Forskning

DUGNAD: Hvis året er en sirkel – hvor er mars og desember i ditt hode?

Wheel by PFNKIS at Flickr CC-BY

Hvordan ville du plassert månedene på en sirkel?

Sist uke hang en lapp med en stor sirkel, litt tekst og etpar penner utenfor kontoret til de som driver med digital historieutvikling i NRK.

Vår kollega Vidar har nemlig en tanke han har grublet på i flere år, og tullet med at han skal skrive bok om når han blir gammel:

Det begynte med at han skulle lage et årshjul på en tidligere arbeidsplass, og ble forundret over at alle hadde så sterke meninger om hvor månedene befant seg. Det prøvde han å bringe på det rene med følgende tilsynelatende enkle spørsmål:

Hvis året er en sirkel – hvor er mars og desember i ditt hode?

Spørsmålet viser seg å avdekke to spennende ting:

1: Hvor mange som har en mening om dette.

2: At det er veldig mange ulike ideer om hvordan året «ser ut».

I etterkant av Vidars spørrelapp har debatten om hvordan året egentlig ser ut rast på NRKs interne nett. Men nå er tiden inne for å gå mer systematisk til verks.

Klikk på hvor du mener månedene ligger:



Vidar er ikke alene

Men dette er jo ikke nytt for meg.

Privat har jeg allerede i flere år vært oppmerksom på at min kone har et fullstendig forkvaklet syn på hvordan året ser ut. Men jeg trodde egentlig bare det var henne det er noe galt med.

Men så viste det seg at en kollega jeg tidligere har betraktet som relativt klartenkt hadde et like unaturlig perspektiv på årets gang.

Etter å ha sett flere ulike forklaringer, viser det seg at det eksisterer veldig mange underlige ideer om året. Ideer som slett ikke stemmer med mitt eget selvinnlysende logiske, tydelige, og korrekte bilde.

Dermed har jeg intervjuet flere om dette gjennom helgen.

Familiesplid

Et foreldrepar med to voksne barn, for eksempel. Blant disse fire var to og to enige om hvor desember var plassert. Til gjengjeld var de uenige om hvor mars var, så årene deres roterte motsatt av hverandre.

Og ikke alle i familien var like åpne for å betrakte året som en rund sirkel – eller flat og to-dimensjonal, for den del. Året har jo egentlig en form som kun kan beskrives ved å tegne med fingeren i rommet…

Det virket ikke som familiemedlemmene hadde prøvd å samkjøre sine forklaringer på forhånd. Tvert om kan det virke som de har gått gjennom et helt liv uten å klare å ta denne viktige samtalen om et grunnleggende spørsmål og forenes om det rette svaret.

Av alle jeg har snakket med har det så langt ikke vært tydelige kjønns- eller generasjonsmønster i hvem som svarer hva. Muligens fordi ikke mange nok har svart til at vi kan klare å finne system.

La oss gjøre dette grundig

Men nå blir det straks en endring på mangelen på systematisk forskning. Vi bringer nemlig NRKbetas lesere inn i bildet!

Dere er mange nok til at vi kan bli klokere på det litt større bildet av hvordan året faktisk ser ut for folk.

Kan du være så snill å klikke i sirkelen over på hvor du mener desember og mars hører hjemme?

Om du også har tid til å fylle ut et litt grundigere spørreskjema hadde det vært supert; da kan vi prøve å se om det er noen identifiserbare bakenforliggende mønstre.

Oppdatering: Vi har mottatt innpå 40.000 svar i spørreskjemaet og over 75.000 klikk i sirkelen. Tusen takk til alle som har villet bidra!

Nå skal vi tygge resultatene litt, så kommer vi tilbake med en fyldig sak om hvordan folk forstår året, og skal prøve å se om det er noe system i hvordan ulike folk ser det.

Og den kommer selvsagt 1. januar 2018. Gled dere!

152 kommentarer

    • Atle Abelsen (svar til Preben)

      Dette er et veldig relevant innlegg. Sterke følelser om hvor på en sirkel forskjellige måneder, ukedager eller datoer befinner seg, eller om det i det hele tatt er en sirkel eller en linje eler en annen form, for ikke å snakke om hvilke farger som knytter seg til dette. Noen har sterke følelsesmessige opplevelser knyttet til dette, da er de «rammet» av tilstanden synestesi. Andre tilstander er en sterk oppfattelse av tall i en form. Den kjente autisten Daniel Tammet er et eksempel – det har bidratt til hans fenomenale evne til å gjøre kompliserte utregninger raskere enn datamaskiner. Ande utslag er farger eller smaksopplevelser knyttet til tall, bokstaver, klanger etc. Selv fornemmer jeg farger knyttet til klanger, og former knyttet til rytme. Det har aldri vært påtrengende eller plagsomt, bare noe som «er slik». noen musikere med absolutt gehør forteller at forskjellige toner er knyttet til farger, og at det hjelper dem å identifisere tonehøyden.

      Svar på denne kommentaren

    • Gjorde en tilsvarende undersøkelse på jobben for noen år siden. Var ikke det samme engasjementet som her inne, så vant også det tradisjonelle med klokken overlegent. Husker jeg leitet etter noe som kunne støtte min mot-klokka-intuisjon, og fant ut at horoskophjulet tegnes opp etter det prinsippet. Mennesker har også en naturlig trang til å bevege seg mot klokka i svingdører, på løpebaner, i butikker osv.

      Svar på denne kommentaren

  1. Jeg har også en rar forestilling om tallinje. 1-10 går slaktmot venstre, så opp til to hundre brattere før det snur mot høyre opp til tusen, litt venstre til titusen (nå zoomes det ut), mot høyre slakere til 200000 og venstre brattere til en million… Er det bare meg?

    Svar på denne kommentaren

      • Marta (svar til Are)

        Ja, stort sett alle visualiserer, men eg har dumpa borti eit par personar (sjåande) som ikkje visualiserer i det heile tatt. Det synest eg er nesten meir interessant enn korleis den enkelte visualiserer ting ulikt. For meg er visualisering og å «høyre for meg» ting, like essensiell del av tankeverksemda som synet og hørselen er for å orientere meg rundt, at det er vanskeleg å sjå for seg korleis ein kan forholde seg til abstrakte ting utan å visualisere i det heile tatt. Så det er gøy å tenke på at andre gjer det så annleis!

        Svar på denne kommentaren

    • Karsten Berg (svar til Johannes)

      Hehe mine tall er en slags bendelorm med farger. Skrått opp til høyre mot fem,flater litt ut, liten venstresving ved ti, skrått opp til 20, litt til høyre og så jevnt skrått opp til hundre. Deretter zoomer jeg ut litt og så gjentar formen seg opp til tusen. Osv.

      Svar på denne kommentaren

    • Ragnhild (svar til Johannes)

      Hos meg går tallene først opp til 12 før det svinger mot venstre til 20. Deretter er hver tier en rett linje mot høyre igjen (i rader) fram til 100. Hver hundre er igjen rader bortover, men forstørrer jeg dem finner jeg igjen tierradene. Fra 1000 til 12000 har jeg den samme rekka som fra 1 til 12. Så svinger det igjen til venstre opp til 20 000, for deretter å lage rader for hver 10 000.

      Svar på denne kommentaren

    • Stig weston (svar til Johannes)

      Herlig å høre at andre har lignende visuelle tall linjer som meg. Har ikke fått gehør for dette blant venner før. Min linje går fra 0 til 10 oppover svakt til høyre og så nesten horisontalt til venstre fram til 20 før den svinger bratt oppover til høyre igjen. Og så litt slakere oppover til høyre for hver 10-tall opp til 100. Da starter det «på bunn» igjen, til høyre for 100-rekka, men med en nesten rett linje fra 101-200 osv opp til 1000 før det «zoomes ut» og telles nesten lignende men i 1000-tall. Altså oppover til 10000, best. Til venstre ved 20000 og så oppover til 100000, bortsett fra at da svinges det slakt oppover mot venstre istedet for høyre. Og etter 100000 telles det fra «bunn av» igjen opp til 200000 osv, men denne gangen til venstre. Så man ender opp på 1mill, høyt over samme punkt som 100-tallet, før hele systemet gjentas i million-tall. Sykt systematisk til å ikke være uttenkt, men bare intuitivt formet i hodet. I tilleg har jeg et annet system for hvordan rekka med årstall ser ut. Skulle gjerne sett noe forskning og oversikt over hvordan folk ser forskjellige tallrekker visuelt!

      Svar på denne kommentaren

    • Mats Krüger Svensson (svar til Mats Krüger Svensson)

      Fra norske Wikipedia:
      > I denne formen for synestesi opplever individer nummer eller andre konsepter systematisert i en viss sekvens eller organisering som bøyes i forskjellige former (Cytowic & Eagleman, 2009). Individer med denne formen for synestesi ser automatisk et «kart» foran seg som systematiserer konseptene. Ofte går numrene rundt i sirkler og går utover igjen i ulike kurver eller kanter. Disse mønstrene varierer mellom personer. Kalendere kan også sees i spatial sekvens. Her oppleves ukedager og måneder som slike to- eller tredimensjonale mønstre, der en dag eller måned har en spesifikk plassering (og størrelse) i organiseringen som blir prosjektert i rommet foran individet, eller sees innad i sinnet.

      https://no.wikipedia.org/wiki/Synestesi

      Svar på denne kommentaren

  2. Min årssirkel går som en klokke , bare motsatt av klokkeretning. Jeg oppdaget ikke at dette var uvanlig før jeg skulle fremstille årsplanen visuellt på et jobbmøte. Jeg har inntrykk av at de fleste mener året følger klokkeretning. Jeg vet ikke om dette har med høyre – venstrehendthet å gjøre – høyre, venstre hjernehalvdels dominans, men jeg synes dette er artig å finne ut av 🙂 Lykke til 🙂 PS fikk bare prikket av mars på sirkelen, ikke desember.

    Svar på denne kommentaren

  3. Månedene er jo ikke bare prikker på en sirkel, de varer jo over et lengre tidsrom. Jeg synes det var vanskelig å vite om jeg skulle plassere «mars-prikken» på begynnelsen av der jeg syntes mars-måned startet, I midten av mars måned eller i slutten…

    Svar på denne kommentaren

  4. Morsom undersøkelse! Men den er mulig for meg å svare på ettersom jeg opplever mye av det som andre har kommentert her om synesthesia.

    Årshjulet mitt er plassert i «rommet rundt meg» og har vært det så lenge jeg kan huske. Ettersom tiden går flytter jeg meg mot klokka rundt på årshjulet, så svaret jeg hadde gitt på denne undersøkelsen i dag ville vært at desember er rett foran meg og mars er et sted til venstre for meg. I mars ville svaret vært at jeg mars er like ved meg/under meg og at jeg ikke kan se desember fordi det er bak meg.

    Er veldig spent på om dere finner en sammenheng for andre som kan gi bedre svar på denne formen for undersøkelse!

    Svar på denne kommentaren

    • Samme her. Eg står inni året/ringen og ser inn der vi er. Men kan lett «gå» til mars eller sommer om eg planlegger noe fram i tid, på tvers om eg skal et halvt år frem, eller bevege meg bakover når eg tenker tilbake. Bildet av hvor eg «står» ved året er en del av hvordan eg husker tilbake på når ting har hendt.

      Svar på denne kommentaren

    • Stig weston (svar til Marianne)

      Samme her! Men årssirkelen min ligger på et vis i en skrå vinkel i et tomt rom. Så den er flat men kl12/desember står litt høyere enn kl 6/mai som er laveste punkt.
      Og så ser jeg den i utgangspunktet som om jeg «står» på punktet der vi er nå, men kan også lett «sveve» over årssirkelen for å se hele året og planlegge feks sommerferie.

      Svar på denne kommentaren

  5. Når jeg bare skal plassere enkeltmånder på hjulet havner alle på høyre halvdel. Hadde det vært en idé å spørre om tre månder i steden for bare to? Året mitt er ikke en sirkel men en Sinuskurve med Desember på toppen.

    Svar på denne kommentaren

    • Er ikke en sinuskurve bare en annen måte å projisere en abstrakt sirkel i to konkrete dimensjoner?

      Det er bare et spørsmål om hvilke abstrakt dimensjoner du velger å bruke for de to konkrete du har til rådighet.

      Svar på denne kommentaren

    • Kaj R. Nilsen (svar til Thomas)

      Jordbanen? Det er ikke noen bane, for jorda står helt fullstendig i ro. Det ble bekreftet av Michelson-Morley eksperimentet for lenge siden. Stjernehimmelen beveger seg, for vi har ennå ikke klart å detektere noen parallakse. Det heliosentriske systemet er en moderne form for soltilbedelse – Helios var den greske solguden. Utfordring: host opp ett eneste vitenskapelig, repeterbart, ugjendrivelig bevis på at jorda er en rund kule og at den roterer. Ingen har klart det så langt. Månelandingene har aldri skjedd, datidens teknologi var ubrukelig for en slik ferd, vi har fremdeles ikke en løsning på Van-Allen beltenes strålingsproblem, og datidens romdrakter var ubrukelig i så sterkt vakuum de påstår det er i space. Hvorfor tror du på disse tingene? Fordi du har funnet ut av det selv? Eller fordi «alle» tror på det ekspertene sier? Jorda har ingen krumming, den er flat, og var den ikke det kunne vi bare skrote alle fyrlys som finnes: de ville lyse ut i space, og ikke opptil 100km langs en flat jord. Det finnes masse argumenter mot et heliosentrisk system, men meget få sjeler tør å tenke selv i dag. Vitenskap har blitt den nye religionen, med sine dogmer, og stiller man spørsmål ved det etablerte synet er man en idiot. Klassisk religiøs tenkning, intet nytt under solen. Sjekk månen: rart at samme side vender mot oss hele tiden, ikke sant? Samme med Polarstjernen, rart at den ikke har flyttet seg på flere hundre år, men stått helt i ro over nordpolen? Mens vi suser frem i space, med en fart på 66.600 mph, med en aksial tilt på 66.6 grader, med en jordkrumming på 0.666 fot pr. mile i andre potens. Men neida, det er jo selvsagt helt tilfeldig…og mennesker har jo aldri vært lettlurte. Heldigvis.

      Svar på denne kommentaren

      • Terje Karlsen (svar til Kaj R. Nilsen)

        Hvilket angrep på en helt uskyldig Thomas!

        Og heldigvis finnes det ikke så mange som sprer denne svadaen som du gjør; dere er heldigvis i mindretall. For det å bruke Michelson-Morley eksperimentet på den misvisende måten du gjør taler for seg sjøl. Du skriver:

        «Det er ikke noen bane, for jorda står helt fullstendig i ro. Det ble bekreftet av Michelson-Morley eksperimentet for lenge siden.»

        Vel, dette faller jo bare på sin egen urimelighet.

        Terje

        Svar på denne kommentaren

      • Å kjære vene. Du mener vel at tyngdekraften ikke eksisterer heller, da? For det er nettopp tyngdekraften som gjør at jorda, månen, solen, og stjernene er runde. Men for all del, hvorfor tro på vitenskap som bygger på tusener av år med kunnskap, når det er så mye artigere å tro på konspirasjoner og ‘trutherisms’.

        Svar på denne kommentaren

    • Det er «nordperspektiv» som er avgjørende her: At vi står oppå jordkula, vi henger ikke på undersiden. Verdensrommet har ikke noe universelt «opp» eller «ned»: «Ned» er i retning mot enhver masse av signifikant størrelse, «opp» bort fra massen.

      Det er naturligvis kulturelt bestemt av vi ser det slik. Det er VI som ser det slik, når vi tegner opp jordas bane rundt sola.

      Likevel tror jeg at om du spør folk på gata om jorda går motsols eller medsols rundt sola, da tror du du får riktig svar fra svært nær 50% av de du spør. Med andre ord: Folk flest har ikke peiling. Da er det relativt lite trolig at astronomiske forhold bestemmer hvordan de vil plassere månedene på en sirkel.

      Selv ville jeg nok plassert månedene på sirkelen i samme retning som et digitalur, men jeg vil forvente at sirkelen kan rotere fritt om midpunktet, uten noe bestemt «opp». Slik har jeg det ogås både med sykkelhjul og fotballer og sjokoladekuler – ingen fast orientering av dem er «opp».

      Svar på denne kommentaren

  6. Mitt årshjul kan best beskrives som en kombinasjon av en sirkel/egg og et rektangel med veldig runde hjørner. Månedene er ikke bare punkter men størrelser som varierer i henhold til om det er en måned jeg liker eller ikke. November er tilnærmet usynlig for og det tror jeg henger sammen med at dette er en måned jeg bare vil bli ferdig med. Nyttår er lissom på toppen før man vender snuten nedover mot lysere tider. Festlig å tenke på faktisk. Tror jeg må prøve å tegne den atter en gang. Retningen i mitt årshjul er med klokka.

    Svar på denne kommentaren

    • Magnus Børnes (svar til Maren Toftenes)

      Mitt årshjul ligner faktisk på ditt (tror jeg). Men perspektivet er helt annerledes. Der du ser på «hjulet» som stående og gående med klokka, er mitt liggende og går mot klokka (sett ovenfra). På samme måte som jeg hopper 360 mot venstre/mot klokka.

      Svar på denne kommentaren

        • Maren Toftenes (svar til Magnus Børnes)

          Fascinerende 🙂 jeg ser året i fugleperspektiv så det er er flatt. Men samtidig tenker jeg på tiden fra januar til mai som en nedoverbakke som ender i en slak venstresving som strekker seg gjennom sommeren og første halvdel av september hvor oppoverbakken mot nyttår begynner

          Svar på denne kommentaren

    • Mitt «årshjul» er nesten den samme som meg. Bare at størrelsen på månedene har ikke noe å si om jeg liker de eller ikke. Det har med om hvor lenge jeg føler de er. Feks. Så tar desember nesten halve årshjulet mitt, for det føles så lenge for det skjer så mye. Men samtidig så er september over på bare et blunk.

      Svar på denne kommentaren

  7. Det er feil i spørreskjemaet. For en måned er ikke et klokkeslett, det er jo timen i mellom.
    Januar begynner på et klokkeslett og slutter på et annet.
    Så mitt svar må være klokkeslettet måneden starter.
    Fordømt at dette skulle engasjere så veldig da…

    Svar på denne kommentaren

  8. Kjekt å endelig lese en artikkel om dette temaet som lenge har interessert meg. Har spurt mange andre om dette, men inntil nylig ikke funnet noen andre som har et lineært bilde av året, som jeg har. Ser ikke årstider men måneder. «Hopper» tilbake til start ved årsskiftet, slik det var beskrevet i bloggposten det var lenket til i en av kommentarene. Synes derfor det var vanskelig å delta i spørreundersøkelsen.

    Svar på denne kommentaren

    • Ikke enig i at det er linært, men uansett kommer spørsmålet om når du hopper tilbake.

      Hvorfor heter månedene september, oktober, november og desember? Fordi de er årets 7., 8., 9. og 10. måneder – ikke 9., 10., 11. og 12. Nyttår er når naturen tar fatt på ny, med spiring og vekst, omkring mars måned.

      Jeg har mye sans for den filosofien. Januar og februar er ingen ny start; det er iskald frost og død – avslutningen, ikke starten.

      Svar på denne kommentaren

    • Jeg ser også på tiden/året som lineær, men den hopper ikke tilbake på noe tidspunkt. Fortsetter bare videre (mot høyre) som et uendelig bånd.
      Jeg har aldri sett på året som en sirkel, eller tiden som sirkulær, eller som noe som gjentar seg. Det er jo bare navnene på månedene som gjentar seg.
      Det er også morsomt at mannen min ser tiden på samme måte som meg, selv om vi aldri har snakket om dette før i dag.

      Svar på denne kommentaren

    • ElisabethA (svar til Elisabeth)

      Hei Elisabeth, jeg heter det samme som deg og ser også året som lineært, men syns ikke det er logisk at vi hpooer tilbake, for meg fortsetter bare linjen inn i det nye året. Jeg har sett professorer innen arkeologi sette hendelser på tidslinjer, og da går de fra venstre mot høyre. Kalendere leses fra venstre til høyre, både i dager og måneder, det samme gjør almanakker, som har en dag på hver side, hvis ikke er dagene listet under hverandre i et visst antall, før man fortsetetr på høyre side, elelr blar om til neste side. Men er enig i at sirkel er en litt rar måte å se et år på, jeg har aldri gjort det. Og aldri lært å gjøre det. klokker er runde, og astrologiske skjemaer som viser stjernetegn og måneder er runde, men det ser jeg mer som et skjema for å tidsfeste hvor alle planetene stod akkurat da et menneske ble født, ikke som en logisk måte å se for seg år etter år på… ? Jeg blir også forvirret av å skulle sette desember og mars på sirkelen fordi desember slutter på topp, og begynner litt før, så kl. 11:30 kanskje?? Og ca. 3 på Mars fordi februar er kortere? Men hvor er vi?? En måned varer lengre enn et minutt, Og det er mer enn 10 dager mellom hver måned, så det blir vanskelig å sette måneden opp i en sirkel, linje er derfor bedre, for da kan man bruke så mye plas man bare vil 😉

      Jeg har alltid slitt med å forholde meg til tid, dvs klokka… Særlig når jeg stresser, da faller jeg ofte ut, og glemmer at jeg skulle stresse, også har det plutselig gått flere minutter, mens i mitt hode har jeg bare brukt 30 sekunder, på å kle på meg jakke, og sko, i normalt tempo… Også ser jeg som sagt på klokken, og så har det gått 10 minutter eller 15 minutter… Etter mange år med dårlig samvittighet, kjefting fra andre, beskyldninger om å være egoistisk, og ikke respektere andre osv, har jeg bestemt meg for å drite i det! Jeg har prøvd alt, men jo mer jeg fokuserer på tid, og å følge den, jo værre blir det… Så om jeg kommer 1 eller fem minutter for sent så orker jeg ikke å sparke meg selv bak lenger… Jeg skal ikke måtte skamme meg for den jeg er! Ingen er perfekte, alle har sitt, og jeg mener folk har et sykt kontrollbehov i forhold til tid… Vi burde være glad vi er i live, og at folk møter opp i det hele tatt! dessuten er jeg alltid kjempeeffektiv når jeg først kommer… Og må passe meg så jeg ikke glemmer å ta pause… Men egentlig liker jeg ikke pauser, ikke hvis den avbryter noe jeg står midt oppe i, da må jeg bruke masse energi på å prøve å komme inn i samme flyt etter avbrytelsen… Men, jeg vet at kroppen trenger pauser… Og noen ganger passer det bra…

      Jeg tror forklaringen er enkel, tid eksisterer ikke, det er en illusjon, men vi har lært oss å måtte leve etter klokker på grunn av at det passet bra for arbeidsgiverne under den industrielle revulosjon, det er en smart måte å kontrollere folk på, og intill for få år siden kunne det også brukes til fordel for arbeidstakerne, som kunne kreve overtid om de måtte jobbe mer enn 8 timer… Sånn er det ikke lenger. Månen går i sirkler, og vi sirkler rundt sola,samtidig som jordkloden roterer mens vi falle rgjennom universet i spiraler…Alt som er utenfor oss kan vi finne igjen inne i oss, og omvendt, så tid utvider seg, og smalner i spiraler, og mot en slik innsmalning går tiden faktisk fortere, mens den går saktere når tidssiralen er bredere… Sånn er det med menneskenes utvikling også, det går i bølger, eller spiraler… Fra lys til mørke, og til lys igjen, osv… Akkurat nå er vi i slutten av en slik innsnevring, så vi går mot mørke, men veldig snart blir det lysere og lysere igjen, og lengre dager 🙂

      Ja, jeg har ADHD, men det er ikke en hjerneskade, sykdommen oppstår når et rundt barn blir forsøkt puttet inn i et firkantet hull… Det runde barnet får mer og mer dårlig samvittighet fordi det ikke klarer å leve på firkantet vis, og får samtidig mer og mer frusrasjon fordi ingen setter pris på de ferdighetene og gavene som den runde ungen har tatt med til Jorden… Det er som å sette en ørnunge inn i en inhegning for kyllinger… Når ørnungen lurer på hvorfor man må sparke og hakke i jorden, og ikke får noen logisk forklaring på dette, annet enn at vi alltid har gjort det sånn, og samtidig får flyforbud, selv om trangen er stor, fordi det er farlig å fly… Så er det veldig feil å påstå at dette er en hjerneskade! Vi aksepterer at fugler har forskjellige talenter og egenskaper, og forskjellige oppgaver, men fordi mennesker ser tilnærmet like ut så må alle passe inn i samme form?? Ørner er klossete kyllinger, men gode flygere, gode på å ha oversikt, og se på helheten, de er også gode jegere, så de kan se på detaljer når de må. men de hviler/slapper ab til noe viktig skjer, og da bruker de plutselig alt av kapasitet på en gang.. Mentalt, fysisk, følelsesmessig, spirituellt, intuitivt, instinktivt, kunskapsmessig, og innøvde ferdigheter, alt på en gang… Så er de rolige igjen… dette passer for folk som jobber på akutten, brannmenn, politi, skuespillere, filmfolk, musikere, idrettsutøvere, opfinnere, gründere, jegere, mm… kyllinger føler seg veldig ukomfortable om de må velge slike yrker, og sjefene deres maser alltid om at de må bare slippe seg løs! Kom igjen, jeg vet at du har mer å gå på… Nei, de gir faktisk 100% av det de klarer… De jobber jevnt og trutt i samme tempo, med 30-40% av kapasiteten sin… Og det passer utmerket om de jobber i industrien, på et kontor, som bærplukker, eller noe annet som kan fungere i et jevnt tempo, over lengre tid… Putter man en ørnunge inn på et kontor vil den begynne å vanne blomster, pusse vinduer, omorganisere arkivene/permene, og prøve å tenke ut måter å forbedre, eller effektivisere arbeidet på.., ( Så akkordarbeid som skal vare i 8 timer blir feil det også…) samtidig som de gjør jobben de skal gjøre… Også blir de utbrendte etter maks 2 måneder… Det handler ikke om at de ikke klarer å holde på en jobb, bare om at det var feil jobb! En slik jobb oppleves som om at det viktigste er å møte opp i tide og gå hjem i tide… Mens det man gjør mellom der settes ikke pris på… Det er veldig frustrerende!! derfor må en ørnunge ha en resultatorirntert jobb, der resultatet blir satt pris på, uavhengig av tid som ble brukt for å oppnå dette… Hvis vi ser for oss et jeger og sankesamfunn, så er det jo ikke antall timer de har brukt på å jakte, og sanke som teller, men hva de har klart å fange og sanke… Så når en eller annen person da hyler og skriker og river av seg håret fordi du kom fem minutter for sent… til hva da?? Vil du ikke ha byttet likevel?? Jeg fanget det for to minutter siden, og fant ikke noe i timene før det… Vi kan ikke kontrollere tid, ting vil alltid skjære seg, uansett hvor disiplinerte folk er, fordi vi kan ikke kontrollere naturen, været, dyr, unger, mm. Vi kan prøve, men det vil ikke alltid fungre… Og ingen dør om man spiser 1-2 minutter før eller senere enn vanlig… Om man ikke jobber på en intensivavdeling da… Da må man nok bare spise når man kan, helt uavhengig av et tidsskjema… Det samme gjelder på et sykehjem… Ofte rekker man ikke å spise i det hele tatt…

      Vi trenger både kyllinger og ørnunger! Begge er like viktige!! Vi utfyller hverandre, men timeplanene er lagt opp kun for kyllinger… og det kan gjøre ørnunger syke…

      Svar på denne kommentaren

  9. Tone Engebretsen

    Blir moro å se resultatet av denne! Jeg ser året som motsatt av klokka og livet som en eggformet spiral. Hvert år legger seg som deler av denne spiralen. Nå føler jeg at tiden går raskere og raskere så jeg er over midten av «egget»

    Svar på denne kommentaren

  10. Så gøy at dere undersøker dette, og så gøy å lese kommentarfeltet. Det morsomme er at mitt eget år, som går mot klokka, er helt korrekt i mitt hode. Morsomt at andre har sinuskurve eller rette linjer. Håper dere forsetter med å se på hvordan folks år ser ut, med farger og bilder. Hvordan ser sommerferien og juleferien ut? Hvordan ser en vanlig uke ut? Hvordan ser et døgn ut? Reagerte bare på et spørsmål der vi skulle rangere oss selv mellom kreativ og logisk. Jeg tror det er feil å se på det som motstridende kvaliteter.

    Svar på denne kommentaren

  11. Merkelig, har aldri sett for meg tid/året i en sirkel før men er dette vanlig? Ser logikken men da ser man året veldig isolert, og man går ikke tilbake til «start» tidsmessig etter desember. ser det som en lineær linje med alle måneder i like store stykker uavhengig av retning i rom

    Svar på denne kommentaren

  12. Spennende felt å utforske! Jeg tenker fremtidige måneder i et årshjul mot klokken. Og hvis jeg skal tenke meg bakover i tid i det samme året må årshjulet snurres bakover. Hvis det er snakk om f.eks. mai for to år siden, så ligger det årshjulet visuelt i en bunke under årets og fjorårets (disse er lilla), og må blas frem. Jeg vet at min indre ukeplan er utformet av timeplanen fra barneskolen. For å klare å tenke på en dato fremover i tid blar ukeplanen seg forbi mitt indre øye på skrått i 3D, mot venstre, der hele årets ukeplanen henger sammen i en evig papirrull. Den gjeldende nåværende uken er alltid lilla. Uken etter er alltid mellomblå, og den tredje uken frem i tid er gul. Alt etter det er hvitt. Jeg tror mine indre bilder er sterkt påvirket av pedagogiske hjelpemidler fra da jeg lærte om og forstod tid for første gang. Ingenting er så slitsomt som å tenke på verdensrommet. Da får jeg alltid hodepine. Jeg ser nemlig dette på samme måte som ukeplanen i 3D, og spørsmålet om hva som fins utenfor vårt solsystem og melkeveien er for mye å visualisere. Haha. Donaldbladene har heldigvis illustrert noe som jeg kan foholde meg til, men andre ukjente solsystem er bokstavelig talt ’mindblowing’.

    Svar på denne kommentaren

  13. Kjetil Torgrim Homme

    eg la inn mitt svar heilt «logisk», som klokka, men etter å lese kommentarane her trur eg kanskje eg ville svart motsett om eg i staden fekk valet mellom to illustrerte plansjar med våren til venstre eller høgre.

    Svar på denne kommentaren

  14. Som flere påpeker her er dette en ganske vanlig form for synestesi (Spatial form). Forøvrig litt rart å få folk til å plassere måneder på en sirkel, da ikke alle ser et år som en todimensjonal sirkel. Vi har alle våre egne måter å se et år på (som jo egentlig er et abstrakt konsept).

    Mitt år er en lang oval med årsskifte i den ene enden og sommer i den andre som jeg ser ovenfra i den måneden vi befinner oss, så jeg kan ikke plassere noe på en sirkel. Derimot kan jeg godt plassere ukedagene i en sirkel for uka mi er helt rund. Årstall og (tallrekker) har også en helt bestemt linje med ulike bøyninger.

    Svar på denne kommentaren

  15. Året er ikke en sirkel, det er en slak halv bølge, med bunn i januar, topp i juni/juli og ny bunn i desember. Den går fra venstre mot høyre ,0 til 180 grader. Mars ligger da på 45 grader. Fortsetter på samme vis år etter år. Tiden er jo sammenhengende, ikke stykket opp i lukkede sirkler. Årstallene synker nedover mot venstre, øker oppover til høyre. For hvert århundreskifte er det en knekk, og for hvert tusen en litt større knekk. Enkelt og logisk og stilfullt. Ingen farger og krøll. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  16. Veldig artig! Mitt år er en litt kantete sirkel med juleuka på toppen og sommeren i bunn. Det hele går med klokka. Sommeren er veldig lang og med bredere strek enn vinteren. Høstmånedene er knapt der, for desember er lang og juleuka like lang som to gjennomsnittlige måneder. Påskeuka er en slags «les mer»-knapp ute til høyre. Trykk på den, så popper påskeuka opp like lang som juleuka. Diskuterte dette med en venninne for mange år siden. Hun var misunnelig på året mitt, i hennes år var feriene veldig korte og raskt over. Vi spekulerte på om dette kan påvirke hvordan du opplever tilværelsen, og i hvor stor grad du kan glede deg til høydepunktene og se på de tristere månedene som små transportetapper imellom. Hvordan du visualiserer tiden (og livet) har kanskje mye å si.

    Svar på denne kommentaren

  17. Hans Jakob Rivertz

    Jeg skiller ikke rom fra tid. Tiden er vevd sammen med rommet. Tidene er som aks i et julenek som spriker i forskjellige retninger oppover. Jeg beveger meg kun i tidsretning. Romlig bevegelse er en illusjon. Noen ganger faller to linjer sammen. Et lite kyss på et brøkdel av et sekund lager et spor på flere tusen kilometer og minnet strekker seg enda lenger.

    Svar på denne kommentaren

  18. Jeg har tenkt på året som en sirkel fra tidlig barndom med desember på toppen. Men månedene er ikke distribuert likt rundt sirkelen, bl.a. kommer mars på ca klokka 2. Juni er ferdig klokka 5, og juli er fra 5 til 7. Og sånn føles det fortsatt.

    Svar på denne kommentaren

  19. Naturligvis er året formet som en sirkel, men jeg kan ikke si hvor på sirkelen en bestemt måned er. Både nyttår og sommeren er naturlig å plassere øverst. Kanskje modellen min er mer som et lykkehjul, som snurrer slik at den aktuelle datoen alltid er øverst.

    Når det gjelder uker er det derimot ingen tvil. Ukedagene er plassert jevnt rundt sirkelen med klokka, slik at onsdag er øverst og helga hviler i bunnen.

    Svar på denne kommentaren

  20. Jorid Kirkesæther

    Dette er jo et eksempel på synestesi, noe jeg alltid har hatt. Jeg opplever definitivt året som en figur med posisjoner for hver måned, selv om det er snakk om et rektangel for meg, ikke en sirkel. Jeg opplever også alle tall som assosiert med farger, og det samme er alle vokaler, men ikke konsonantene. Ikke plagsomt i det hele tatt, jeg tror det gjør at jeg husker bedre, og jeg ante ikke at ikke alle oppfattet det slik før jeg ble voksen.

    Svar på denne kommentaren

  21. Christian Fahlstrøm

    Dette har jeg tenkt mye på tidligere; som prosjektleder tenker jeg ofte på kalenderen. For meg er dette spørsmålet helt avhengig av når på året det blir stilt. Jeg ser vanligvis for meg året som en liggende oval, med inneværende halvår nærmest meg, og sommer og jul i hver sin ende. Så akkurat nå er jeg nær høyre ende av ovalen,og mars er tvers overfor meg.

    Kalenderen roterer med klokka, mens jeg står på utsiden og ser inn. Dermed blir effekten at jeg beveger meg mot klokka rundt kalenderen.

    Svar på denne kommentaren

  22. Er det sikkert at en sirkel passer for alle, da?

    For min egen del passer det å plassere måneder i et år på en sirkel, men hvis med ukedager blir det verre. Jeg ser derimot for meg TO uker som en sirkel, eller en slags oval, der helgene er på de spisse endene. Denne lørdagen er for eksempel på toppen av ovalen, til uka går vi nedover langs høyre side mot neste helg, som er nederst på ovalen.

    Svar på denne kommentaren

  23. Hei.
    Hva svarer man om man er både kreativ og logisk. Og både slumsete og pirkete?

    Dessuten mener jeg at mars måned ligger mellom 2 og 3, hva skal jeg svare da? Jeg svarte 2 siden den begynner kl 2, men andre som skulle ha samme bilde som meg kan svare 3 fordi den slutter kl 3….

    Svar på denne kommentaren

    • Kristin (svar til Kristin)

      Forøvrig flytter min plassering seg etter året. Om sommeren er jeg inni sirkelen og ser ned på sommeren (klokken 6), deretter snur jeg meg til høyre, mot høsten, og når klokken er 12 er det jul og da hopper jeg inn i feltet og ser nedover mot sommeren. Dette tegnet jeg for min familie for mange, mange år siden, og var fascinert over at vi alle mente ulikt.

      Svar på denne kommentaren

  24. Alfred Georg Klausen

    Orket ikke lese alle kommentarene, men dette var gøy 😀

    Årshjulet ligner på klokka, men skifter i bunnen, ikke på toppen. Gangen er méd klokka opp til sommeren, som jo er et høydepunkt, og så ned igjen mot vinteren, som også er et høydepunkt. Rundt og rundt i en spiral går det, men sett ovenfra er det som en ring. Månedene er ikke symetriske i lengde, som på klokka, men varierer. Noen er korte mens andre er laaaaange. Dette varierer litt fra år til år, sesong til sesong, og mnd til mnd. Ringen vil derfor bli ganske bunglete. Litt sånn som en tegning som er en plettfri gjengivelse inni hodet, men som på vei ut blir litt Picasso. Men idéen er fortsatt en ring. Litt mer oval enn sirkulær, men like fullt en ring.

    Svar på denne kommentaren

  25. Vil dette ha en sammenheng med at jeg tenker på tall som feminine/maskuline, at jeg ser på kniver og gafler som det samme og kategoriserer bokstaver også?
    Føler meg mindre «gæern» nå etter å ha lest alle kommentarer, og veldig artig å se hvor forskjellig folk oppfatter ting som jeg ser på som normalt for meg! Flere sånne tester altså !!

    Svar på denne kommentaren

  26. Sorry to write in English. This phenomenon, often referred to as sequence-space synaesthesia, is something I have been interested in for a good while, since I first heard students talking about their very different experiences in the university psychology classes that I teach. If anybody wants to read a research article on the topic, from a psychology journal, the following is available online with free access: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnhum.2013.00689/full

    Svar på denne kommentaren

  27. Artig problemstilling! Sirkelåret passer ikke meg. Mine år er sammenhengende bølger fra venstre mot høyre, av den typen barn tegner, med en spiss topp mellom desember og januar, bølgebunnen i juni/juli og så stigende mot desember. Hver måned har sin farve, de fleste er blokker på 4×7 dg ++, men mai, juli og desember er en lang stripe med dager. Januar er dypgrå, februar lysegrå, mars grå, april gul, mai lyseblå, juni terrakotta, juli dyp rødbrun, august mørkebrun, september oker, oktober brungrå, november gråsvart og desember hvit. Slik har jeg sett det for meg siden jeg var 3-4 år. Også ukedagene hadde farger, men de har jeg mistet litt av syne. Mandag var gråsvart. Tirsdag var lysegrå, onsdag grå, torsdag brun, fredag olivengrønn, lørdag fiolett og søndag hvit og gul. Tall og bokstaver har ikke farger i mitt hode. Er hektet på ord, ortografi, ords opprinnelse og betydning, skjønnlitterære tekster, poesi… Utpreget visuell hukommelse, høyrehendt, kreativ OG logisk, slik mange andre her også har påpekt, både slumsete og veldig pirkete

    Svar på denne kommentaren

  28. Spørsmålene er litt tvetydige og det var derfor vanskelig å besvare enkelte av dem.
    Jeg har tenker normalt på året/tiden som en rett linje som strekker seg fremover (og noen ganger på en rett linje fra venstre mot høyre.. slik vi leser (f.eks blar i en kalender). Det å visualisere månedene i året fordelt på en sirkel er derfor uvanlig for meg, men kjennes ikke unaturlig – det er bare ikke slike jeg foretrekker å se på tiden. Når jeg blir bedt om å fordele måneder utover en sirkel, så virker det naturlig for meg å følge klokkas gang.. døgnet er jo delt inn i 2 ganger 12 timer, det er 12 måneder i året, året slutter klokka 11:59 på natta i desember og begynner 00:00 i januar, så en tidssyklus fordeles for meg helt naturlig med januar fra klokka tolv, februar fra ett..etc – m.a.o mot høyre, slik sola bever seg fra øst mot vest «via sør».

    Men selv i dette bildet tenker jeg vel egentlig at klokka 12 alltid er dagens dato.. med andre ord dreier hele åres seg rundt med nå i et slags dato-vindu posisjonert klokka 12. I dette bildet beveger åres seg fra høyre mot venstre, på samme måte som at du må rotere MOT klokka dersom sekundviseren skal peke den samme veien.

    Andre spørsmål som er vanskelige å besvare:
    «Er du logisk anlagt eller kreativ?» .. «logisk» og «kreativ» er vel ikke innbyrdes motstridende egenskaper? Buksa mi kan være både blå og våt på samme tid, eller?

    Jeg kan både slumse og være nater, det kommer helt an på hva jeg driver med.

    Svar på denne kommentaren

  29. Irene Brox Nilsen

    Tips: sjekk hvordan Portveien 2 og andre barnetvprogram (Sesam stasjon?) prater om året.

    Jeg har ord–farge-synestesi (grapheme–colour synesthesia, se https://youtu.be/ZAqyw606WQQ) og året mitt er et hjul med julaften kl 6, bursdagen min, 1. april kl 3. Da jeg var yngre pleide jeg å spørre medelevene mine om sin representasjon av året. For de fleste gikk året _med_ klokka; noen hadde en lineær representasjon, og noen hadde ingenting. Mange nevte at de husker et årshjul fra Portveien 2, da min generasjon så på det, men jeg har ikke sjekka det. Det kan i så fall forklare hvorfor mange _uten_ synestesi har en klar oppfatning av et årshjul.

    Etter samme tankegang kunne noen _uten_ synestesi assosiere farger på bokstaver med kjente lærebøker, f.eks. rød E:https://www.epla.no/media/u/shops/1421/products/40745/CIMG4305_medium.jpg

    Kusina mi har også synestesi og begge har vokst opp med André Bjerkes ABC. Vi har ikke latt oss påvirke av ABC’en og har helt forskjellige farger på bokstavene.

    Svar på denne kommentaren

  30. Hæh? Er dette noe å lure på egentlig. Det eneste logiske er jo å se på sirkelen som en urskive, med 12
    måneder og som selvfølgelig går samme retning som klokka. Året starter med januar, fra 12 til 1. Mars går fra 2 til 3, og desember fra 11 til 12.

    Alt annet er bare ulogisk, så veldig overrasket over at så mange har andre oppfatninger. Mange svar bærer preg av psykologistudent-kveruleringer, mange som ikke er helt riktig skrudd sammen her 😉

    Svar på denne kommentaren

    • Vel… Det ville vel være mer fornuftig å knytte månedene til årstidene, som igjen er knyttet til jordens bevegelse i bane rundt sola. Alt blir jo relativt til hva du velger som referansepunkt, eller da hvilke retning du ser, men likevel; alt jeg kan huske å ha lest om dette henviser til at jorden beveger seg mot klokka i bane rundt sola. Det samme gjelder forøvrig jordens rotasjon om egen akse – mot klokka.

      Svar på denne kommentaren

    • Jorid Kirkesæther (svar til Sunn Fornuft)

      Så, ikke riktig skrudd sammen er din beskrivelse av blant annet meg? Du kan godt slippe å bry deg om denne typen dikusjoner. Du er faktisk ikke selv en av dem som opplever dette. Ikke uttal deg støtende om noe du ikke har forutsetninger for å forstå. Jeg er ikke plaget av dette og tror i grunnen at det har bidratt til min svært gode hukommelse. Hvis det er å ikke være riktig skrudd sammen, kan du gjerne beholde det.

      Svar på denne kommentaren

    • Stein Erland Brun (svar til Steffen M)

      Jeg har sansen for denne. Hvis «årshjulet» settes i bevegelse mot høyre, avsettes et lineært «fotavtrykk» som stemmer med den sekvensen månedene kommer i – og gjentas i etter at 12 måneder er avsatt langs horisontalplanet som en x-tidsakse. Og denne tidsaksen har et menneskevalgt nullpunkt.

      Svar på denne kommentaren

  31. Ser på året som en sirkel, men tidspunktene er litt rart plassert. Sommerhalvåret er nederste halvdel av sirkelen og vinterhalvåret øverst med julaften kl 12 og bursdagen min 25. juni i bunn. Så langt ikke så rart, men sommerhalvåret begynner ca kl 4 litt ut i april og fortsetter til til litt ut i oktober litt over klokka 9. Altså med klokka.

    Deretter hopper jeg til ca klokka 2 når vi nærmer oss november og beveger meg mot klokka fram til påske som er ca kl 9. Nyttårsaften er klokka 11

    Svar på denne kommentaren

  32. Bjørn Pedersen

    Mitt år er tredimensjonalt og svever litt skjevt. Det er som en elipse og jeg befinner meg utenfor. Desember er svakt til høyre foran meg og så går månedene nedover langs elipsen mot urviseren. Juni/juli er da kl 6 og nederst lengst fra meg.

    Svar på denne kommentaren

  33. Jeg tilhører definitivt det mer lineære mindretallet. Har aldri tenkt på året som et hjul som gjentar seg.

    Derimot synes jeg ikke det er som en uendelig flat linje heller.

    For meg er årstidene viktigere enn månedene. Og året er en tredimensjonal form der vi til enhver tid er «inni» en årstid, og årstiden er en slags «skuff», eller en slags «gondol» som svinger oss sakte videre mot neste etappe, altså neste «gondol»-skuff.

    Overgangene mellom årstider føles iblant utfordrende. Jeg blir faktisk stressa når vær og klima ikke stemmer med den «årstids-skuffen» vi skal være i. Da har vi på en måte falt ut. Jeg har flytta litt siden barndommen, ikke mye, men nok til at våren kommer et par uker tidligere enn jeg er vant til, og det gjør meg like overraska og stresset hvert år!

    For meg betyr årstidene ulike oppgaver som skal gjøres, og spesielt våren er travel.

    Svar på denne kommentaren

  34. Knut-Johan F Kjelstad

    Artig sak. Vil bare presisere at klokkeslettene ikke stemte helt for meg: For meg er det naturlig å angi et klokkeslett fir midtre del av en måned. Da blir mars kl. halv 10 og desember kl. halv 1…

    Svar på denne kommentaren

  35. Moro 🙂 hadde nylig denne diskusjonen hjemme og det var veldig interessant. Vi hadde vidt forskjellige oppfatninger av hvordan året så ut og ikke minst hvordan uken så ut. Mitt år og uke er ellipstiske, hans er lineære. Og jeg bruker farger i tillegg. Gøy å lese alle kommentarer om visualisering av tid og tall. Gleder meg til å lese resultatene av undersøkelsen!

    Svar på denne kommentaren

    • Vi sier fra her i kommentarfeltet, og du kan finne saken på forsiden av nrkbeta.no – det vil nok ta etpar uker; vi hadde ikke ventet å få massiv respons, og neste uke er dessuten full av andre forpliktelser.

      Når jeg tenker på det nå, forøvrig, så er dette muligens den ultimate nyttårs-saken. Klarer dere vente til vi er kommet dit i sirkelen / ovalen / linjen / prismet ?

      Svar på denne kommentaren

  36. Espen Danielsen

    Jeg reagerer på at logid og krativ er satt som motsetninger i undersøkelen.

    Alle personlighetstester jeg har tatt viser at jeg er både svært kreativ og har en sterk logisk mattematisk tankegang. Dette er etter min mening ikke motsetninger.

    Spør du andre voksne som bygger lego som hobby (egne modeller – ikke etter tegning) vil du sannsynligvis få samme svar…

    Svar på denne kommentaren

    • Skjønner poenget ditt. Det er et potensielt utydelig valg å sette dem på samme akse. Prøvde å spare litt plass i spørreskjemaet ved å legge ting på polare akser, og tenkte den gode gamle høyre / venstre hjernehalvdel-tropen var grei å bruke. Men mulig den er litt datert.

      Jeg scorer høyt på begge selv. Dermed setter jeg kryss midt på; hverken den ene eller den andre dominerer.

      Svar på denne kommentaren

  37. Dette er gøy! Jeg ser ikke året som en sirkel, men en linje som går både loddrett og vannrett. Januar starter på toppen, og månedene etter fortsetter i en loddrett linje nedover. Nå jeg kommer til juni skifter linjen retninger, vannrett mot høyre frem til august, et par dager inn i august skifter linjen retning igjen og går loddrett nedover frem til desember. Hele desember er en vannrett linje som går mot venstre, fram til januar som da starter på en ny loddrett linje som går nedover.

    Svar på denne kommentaren

  38. Må ærlig si at jeg ikke kjenner meg igjen i å ha noen visuell representasjon av årstidene. Min første tanke var i såfall i sette det opp som klokka, i og med at det er en sirkel med månedene fordelt på klokkeslettene hvor 1 = januar, 2 = februar osv. Evt en firedeling med årstidene i hvert sitt kakestykke, men fortsatt med klokka, og at man da starter med våren(mars) og slutter med vinter (februar). Trodde ikke synestesi var spesielt vanlig, men her virker det jo som om alle har det!

    Svar på denne kommentaren

  39. Jeg har kranglet med folk om dette før, og flere ser overhodet ikke året som en sirkel. Men jeg hadde vanskeligheter med å svare på oppgaven fordi jeg aldri ser sirkelen ovenifra, jeg ser den fra siden, og beveger meg rundt i løpet av året. Akkurat nå er desember til høyre, og mars rundt svingen til venstre. I februar vil mars ligge rett til høyre.

    Svar på denne kommentaren

  40. For meg er desember mellom kl 8-9 og mars mellom kl 11-12. Januar starter kl 9.

    Men det er kun hvis jeg tenker på det som en sirkel. Når jeg tenker på året står jeg i ett mørkt ingenting egentlig og ser på en lang slags strek som svever som er året. januar begynner først på streken, men streken er som en lang veldig slakk halvsirkel hvor de månedene det blir lysere går oppover og når sola snur igjen går halvsirkelen nedover til desember. Året går mot høyre. Når jeg ser månedene flyr «jeg» langs denne streken og det blir lysere i «rommet» når jeg er ved sommermånedene. Ser også farger og litt bilder bak navnene på månedene som blomtereng bak juni og oransje åkere bak august. Rundt desember er det ganske svart fordi det er så mørkt, januar er hvitt og februar er mer gråblått.

    For meg har alle ord, bokstaver og navn egne farger som dukker opp når jeg tenker på de.

    Svar på denne kommentaren

  41. Hjul-intuisjonen min er med det mørkeste døgnet på bunnen av «klokka», og det lengste på toppen, og så vanlig klokkeretning fordi det er det jeg er mest vant med, antar jeg. Så kommer høsten på vei nedover når lyset er på hell, og våren stiger oppover. 🙂

    Svar på denne kommentaren

  42. Yngve Solbakken

    Etter å ha hatt denne tanken latent i bakhodet i flere uker nå så falt den mest logiske løsningen plutselig på plass: Solsvervsdager!

    Kl. 12: Sommersolverv, 21/22 juni (solen er høyest på himmelen)
    Kl. 6: Vintersolverv, 21/22 desember (solen er lavest på himmelen)
    kl 3: Høstjevndøgn
    Kl 9: Vårjevndøgn

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *