Skal du fortsatt få kjøpe mobilabonnement med «gratis» musikkstrømming? 25 europeiske land har mobilavtaler som rettighetsorganisasjonen Epicenter Works mener bryter europeisk internett opp i mindre biter.
I Norge har Telenor og Telia hver sin versjon av dataplanen de kaller «Music Freedom» som lar unge strømme musikk uten at det går på datakvoten, men det er noen begrensninger. Blant annet må man ennå ha ubrukte mobildata på den ordinære kvoten.
25 andre europeiske land har lignende ordninger for musikk, sosiale medier, og videostrømming som går under fellesnavnet nulltakseringsplaner.
I Belgia kan du for eksempel kjøpe mobilabonnement hvor det inngår ubegrenset med mobildata for å spille Pokémon Go (med noen begrensninger).
I USA har Portugal blitt trukket fram som et skrekkeksempel på et oppdelt internett. Der tilbyr selskapet Meo 3 GB fri mobildata, og gir brukerne deretter mulighet til å kjøpe 10 Gb ekstra for kategorier som «sosiale medier», «epost og skyløsninger», og videostrømming.
– Kan bryte opp det europeiske internettmarkedet
Skal vi tro Thomas Lohninger, i den digitale rettighetsorganisasjonen Epicenter Works, er disse mobilplanene i ferd med å rive det europeiske internettmarkedet i mindre biter.
– Vi frykter at disse planene vil favorisere store internettselskaper og store teleselskaper, sier Lohninger, etter et foredrag på hacker-kongressen Chaos Communication Congress i Leipzig.
Spesielt er han bekymret for at kun de største sosiale mediene og strømmetjenestene blir en del av nulltakseringsplanene, resten har ikke budsjetter til å inngå tekniske samrabeid med teleselskaper over hele Europa.
Det gjør at han tror stadig flere av oss vil velge mobilleverandører etter hvem som har de beste nulltakseringspakkene.
Finn Myrstad i Forbrukerrådet forteller over telefon at dette er en kamp om hvem som skal være «internetts portvoktere» – ønsker vi at det skal være selskaper som Telenor og Telia?
Hva er nettnøytralitet og nulltaksering?
Nettnøytralitet er prinsippet om at brukere og nettsider ikke skal forskjellsbehandles, men det er en stor debatt om hvordan nulltaksering inngår i denne diskusjonen.
Nulltaksering handler om økonomiske praksiser for å tilby internett hjemme og på mobil, mens nettnøytralitet i sin strengeste tolkning kun handler om den tekniske styringen av trafikken. Ønsker du en lengre forklaring kan du sjekke ut vår sak fra desember.
I Norge og EU er det strenge regler for teknisk forskjellsbehandling, men planer som «Music Freedom» må vurderes av den nasjonale regulatoren på en rekke kriterier for hver enkelt sak.
– Få inkluderte strømmetjenester
Telenors «Music Freedom» inkluderer seks strømmetjenester, mens Telias versjon inkluderer fire.
Forbrukerrådet ved Finn Myrstad mener Telenor og Telia bryter prinsippet om nettnøytralitet ved å ha så få tjenester i deres «Music Freedom»-pakke, og at dette illustrerer problemet med slike avtaler.
Telenor gjennom kommunikasjonssjef Anders Krokan mener på sin side det er enkelt å bli med i ordningen så lenge man er tilbyder av musikkstrømme-abonnement («vår invitasjon er åpen»).
Ikke uventet støttes han av kommunikasjonsrådgiver Kristian Fredheim i Telia:
– Vi diskriminerer ingen, og alle som leverer en musikkstrømmetjeneste – eksisterende eller nye – kan derfor bli del av Telia Music Freedom.
Hva med nettradio og podkaster?
Myrstad mener de to nulltakseringsavtalene ikke skiller godt nok mellom ulike kategorier, og at de i for stor grad er rettet mot abonnementstjenester.
Et eksempel er Spotify som regnes som en musikkstrømmingstjeneste, men leverer også andre tjenester som podkaster. Likevel er ikke podkast-apper som Overcast eller Apple Podcast inkludert.
– Telia og Telenor har bestemt på egenhånd hva som er en kategori, og de har slik diskriminert andre podkast-tilbydere, sier Myrstad, og mener det bør vurderes om digital radio skal inkluderes da disse er i konkurranse med de inkluderte strømmetjenestene.
Krokan i Telenor mener på sin side at «abonnementstjenester for musikkstrømming» er en tydelig avgrenset kategori, og det avgjørende er hva kundene oppfatter tjenestene som.
– Og ingen er vel i tvil om at for eksempel Spotify er det, skriver Krokan, som mener Forbrukerrådet må kunne dokumentere eventuelle skadevirkninger på grunn av nulltaksering.
Nkom er skeptiske til nulltaksering
25 europeiske land har nå ulike nulltakseringsplaner, og ifølge Lohninger blir de stadig flere av disse planene:
– Dette er en bølge som skyller over Europa.
En av grunnene er ifølge Lohninger at nasjonale regulatorer som Nkom har vært passive i å håndtere disse planene.
Bare 11 land har gjennomført en formell gjennomgang av nulltakseringsplanene, og få planer er blitt kjent ulovlige etter regelverket for nettnøytralitet.
Ifølge Lohninger har det blitt oppfattet som et grønt lys av selskaper til å utvikle flere nulltakseringsplaner.
Frode Sørensen, seniorrådgiver i Nkom, er mellom møter i Brussel med andre regulatorer for telekommunikasjon gjennom EU-organet BEREC. Der er han også en av to formenn for en arbeidsgruppe som jobber med nettnøytralitet i EU.
Ifølge Sørensen samarbeider de ulike nasjonale regulatørene om hvordan de skal arbeide med nulltaksering da EUs lovgivere ikke har gitt utvetydige regler for nulltaksering, som også Norge følger.
– I Norge leverte vi en rapport på Telenors plan i juni, og Telias i desember. I Nkom følger vi tett opp teleselskapene, men disse vurderingene tar typisk et halvt år.
– Våre avgjørelser har vært relativt kritiske i vurderingene, men slik ordningene fremstår i dag er det ikke hjemmel til å forby disse, sier han.
I avgjørelsen om Telia står det blant annet:
Nulltaksering av utvalgte applikasjoner og utvalgt innhold medfører at internettilbyderne velger «vinnere og tapere» blant innholdstilbyderne, i stedet for at sluttbrukerne velger innhold på fritt grunnlag. Det er velkjent at sluttbrukerne har sterke preferanser for nulltaksert innhold fremfor innhold som brukerne må betale for å overføre via internettilknytningen. Nkoms vurdering av Telias «Music Freedom»
Og:
Undersøkelser viser at norske sluttbrukere bruker lite data på mobil internettilknytning og betaler relativt mye for sine datakvoter sammenlignet med for eksempel nordiske og baltiske land. Dette gjør nulltaksering ekstra problematisk i det norske markedet siden den inkluderte kvoten som kan brukes fritt, dermed er relativt liten sammenlignet med hva som er tilfellet i en del andre land.Nkoms vurdering av Telias «Music Freedom»
Sørensen utdyper at de har en rekke kritiske innvendinger, og at avgjørelsene på ingen måte må forstås som «et grønt lys» for all nulltaksering. Foreløpig har Nkom ikke funnet en grunn til å gripe inn blant annet fordi utbredelsen av disse «mobilabonnementene er begrenset».
Altså, blir «Music Freedom» mer populært kan tilbudet ryke på sikt.
Atle Undrum
E det ikkje påtide med å prise mobildata utifra hastighet istedenfor datamengde
Martin Gundersen (NRK)
I noen land gjøres det allerede. Mulig vi kommer tilbake til det!
Er det noe som flere vil være interessert i å lese om?
kim
Det ville vært interessant ja 🙂
Kong Klas
Jupp!
Peder
Ja, man kan jo sammenligne dette med «de andre» internettleverandørene, altså ISP’ene. Hadde vært ramaskrik om de holdt på slik.
Hvilke argumenter har selskapene for å holde på slikt? Hvordan er forretningsmodellen deres?
Jeg var i Tanzania for noen mnd siden og der er det svært mange produkter å finne. Abo med fri facebook og instagram og en haug produkter med andre sammensetninger. Slik fører til at feks primærkilden til nyheter for enkelte blir facebook og vi har vel sett hvordan det fungerer.
Så ja, hadde vært flott med en artikkel rundt dette
Kjell
Absolutt interessant å høre om. Stadig flere bruker mesteparten av skjermtiden på mobilen. Hvilke nyheter og tjenester man har tilgang på kan i verste fall styre sammfunnsutviklingen på sikt!
henriko
Ja
Christian Dalhaug
Det hadde vært interessant ja.
Husker jo fra starten av 2000 tallene, at ISPene hadde kvote på datamengder. Og man måtte kjøpe ekstra datapakker om man hadde brukt opp kvota si.
Jeg leste i en artikkel for et par år siden at en av mobilnett ikke hadde uendelig mengde data fordi «kundene ikke ønsket det».En annen, og forsåvidt forståelig årsak er at nettverket kan overbelastes, men da mener jeg at abonnementene kan klassifiseres etter hastighet.
Roy Sigurd Karlsbakk
Nettleverandørene vil sloss med nebb og klør for å beholde datataket. Det er jo det de tjener penger på. I Canada gikk det så langt at de fikk lobbyert fram ei lov som forbyr fri trafikk på internettabonnement (kabla og annet). Jeg veit ikke om den lova har blitt gjort noe med, men har hørt at det finnes mindre internettleverandører som tillater fri bruk.
Trond Michelsen
Jeg tenker at dersom selskapene skal få lov til å tilby nulltaksering, så bør ikke selskapene selv få lov til å velge hvilke nettsteder som skal nulltakseres.
Nulltaksering bør være basert på en felles liste over nettsteder for de forskjellige kategoriene. Så kan nettstedene selv registrere seg og levere liste over relevante URLer. Om man vil nulltaksere musikkstreaming, så må dette gjelde samtlige nettsteder som er registrert som musikkstreamingtjenester i denne basen.
Martin Gundersen (NRK)
Men hvem skal bestemme hvordan kategoriene skal se ut?
Geir
Det løser vel telecom operatørene enkelt ved å ta betalt inngangsbillett til tjenesten? Vil du være med i pakken som nulltakseres koster det deg X som tilbyder… vips og farvel nettnøytralitet!
Truls Viddal Karlsen
Her var det mye synsing!
All den tid det er åpent for alle streamingtilbydere er da dette helt greit.
Når det at spotify også stiller med (markedets dårligste) podcast-funksjon trekkes frem som et hovedargument så er det ikke så mange argument å finne.
Norske forbrukere har tidligere vist hvor fort de kan flytte på seg om ISPer går for langt (datakvoter på adsl i 2002/2003).
Problemet med det norske markedet er at det er datakvotebegrensing på mobilnettet i det hele tatt, og at frislipp utsettes med fjas som music freedom. Banzai var første utfordrer på dette, men tok litt for mange snarveier, men det er ikke langt unna at datakvoter tilhører fortiden, og da har music freedom osv utspilt sin rolle.
Erland Flaten
Når jeg begynte å jobbe i nettbransjen (Schibstednett i 1996) var en av flere store aha-opplevelser at internett ikke var styrt på samme måte som f.eks NRK og avishusene. Hverken teknisk, økonomisk eller redaksjonelt. Dette har vært en fordel. Hvis ikke lovgiverne følger med, faller vi tilbake på en modell vi allerede har sett er dårligere, bortsett fra for de aller største aktørene.
Øyvind Teige
TV-revolusjonen er vel så vidt i gang. Om få år, er det lite som er igjen av det tradisjonelle TV-tilbudet vi kjenner til i dag. vargas12.com/2017/tv-hverdag-revolusjoneres/
Aleksander Wiken
Jeg tenker at å tillate nulltaksering er som å sette døren på gløtt for fjerning av nettnøytralitet. Det er trist, men jeg tror vi forbrukere blir nødt til å ta jobben med å holde et øye med situasjonen.
Jeg har lest rapportene fra Nkom angående «Music Freedom», og det er gledelig å se at de er kritisk, men samtidig så tenker jeg at det er bekymringsverdig at det må mer til før de kan sette ned foten, hvor går grensen? Jeg tviler på at dette er tjenester teleleverandørene tilbyr av godhet, jeg tror derimot det er første trinn i en rekke forsøk, for å se hvor langt strikken kan strekkes.
David Choffness lanserte nylig en app til iOS, for å undersøke nedlastingshastigheten fra tjenester som YouTube, Amazon og Netflix. Behovet for en slik app er helt innlysende, det er vanskelig for en vanlig forbruker å undersøke hvorvidt trafikk fra spesifikke tjenester blir strupt eller ikke.
motherboard.vice.com/en_us/article/j5vn9k/apple-blocking-net-neutrality-app-wehe
Det er også gledelig å se at Mozilla tar opp kampen mot FCC og Ajit Pai:
blog.mozilla.org/blog/2018/01/16/mozilla-files-suit-fcc-protect-net-neutrality/
Truls Viddal Karlsen
Den eneste strikken som strekkes er at det i det hele tatt finnes datakvoter, og der er konkurransetilsynet en større fiende enn telias music freedom. Få strakser etter de lot Hello selge kundene sine til Ice lar de nå NGT selge sine til Telia.
Aleksander Wiken
En eventuell mangel på nettnøytralitet vil jo bli mye verre dersom det ikke finnes datakvoter. Da må teleleverandørene finne nye måter å tjene penger på. Hvis de da kan ta mer betalt for bruk av f.eks YouTube og Netflix så er jeg helt overbevist om at de vil gjøre det.
Truls Viddal Karlsen
Men nå har vi nå engang nettnøytralitet, og dette er ikke et scenario. Abonnement uten datakvoter (eller i alle fall nok til vanlig bruk), som ikke koster skjorten, vil tvinge seg frem kun ved konkurranse.
Da jeg jobbet i bransjen solgte vi full pupp ADSL til 298,- og 1gb fiber til 398,- – og vi tjente likevel gode penger. Så mobilleverandørenes inntjening er jeg ikke redd for.
Aleksander Wiken
Det er helt riktig at vi har nettnøytralitet, men tjenester som «Music Freedom» utfordrer det regelverket vi har i dag. At vi i dag har nettnøytralitet, betyr ikke at vi nødvendigvis at vi vil ha det for all fremtid.
Når det gjelder teleleverandørenes inntjening så er jeg ikke bekymret for at de skal gå konkurs ved oppheving av datakvoter, men det er uansett en inntekt som forsvinner og det er nok noe de ønsker å unngå i det lengste. En teleleverandør er, som enhver annen bedrift, ute etter å skape mest mulig overskudd.
Truls Viddal Karlsen
Er helt uenig med deg i at music freedom utfordrer nettnøytralitetsregelverket, og konkurranse sikrer nettnøytralitet.
Roberth Sjonøy
NRK jobber hardt med å få mest mulig eksponering av sigrid ser jeg.
Martin Gundersen (NRK)
Sannsynligvis mer at vi i NRKbeta prøver å eksponere oss gjennom Sigrid 😉
Truls Viddal Karlsen
Er man i den gode sirkel, så er man i den gode sirkel. Skal ikke se bort fra at Leo klarer snike inn en rosende kommentar om den kriminelle kompisen sin her i kommentarfeltet og. Må bare prøve å vinkle det litt i retning nettnøytralitet.
Mordaedil
Nå syntes jeg egentlig at takstering på utgifter i bruk av telefoni og internett bruk er skikkelig avlegs og gammeldags. Vi har luksus muligheten til å bli kvitt det hele. Innfør at regjeringen betaler telefonselskapene basert på sin mengde kunder, inkluder det som kreves for å holde linjene vedlike i skatten og takster null og ingenting for Internet i seg selv. Gjennomfør at takstene er litt høye slik at vi får utbedret dekning gjennom hele landet slik at ingen føler seg utelatt fra det som er nå en menneske rettighet.
Når dette er gjennomført, reduser beløpet til en sakte oppgradering på landsbasis.
Truls Viddal Karlsen
Konkurranse på markedet tvinger frem nye tjenester. Om ISPene kan legge beina på bordet og le hele veien til banken uten å jobbe for det, tror jeg ikke vil være forbrukerene til gode.
keal
Alle utgifter må dekkes selv om de dekkes over skatteseddelen. Totalt sett blir det ikke billigere (det du sparer på individuell avregning for teletjenester er helt marginalt).
Betaling gjennom skatten betyr at de som overhodet ikke benytter tjenesten likevel må betale «full pris». De som grovt overforbruker / misbruker tjenestene slipper unna uten konsekvenser. Her i landet følger vi slike «sosialistiske» prinsipper på en del ikke-viljestyrte felter (som helsevesen og obligatorisk grunnskole), men vi har langt svakere tradisjon for at alle skal være med å dekke kostnadene også når de velger å ikke benytte seg av tjenestene. Det er en form for tvangs-sosialisering som ikke er spesielt politisk korrekt nå for tiden.
På den annen side… Hvordan finansieres «gratis» (dvs. reklamefinansierte) f.eks. TV-kanaler? Ved at vi alle betaler høyere pris for de produkter det reklameres for på kanalene, uansett om vi ser reklamen eller ikke: Kostnadene til TV-reklamen som betaler kanalen kostnader kommer som et påslag på produksjonsprisen for varene.
Jeg som ikke har TV kan ikke i butikken kreve å få varene til lavere pris fordi jeg velger å ikke gjøre meg nytte av de «gratis» TV-kanalene; jeg er tvunget til å betale min del av profittorienterte kanaler som jeg har null interesse av. Det høres litt selvmotsigende ut, men reelt er hel-kommersielle, reklamefinansierte kanaler en form for snik-sosialisering av samfunnet der du er fratatt muligheten til å velge, så lenge du ønsker å opptre som en vanlig samfunnsborger. Du har ingen reell mulighet for å slippe unna å betale like stor andel som alle andre av et kommersielt tilbud du ikke er interessert i. Den hypotetiske muligheten det er å slutte å kjøpe varer som er markedsført på «gratis» TV (og følgelig har gitt et TV-reklame-påslag på utsagsprisen) er overhodet ikke realistisk: Det ville redusere deg til en annenklasses borger uten tilgang på det samme utvalg som andre borgere. Dessuten ville det kreve at du hadde en TV og fulgte med på reklamene for å vite hva du ikke skal kjøpe 🙂
Skatteseddelen er grei finansiering for tjenester du ikke har noen personlig kontroll over om du skal bruke eller ikke. Det er greit for tjenester som alle benytter seg av (som et visst minimumsnivå av veier), og kanskje må benytte seg av (som obligatorisk skole). Om det er like greit for tilbud som for det første er «unødvendige», og for det andre der noen belaster tjenestene enormt, andre i langt mindre grad, burde være gjenstand for seriøs politisk diskusjon. Vi bør ta den debatten, ikke bare skyve den under teppet.
Alexander
Bare se for dere dersom disse abonnementene med fri streaming av musikk var på plass da var små og Spotify skulle prøve å ta markedsandeler og bare iTunes og andre store hadde vært med i abonnementet. Da hadde ikke Spotify eksistert i dag.
Veldig problematisk for de nye innovative tjenestene å komme seg inn med slike konkurransefordeler til de etablerte.
Jan
Det nettselskapene burde gjøre er å senke prisene for data. Sånn som det er nå er prisene 3-6 ganger høyere i Norge enn i Sverige og Danmark. Teleselskapene skyfler inn penger på å levere overprisete tjenester hvor bittesmå mengder data fremstilles som mye, og det lokkes med stor hastighet…akkurat som om det hjelper med stor hastighet på vei mot absurde strupegrenser og enda mer absurde priser for mer kvote.
Nulltakseringsplanene som omtales i artikkelen over minner om en snedig måte å omgå nettnøytraliteten på. De strammer inn tilbudet og presenterer det som en gevinst, ved at man kan få «gratis» facebook og instagram. Det verste er at folk flest biter på, derfor trenger man at politikere og ansvarlige stopper enda større innskrenkninger på nett-tilgang, ellers er det takk og farvel til det frie nettet, også i Norge.
Kjetil Kilhavn
Klart det hjelper med stor hastighet. Jo større hastighet, jo raskere kan du få brukt opp kvoten din på å laste ned annonser og videoer som spilles av automatisk når du vil lese nyheter eller se hva (de ekte) vennene dine har lagt ut siden sist du var innom Facebook.
keal
Det høres ut som at du vet hvor du bør investere sparepengene dine: I norske nettselskaper som krever mangedobbelt pris for å gi fullverdig dekning i Norge sammenlignet med Danmark, uten at det reelt er noen høyere kostnader. Hvorfor skulle det være dyrere å bygge ut i Norge? Det er det vel ikke! Så ved å sette pengene dine i disse selskapene kan du høste enorm profitt!
keal
De reelle utgiftene er helt uavhengig av på hvilken måte brukerne betaler; leverandøren må hente inn samme sum uansett. (Da snakker vil om sasmtlige kostnader, inkludert honorar til musikere.)
Ulike betalingsskjemaer fordeler kostnadene ulikt på ulike brukergrupper. Endrer vi skjemaet, vil noen betale en mindre andel av totalregningen, noen mer. En seriøs diskusjon av ulike skjemaer bør ta utganspunkt i hvem vi mener bør betale mer, og hvem som skal slippe billigere.
Bør stor-konsumentene få tjenesten billigere, slik at tilfeldige småbrukere må betale en mye høyere pris? Eller bør stor-forbrukerne også ta hovedkostnadene? Er det OK å «premiere» faste kunder, med små, middels eller store rabatter til kunder som binder seg gjennom et abonnement? Eller er dette en uting – kunder skal kunne velge leverandør helt fritt til enhver tid, uten økonomiske effekter? Bør de kunder som lytter til de siste hitlåtene betale større andel, eller er det tvert om de som velger gammel og sær musikk som ingen andre hører på som bør betale ekstra for det? Bør de som krever super-kvalitet betale ekstra for det, så de som klarer seg med dårligere kvalitet slipper billigere unna, eller bør prisen være uavhengig av kvalitet slik at alle lyttere lærer seg å sette pris på høy kvalitet? Osv. osv. – kunder kan grupperes etter et utall ulike kriterier.
Når vi har valgt ut de kriterier vi mener at bør bestemme hvor mye hver kunde bidrar:
Få på bordet tall for hvordan kostnader fordeles prosentvis på ulike kundegrupper i dag! Så kan vi diskutere oss fram til en ønsket fordeling. Når vi har bestemt hvem som skal betale mer, må vi sette opp en prisplan som gir disse høyere pris, og lavere pris til de vi mener må slippe billigere. Bare når vi vet hva vi ønsker å oppnå kan vi velge de rette virkemidlene.
Den prosentvise fordelingen er helt uavhengig av beløpenes størrelse. F.eks. hvor stor andel som går til utøverne er et helt uavhengig spørsmål – viktig nok, men noe annet enn om totalregnignen skal beregnes ut fra bruksuavhengig fastpris, volumprising, kvalitetsavhengig pris, prising ut fra innhold, …
Dessverre er det få som kommer seg særlig forbi stadiet «Ihvertfall må jeg få lavere regning!» – det er lite iver etter å diskutere hvem som burde betale mer.