USA: Åpner for forskjellsbehandling av nettsider

Kategorier: Samfunn & Teknologi og forbruker


14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC, over et forslag som vil fjerne en rekke reguleringer for nettnøytralitet.

Regelendringene ble vedtatt tre mot to, og avgjørelsen fulgte de politiske skillelinjene mellom demokratene og republikanerne.

Formann i FCC, Ajit Pai, fikk dermed oppfylt ønsket sitt om å fjerne reguleringer fra Obama-perioden mot å blokkere eller sakte ned internettrafikk. Teleselskaper vil også få lov til å kreve betaling fra nettsider for at de skal ha bli prioritert fremfor.

Men hva handler egentlig dette om, og hva betyr det for oss i Norge?

Nettnøytrali-hva?

Debatten om nettnøytralitet er egentlig en grå og kjedelig krangel om reguleringer – hva som skal være lov og ikke når det kommer til å styre trafikken på internett.

Forkjemperne for nettnøytralitet vil kalle disse reguleringene «forbrukerbeskyttelser» som sikrer alle lik tilgang til internett. Motstanderne vil derimot påstå at nettnøytralitet er et hinder for investeringer i kommunikasjonsnettet.

I Norge har vi også et regelverk som skal sikre nettnøytralitet. Det kommer vi tilbake til lengre nede, men først må vi nesten ta for oss hva nettnøytralitet går ut på.

Ulike hastigheter

Skal man oppfylle kravene til nettnøytralitet er det ikke lov å blokkere, sakte ned, eller prioritere opp internettrafikken til enkelte nettsider og internettjenester.

To eksempler fra USA illustrerer hva amerikanerne frykter nå kan bli langt vanligere:

I 2007 skal teleselskapet Comcast ha redusert hastighetene til fildelingstjenesten Bittorrent, noe FCC da mente var brudd på prinsippene for nettnøytralitet. Deretter fulgte en flere års lang debatt om FCC kunne håndheve prinsippene for nettnøytralitet.

I 2012 blokkerte teleselskapet AT&T appen Facetime for kunder som ikke hadde en spesifikk dataplan fordi det var i konkurranse med deres egne produkter. Noen måneder senere snudde selskapet.

Nulltaksering

I debatten om nettnøytralitet nevnes noen ganger en praksis kalt nulltaksering, altså at man ikke bruker mobildata fra den betalte kvoten for en spesifikk tjeneste eller type innhold.

Etter at det ble kjent at Ajit Pai i FCC ønsket å endre reglene i USA dro mange fram Portugal som et skrekkeksempel. Spesielt en tweet fikk mye oppmerksomhet:

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge mener det er et problem at mange diskuterer nettnøytralitet ut fra hva de ønsker begrepet skal romme, og at man da automatisk vurderer nulltaksering som brudd på nettnøytralitet.

Noen former for nulltaksering kan være lov i Norge og Portugal, og det er opp til nasjonale myndigheter å vurdere hva som er tillatt utfra lovverket. I Norge vurderes hver enkelt tilfelle blant annet om det det er konkurranse-vridende og i hvilken grad det påvirker innholdsleverandører og forbrukere.

I Norge har vi to slike tilbud av nulltakserte ekstrakvoter, men altså langt færre enn tilfellet i Portugal. På telenorabonnentet Yng kan du streame musikk uten å bruke opp mobildata. Telia har en lignende løsning, og de kaller pakken «Music Freedom».

Nettnøytralitet i Norge

Norge fikk allerede i 2009 på plass et nasjonalt regelverk for nettnøytralitet, da ble Nasjonal kommunikasjonsmyndighet enig med bransjen om frivillige retningslinjer for internettilbyderne.

En stor undersøkelse i 2012 viste at hver tredje internettbruker på mobil i Europa hadde opplevd brudd på nettnøytralitet eller manipulering av trafikken. Det ble ikke funnet noen brudd i Norge. På bakgrunn av undersøkelsen begynte EU arbeidet med å lage et felles regelverk for nettnøytralitet.

Etter en lang prosess ble nettnøytralitet innlemmet i mars 2017 i norsk lov.

Siden nettnøytralitet er lovfestet i Norge, men bare administrativt bestemt hos FCC i USA, står den langt sterkere i Norge.

– Jeg tror først og fremst endringen i USA vil påvirke Norge indirekte. Det kan påvirke debatten vi har om nettnøytralitet i Europa og det kan påvirke hvilke amerikanske tjenster man får tilgang til, sier Waterhouse.

Om det politiske flertallet i EU på sikt skifter mening om nettnøytralitet kan det, ifølge seniorrådgiver Frode Sørensen ved Nkom, typisk ta flere å reversere lovgivningen på feltet.

Det skal likevel mye til for at akkurat det skjer, ifølge Sørensen, som ikke tror det er stemning for å revurdere det felleseuropeiske regelverket for nettnøytralitet som først i år ble innført i norsk lov.

Norske selskaper kan også få hardere konkurransevilkår i USA og endringen kan føre til at færre innovative digitale tjenester og nettsider klarer å hevde seg uten nettnøytralitet.

Slik kan nordmenn gå glipp av den neste Youtube eller Facebook.

Hva betyr dette for USA?

For amerikanere kan fjerningen av nettnøytralitet bety mye. 129 millioner amerikanere bor i områder hvor det bare er én internettleverandører.

Det gjør at det er mindre faktisk konkurranse mellom internettleverandørene, noe mange frykter vil føre til et dårligere tilbud.

Mange internettilbydere har markert deres misnøye med FCCs avgjørelse. Her kan du se et bildegalleri av ulike protester

FCC har gjort det tydelig at å blokkere, senke farten, og betalt prioritering er lov så lenge leverandørene offentliggjør informasjonen om dette.

Den andre bekymringen er at internett kan få to lag: De nettsidene som kan betale for å være prioriterte og dem som får redusert internetthastighet.

Tenk deg at noen skulle lage en konkurrent til Youtube, men de bare kunne sende video av lavere kvalitet enn konkurrenten. Hvilken tjeneste ville du valgt?

Saken er oppdatert for å ta inn at FCC ikke straffet Comcasts sin struping av trafikken til Bittorrent, og at dette første til en flere års lang juridisk kamp om håndheving av nettnøytralitet.

38 kommentarer

  1. Linjekostnaden er bare én av kostfaktorene for å gi oss underholdning. Nettnøytralitet tilsier at nettleien ikke skal være bestemt av innhold; du skal ikke kunne betale deg til berdre kvalitet. Det samme prinisipet kan vi hevde overfor innholdsleverandørene: Det bør være én fast, felles pris, uansett filmutvalg. Ingen skal kunne betale seg til et bedre utvalg. Ingen skal kunne tilby bedre kvalitet mot ekstrabetaling.

    Det gjelder forsåvidt ende-utstyret også. Skal man virkelig kunne betale seg til en større skjerm med bedre oppløsning? Eller på andre felter: Burde ikke alle ha like stor rett på toppkvalitets vin uten å måtte betale mer for det? Eller indrefilet – hvorfor tillater vi at slakteren tar ulik pris for ulike typer kjøtt?

    Hvis vi alle betaler det samme, for nettleie, for innhold, for skjerm, vin og indrefilet, er det da noen grunn til å bruke penger i det hele tatt, siden alle får det samme, uansett?

    Et gammelt anarkistisk slagord lyder: «Fred, frihet og alt gratis!» Kanksje det ikke ville være så dumt?

    Så kan du spørre: Hvordan skal det finansieres, da? Svaret er gitt: Når ikke selgeren av nettlinja får betalt, heller ikke innholds-leverandøren, skjerm-selgeren, polet eller slakteren, og du ikke trenger penger for å kjøpe deg til noe av dette, da trenger heller ikke du å få utbetalt lønn. Du jobber også gratis.

    Da kan vi trekke fram et slagord fra en helt annen politisk retning: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.»

    Anarkisme og kommunisme i skjønn forening. Men hvor ble det av kapitalismen, markedsstyring og fri konkurranse oppi det hele?

    Svar på denne kommentaren

    • Hva om selskapet Nye veier som bygger ny E6 sør for Trondheim fant ut at de skulle bygge ett ekstra felt, og reservere dette for kunder av foretak som var villig til å betale for dette. F.eks. så kunne kjøpesenteret City syd betale for at deres kunder fikk kjøre forbi køen mens kundene til Kjøpesenteret Tillertorget måtte stå i kø.

      Det er etter min mening en mer presis sammenligning, og det høres noe suspekt ut for meg.

    • Her har du dessverre misforstått… nettnøytralitet handler ikke om at infrastrukturleverandør ikke skal få betalt, men at trafikk ikke skal prioriteres eller kjøpe seg prioritet. Nettnøytralitet virker både hemmende på nyskaping på nettet hva angår innhold (som påpekt i artiklen), men vel så viktig er det at det ødelegger utbyggingen av Internet.

      La oss ta en liten analogi: Tenk deg at du eier en motorvei med tre felt, og tilbyr abonnementer av typen «Gull = fri vei i venstre felt», «Sølv = tett traffik må påregnes i midtre felt» og «Intet = påregn kø i høyre felt». Da er det enkel markedslogikk at jo flere biler som vil inn på veien, desto dyrere blir prisen for gull og sølvabonnementer. Og siden du som eier av motorveien tjener mer penger desto større konkurransen er for å kjøpe gull og sølvabonnement, hvorfor skal du da lage et felt til?

      Slik motorveier i Frankrike betales per bil, og eier av motorveien må få flere biler på veien for å tjene mer penger, betaler de fleste av oss en fast månedlig pris for infrastrukturen. Om jeg tviler sterkt på at min nettleverandør taper penger på min månedsavgift. Det er derfor uinteressant og helt uvedkommende for saken å høre på sutring om at infrastukturen ikke blir finansiert med nettøytralitet.

      Internett er som enhver annen kommunikasjonsinfrastruktur (veier, tog,…) og skal forbli åpent tilgjengelig for alle tilbydere og brukere!

    • Et marked helt uten reguleringer høres fantastisk ut! Elektrisitet: Da kan det selskapet som du betaler nettleie til kjøpe billig strøm av de som produserer og kreve 5 kr pr kwt av deg. Inkassoselskapene kan ta 15000 kr i gebyr pr krav. Facebook kan betale Telenor og Telia noen hundre millioner slik at ingen konkurrenter kan bli benyttet via mobildata. Og tenk på hvor mange skattekroner vi sparer hvis vi da legger ned forbrukerombudet og konkurransetilsynet som bare er ekle med bedriftene og hindrer fri konkurranse? Da ville verden blitt perfekt…

    • Ginko B (svar til keal)

      Beklager, jeg har ikke tilgang til å lese kommenterfelt internettpakken min. Alle kommentarene er sladdet. Kunne noen som har premium tatt noen screenshots sent meg en epost?

    • Geir Hogstad (svar til keal)

      Du kan jo betale deg til bedre leie og fart. Alle tilbyr ulike pakker. Det er ikke problemet her. Men du vil kunne få dårligere fart om nettsiden du vil besøke ligger på serveren til A i steder for B. Styrt av linjeleverandøren. Du kan bli nektet visse tjenester.

      Betaler du for en viss hastighet, vil du vel ha den? Uansett hva du besøker på nett. Ikke la linjeleverandøren snøre sammen sekken fordi noen utvalgte tjenesteleverandører betaler en fee til linjeleverandøren?

      Du kan ikke styre det. Samme hvor mye du er villig til å betale.

    • I Norge tilbyr Telia gratis strømming av musikk fra Spotify og andre kjente strømmetjenester. Kan ikke dette sees på som et brudd på nettnøytraliteten?

    • Mener jeg spurte dem(Telia) på Facebook en gang, og fikk til svar at hvem som helst strømmetjeneste kan kontakte dem og bli lagt til gratis i den listen.

      I så fall synes jeg det egentlig er greit, selv om det også gjør meg litt nervøs fordi det i den større sammenhengen føles som en «hva kan vi slippe unna med» ut-testing som vil lede videre til andre ting…

      Vet ikke om det fortsatt stemmer nå da…

    • Jørgen Mundgjel (svar til Torleif)

      Problemet med det er at vi vet strengt tatt ikke om de blir godkjent. Hadde det vært en uavhengig 3de-part som lagde en liste over godkjente strømmetjenester så ville det vært bedre.
      Helst vil jeg se at de fjerner kvote på data og heller har abonnement etter max hastighet eller mengde du kan laste ned før hastigheten din blir begrenset (slik data-abonnement var i begynnelsen).

  2. Striden om medie-innhold, marked og rettigheter kjempes på stadig nye fronter. Når vi nå er kommet frem til de fysiske forhold, altså infrastruktur.

    Det er ekstremt uheldig, men dessverre ikke overraskende at FCC har tatt denne avgjørelsen – med tanke på det harde politiske klima «over there».

    Jeg frykter at vi vil se «lobbing» og press for å gjennomføre tilsvarende forskjellsbehandling og segregering her hjemme.

    Med tanke på hvem som styrer for tiden, er denne saken og andre saker om internett og personvern – kilde til bekymring.

    Husk historien om hvordan fildeling fjernet sonene verden over. Nå er de på vei tilbake.

    Leste nylig at Disney betaler 432 milliarder for _deler_ av 21st Century Fox. Noen har penger, tydeligvis. Da er det ikke umulig at de har brukt noen skarve millioner til å kjøpe seg innflytelse på politikken også…

    Svar på denne kommentaren

    • keal (svar til SG)

      Det er litt som i den tiden da vil leste bøker: Hvorfor tillot vi at trykkeriet tok seg bedre betalt for å trykke fargebilder i bøkene, enn for svart-hvitt-bilder, evt. bare tekst? De tok seg betalt for å binde inn boka, også.

      Det var jo et slags steg mot kontrollsamfunnet, det også, når det ble tatt mer betalt for høyere kvalitet på tjenesten som ble levert.

  3. Dette er inngangsporten til grov sensur og politisk styring av nettet. Dette er Angela Merkels drømmesamfunn 1984 sminket i konsumerisme. Dette er et forsøk på å konsolidere makt på nettet og reversere 25 år med frihet. Dette skal stoppes!

    Svar på denne kommentaren

  4. Truls Viddal Karlsen

    Skremselspropaganda.

    Dette vil ha null å si for folk i Europa, og med tanke på inntjeningen Youtube og Facebook har vil nok neste Youtube/Facebook sørge for å være tilgjengelig også her – kanskje Lefdal Mine Datacenter får en pangstart!

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg tør påstå at internet er den største oppfinnelsen vi har. Kommunikasjon gjør verden mindre og økonomi, vitenskap etc får virkelig en en boost av nettet. Utrolig mye viktig og positivt som har kommet av FRI kommunikasjon. Det vil ikke fortsette i samme grad når slik kontroll kommer i bildet. Og dette er bare starten. SÅ la oss ikke glemme hva det store bildet som vanlig, og stå på krava! Dette handler om freedom of speech!

    Svar på denne kommentaren

  6. Problemet med dagens/gårsdagens nøytralitet er også mye mer enn hastighet osv å gjøre fordi Fb, Google,Twitter og Youtube har blitt «gatekeepers». De kan effektivt sensurere konkurrenter, uønsket innhold (etter deres mening). Begrense muligheten til å tjene penger på f.x annonser på Youtube.
    Dette er jo problematisk i seg selv på mange måter. Med de nye forutsetningene vet vi ihvertfall noe mer om hva som foregår enn i dag. Internett blir mer transparent for brukerne.

    Svar på denne kommentaren

  7. På godt eller vondt, må ikke internett innsnevres. Det er, etter innstifternes hensikt, ment å være et globalt verktøy for kommunikasjon over alle landegrenser.

    Siden internett ble allment tilgjengelig i -94, har det blitt gjenstand for både kommersiell og politisk voldtekt. Allerede ved tusenårsskiftet var internett verdens største søplekasse. I dag er det også den største trusselen fra kriminelle noensinne. Det beveger stater til å innskrenke tilgjengelighet.

    Dette er skremmende. Det er også forståelig, men det går ut over menneskerett. Har menneskeheten først skapt en slik mulighet og et slikt verktøy, må det ikke legges i hendene på kommersielle krefter alene. Heller ikke overlates til serverkraftige allianser av «folk» som bare vil seg selv det beste. Å gradere internett, er å gi keiseren klær igjen. Ingen hørte på den vesle guttungen.

    Det er sjelden jeg hører ugler tute så kraftig i fra mosen, men nå sender jeg ut min katt – og den er forøvrig 8 kilo og elsker gode mennesker.

    Svar på denne kommentaren

  8. Eg tror at denne avgjerelsen skal ingenting om situasjonen for regionale monopoler av ISPs i USA. Netnøytralitet adresserer ikkje direkte problemet med regjeringa, den FCC, og hva skjer med the Internet i USA nå.
    Dette er en red herring.
    Hvorfor burde ISPs vera under netnøytralitetsreguleringar når Internet monopoler som Google, Youtube, og Facebook har den samme makta som store ISPs?

    Svar på denne kommentaren

  9. Torstein Sivertsen

    De som står bak dette ønsker «nyskapning» innen internettleverandørfeltet, som forøvrig er et felt jeg har jobbet innen. Jeg ser for meg et par muligheter her:
    – Man kan kunne få billig/gratis netttilgang som kun gir tilgang til Googles tjenester (gmail, google+, youtube etc). Sponset av google. Utover dette må man kjøpe en datapakke. Dette leveres gjerne i form av mobilt bredbånd eller som et mobilabonnement.
    – En internettleverandør vil kunne inngå en avtale med en strømmetjeneste slik som Spotify, Netflix, HBO Nordic etc. De vil tilby denne tjenesten til sine brukere gratis, men blokkere alle konkurrenter.
    – Vi vil kunne få internettabonement som minner mer om kabel-tv/satelitt TV-pakker. Altså at man må velge nettsidepakker og betale for å få tilgang til enkelttjenester på nettet.

    Det er viktig å huske at «det frie markedet» ikke vil kunne ødelegge for slike ting, da mange ikke har mulighet til å velge sin egen internettleverandør. Her i norge har vi etter hvert et slags oligopol av fiber og kabel-leverandører slik som Altibox og Get. De lager kontrakter med sammeier og tvinger sine avtaler på folk. Situasjonen er den samme mange steder i USA.

    Svar på denne kommentaren

    • At du har en 100 Mbps linje til din ISP betyr bare at du har et rør tykt nok til at de som vil sende noe til deg har rikelig plass i røret.

      Men vil de sende noe til deg? Har innholdsleverandøre sendekapasitet til å fylle røret ditt? Praktisk talt aldri!

      Vanlig HD-video krever minst 2 Mbps for gi akseptabel kvalitet på en TV-skjerm. De mest populære programmene i Norge har innpå en million seere. Skulle hver eneste av disse ha sin egen striming-kanal inn til f.eks. NRK, måtte NRK når dette programmet går ha en nett-tilkobling med kapasitet på 2.000.000 Mbps, eller om du vil: 2 terabit i sekundet. (De andre TV-kanalene og radio kommer i tillegg). De er ikke i nærheten av dette – de har bare en liten brøkdel!

      Naturligvis er trafikken spredd over et antall tjenere. Men selv om de utplasserte tusen striming-tjenere, måtte hver av dem ha en 2000 Mbit nett-tilknytning – og i praksis betydelig mer: Om det er ledig kapasitet på tjeneren i Grimstad, hjelper det ikke de som har mettet linjene i Glomfjord.

      Det er derfor vi har kringkasting, som sender ut programmet én eneste gang, og den som vil lytte/se, plukker det opp.

      Det egentlige problemet er selvsagt ikke at en million ser på samme program. Hadde de sett på femten forskjellige, eller om det var en filmbase der alle så på hver sin film, ville det være det samme. Men da ville det vært umulig å løse problement ved å bruke kringkasting istedetfor striming, slik vi kan når noen titusener eller hundretusener ser på samme program.

      Hvis en leverandør kan levere film til tusen kunder over 2 giga-tikoblingen sin, og så kobler tolv hundre kunder seg opp for å se film, hva skal leverandøren gjøre? Finne fram spaden for å grave kabelgrøft for en ny fiber? Inntil grøfta er ferdig (og finansiert) må han enten avvise kunder, eller skjære ned hastigheten til 80% for hver av dem. Det spiller ingen rolle om det er masse kapasitet i stamnettet og hos hver enkelt kundes ISP; det er ikke der flaskehalsen ligger!

      Flaskehalsen er ikke nødvendigvis i leverandørens linje, heller: Han kan ha problem med å lese tusen ulike videostrømmer fra diskene sine. Eller utilstrekkelig CPU-kraft til å administrere tusen samtidige dialoger med bruker-maskinene. Det er fullt mulig å bygge seg ut av slikt, men kundene krever at tjenesten skal være billig, billig, billig, og da bruker man ikke penger på unødig utbygging.

      For fibernett (i motsetning til mobil og annen trådløs teknologi) er vi i den heldige situasjon at innholds-leverandøren kan få større kapasitet, bare han betaler: Det er ingen reell grense på antall fibre som kan graves ned i jorda, og leverandøren kan installere både tusen og ti tusen nettjenere som mater hver sin fiberlinje. Til syvende og sist er det vi forbrukerne som må betale kalaset, og det kan henne vi ville være mer fornøyd med én kringkaster enn med ti tusen nettjenere når vi blir presentert for regningen.

  10. Er det ikke trist at en land som har kjempet og ofret så mye for frihet og demokratiet skal ødelegget kjerneverdiet av alt som tusenvis, nei hundretusenvis, kanskje flere millioner mennesker har ofret livet for, slik at noen store bedrifter kan tjene mer…!? Og samtidig kan hjernevaske store deler av befolkningen…

    Svar på denne kommentaren

    • Man lærer litt om politisk retorikk når det at det blir tillatt at den som betaler for bedre service også får bedre service blir lagt ut son at

      «en land som har kjempet og ofret så mye for frihet og demokratiet skal ødelegget kjerneverdiet av alt som tusenvis, nei hundretusenvis, kanskje flere millioner mennesker har ofret livet for, slik at noen store bedrifter kan tjene mer»

      Det kan være skuffende, skremmende, ødeleggende å påpeke, men det er faktisk slik på en rekke felter, at firmaer som investerer midler for å tilby bedre tjenester kan ende opp med å tjene mer. Jeg vet at det kan ødelegge kjerneverdier som tusenvis, nei hundretusenvis, kanksje flere millioner mennesker har ofret livet for å bekjempe.

      Jeg vet også at i den grad millioner har gitt livet for å kjempe mot at det skal være mulig å investere for å tjene penger på lengre sikt, hører de slett ikke til i den vestlige verden men i økonomiske systemer vi helst ikke vil asossieres med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.