo opp listepriser på det trådløse overføringsutstyret, og det såvidt jeg kan se er Microlite-settene på rundt hundre tusen kroner per par! Swit-settene er «bare» 30–40 000; StreamCaster fant jeg ikke pris på engang, og hvis dere skal ha et punkt-til-punkt nett bak det, antar jeg dere må ha en del av dem. 🙂 (ATEM-en og multivieweren er selvsagt ikke i nærheten av så ille—jeg sjekket ikke prisen på skjermene.)

    Vet dere om det eksisterer noe som kan sende video eller IP over noen hundre meter som er litt mer innenfor et typisk hobbyistbudsjett? Altså litt mer range enn 802.11 kan tilby.

    Svar på denne kommentaren

    • Tja, jeg har lekt litt med tanken, og har vel kommet frem til at det Vislink gjør med å ha flere mottakere som tar i mot samme signal og viderefører det med best kvalitet kanskje er veien å gå. Da er det ikke bare lettere å holde seg på lovlige nivåer på sendestyrker etc, men også lettere å sette opp i bymiljøer etc, der signalet uansett ikke kommer seg rundt hjørner.

      Så, budsjettmessig har jeg tenkt litt på følgende:

      På kamerasiden
      * Noe som får bildesignalet fra SDI til IP (i mitt tilfelle: Teradek Cube TX)

      * RPI som tar i mot pakkene og sender de ut på et usb wifikort med litt senderstyrke og ekstern antenne. Man kan jo gjøre det enkelt for å slippe custom wifi-drivere ved å sette opp et AP på RPIs interne wifikort, og bare associate det eksterne til det interne AP’et, slik at pakkene blir sendt ut på ønsket kanal.

      På mottakssiden:
      * Flere RPI fordelt ut «i løypa» på kablet nett med pcap/airodump og noe som plukker ut alle pakker på den kanalen i BSSIDs retning. Så sende de til en sentral merge-daemon dersom de har en checksum som ser OK ut.

      * den sentrale greia merger pakkene, fikser pakkesekvens og sender de videre ut til en destinasjon som tar i mot videostrømmen som normalt.

      * Trenger man retransmission, kan man jo alltids injecte en pakke på alle mottakerene som kamera-rpi’en lytter etter og ettersende den manuelt. Helst burde man vel sikkert deaktivere wifi retransmissions helt i driveren, for å forhindre storm, og heller håndtere retransmissions på egenhånd. Eller nok FEC og ikke tenke retransmissions i det heletatt.

      Det gjøres mer eller mindre likt på opptil flere properitære steindyre bokser jeg vet om, og med din knowhow, tipper jeg du får det til! 😉

      Hårete men billig!

    • Alternativ løsning for trådløs videooverføring kunne kanskje vært å bruke et knippe dji-droner som håndholdte/fastmonterte kamera, siden de har innebygd link og en rekkevidde på flere kilometer. 9000-ish for en mavic air feks. Har ikke like mange muligheter for billedkontroll som vanlige kamera, men sikkert ok nok for de fleste produksjoner.

    • Gregard Pallotta (NRK) (svar til Jonas Brenli)

      Vi bruker Mavic Pro sammen med CrystalSky. Mavic Pro støtter to samtidige kontrollere, så pilot har Primary RC og sekken i artikkelen har Secondary RC (begge med CrystalSky). CrystalSky i sekken har HDMI ut. Signalet ned fra dronen går fra dronen til pilot, og fra pilot videre til sekken. Mavic Pro gir full HD (1080p25), men vi har valgt å gå for 720p50 øvrig på minutt for minutt-produksjonen. CrystalSky på Primary RC gir USB-strøm ut til en 3D printet modul som gir rødlys(tally) og info-display fra regikontroll.

  5. Avansert media med Monsen på tur bare må jo bli mål.synes NRK lager svært gode egen -produserte produkt men de burde produsere også mangfoldige andre for alle pengene som det koster,tror jeg forstår at hitech strekker noen strikker men dyrt drevet institusjon hvor partistemme har vært styrende

    Svar på denne kommentaren

  6. Takk for nok en interessant artikkel!

    Digger NRKBeta – tilogmed kommentarfeltet er bra. Gode spørsmål og tilleggs- og bakgrunnsinfo er nærmest blitt regelen.

    Lykke til på turen! 🙂

    Svar på denne kommentaren

  7. Christer Nervik

    Blir spennende å følge dere på tur !!
    Både Monsen,turfolket og NRK-teamet.

    Håper det også blir laget en «bakomfilm» der vi får hvordan dere løser det tekniske underveis.

    God Tur !!

    Svar på denne kommentaren

  8. Kult med kamerautstyr altså, men hva med litt nerdedetaljer om bæreutstyret også? Aner såvidt det er et hoftebelte, men hvordan blir det å bære 32 kg med utstyr på ryggen? Er det lufting i ryggen? Kommer «eksosen» rett opp i bakhodet?

    Svar på denne kommentaren

  9. Bjørn Schilling

    Jeg leser overskrifta at Denne ryggsekken skal bære hele «Monsen – minutt for minutt» det jeg da lurer på er vilken type ryggsekk er det siden den klarer å bære hele Lars Monsen har aldrig hørt om en så sterk sekk som kan BÆRE et helt voksent menneske må være en sån der super ryggsekk har den fota til å gå med å da eller kjører den ? kor får man kjøpt en så fin ryggsekk son vil jeg ha kor langt kan den bære en voksen mann ?

    Svar på denne kommentaren

  10. Kjetil Eggen

    Hei veldig inntresant og jeg gleder meg stort.

    Men jeg har et lite spørsmål, når sendingene går i områder med liten eller ingen mobildekning, ville det ikke da vært en enklere løsning og brukt satelittkomunikasjon fremfor denne punkt til punkt teknologien?

    Ellers ønsker jeg dere masse lykke til med dette. Hilsen Kjetil

    Svar på denne kommentaren

    • Åsmund Voll Tesdal (svar til Kjetil Eggen)

      Ikke helt mitt fagfelt, men det jeg har fått vite på planmøtene er at punkt-til-punkt nettverket er for å få signalet fra «turfølget» og opp til en egnet fjelltopp. Hvordan det sendes videre derfra vil variere fra sted til sted.

      Det er link-gruppa som har kontroll på detaljene her, men det snakkes om mobildata der det er hensiktsmessig, og satellitt/KA-bånd der det ikke finnes mobilmaster.

      Åsmund Voll Tesdal, NRK Produksjon

  11. Aslak Domaas

    Flott att dere deler en slik sak.
    Mitt forslag til kommunikasjon hadde vært satellitt antenne. Jeg tror ett lukket kjøleanlegg med væske eller kuldemedie i en dobbelvegget radiator på innsiden og kjøler på utsiden med vifte hadde funket bra. En bærbar gassturbin generator kunne laget strømmen.

    Svar på denne kommentaren

    • Det hørtes tungt ut! Her går alt på batterier og ingen eksosmaskiner blir bært med av reisefølget.

      Ved å sende signalet etappevis hjem slipper vi å ha alt for kraftig sendeutstyr med oss på selve fotturen.

      PS: vi har mobilnettet som backup (der det er god nok dekning)

    • Ikke som jeg vet, men vi har spøkt om at man ikke bør høysensitiv for el.

      Spøk til side. Antennene som sender ut er løftet et stykke opp for at det ikke skal gå rett igjennom folk. De andre har ikke noen høy sendestyrke eller er for å motta signaler.

  12. Kassa skulle dere ha bygget i aremid, den hadde blitt lettere, og tålt mye mere enn alu og kryssfiner.
    Og sitter ikke de batteriene i bunnen litt utsatt til? Vist man skulle være så uheldig å gli å gå på ræv…

    Svar på denne kommentaren

    • Vi kunne gått for lettere stoff og helt andre systemer for å pakke inn utstyret, men valgte å gå for noe som vi kunne kjøpe ferdig.

      Om alt skulle bygges fra grunnen av ville det blitt flere muligheter for at ting gitt skeis.

    • Øivind Baardsen (svar til Kalle)

      NRK har brukt Blackmagic Design i mange år. På disse sidene kan man lese om mange produksjoner hvor utstyr fra denne produsenten er brukt. Blant annet på » Nordlandsbanen – minutt for minutt» i 2012. Da de lagde serien om da KORK kom til bygda, leide de Behringer- utstyr av meg.

    • Arne Stenstavold (svar til Kalle)

      Black Magic Design utstyr er bra når man bruker rett utstyr på rett sted. Man må vurdere forholdene mellom pris/ytelse/stabilitet/funksjonalitet. Det lages mye TV i Norge der BMD er i bruk, men du vil ikke finne mye av det i bruk på eks. Dagsrevyen og VM-finalen.

  13. Arne Stenstavold

    Kan vi få litt mere LYD info?
    Hvor mange mikrofoner totalt? Hvor mye lydmiks gjøres på fjellet vs hos NRK Hordaland i Bergen?
    Kommunikasjonslinjer? Antall, hvordan?

    Noe er jo beskrevet i skjemaet som det finnes link til over, men vi TV-nørds ønsker MERE info! Hvor mange lydspor sender LiveU, 2 eller 4 eller flere?

    BMD ATEM mikser kan jo gjøre stereo lydmiks «audio follow video» på spor 1+2 mellom kameraene hvis man legger kameramic/I-lyd der, så kan dere legge til mikrofoner på spor 3+4 (evt. flere) via embedderen som er tegnet inn.

    Kan dere gi mere info? 🙂
    #min4min_nørds

    Svar på denne kommentaren

  14. Sitter og følger med på sendingen(e) og ser at bildet hakker litt her og der. Tar dere vare på bildene på noe vis før de sendes ut fra fjellet slik at dere har bilder uten «hakk» til bruk senere?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.