Ville folk med jobbmobil overlevd en atomkrig, egentlig?

Kategori: Samfunn

Tenkt scenario – montasje NRKbeta CC 2018

Politi, beredskap, kommuner, osv. har tatt i bruk et system for å varsle befolkningen om alt fra flodbølger og gasslekkasjer til endringer i vannforsyning og feierbesøk.

Har du jobbtelefon er det imidlertid mulig du ikke varsles i det hele tatt.

Feieren kommer

Fredag morgen i forrige uke sto det plutselig to feiere utenfor døren min.

Jeg hadde tatt meg enslags vinterferie, så jeg var hjemme, mildt overrasket over at de dukket opp uanmeldt.

Det hele forløp omtrent slik:

– Har du ikke fått varsel?

– Mneii?

– Vi sender ut på SMS.

– Ah, dere har sluttet med lapp i postkassen. Nei, jeg har aldri mottatt noen SMS?

– Har du jobbtelefon, kanskje?

– Jo, det stemmer.

– Åja. Det forklarer.

I tidligere tider pleide det å ligge en lapp i postkassen med «Feieren kommer på besøk».

Slik er det ikke lenger.

Og det gir jo egentlig mening; historien har på så mange vis løpt fra den papirbaserte kommunikasjonen.

Utfordringen er imidlertid: Hvis jeg skulle fått beskjed om at feieren har tenkt seg forbi en fredag i vinterferien på mer moderne vis: Hvordan? For adressen som er registrert på mitt mobilabonnement, er NRKs.

Det har faktisk feieren svar på. Han sier noe i retning av:

Hvis du har telefon gjennom jobben, må du registrere deg på servicevarsling.no.

Og det er jo et godt råd.

Men det har aldri noen fortalt meg.

En kjapp sjekk med NRKbeta-kollegene viser at dette er ukjent materie for flere enn meg.

Men jeg går ihvertfall inn og registrerer mobilen min:

På nettsiden står det hvor de sanker informasjon fra:

Registeret er i utgangspunktet basert på informasjon fra Folkeregisteret, tele- og mobiloperatører og Matrikkelen, men inneholder også oppføringer som er lagt inn av brukerne av våre varslingstjenester. Informasjonen fra Folkeregisteret er innhentet etter søknad fra hver enkelt bruker og etter godkjennelse fra Skattedirektoratet.

Gjennom helgen blir jeg gående og undre over hvordan dette systemet egentlig er tenkt satt i kontakt med befolkningen.

Men det er selvsagt ikke gitt at vi i NRKbeta får med oss alt.

Med unntak av småbarnsfedrene som ikke slipper unna, er det ingen av oss som vil ha Digipost-adresser, foreksempel. Det kan jo være vi har fått melding der.

Så vi må nesten spørre NRKbetas lesere: Har vi levd under en sten, mens alle andre vet at alt nå skjer via SMS, så nå sitter resten av dere – selv de med telefon gjennom arbeidsgiver – fornøyd og ser katastrofevarslene og strømavstengningene tikke inn via SMS?

Hvordan fikk dere isåfall beskjed?

Eller er det noe kommunikasjon her som mangler eller kunne vært tydeligere?

Hvordan, isåfall?

EDIT Et lite tillegg: Min NRK-kollega Henriette (som er vesentlig bedre orientert enn meg) kan fortelle at «I Oslo sender de SMS basert på hvor du er, og ikke på spesifikke folk. Altså de sender til folk som oppholder seg innenfor et visst område: Katastrofevarsel på SMS | NRK Østlandssendingen

Så jeg vet ikke om du ville overlevd atomkrig, men du ville i hvert fall blitt varslet av Beredskapsetaten om du oppholdt deg i Oslo.»

Oppdatering 2: Seniorrådgiver Stig Hornnes i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skriver – Det offentlige har allerede en felles varslingsadresse

75 kommentarer

  1. Arild Langtind

    «Med unntak av småbarnsfedrene som ikke slipper unna, er det ingen av oss som vil ha digipost-adresser»

    Jeg er småbarnsfar uten digipost-adresse, er det noe jeg har gått glipp av? Hva er det som tilsier at vi må ha dette?

    Svar på denne kommentaren

    • Hans-Terje Hjørring (svar til Anders Hofseth)

      Kan bekrefte. Fikk svar på pappaperm-søknaden på Digipost. Bare en bekreftelse da, men fremdeles nice to know.

      Var forøvrig registrert på servicevarsling.no med mitt jobb-nr uten at jeg har hørt om det før. Mulig fordi jeg har passet på at mitt jobbnr står på mitt navn i tillegg til firmaet sitt navn.

    • Jon Ellingsen (svar til Anders Hofseth)

      Som journalist bør du kanskje orientere deg litt før du skaper den totale forvirring? På Altinn har du en profil hvor du registrerer mobilnummer, e-post adresse og får forklart hvorfor det kan være smart å ha en digital postkasse. Den digitale postkassen er gratis, er kryptert og jeg syns den er smart som et arkiv på utsiden av det helvete av uorganisert søppelpost som dominerer mine online.no og gmail.com kasser. Kontaktinformasjonen som oppgis i profilen din på Altinn danner utgangspunktet for all din kommunikasjon med det offentlige. Mulig du har et poeng mht sms-varsling som jo også burde bruke infoen du har lagt inn på Altinn.

    • Den totale forvirring ser (om vi skal tolke kommentarfeltet her) ut til å ha klart å oppstå uten min hjelp lenge før idag 😉

      Jeg har forlengst lest innsalget av Digipost på altinn, og diskutert det med relativt oppegående kolleger. Har foreløpig ikke tenkt «Åh, det MÅ jeg bare ha». Med forbehold om at jeg ikke har sett ditt uorganiserte søpleposthelvete føler jeg selv at det er relativt enkelt å få god kontroll på gmail og jeg finner det jeg trenger der uten særskilte problemer.

      I tillegg altså til alt som allerede ligger i altinn’en min. Så takk men neitakk for min egen del.

    • Hallvard Hvidsten (svar til Anders Hofseth)

      Digipost er frivillig, så man går ikke glipp av noe, selv som småbarnsforelder, infoen kommer i andre kanaler 🙂

      Det som irriterer meg er at det mases om Digipost hver eneste gang jeg logger meg inn vha MinID på ymse steder 🙁

    • Jon Ellingsen (svar til Anders Hofseth)

      Nei takk til hva? At man registrerer hvor man ønsker å motta sms sentralt via Altinn og at feieren bruker denne? Om du er flink til å organisere mailen din så kan du jo bare fortsatt fikse alt som før.

    • «det helvete av uorganisert søppelpost som dominerer» – det virker som at du aldri har satt deg ned for å sette opp sorteringsregler i postleseren din. Når du først får satt det opp er det svært enkelt å vedlikeholde. Slipper det noe gjennom til den ordinære innkurven, vil en fornuftig postleser med et enkelt klikk vise deg hva du kan sette opp som filter for å sende den i en spam-haug: Både felter som avsender, emne, domene, … men også f.eks. om den har mer enn 20 mottakere, tomt avsenderfelt, mer en x urler i innholdet, mer enn y ord fra en liste nøkkelord i innholdet, Reply-To til et annet domene enn angitt avsender osv osv. Det går kjapt å krysse av, og så er du kvitt DEN type spam.

      Dvs. jeg er litt rett for «falske positive», at noe blir tatt av et filter som er en «ekte» epost». De med faste verdier (f.eks. avsender som slutter på .ru) er greie; sendes til en spamboks jeg aldri sjekker, men de med mer skjønnsmessig filtrering går i mappper der jeg kikker raskt gjennom overskriftene over en gang imellom, kanskje hver fjortende dag, før jeg tømmer dem.

      Men det aller viktigste er at jeg unngår å legge igjen epost-adressen min overalt. Krever de en epost, men jeg vil aldri ha noe fra dem, så får de et alias til min egentlige epost. Post sendt til dette aliaset går rett i bøtta.

    • Du er klar over at «have» blei tatt ut av normert ordbøkene for flere år sia? Ser helst at NRK holder seg til normert rettskriving.

    • Bjørn Mork (svar til Arild Langtind)

      Jeg ble nysgjerrig: Hvilke grunner er det til at man ikke VIL HA en digipost-adresse?

      Jeg er med på at nytteverdien er liten i forhold til hva den kunne vært, men ser ikke helt problemet med å ta imot det tilbudet som finnes. Det er jo fremdeles vesentlig enklere å laste ned et brev fra digipostkassa enn å hente papirutgaven i den grønne kassa, for deretter å scanne det inn i eget arkiv. For jeg antar ingen av dere samler på papirarkene lenger uansett?

      I forhold til Facebook-registrering o.l. burde heller ikke personvern-bekymringer veie spesielt mye.

      Hva er det jeg misser?

    • Jens Helgheim (svar til Bjørn Mork)

      Vi har epost. Det er minst like trygt som den grøne postkassen. I tillegg har vi altinn.no for digital kommunikasjon med det offentlege. Med andre ord så er digital postkasse eit kunstig behov, lobba fram av private interesser. NAV sender forresten ut epost om at du har fått nytt dokument i «Mitt NAV». I alle fall fekk eg informasjonsbrev til Far der forrige veke, knappe 12t etter fødselen.

    • Jon Leirdal (svar til Jens Helgheim)

      E-Post kan sammenlignes med et postkort når det gjelder åpenhet for andre å lese. Så dersom du synes det er greit at de sender info til deg på postkort så hold deg til epost.

    • Digipost burde byttes ut med en tjeneste for å gjøre din eksisterende epost-løsning sikrere: De burde ha en offentlig, gratis tjeneste for å tilby deg krypterings-sertifikater så all eposten din kunne bli kryptert.

      Til de som er totalt grønne, ditigalt sett, kunne de levere et sertifikat med privat nøkkel og det hele. Til de med litt mer rutine kunne de tilby en nøkkel-generator (eller vise til hvor du finner alternativer), så du kunne beholde den private nøkkelen for deg selv, sende dem den offentlige og få et sertifikat i retur som du måtte klikke på for å installere.

      Men de ønkser ikke det. Det er for farlig for samfunnets infrastruktur og moral.

    • Bjørn Mork (svar til Anders Hofseth)

      Er med på at det ikke er kjempepraktisk med flere innbokser. Men ettersom nye brev i digipost blir varslet via epost så trenger du bare å sjekke digipost når du faktisk vet at det ligger et brev du ønsker å se der. Resten av tiden kan du trygt glemme at digipost eksisterer.

      For mitt vedkommende har jeg fått hele 9(!) brev der det siste året. To er egenreklame (i samarbeid med en av bankene mine), og to er unødvendige duplikater fra altinn (skatteetaten). Men det har faktisk kommet 5 brev som jeg bryr meg om å få elektronisk, og som jeg ellers bare ville fått på papir så vidt jeg vet. Avsenderne er Telenor pensjonskasse, OBOS og Oslo kommune, eiendomsskattekontoret. De kunne selvsagt gjerne brukt altinn for min del. Men jeg sjekker jo heller ikke den innboksen annet når jeg har fått beskjed om det via epost eller sms, så for min del blir det ett fett.

      Som mange andre ser heller ikke jeg noen grunn til at offentlige instanser ikke skulle bruke ordinær epost, evt med signering og kryptering. Men jeg forholder meg til det tilbudet som finnes, selv om det ikke er perfekt. Er ikke tålmodig nok til å vente på perfekte løsninger. Evt for gammel til å ha tid til det 😉

    • Du kan nå meg personlig, gjennom papirbrev, SMS, telefon, privat epost og jobb-epost. Skulle jeg hatt den holdningen at det er jo ikke noe galt ved å ta mot tilbudet som finnes burde du kunne nå meg med faks til fasttelefonen min, på IRC, i Second Life, på LinkedIn, Facebook, Saltrød Horror Show, Twitter, Citizen Band radio (dvs. «walkie-talkie» på 27 MHz), NetNews, på amatørradio (jeg har senderlisens), med semafor-signaler (jeg har vært speider), Nettby (om den hadde fortsatt eksistert)og Instagram.

      Da ville det ikke gjort store forskjellen om Digipost la seg til på lista. Om jeg må sjekke sytten eller atten steder for å være sikker på å ha fått med meg alle beskjedene, noen av dme kanskje viktige å reagere rakst på, gjør vel liten forskjell. Men muligheten for at jeg faktisk ser meldingen i tide er mye større når det bare er fire eller fem alternative måter å levere den til meg.

    • Jeg vil gjerne ha Digipost jeg, men problemet er at du må ha en dings som kalles BankID for å i det hele tatt opprette Digipost. Uten BankID ingen tilgang til elektroniske resepter, og man kan heller ikke opprette en postkasse med lavere sikkerhetsnivå da BankID kreves for opprettelsen.

      Etter en lengre Kafkansk runde med Difi og NKom ble det klart at
      1. «Noen» har bestemt at en dings er sikrere enn to-faktorautentisering med SMS som min bank benytter (heldigvis for jeg er prinsipielt motstander av å måtte betale en teleoperatør hver gang jeg vil ha tilgang til banken min)
      2. Ingen løsninger som ikke krever en dings er brukbare, heller ikke Mobil BankID (som jeg kunne fått fra min bank)
      3. Ingen har planer eller tar ansvar for å skaffe en moderne løsning uten en dings
      4. Jeg er en håpløs kverulant

      Dermed er situasjonen at jeg ikke kan få tilgang til data om meg selv (mine egen resepter), men jeg kan få tilgang til det som virkelig betyr noe (pengene mine i banken) med min foretrukne og usikre SMS autentisering. Var det dette som kalles «Digitalisering i Offentlig sektor – en enklere hverdag for folk flest» (https://samdokdotcom.files.wordpress.com/2015/11/plenum_1200-mette-bredengen.pdf)

    • Punkt 4 synes essensielt her.

      BankID er en tofaktor-løsning. Du sier «Jeg vil ikke ha den tofaktor-løsningen, jeg vil han en annen!» BankID har fungert i årevis for hundretusenvis av kunder. Selsvsagt kunne man hver gang det kommer opp noe som gjør akkurat det samme, hoppe på den og si «Ja, vi vil hoppe på den også!» Kanskje man også burde legge ned den gamle som har fungert i årevis for utallige kunder. Det gjør man ikke.

      Ideen bak tofaktor-sikkerhet er basert på at det kreves to helt uavhengige elementer, som «noe du vet» og «noe du har». Den ene av de to kan istedet være f.eks. «noe du er», som fingeravtrykk, iris-skanning eller noe slikt. Men det må være helt uavhengig, og det må være pålitelig. BankID med kodebrikke er ganske bunnsolid. Selv når den dediserte brikka er erstattet med en app på mobilen er den godt på høyden, sikkerhetsmessig.

      Hvis du krever å få være uavhengig av noen «dings» (mobilen teller definitivt som en dings her!) reduserer du tofaktor-alternativene vesentlig. Å vise «noe du er» (av type biometri) uten risiko for forfalsking er vanskelig nok, og krever du at det skal skje uten noen «dings» har du i praksis utelukket det. Eller vedgått at det er OK for deg med en dings, likevel!

      Det er vanskelig å se hvordan du ser for deg ekte tofaktor-autentisering over nettet hvis du totalt avviser en «dings». Det peker i retning av at du avviser behovet for tofaktor-autentisering i det hele tatt. Eller bare vil ha det med en annen dings enn bankID-brikken eller bankID-appen på mobilen.

      Min BankID-brikke henger i mitt nøkkelknippe (og er betydelig mindre enn bilnøkkelen). Å hente den fram for autentisering er lettere enn å hente opp mobilen. Å krangle på dette er et stykke opp på kverulerings-skalaen.

    • Harald Nygård (svar til Arild Langtind)

      Har flere ganger opplevd at det har vært varslet hendelser i området jeg bor. F. eks. ble det en gang opplyst om lekkasje i vannledningsnettet, med oppfordring om å koke vannet. Jeg fikk aldri den beskjeden, men heldigvis fikk min kone den. Ha aldri hørt om registreringen som kan fikse dette.

  2. …..og hadde du bodd i en annen kommune, med vinterferie, jobbtelefon, en feier på vei og en passe stor stein…så skal du ikke se bort fra at den rådgivende feieren hadde sagt du kunne registrere deg på en helt annen side: https://www.varslemeg.no/…..

    Flere systemer og flere registre. Tror det er ganske trangt under den steinen.

    Svar på denne kommentaren

  3. Samme problem oppstår også for studenter som leier leilighet i en annen kommune enn der de er folkeregistrert – som vanligvis er på sine foreldres adresse. Har selv opplevd å gå glipp av varslet strømbrudd etc. fordi meldingene går til huseier (som ikke sier fra til oss). Skal inn og registrere meg der nå!

    Svar på denne kommentaren

    • Det ble en endring for noen år siden: I min studietid måtte vi være folkeregistrert hos foreldre for å få borteboer-stipend. I dag vil myndigehtene at alle studenter har bopæl på studiestedet, og stipend-reglene ble endret.

      Hvis du er student på hybel, men er folkeregistret hos dine foreldre, da har du ikke gjort som myndighetene ønsker og legger opp til.

  4. Har ikke hørt om dette systemet, nei. Men har opplevd problemet, da jeg plutselig våknet til ikke noe vann i springen, og fant ut at det skulle være sendt ut varsel på SMS. Men med jobbmobil registrert på andre siden av byen, hadde den selvfølgelig ikke blitt sendt til meg.

    Den gang lette jeg meg frem til på nettsidene at jeg måtte endre adressen hos Gule Sider eller 1881 dersom jeg ikke hadde fått varsel, men det er noen år siden nå.

    Svar på denne kommentaren

  5. Kari Mette Nilsen

    Aldri hørt om den tjenesten. Tlfnr mitt er reservert mot publisering («hemmelig nr») så jeg har aldri mottatt varsling fra noen andre enn de stedene nr mitt er registrert, og aldri fra det offentlige.

    Svar på denne kommentaren

  6. Å informere innbyggere om å registere kontaktinformasjon på en privat tjeneste kan være svært misvisende. F.eks så dekker ikke den omtalte tjenesten viktig melding om koking av vann ved bakterier i vannet i Oslo kommune.

    Det finnes et offentlig register for kontaktinformasjon for innbyggere i Norge. Dette er det samme registeret som brukes ved levering av selvangivelsen. I dette registeret er det anledning til å legge i jobbtelefon.

    Kommuner er pålagt å bruke dette registeret fra 1. januar 2016 ved digital kommunikasjon med innbyggere. Mer informasjon om tjenesten finner du her:

    http://eid.difi.no/nb/oppdater-kontaktinformasjonen-din

    For ordens skyld gjør oppmerksom jeg er ansatt i Fram Web som leverer varslingstjensten Varsling 24 til Oslo VAV. Varsling 24 bruker det offentlig kontaktregisteret for varsling av innbyggere.

    Svar på denne kommentaren

  7. Anders Halling

    Arbeidsgiver SKAL registrere bruker av abbonementet, ikke bare sin egen adresse.
    Dette blir lagt inn i Nasjonal ReferanseDatabase (NRDB, nrdb.no) som vedlikeholdes av teleoperatørene. Det er dette registeret som bl.a. nødetatene bruker for å slå opp innringere til 1-1-X, du vil at dette skal være korrekt.

    Og en slik tjeneste fra myndigheten bør absolutt bruke NRDB for oppslag og ikke enda et parallellregister.

    Svar på denne kommentaren

  8. Min mobil er registrert på faren min. Men jeg har aldri fått noe sms varsel, enda.

    Forresten, jeg lagde Digipost, men har ikke fått en eneste ting der. Ting kommer fortsatt i posten. Hvorfor det?

    Svar på denne kommentaren

    • Steph (svar til Mihle)

      Usikker på om dette er et bra svar på spørsmålet ditt, men brev kan bli sendt til Digipost svært sjeldent. Selv har jeg benyttet Digipost-appen i rundt 4 år nå, og har så langt fått to brev. Hvor mange brev du får henger trolig sammen med livssituasjonen din; jeg gjetter på at folk som driver bedrifter eller har mye kontakt med NAV vil få mange Digipost-brev.

    • Mihle (svar til Steph)

      De to brevene eller noe jeg har fått har kommet I postkassen ikke i Digipost så jeg vet ikke…

  9. I Bergen får vi varsler hele tiden fra kommunen, og på jobbmobil(sambo). Tror nummeret er hentet fra kontaktregisteret. Der alle offentlige henter fra. Sånn får man som småbarnsforeldre og sms om f.eks vedtak fra nav og kan gå inn på nav.no og lese – digipost er ikke nødvendig.

    Svar på denne kommentaren

    • Den langsiktige planen for henting av spesialavfall som du etterlyser, finnes så definitivt. Jeg har fått den i postkassa, og når jeg ikke finner den, går jeg på trv.no – det står øverst på åpningssiden!

      Jeg har selv valgt å ha et ikke-hysterisk forhold til SMS – føler ikke forpliktelse til å lese dem umiddelbart, og slett ikke handle! Tviler på at jeg er lovbryter selv om jeg åpenbart er betydelig mer tilbakelent enn det du er 🙂

    • Langsiktig tømmeplan for spesialavfall? Den røde boksen? Hvor finner du det? I følge TRV, da jeg var i kontakt med dem, hadde de ikke langtidsplan for slikt avfall.

      Men de kan jo ha endret på dette siden den gang, men selv nå finner jeg kun tømmeplan for restavfall, plast og papir, men ikke for spesialavfall. Mulig jeg er blind, men «tømmeplan»-menyen har kun info om vanlig avfall, ikke spesialavfall,

      Jeg har ikke et SÅ hysterisk forhold til SMS, da, men jeg jeg vil gjerne selv styre hvem jeg ønsker å motta SMS fra og hva jeg ønsker beskjed om.

    • 1) skriv på adresselinja i nettleseren din: trv.no
      2) trykk retur, eller klikk på passende ikon
      3) i siden som kommer opp, klikk «Tømmeplan» i den store røde horisontale menyen på toppen
      4) fyll inn gateadressen din der det står «Adresse» under «Tømmeplan beholdere»
      5) trykk returtastn

      Da kommer det opp planen ett år framover.

      Jeg har ikke hørt om at noen synes det har vært spesielt vanskelig å finne tømmeplanen på en gitt adresse, selv om de må først klikke «Tømmeplan» og så skrive adressen.

      Det største problemet for de fleste har vært å oppdage at Trondheim Renholdsverk har nettsted trv.no, men om du tenker over det, er det ikke spesielt unaturlig. Jeg er rimelig sikker på at i det du har mottatt fra TRV på papir eller epost er «trv.no» nevnt mer enn én gang.

    • Noen prøver å argumentere på tilsvarende måte for å få meg med på f.eks. FB eller Twitter: Ironisere over at «men lissom epost, det må du ha!» – underforstått: Hvis du ikke har det VI har, da har du ikke egentlig bruk for noe.

      Men jeg er ikke slik. Jeg velger tjenester ut fra mine behov, ikke ut fra de «behov» du tror du har.

    • Så lenge det klarer seg med ren SMS kan jeg på en måte forsvare det. Du får en «U-lands-modell» (alternativt: Kina-modell) for brøkdelen av hva en postkasse koster, og du kan få et abonnement uten månedspris.

      Ingen aksepterer at «Jeg har ikke råd til postkasse, så jeg kan ikke motta brevpost». Når det koster brøkdelen å kunne ta imot SMS, da funker ikke protesten der heller.

      Den dag de begynner å kreve smarttelefoner til flere tusen, diverse kompliserte apper, kvittering på håpløst skjermtastatur etc, da blir saken en annen. Men det har vel ikke skjedd enda.

  10. Aldri hørt om.
    Har Digipost (nå kommer hentelapper fra posten der også) og hatt det siden oppstart omtrent.
    Har jobbtelefon, men har hatt samme nummer siden 2000 som privatperson til for inntil 2 år siden.

    Svar på denne kommentaren

  11. Flere under samme sten. Fikk ikke varsel under en «vannsituasjon» som kommunen kalte det. Problemer med forsyningen som gjorde at en del var vannløselige, og flere kunne bli. Varte et døgns tid. Er registrert på servicevarsling.no fra før, ikke telefon fra arbeidsgiver men privat. Ingen beskjed kom, oppdaget det tilfeldigvis på facebook

    Svar på denne kommentaren

  12. Jeg hadde visst registrert meg der en eller annen gang. Husker ikke helt detaljene, men minnes vagt at det var noe jeg gjorde i forbindelse med en episode der vannet eller strømmen forsvant overraskende eller noe i den duren, og jeg lurte veldig på hvordan jeg kunne følge med på slike ting på en mer forutsigbar måte.

    Kan ikke huske om jeg i ettertid har fått noen varsler om noe, da.

    Men det var tydeligvis en stund sia, for jeg lå inne med min forrige hjemmeadresse, og jeg har jo flytta siden den gang. Det er tydeligvis ikke noen synkronisering med andre registre.

    Uansett, takk til NRK Beta for påminnelsen, så jeg fikk oppdatert varslingsadressen til der jeg bor nå. 🙂

    Svar på denne kommentaren

    • CMAS, som demonstreres i YouTube-videoen, er en amerikansk standard, ikke del av GSM og ikke gjeldende i Europa. Standarden er svært ny, og selv om siste generasjon smarttelefoner støtter den, vil ingen fem år gammel kunne handtere CMAS. Europeiske mobiler har ikke støtte for å motta CMAS, og det finnes ikke på sendersiden. Du kan naturligvis si at europeiske land burde kutte ut sine løsninger og hoppe på amerikanske (men hadde vi gjort det, ville vi ikke hatt noen GSM :-)).

      CMAS bruker samme basis-mekanisme som SMS-kringkasting; du kan i det det er en spesialvariant av nettopp det, med krav til hvordan telefonen skal reagere. Det betyr slett ikke at det er «gratis» å ta i bruk – det ville kreve utskifting av samtlige smarttelefoner i Norge med nye modeller. Vi har vel røfft regnet fem millioner smarttelefoner, en ny vil trolig koste minst fire til seks tusen kroner. Så kundene ville bli pålagt en kostnad på tjue til tretti milliarder kroner og vi ville få et søppelberg på minst fem millioner mobiler. Det vil neppe bli gjennomført med det aller første.

    • Truls (svar til keal)

      Det virker som du har mye kunnskap om dette, men slik jeg har forstått det så baserer CMAS seg på Cell Broadcast som er en GSM standard (SMS-CBS). Ifølge Wikipedia om CMAS:

      «…and send the alerts to participating wireless providers who will distribute the alerts to their customers with compatible devices via Cell Broadcast»

      Og om Cell Broadcast:

      «Cell Broadcast/Cell Information (CB) messaging is a mobile technology feature defined by the ETSI’s GSM committee and is part of the GSM standard. It is also known as Short Message Service-Cell Broadcast. (SMS-CB).»

      Altså, CMAS er hele systemet, der hvor Cell Broadcast inngår.

      Forøvrig bytter den gjennomsnittlige nordmann mobil annethvert år, og en stor andel av mobilene som vi allerede benytter vil jeg tro har støtte for Cell Broadcast.

    • keal (svar til Truls)

      CMAS er nytt for meg – men jeg har mer enn god nok bakgrunn til å forstå hvor ting hører hjemme i systemet når jeg søker rundt etter info på nettet.

      Cell Broadcast er en basis-mekanisme som du kan sammenligne med TCP/IP, som alle handterer. Vi kan bruke en TCP forbindelsen til f.eks. en FTP-overføring (FTP – «File Transfer Protocol»), og det handterer ikke alle. RPC («Remote Procedure Call») støttes av langt færre. Det holder ikke at du støtter TCP/IP – det er en grunnforutsetning, men du må i tillegg forstå det som overføres, enten det er FTP eller RPC.

      Cell Broadcast er en grunnforutsetning, tilsvarende TCP/IP. For å handtere CMAS må du vite hvordan CMAS bruker Cell Broadcast, analogt til FTP/RPC over TCP/IP. Det er et stykke igjen på vegen! Cell Broacast er kjernen i systemet, og amerikanerne har bygget CMAS på toppen, tilsvarende at FTP og RPC og SMTP og HTTP og… er ulike påbygg på TCP/IP.

      At USA sier «vi bruker Cell Broadast til å overføre dette dataformatet, og mottaker av dataene skal reagere på denne måten er «dere sak». Vi kunne si at vi vil gjøre akkurat det samme, men ingenting tyder på at noen ønsker det.

      Vi behøver slett ikke bytte ut telefonene våre for å handtere Cell Broadcast – det har de kunnet i mange år. Støtte for den bruken av Cell Broadcast som CMAS gjør, den blir bare lagt inn i amerikanske modeller. At CMAS blir obligatorisk i USA betyr slett ikke at europeiske mobiler får det innebygget. US og Europa-modeller kan være ganske ulike; vi har f.eks. ikke ett sammenfallende 4G-frekvensbånd, og ingen produsent lager en modell med støtte for samtlige 42 frekvensbånd definert for 4G. De gjør et skjønnsomt utvalg, ulikt i ulike regioner.

      Det har også å gjøre med markedskrav. F.eks. i deler av Asia er dual SIM et folkekrav; i Europa selger de heller SIM + Flash. Kan de spare funksjoner til en nyere, dyrere modell, gjør de det.

      Markedssegregering er viktig. Ingen amerikaner skal kunne kjøpe en mobil i Europa med støtte for masse asiatiske 4G-bånd (det er betydelig overlapp Europa/Asia), og få med seg CMAS: Amerikaneren får værsågod kjøpe seg en amerikansk modell, til amerikansk pris, i en amerikansk butikk! (Jfr. sone-systemet vi hadde på DVD/BD)

      Det er ingen vits i CMAS i europeiske telefoner så lenge ingen myndigheter i noe europeisk land har så mye som antydet at vil se på utsending av CMAS. I praksis måtte alle vesentlige europeiske land støtte opp. Om de i morgen skulle bestemme seg for å satse på CMAS, ville de uansett ta mange, mange år å få det ut på markedet.

      (Jfr. DAB: Det tok 22 år fra de første DAB-sendingene til DAB erstattet FM, tolv år etter det første vedtaket, og seks år etter den endelige beslutningen – og likevel kom det massiv kritikk om at det gikk altfor fort.)

    • Jeg har allerede for flere år siden mottatt Amber Alerts på min norske iPhone (med amerikansk SIM) når jeg har vært i USA, så jeg tror du tar i litt hardt på regionale forskjeller her.

    • Naturligvis kan en leverandør forenkle ved å inkludere i alle sine regionale modeller en funksjon som kun brukes i én region – eller ikke ha regionale modeller overhodet, men inkluderere «alt overalt». f.eks. støtte samtlige 42 frekvensbånd for G4.

      Likevel: Ikke stol på det! Mange entusiaster kjøpte sine første 4G-telefoner i USA – og fikk bare benyttet 3G her. Enda lenger tilbake: Da GSM kom i USA, kjøpte en del amerika-turister ny telefon der – men det var slett ikke tri-band-modeller, det var kun 1900 MHz.

      Jeg ser også stadige utsagn om at det er påbudt med dette og hint, så da det virke. Ja, men påbudt i USA behøver ikke bety noe som helst i Europa. Og hvis noe ikke er påbudt i USA, men påbudt her, kanskje telefonen «virker», men du går glipp av viktige funksjoner (f.eks. varsling).

      Du kan «ha flaks», slik du forteller. Skal det være annet enn flaks, må du sjekke ut ting grundig på forhånd, som er vanskelig nok (særlig når det finnes en rekke ulike leverandører, ikke bare én eneste monopolist til en telefon-klasse). Du kan ende opp med at en gitt modell rett nok har den funksjonen du ønsker, men det var ikke den modellen du fant et super-tilbud på!

      Gårsdagens «Eides språksjov» på NRK TV diskuterte uttrykket «Å kjøpe katta i sekken». Begrepet kan absolutt være relevant for den som gjør røverkjøp på mobil i utlandet. Selv om du også kan ha flaks.

    • Det er jo en liten mikrosopisk mulighet for at det formildes på FM-båndet på din gamle Kurér med 90V-batter 🙂 via en av de lokalradioene som har status som «beredksapsradioer»; det er en del av dem.

      Hvis du heller ikke har mulighet for å høre på nettradio, eller på mobilen, eller over TV-bakkenettet, eller radiokanalene på kabelnettet, da virker du så totalt fjernt fra alt som heter radio at det er ikke DAB som er problemet, men at du avviser radio fullstendig. Du ville ikke hørt radiomeldingen uansett.

  13. Jeg har meldt med på servicevarsling.no jeg! Jeg tror jeg googlet og fant ut av dette da jeg fikk varsel om at vannet i gata skulle stenges, på en papirlapp i gangen, som utleier hadde lagt ut dagen etter det var stengt… Virker ikke som om man automatisk får SMS selv om man bor på gjeldende adresse, men det kan være et leie-problem tenker jeg.

    Svar på denne kommentaren

  14. secure.ums.no virker ikke særlig sikker. Etter å ha lagt inn telefonnummeret mitt kræsjet serveren og sendte meg full stacktrace i nettleseren, inkludert versjonsnummer på serversoftware…

    Svar på denne kommentaren

    • Sindre (svar til keal)

      Det er riktig at dette ikke er et stort sikkerhetshull i seg selv, men med versjon på tjenersoftware kan man enkelt søke opp eventuelle kjente sikkerhetshull og utnytte disse. Det vitner også om manglende kompetanse hos de som har utviklet tjenesten siden slike meldinger bare bør være aktive i utviklingsmiljø, aldri i produksjon.

    • Eller: Stackdumps bør aldri forekomme; exceptions bør alltid fanges opp av en handler. Der er vi 100% enige.

      Men da er vi langt over på skalaen «24 gode regler for programvare utvikling», som har med veldig mye mer enn «sikkerhet» å gjøre. Og den diskusjonen hører hjemme i et datateknisk forum, ikke i dette.

  15. Tommy Ringstad

    Det finnes i hovedsak 2 typer varsling som dette systemet kan benytte. Det ene er adressebaser varsling, hvor den bl.a. folkeregistrert adresse og telefon benyttes. Dersom du er i syden eller hjemme vil du kunne motta varslinger. Den andre er lokasjonsbasert varsling som går til de som er innenfor rekkevidden av den eller de basestasjoner i et definert område som ønskes varslet uavhengig av om du bor der eller ikke, så lenge du oppholder deg der eller beveger deg inn i et område som har en aktiv varsling. Lokasjonsbasert varsling vil komme igjennom så lenge man er innenfor et «varslingsområde». Adressebasert varsling er avhengig av at mobilnummer er registrert på beboer. Derfor er mobil fra arbeidsgiver ikke så lett å fange opp da arbeidsgiver skjelden bor dær den enkelte arbeidstaker bor… 😉

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg fikk e-post på gmailen av Eltilsynet som ville inn til meg å sjekke huset. Trodde det var spam helt til det kom et offisielt brev… har digipost.

    Får SMS om noe, men ikke alt. Telenor klarer inne å oppdatere at vi har flytta fra Oslo.

    Svar på denne kommentaren

  17. Hadde Digipost presentert seg med en veileder «Slik får du kryptert epost», der de tilbyr en nøkkelgenerator (og viser til alternative, om du foretrekker dem), og ved å sende den offentlige nøkkelen inn til en Difi-adresse fikk du et sertifikat i retur som med et dobbeltklikk kunne installere i postleseren din – DA ville jeg bestilt Digipost fra dag én.

    Men myndighetene løfter ikke en finger for at det skal bli lett å kryptere sin private epost. Det er vel en frykt for at hvis privat post sendes i «lukket konvolutt» vil hele Norge ende opp som et yglereir for internasjonal terrorisme. All erfaring med papirpost i lukket konvolutt viser jo det klart 🙂

    Lett å bruke, og obligatorisk, krypering ville gitt Digipost så mye ekstraverdi at suksessen ville blitt mye, mye større. Programvaren finnes tilgjengelig, og er hel-enkel å bruke – du merker knapt at den er der. Men at folk flest skal begynne å hemmeligholde det personlige de skriver, det er et så surt eple å bite i at Difi ikke ønsker å gjøre det.

    Svar på denne kommentaren

    • Amen!

      De av oss som benytter PGP har jo ingen å skrive til nå. Her burde vi hatt en nasjonal dugnad og offentlig, nasjonal PKI med PGP til alle. Da kunne vi endelig glemt Digipost (se kommentaren over).

    • Nå var PGP en flott protoyp for å vise tekniske muligheter. Men infrastrukturen manglet – «I»-en i «PKI» – Public Key Infrastructure. Det var det som ble tilført gjennom X.509 sin hierarkiske struktur for Cerificate Autorities og Certificate Providers.

      I PGP-alderen var det ingen anerkjent institusjon som gikk god for et gitt sertifikat. DSu måtte selv kontakte motparten for å få bekreftet et «fingerprint», der du på telefonen kunne høre kameratens stemme lese opp hans egne verdier for «fingeravtrykket», og sjekke at de stemte. Det fungerte greit med de du kjente, men ikke for vilkårlig fremmede.

      X.509 ga oss en infrastruktur med hierarkisk delegering av myndighet for å bekrefte sertifikater, som gjorde at vi ikke lenger behøvde person-til-person-kontakt. Har Thawte sagt at dette sertifikatet er knyttet til hans.hansen@epost.no, da kan du stole på det!

      Selv om PGP i stor grad ryddet vei: Vi må i dag se på PGP som historisk verdifull, men nå er jobben gjort. Det som etableres nå (og slik har det vært i minst tjue år!) må være etablert på internasjonale standarder, internasjonalt definert infrastruktur. Ser du «https:», forteller det at infrastrukturen er på plass. Ser du «tls:», forteller det at infrastrukturen er på plass. Ser du «S\MIME», forteller det at infrastrukturen er på plass.

      Denne infrastrukturen må vi basere oss på for å få folk flest til å «lime igjen sine konvoutter». Å tilby en annen infrastruktur der f.eks. sender og mottaker må bekrefte sine respektive «fingerprints» over telefon, det holder ikke i praksis.

  18. Jeg oppdaget det i fjor sommer, da lokalavisa informerte om at varsler om stengning av vann i forbindelse med en lekkasje, var sendt pr. SMS av Porsgrunn kommune. Jeg kontaktet kommunen og fikk der vite at jeg pga. jobbtelefon måtte registrere meg i listen selv. Etterpå har vegg fått varsler.

    Skulle ønske det ble rutine å bruke lokasjon i stedet.

    Svar på denne kommentaren

  19. Knut Erik Lippert

    Vi forsøker med jevne mellomrom å informere våre innbyggere om denne tjenesten gjennom flere kanaler. Både på våre nettsider, facebook, annonser og på fakturaer vi sender ut. Men vi opplever ofte at folk ikke er interessert før de står der og ikke har mottatt noen melding fra oss og vannet er borte.

    PS! Du får ingen ting i din digipost-postkasse uten at du selv har valgt å opprett en slik.

    Svar på denne kommentaren

    • Det var ikke meg, det var kommunen.

      Neida.

      Sannheten er vel snarere at jeg kan ca. null regler, og baserer meg på språkfølelse. Hvis jeg ville betont det én slenger jeg på en aksent, om ikke; ikke. Og her ville jeg [mitt indre kommune-jeg] altså betont første «en» men ikke nr. 2. Jeg følger i hovedsak samme prinsipp for tegnsetting.

      Men nå er jeg altså busted. Hva er regelen, og hva skulle jeg skrevet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *