Samfunn & Teknologi og forbruker

Norge: En nordisk sinke innen folkefinansiering

Montasj: Marius Arnesen (CC BY 4.0)

De siste seks årene har norske selskaper og kampanjer samlet inn over 286 millioner kroner, men dette er mindre enn hva Danmark gjorde i bare 2016.

Remarkable lanserte høsten 2016 en forhåndskjøpskampanje som sprengte skalaen for folkefinansiering i Norge med å slå alle tidligere kampanjer med ti-gangeren. På 24 timer forhåndssolgte de «papirnettbrett» for halvannen million kroner, og innen de avsluttet kampanjen hadde de solgt for 137 millioner kroner.

Og Remarkabe illustrerer problemet med Norge, for selv med en komet som Remarkable i stallen ligger landet langt bak innen folkefinansiering, også kalt crowdfunding. Fenomenet går ut på at mange går sammen om å kjøpe aksjer, forhåndskjøper produkter, og låne ut eller donerer penger. Det gjøres ofte på digitale plattformer som Kickstarter, men det kan gjerne være i lukkede facebookgrupper og lokale norske plattformer som Folkeinvest og Bidra.

Folkefinansiering er mye brukt av små og mellomstore bedrifter til å hente inn kapital. Spesielt for grundere som har lite eiendeler er dette en måte å hente inn nok penger til å utvikle et produkt eller gjøre sine første salg. Samtidig er det en bekymring at privatpersoner kan bli lurt av gode idéer og lovnader om høy fortjeneste.

Langt bak

12. desember skal en større rapport om folkefinansiering i Europa legges fram. Det er på ingen måte forventet at dette vil være positiv lesning for Norge, et land som ligger langt bak våre naboland på alternative finansieringskilder.

Rapporten som gis ut av Universitetet i Cambridge i samarbeid med banken BBVA viser at Norge ligger på 20. plass i Europa i 2016. Målt per hode ligger vi på en 23. plass. Det er skarve ni kroner per nordmann. Til sammenlikning brukte hver brite 794 kroner i 2016 på ulike former for folkefinansiering.

Mange forbinder folkefinansiering med å forhåndskjøpe forbrukerelektronikk og klokker på plattformene Kickstarter og Indiegogo, og denne formen for folkefinansiering (kalt belønning) er den mest populære i Norge. Sammenliknet med de nordiske landene rundt oss er Norge et umodent marked der få aksjer kjøpes og lite lånes gjennom folkefinansiering.

Tallene for 2012 til 2016 er hentet fra førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder. Han er også styreleder for Nordic Crowdfunding Alliance og medforfatter i Cambridge-rapporten. Shneor mener det skal være mulig for Norge å komme på høyde med Finland selv vi ligger langt bak:

Det er ingen begrunnelse for at vi ikke skal klare 1,3 millarder kroner hvert år bare med mer vennlig regulering.Rotem Shneor

– Irrelevant og utilstrekkelig

Rotem Shneor mener Norge må samkjøre reglene med Finland, Storbritannia, og Danmark for å få mer fart på næringen. Her trekker han fram at reglene for folkefinansiering med aksjer, altså at en stor gruppe går sammen om å kjøpe en liten bit av et selskap, er «irrelevant og utilstrekkelig».

Foto: Jan Arve Olsen/Uia

Det samme mener han gjelder for reglene om at flere går sammen om å låne penger til et selskap eller et prosjekt. De norske plattformene Monner og Fundingpartner venter for øyeblikket på en konsesjon fra Finanstilsynet, mens plattformen Kameo opererer i Norge under dansk lisens.

Norgeskontakten for den finske låne- og aksjeplattformen Invesdor, Peter Moore, er kritisk til norske myndigheter:

– I Norge har det vært vanskelig å få en klar tolkning av loven. […] Jeg vil ha klare retningslinjer fra regulatorene på hva vi kan gjøre og ikke.

Flere NRKbeta har snakket med er optimistiske på videre vekst, spesielt om lovverket løsnes mer opp for folkefinansiering innnen lån og aksjer. SparkUp leverer løsninger for selskaper som vil gjøre folkefinansiering basert på aksjer.

Jeg tror vi kan se en økning på flere tusen prosent i 2018, men det avhenger av om låneplattformene kommer skikkelig i gang.Camilla Andersson i SparkUp

Moore i Invesdor er mer tilbakeholden:
– Markedet er ennå underutviklet sammenliknet med landene rundt, derfor vil det kreves opplæring av investorer og bedrifter. Og reguleringene er ennå uklare.

– Ikke behov

Senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet skriver at Norge ikke har noen egen særlovgivning knyttet til folkefinansiering og at hvert konsept må vurderes opp mot nåværende lovgivning.

Han henviser til Finanstilsynets vurdering av behov for regulering av folkefinansiering fra februar.

Her konkluderer Finanstilsynet at det ikke er behov for særnorsk regulering av folkefinansiering i dag. Lånebaserte plattformer som gjør ren formidling og ikke råd, kan etter deres mening drives innenfor rammene av eksisterende lover med noen tilpasninger.

Det begrunnes med at «god investor- og forbrukerbeskyttelse (er) viktig uavhengig av hvilke plattformer tjenesteytere benytter».

Finanstilsynet publiserte også mandag en veiledning for å tydeliggjøre reglene for lånebasert folkefinansiering.
– All finansieringsvirksomhet er underlagt lik regulering, uavhengig av om virksomheten drives som såkalt folkefinansiering eller på en annen måte. Det betyr at folkefinansieringsplattformer som driver finansieringsvirksomhet, er underlagt de samme konsesjonskrav, herunder kapitalkrav, som andre finansforetak som tar imot midler fra investorer for å finansiere utlån, skriver Singstad.

Sterk vekst i plattformer

Det andre hovedproblemet er bevisstgjøring, ifølge Shneor. Stadig flere plattformer har de siste årene blitt opprettet i Norden, og flere tradisjonelle banker har nå startet sine egne folkefinansieringsportaler som de markedsfører mot et større publikum.

Det gjør at man kan forvente at flere begynner å kjenne til fenomenet, spesielt etter at Remarkable hentet inn 137 millioner på forhåndssalg.

Figur: Rotem Shneor ved Universitetet i Agder og Nordic Crowdfunding Alliance

Hvem finansieres?

En grov gjennomgang av norske kampanjer som er vellykket og har samlet inn mer enn 200 000 kroner innen kategoriene aksjer, lån, og belønning viser en stor spredning på hva som lykkes i de ulike kategoriene:

  • plattformen Kickstarter står alene for 30 av 80 kampanjer.
  • 8 spillprosjekter eller -selskaper har blitt finansiert.
  • Remarkable (137 mill) står alene for omtrent halvparten volumet de siste seks årene (286 mill).
  • En rekke dokumentarfilmer og liveplater (ofte i sjangeren metal) har blitt til ved folkefinansiering.

Remarkable (137 mill) og Red Thread Games (12 mill) kan regnes som unike tilfeller, og fordi de er så store har vi ikke tatt dem med i grafen:

De ti selskapene som har hentet inn mest penger gjennom folkefinansiering:

Selskap År Kategori Plattform mill NOK
Remarkable 2017 Belønning Egen 137
Flowmotion 2016-17 Belønning og aksjer Kickstarter, Indiegogo, Folkeinvest 14,1
Linjer 2015-17 Belønning Kickstarter, Indiegogo 12,5
Red Thread Games 2013 Belønning Kickstarter 12
Wiral 2017 Belønning Kickstarter, Indiegogo 9,2
Kitemill 2016 Aksjer Invesdor 6,4
SGNskies 2017 Aksjer Egen 3,3
Diggecard 2017 Aksjer SparkUp* 3
Moviemask 2016-17 Belønning Kickstarter, Startskudd, Indiegogo 2,8
Blueye Robotics 2016 Aksjer Egen 2,3

Tar her kun med innhentede penger ved aksjer og belønning. *SparkUp leverer kun løsninger til selskaper, og har ikke en felles plattform.
*Listen ble oppdatert for å ta inn Moviemask og SGNskis

Store forventninger til folkefinasierte lån

I Europa er ulike former for lån som er den største kategorien av folkefinansiering. Over 6,6 milliarder ble i 2016 lånt til enkeltpersoner, eiendomsprosjekter, og bedrifter i Europa.

Daglig leder i Vari Tre AS, Per Halvard Riseng, forteller at de har brukt låneplattformen Kameo istedenfor banklån til å finansiere en rekke utbyggingsprosjekter. Det har gjort selskapet har sluppet å forhåndselge deler av eiendomsprosjektene og slik sittet igjen med mer fortjeneste.

– Det er noen prosjekter som ikke er enkle å selge i forkant. For eksempel tilfeller hvor prosjekter kanskje ligger i nærheten av en vei, noe som gjør at mange er usikre på hvor mye det vil bråke, sier Riseng.

Henter inn mange aksjonærer

Fornybaroppstarten Kitemill, som har laget et autonomt fly som genererer elektrisitet, har den største aksjeemisjonen i Norge gjennom en folkefinansieringsportal. I 2016 hentet selskapet inn 6,3 millioner kroner gjennom den finske plattformen Invesdor.

Bergensbedriften Diggecard hentet inn 3 millioner gjennom SparkUp. De lager en løsning for digitale gavekort som butikker kan integrere i sine løsninger.

Foto: Kitemill (t.v.) og Blueye Robotics

Selskapet Blueye Robotics lager en drone som filmer under vann. De hentet inn 2,3 millioner kroner på en akjseemisjon hvor over 230 personer deltok.

Administrerende direktør Erik Dyrkoren i Blueye Robotics forteller at de opprettet en lukket facebookgruppe som vokste til om lag 2 500 personer på et halvt år. Disse fikk mulighet til å kjøpe aksjer i selskapet for mellom 500 og 25 000 kroner.

– Alt i alt var folkefinansiering svært viktig for oss – ikke bare på grunn av pengene, men også fordi vi opparbeidet oss oppmersomhet blant våre fans og presse som vi nå videreforvalter.

Belønninger og forhåndssalg

Remarkable lanserte høsten 2016 en forhåndskjøpskampanje som sprengte skalaen for folkefinansiering i Norge, og de har nå solgt «papirnettbrett» for 137 millioner kroner.

*NRKbeta skrev tidligere i høst en produktanmeldelse av Remarkable.

En rekke andre oppstarter har gått sammen veien. Flere oppstartselskaper innen forbrukerelektronikk med utspring på NTNU har kastet seg på folkefinansiering. Blant annet har Flowmotion (13 mill), Wiral (9 mill), og Moviemask (3 mill) forhåndssolgt plattformene Kickstarter, Indiegogo, og Starskudd.

Foto: Fredrik Winge/Flowmotion (f.v.), Moviemask, Wiral.

– Folkefinansiering har vært viktig fordi vi da kan vise til at folk ønsker produktet. Vi har hatt tre vellykkede kampanjer, og det har gjort det lettere å få støtte fra Innovasjon Norge og bli plukket opp av butikker, sier Harald Manheim, som er teknisk sjef i Moviemask.

En rekke bedrifter har også gjort seg et navn i luksussegmentet ved å bruke en folkefinansieringsrunde til markedsføring og de første salgene. Blant annet har det norske selskapet Linjer forhåndssolgt klokker og skinnvesker til 12 millioner. Berg har forhåndssolgt til nesten 900 000 kroner, og Van Doren har forhåndssolgt for omtrent 700 000 kroner over to kolleksjoner.

Videospill, som oppfølgeren «Drømmefall: Kapitler» av Red Thread Games, har blitt til blant annet ved hjelp av folkefinansiering. Selskapet hentet inn over 12 millioner kroner i 2013.

Senere har spill som Among the Sleep (1,9 mill), Earthlock: Festival of Magic (1,1 mill), og Through the Woods (0,3 mill) blitt realisert gjennom Kickstarter.

Den 12. desember vet vi mer om folkefinansieringens tilstand i Europa, men det som er sikkert er at Norge ligger et stykke bak våre naboland. Jeg vil gjerne høre hva dere mener om denne typen investeringer, bør Norge få opp dampen på denne fronten eller er det helt greit at vi er varsomme med å omfavne investeringsformer som kan brukes til å svindle privatpersoner?

**Oppdatert
Siden vi publiserte saken har vi fått tips om flere oppstarter som ikke ble nevnt i saken. Blant annet hentet inn den norske skiprodusenten SGN skis inn 3,3 millioner kroner i en aksjeemisjon i 2017. Plattformen Moonwalk.me hentet inn, etter hva jeg kan se, over 6,5 millioner på aksje- og belønningsbasert folkefinansiering.

Datagrunnlag:

I arbeidet med å komme fram til et konservativt estimat på totalt volum på folkefinansiering har vi kombinert innsamlede tall fra førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder og egne innhentede tall for 2017.

Shneor har hentet dataene ved selvrapportering fra plattformene Bidra, Funde, Invesdor, SparkUp, Sponsor, Startskudd, Ibelieveinyou; periodisk dataskraping fra Kickstarter og Indiegogo; og manuell datainnsamling fra FundedByMe og NewJelly (nå under Bidra).

Egne innsamlede data inkluderer selvrapportering fra plattformen Folkeinvest og skraping av plattformen Kameo. Kickstarter- og Indiegogo-kampanjer av norske oppstarter med geo-lokasjon utenfor Norge er også inkludert hvor disse er funnet (Wiral, Flowmotion). Oppstarter som har kjørt lukkede runder er også inkludert (Blueye Robotics, Remarkable).

Egne innsamlede tall tok ikke for seg donasjoner, og kampanjer under 200 000 NOK ble ikke regnet med.

Data samlet inn i annen valuta ble omgjort til norske kroner basert på gjennomsnittlig valutakurs det året kampanjen ble avsluttet.

12 kommentarer

  1. Flere grunner til at jeg nesten ikke deltar (så langt bare vært med på 2 kickstarters med moderate beløp, 1 webside og 1 spill). For det første er jeg skeptisk til folk som ber om penger og svindel er en reell mulighet. For det andre er det ingen garanti for at produktet blir ferdigstilt, selv om innsamlingen er vellykket. Sist og ikke minst, jeg liker at ting har bevist sin kvalitet. Jeg kjøper nesten aldri produkter ved release, men venter på at reviews som inkluderer bruk over tid ikke første hands on og spec-review.

    Svar på denne kommentaren

    • Per Pleks (svar til Werner)

      Nordmenn har vært langt fremme på folkefinansiering i 150 år med tanke på drift av frivillige organisasjoner og støtte til «religiøs» virksomhet – se bare på Visjon Norge. Det nye er metoden å samle inn på, og istedetfor å kjøpe katten i sekken – da får man tross alt en ekte katt, kjøper man den imaginære katten i sekken, og sitter igjen med ingenting – untatt tapte sparepenger.

      Svar på denne kommentaren

  2. Harald Korneliussen

    Kickstarter tillot opprinnelig kun kreative prosjekter. Jeg bruker fortsatt kun Kickstarter (og i teorien andre sider, skjønt har ikke funnet noe bra andre steder ennå) til kreative prosjekter.

    Nå flommer Kickstarter over av produkter som må sies å falle i kategorien «TV-shop-produkter», som tidligere var eksplisitt forbudt. Og andre sider er enda verre. Det er blitt et paradis for folk som tror de skal bli rik i en fei. Riktignok mislykkes de fleste.

    «Equity based crowdfunding» har mer til felles med Multi-level marketing enn det har med Kickstarters originale modell.

    For kreative prosjekter, og til en viss grad andre produkter som ikke er laget for egenverdien og ikke til inntekts erhvervelse, fungerer folkefinansiering. For vi som kunder vet bedre enn en investor (eller en bankfunksjonær som skal godkjenne et lån) hva vi selv liker. Vi er eksperter på det området. Men på gjennomføringsevnen er vi ikke eksperter. Og på lønnsomhet er vi i hvertfall ikke eksperter.

    Når vi blir fristet med avkastning i tillegg til produktet, villedes vi. Det er lett å la seg lure til å tro at produktet vil være en suksess bare fordi en selv liker det. Og om en håper å bli rik på produktet, blir man gjerne ukritisk på om produktet egentlig er bra. Det er akkurat denne forvirringen MLM-selskap oppmuntrer til og utnytter.

    Kitemill, Diggercard og Blueeye Robotics presenteres som suksesshistorier i denne artikkelen. Men har folkeaksjonærene fått god avkastning på investeringen sin, i forhold til det de kunne fått i banken eller i et fond? Neppe. DA tror jeg vi hadde hørt om det.

    Svar på denne kommentaren

    • Hei Harald,

      du har gode poenger. Nå er også Kitemill, Blueye Robotics, og Diggecard såpass nye oppstarter at en investor ikke kan forvente å få pengene (eller ikke) tilbake før om 3-8 år.

      Du har helt rett i at de sannsynligvis ikke vil bli rike, men det er mulig en av dem blir en enorm suksess. (Og det er vel det folk håper på når de investerer)

      Svar på denne kommentaren

  3. Ole-Kristian Anfinsen

    Norge: En sinke innen folkefinansiering, eller et foregangsland innen sunn skepsis?
    Konklusjon av montasjen på toppen er likesågodt at nordmenn mindre gullible.
    Nye oppstarts- og finansieringsmodeller er til hjelp for mange nye prosjekter, men det er også mye svindel og mange prosjekter som ikke gir tilstrekkelige opplysninger om den faktiske risikoen.

    Svar på denne kommentaren

  4. Som lånebasert folkefinansieringsaktør rettet mot privatmarkedet, opplever vi at Norge sakker akterut målt mot vårt naboland, ja hele EU faktisk. Vi vet det er politisk vilje til å halvere lånerenten, noe slike lånebaserte plattformer klarer, uten at det går på bekostning av sikkerheten. Men regulatoriske forhold, bl.a. basert på over 40 år gml forarbeider, ligger beklageligvis ikke tilrette for dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Tenker det samme. Jeg tror grunnen til at mange ikke søker støtte offentlig (via kickstarter osv) er et de har skamvett. Og det er jeg veldig glad for.

      Legger du ut produktet ditt åpent på nett så kan folk sammenligne, og da kan man jo fort finne ut av disse «nyvinningene» har eksisterende modne alternativer, slik at man ikke trenger å gå over bekken etter vann.

      For å ta kitemill: Har man troen på vindkraft og vil investere i det så er feks Vestas eller Siemens Gamesa knakende gode valg med milliardleveranser årlig. Eller du kan google «kite energy» og finne ut at feks Makani Power som i bunn og grunn leverer samme produkt.

      Personlig er jeg fan av garantier, og da må man ha modeller som tar ned risikoen. Svenske Trine mikrofinansierer solprosjekter, og der matches folkeinnskudd med innskudd fra større partnere. Og man får avkastning på det man investerer. Slik skal det være. Monner, som nå reklamerer på facebook, ser ut til å få en lignende modell, der du får renter for det du låner bort, men jeg vet ikke om de har noen garantier i bunn, feks i form av et fond. Det BURDE de ha.

      Jeg syns forøvrig denne artikkelen mangler, men som en av kommentarene er inn på, og det er statistikk for suksessraten for prosjektene. Hvis vi ikke vet suksessraten, så kan vi heller ikke konkludere med at det er «dumt» at nordmenn ikke folkefinansierer mer. Kanskje det, statistisk sett, er en ræva idé å kaste penger etter ting man finner på nettet?

      Svar på denne kommentaren

  5. Var med på å folkefinansiere noen spill og produkter tidligere. Og alle har levert det de lovet.

    Men nå virker det som om kickstarter og andre folkefinansieringsportaler mest brukes som en markedsføringskanal for forhåndssalg av produkter.
    Selskaper utnytter systemet for å skaffe seg oppmerksomhet, og folk hiver seg på for folkefinansiering er trendy.

    Det har fått meg til å distansere meg fra konseptet, men det dukker da fortsatt opp noe genuint her og der.

    Svar på denne kommentaren

  6. Jeg kunne bidratt til å hjelpe grundere med hjelp til å finansiere utvikling av en – i mine øyne – fantastisk god ide, på idealistisk grunnlag. Slik jeg kjøper lodd fra skolekorps og teatergrupper for å støtte dem, ikke for å vinne noen premie. Jeg ville regne pengene som like tapt som om jeg kjøpte lodd. Om jeg vant en premie, at grunderen lyktes, ville det være fint, men jeg ville se på de som en ekstrabonus.

    Hvis Indiegogo og Kickstarter (og en rekke andre) en gang var slik, hadde de forandret karakter før jeg oppdaget dem.

    Først: Tydeligvis er det ikke mange nok givere som sier «Vinner jeg noe tilbake, er det en fin bonus» – giverne vil være sikret bonusen! Så vi ser reklamefilmer for prosjektet som viser at produktet allerede er ferdig-utviket: Videoer av hvordan det brukes, reklame- og salgsmateriell er klart. Om jeg bidrar, er det for sent til å få produktet utviklet. Den jobben er gjort, og finansiert. Det som står igjen er å gi utvikleren en heftig profitt.

    Det andre: Ved litt graving finner du svært ofte at det slett ikke står en fattig og undervurdert oppfinner bak, men utviklingsavdelingen i et veletablert og anerkjent firma. Iblant har de skilt ut det nye produktet i en separat organisasjon, men graver du videre, er det ofte rent proforma: Moderfirmaet sitter på alle rettigheter, og tar profitt av salget. Det jeg gjør er ikke å hjelpe en fattig grunder til å få sin kron-ide prøvd ut – det er å gi en direkte gave til et veletablert firma, for å gi dem et bedre årsresultat.

    Så kan du si, som mange gjør, at «Men jeg er av de aller første som får det nye produktet. Mitt bidrag var mindre enn listeprisen på produktet». Sant nok, men det er ingen prinsipiell forskjell fra om jeg skulle betale noen hundrelapper til Coca Cola Companys utvikling av en ny Cola-variant, og to dager før offisiell slippdato få levert fire brett av den nye cola-typen som «belønning». Det er ikke mye idealisk ved å være den første til å få fire brett med en ny cola-variant noen få dager før alle andre, selv om (eller kanskje særlig: hvis) jeg også får dem til lavere pris.

    Litt for mange crowdfunding-prosjekter ligner litt for mye på CCC-scenarioet. Da ligger det langt mer idealisme i å støtte det jeg gjerne betegner «street based crowd funding», eller som vi sier på norsk: Tigging på gata.

    Svar på denne kommentaren

Vil du kommentere? Svar på en quiz fra saken!

Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.

Hvor mye forhåndssolgte Remarkable for?

Hvilken form for folkefinansiering har vært mest populær i Norge?

Hvorfor mener Rotem Shneor at Norge ligger bak resten av de nordiske landene?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *