Forskning

Fasit: Slik ser året ut

Kjøkkenklokken Foto: Otto Fearnley 2017

NRKbeta har spurt folk hvordan året ser ut inni hodene deres, og fått et skred av svar. Her er oppsummeringen av over 75 000 plasseringer på en sirkel og innpå 40 000 utfylte spørreskjema.

English version here

En indre modell av året

I hodet har jeg en visuell skisse av året.

Slik, ca:

Året mitt Anders Hofseth NRKbeta

Du som leser dette har antagelig en indre visualisering av året du også. Og selv om det er veldig mange modeller i omløp, vet jeg nå at det er 46 % sjanse for at din likner min.

Alt som bor i folks hoder

For en drøy måneds tid siden spurte jeg leserne våre: Hvis året er en sirkel – hvor er mars og desember i ditt hode?

Nå sitter jeg med titusener av glimt inn i hodene deres. Svarene har gått i såpass mange retninger at jeg har valgt å snakke med ikke bare én, men to professorer i psykologi underveis om hvaiallverden som foregår inni dere.

Karl Halvor Teigen er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han forklarer hvorfor så mange av oss gir året en fysisk form inni hodet:

Når vi møter abstrakte begreper setter vi gjerne symboler på dem. Klarer vi gjøre ting konkret, er det lettere å tenke.

Det er til og med slik at folk som arbeider med abstrakte begreper i noen sammenhenger prøver å visualisere for å holde fast ved tanken.

Ola: Jeg har et fjell og dal-bilde. Illustrasjon: Ola Hansen / Algkalv CC BY 3.0

Vi skal dykke litt dypere i de psykologiske sidene ved dette straks, men la oss først se litt på håndfaste tall:

Enkle spørsmål, omfattende svar

Det første man oppdager, er at her er det ikke ett svar. Eller fem, eller ti. Eller hundre.

Grafikk: Henrik Lied NRKbeta

Hver eneste linje er et sted folk føler henholdsvis desember og mars ligger, om de skal plassere månedene på en sirkel.

Men selv om dette går i alle retninger tror jeg ikke folk flest finner på. Jeg har snakket med folk som kan fremføre sammenhengende argumenter for at desember er klokken 1, 3, 5, 6, 8, 11, 12, og at året går både med- og motklokks.

Fasiten

Det finnes likevel enslags fasit her; en flertallets årsmodell.

  • 77 % plasserer desember øverst (kl. 11, 12, 1)
  • 72% plasserer mars til høyre (kl. 2, 3, 4)
  • 75 % har modeller der årets gang kan sies å være med klokken
  • 70 % ser året som en jevn sirkel

Setter vi alle disse enkeltfaktorene sammen, finner vi at disse modellene er de dominerende:

Grafikk: Vidar Kvien NRK

«12 – 3» er den vanligste enkeltkombinasjonen. Isolert sett er det flere som plasserer desember på 11 enn på 12, men de klarer ikke enes om mars er på 2 eller 3…

De flestes år roterer med klokken:

Grafikk: Vidar Kvien NRK

Forener vi alle disse dominerende modell-trekkene, får vi en fasit med desember opp, og mars på høyre side av en jevn sirkel.

46 % av oss tenker slik på året.

Etter å ha vurdert litt frem og tilbake på om det er riktigst å si at fasiten skal være så presis at desember skal være på 12 eller 11, har jeg tvilt meg frem til at «desember er opp» er svar-presisjonen jeg velger å gå for.

Endel har nemlig påpekt at det er vanskelig å plassere en 31 dager lang periode – 1/12 av et år – på ett enkelt punkt. Og det er nok ekstra vanskelig med desember, som ikke bare bringer med seg spørsmålet om det er starten, midten, eller slutten av måneden man tenker på, men også punkter som vintersolhverv, jul, og årets siste dag.

En jevn sirkel?

«Året er en jevn sirkel» er en grei nok forklaring for 70 % av oss.

Men 28 % har fylt ut fritekstfeltet.

Folks modeller spenner fra enkle geometriske former…

En rett fuckings linje. Fordi livet går fremover
Høyrehendt mann, 20-29, Østlandet

…til mer komplekse.

Strekker seg over hagen og terrassen til huset besteforeldrene mine hadde for 15 år siden. Året går mot klokken.
Høyrehendt mann, 20-29, Østlandet

Bjørn: Omtrent slik ser jeg året

Slår vi sammen ovaler, ellipser og variasjoner over temaet «flatklemt sirkel» til ellipse, ser dette ut til å være det vanligste alternativet, foran rette og krokete, lodd- og vannrette streker og linjer (hvori ikke opptatt kurver, bølger og grafer).

Det er vanskelig å kategorisere 11 000 fritekstsvar godt nok til at det blir presenterbart, så «annet»-bøtten blir nødvendigvis stor. Den slår sammen alt fra tvilstilfeller av typen «Ofte som en sirkel, noen ganger som et rundet kvadrat», til forklaringer der det har vært vanskelig å finne noe som kan tolkes som linje, ellipse etc, til mer unike modeller, som denne:

Kristins år

«Mitt er ellipseformet (eller vagina-fasong om du vil), går motklokks og begynner både i august/september og ved nyttår. Her med farger. Jeg måtte tegne det rotete for det er ganske rotete i hodet også. Vet ikke hva som egentlig er i midten av ellipsen, det er egentlig ingenting der, hele sirkelen svever i løse lufta (eller verdensrommet). Og her er uka:»

Kristins uke

Årene er en kontinuerlig kurve hvor hvert år danner en liggende omega. Det har bare alltid falt meg naturlig at det ser sånn ut
Høyrehendt mann, 30-39, Vestlandet

Siv er som mange andre inne på at desember er i en særstilling:

Tegning: Siv «Jeg er på en måte alltid i sommeren – resten av året har jeg avstand til»

Hennes juleuke er ca. like stor som mars-mai, dermed er det alltid litt sjokk at juleuken er over så fort.

Den mest detaljrike tegningen har jeg nok fått fra Kristoffer:

Han skriver:

Hausten er lang og med få haldepunkt, spesielt i oktober og november. I saman med september fyller desse månadane fine haustfargar. Desember er fyrste vintermånaden med spanande badna-tv, fyr i peisen og smudlige tjakar [med roser i kjinna] frå leiken ute. Baking og hjartevarme. Det var ei fin tid. Farmor sto å bakte og farfar fann fram Konttor-vatn (Brus).

Desember, tida for venting spesielt frå vetlajulafto til julafto, pakkar og julatre, men også badstova, med feiring av at no går det mot ljosare tider. Ei veka går med høge forventningar til Nyttårs-safto (Det var vel det det heitte når me var små). Å kunna vera oppe så lenge ein ville. Heilt til klokko halv 2.

Så går det stupande bratt ned til eit nytt år. Ein ny start med blanke ark og fargestiftar tel. Så kjem me til ca. 23. januar. Då kan de sjå ut som om tida kjem frå framtida (Det har nok med talrekka mi som også har eit spesielt system)

Februar er snø og vinter, men også min bursdag og snøklokker…

Mars og april er byrjande, yrande vår, med fuglasong.

Mai er potetsetting, ku og kalvaslepp. Syttande mai. 31. mai er ein topp før det flatar ut i juni og me ventar på ein godvèrs periode for å få graset i hus.

Juli er ferie og august byrjar med slått igjen. Før skulestart og min fars bursdag.

Slutten på august og sumaren går bratt opp mot september og hausten.

Hausten går i oppoverbakke fordi det vert mørkare og livet vert tyngre, sjølv om hausten kan vera ei fin tid.

Folks ulike år

Her kan du bla i flere utdypninger vi har fått:

Synestesi er også en faktor

[Jeg opplever året] som et kjede som henger over to knagger, der julaften er knaggen til venstre og nyttårsaften den til høyre. Våren er på vei «ned» til høyre, sommeren i buen i bunnen, og høsten på vei opp mot julaften igjen. Vinteren har av en eller annen grunn ikke plass i min årskurve. (Jeg er synestetiker…😊)

Ble «skapt» i min barndom hvor romjula var nesten like lang som sommerferien 🙂
Høyrehendt kvinne, 40-49, Østlandet

«Jeg er synestetiker», skriver hun.

Hva er egentlig synestesi?

Bruno Laeng, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, forklarer:

Synestesi er en subjektiv opplevelse av et sanseinntrykk som egentlig ikke er der. For eksempel kan bokstaven A som er sort på skjermen i tillegg være den blåfargede A.

Det er ikke en hallusinasjon. Synestetikeren vet det ikke finnes ekstra farger der, men opplever dem likevel.

Det er ikke farlig, eller symptom på noe psykiatrisk eller nevrologisk syndrom – folk med synestesi er ikke gale. Mange berømte og begavede mennesker, som Nobelprisvinner Richard Feynman, er synestetikere.

Richard Feynman via GIPHY

Hvem som helst kan ha det, men folk blir ikke plutselig synestetikere. Det er medfødt og utvikles veldig tidlig (f.eks. når barn begynner å lære å lese).

Vi kjenner ikke det presise nevrale grunnlaget for fenomenet, men en mulig forklaring er at synestetikere beholder noen hjerneforbindelser vi alle har når vi blir født, men som flesteparten mister etterhvert som forbindelsene til de ulike sensoriske områdene i hjernen utvikler seg.

Det har både fordeler og ulemper, men jeg tror fordelene er større.

Synestesi kan virke som en holdeplass for hukommelsen og gjøre ting enklere å finne for oppmerskomheten. Men av og til virker det motsatt, og den ekstra informasjonen kan gjøre at man forveksler et stimulus med bakgrunnen.


Linje og sirkel er vanlige former for å tenke på tid for alle, men synestetikere kan ha veldig komplekse former.

Fordi de har sin egen form for romlig tenkning på kalenderen kan det være spesielt vanskelig for dem å skifte til en annen form. Det er litt som absolutt gehør hos musikere – det er fint å ha så lenge instrumentene er riktig stemt.
 
Likevel. Jeg har stilt samme spørsmål til mange synestetikere jeg har truffet: Ville de tatt en pille som kunne tatt vekk disse illusoriske opplevelsene for alltid? Ingen har svart at de ønsker å bli kvitt det.

Chrichri: Jeg syns det er interessant hvordan jeg fyller konseptet januar 2018 med gamle januarminner samtidig som det er tomt og blått.

De fleste av oss er ikke uvanlige

Det er lett å bli overveldet av alle disse fantastiske, vakre, og underlige modellene av året. At så mange vi ser rundt oss bærer slike finurlige tidskonstruksjoner i hodet i all hemmelighet.

At de er så unike kan gi en følelse av at enhver er bærer av forbløffende indre kunstverk.

Men i vår begeistring skal vi ikke glemme at flertallet har en enkel, sirkulær, litt klokkeaktig modell i hodet.

Hvorfor er vi sånn?

Er det noe som kjennetegner folk som har min modell VS de som har andre modeller?

Tenker vi likt på andre måter også? Er vi like surrete, oppfinnsomme, pirkete, like gamle, er vi vokst opp på et spesifikt sted?

Og hva med de andre? De som ikke tenker som oss? Hvorfor er de sånn?

La oss se hvilke mønstre vi kan finne i dataene fra spørreskjemaet vårt.

For å få oversikt må vi gruppere svarene. Det er veldig mange ulike mulige måter å gjøre det på.

Jeg har valgt å dele folks mentale modeller i disse gruppene:

Grafikk: Vidar Kvien NRK

Standardmodellen

Denne gruppen mener desember er opp (11, 12, eller 1), plasserer mars med klokken (i hovedsak kl 3), og de betrakter året som en jevn sirkel.

Framstillinger i barnebøker, Portveien 2, O-fag etc, med fire årstider i et hjul. Der det er en sektor for hver måned, og tre i hver årstid. Som en klokke. 12 er skillet mellom desember og januar, derfor plasserte jeg desember litt før 12, og mars litt før 15
Venstrehendt kvinne, 30-39, Vestlandet

Motklokks (desember opp)

Denne gruppen plasserer desember opp (1, 12, eller 11). Men de plasserer mars til venstre (9 og 10 er vanligst), så året deres roterer mot klokken. Blant disse er det vanligst å legge desember på 1.

Det finnes andre motklokks-grupper også, blant annet en som legger desember rundt 6-tallet og mars rundt 3-tallet. Men det at desember er nederst i sirkelen deres er nok mer signifikant. Derfor er disse i neste gruppe:

Sommer Opp

Denne gruppen plasserer desember på nedsiden av sirkelen (5, 6, eller 7). 64% av disse har år som går med klokken.

Andre

Dette er en stor sekk med ca 1/4 av de som har svart. Alt fra de som nesten tenker som flertallet til de som tenker helt annerledes.

Mange deler Standard-gruppens månedsposisjoner, men sier de ikke ser året som en jevn sirkel, men for eksempel linjer, ellipser, U-er, D-er, trapper, avrundede trekanter, slanger, eller mer komplekse former. Andre ser året som en jevn sirkel, men har månedene på sirkelens sider. Eller de tilhører gruppen som sier de ikke kan plassere månedene.

Anne: For meg er året fordelt på en rett linje i «nedoverbakke», så det blir feil å plassere noe som helst på en sirkel.

Hva er forskjellene?

Om vi skal prøve å se hva som kjennetegner de som bruker ulike modeller er det flere ulike ting vi kan se på:

Alder

Det er ikke store forskjellene med alder. Men Standardmodellen er noe mer populær hos de midterste aldersgruppene. De eldste er gladere i Sommer Opp, mindre opptatt av motklokksing.

Kjønn

Menn er ørlite gladere i Standardmodellen.

Høyre- og Venstrehendte

Ca 10 % har sagt de er venstrehendte. Noen lanserte en teori om at det vil være en høyere andel motklokks-folk blant venstrehendte, fordi de tegner sirkler «feil vei» (det er derfor S-ene, O-ene og 9-tallene våre ikke alltid er like pene).

Det viser seg å være tvert imot: 11,4 % venstrehendte motklokksere VS 13,5 % høyrehendte.

Oppvekststed


Merk at Standardmodellen står sterkere i Midtnorge og Nordnorge.

Noe endel kommenterer, er at folk som er vokst opp lengre nord i Norge, og som dermed hatt mer kontakt med mørketid og midnattssol, er påvirket av dette. De som er vokst opp lengre nord velger Standardmodellen litt hyppigere.

Hva med personlighetstrekk?

Jeg har stilt noen spørsmål der jeg ber folk si hvordan de tror folk ville beskrevet dem på noen ulike akser:

  • kreativ-logisk (jeg har fått noen klager på at dette ikke var motsetninger, men er du både kreativ og logisk svarer du selvsagt 3)
  • forsiktig-overmodig
  • leken-alvorlig
  • slomsete-pirkete

Her kan du bla deg gjennom hva folk svarte:

Heller ikke her er det de helt store mønstrene. Men som du ser i den fjerde grafen i dette galleriet synes mange av oss at det er langt fra uproblematisk å skulle forestille seg en annen modell.

Tenke på det

Men det er to faktorer som gjør endel forskjell:

Jeg har spurt «Har du tenkt på dette temaet tidligere / snakket med andre om det?»; ca halvparten har det, ca halvparten ikke.

Og her er det ganske store utslag:

De som har tenkt på det / tenkt på det OG snakket om det har oftere de mindre vanlige modellene, og de som ikke har tenkt på dette før vi spør velger standardmodellen.

Den geografiske forskjellen med at Midt- og Nordnorge er litt mer begeistret for Standardmodellen er der, enten du har tenkt på saken før eller ei.

Også det å ha vært i kontakt med årshjul tidligere gjør endel forskjell:

Halvparten av oss har vært i kontakt med denne måten å vise året på.

De som har vært i kontakt med årshjul ser ut til å ha en tendens til å ha «kjøpt Standardmodellen», og vi kan vel også utlede at motklokks-årshjul ikke er så vanlige…

De geografiske forskjellene for Midt- og Nordnorge er persistente på tvers av gruppene her også.

Så hva kan vi konkludere?

Det ser stort sett ut til å ikke være veldig sterke demografiske mønstre for hvilken modell man velger; det er litt større sannsynlighet for å velge standard-modellen om man er eldre, og tilsvarende for folk vokst opp lengre nord.

Noen personlighetsfaktorer kan påvirke hvordan man ser på året littegrann, men ingen av faktorene jeg spurte om er veldig sterke.

OM man har tenkt på året tidligere skiller modellene, ditto om man tidligere har møtt årshjul.

Hva med Norge VS Verden?

Jeg hadde lyst til å sjekke hypotesen om sammenhengen mellom årssyn og solen mot internasjonale tall. Dessverre har jeg foreløpig ikke fått tilstrekkelig data fra folk som er vokst opp lengre syd til å kunne si noe bastant om dette; vi har bare klart å samle noen hundre respondenter fra utenfor Nordeuropa, de fleste fra USA, så det blir for tynt tallgrunnlag.

Det jeg såvidt har tall nok til å kunne si, er at det ser ut som folk som er oppvokst i Oceania eller bor i Australia idag er minst like glade i å plassere desember opp som folk i Norge.

Folk i Nord-Amerika svarer relativt likt som oss i Norge, mens folk i Storbritannia kanskje er litt gladere i å plassere desember ned. Mer detaljerte konklusjoner er det ikke mulig å trekke.

Det er dermed nærliggende å konkludere at folk i hovedsak pragmatisk har skapt seg en modell som gjør jobben, og at en modell som likner et annet konsept for tid; klokken, har vært en inspirasjon.

Men ett spørsmål gjenstår: Hva utløser det å snakke om dette i folk?

Da jeg begynte å grave i dette var jeg ikke forberedt på hvor mye rart og vidunderlig jeg skulle finne.

Også fagfolk lar seg forbløffe, viser det seg. Når jeg møter professor emeritus i psykologi Karl Halvor Teigen på en café på Blindern og legger frem noen av resultatene for ham, er en av de første tingene han sier «Dette var større variasjon enn jeg hadde forestilt meg».

Litt senere sier han «Vi har lett for å tro at alle har det som oss selv, men kanskje vi burde tenkt omvendt: At andre har det på måter som vi ikke begriper.»

Karl Halvor Teigen, professor emeritus i psykologi, Universitetet i Oslo Foto: Anders Hofseth NRKbeta 2017 CC BY 3.0

Jeg har tatt kontakt med Teigen fordi en venninne av meg (som er psykolog) mente han kanskje kunne svare på hennes undringer etter å ha bevitnet en veldig lang diskusjon om årssirkler i et nettforum.

Maries Undring #1: Hvordan så mange tar det som en selvfølge at deres måte å tenke på er den riktige, og mener at de andre må være sprø.

Det som er lett å tenke, er det du tror er riktig. Hadde de tenkt at deres modell var den gale så hadde de vel også gjort noe med det?

Maries Undring #2: Folk blir nesten overraskende engasjerte, meg selv inkludert. Sier kanskje noe om hvor personlig dette oppleves?

Det litt befriende, en av de tingene som gledet meg da jeg så det spørsmålet, var sånn: «Hvorfor ikke?». Nå spør dere om noe som ikke angår politikk og miljøspørsmålene, eller skandaler og sånne ting som man venter, som man vet at media er opptatt av.

Jeg tror man tenker: «Dette angår meg litt personligere enn bare det å få vite om jeg heller i retning av at Norge bør få OL, eller sånne ting man venter å få spørsmål om»

Det er også et lite element av at dere spør som statsinstitusjon; nå føles det som folk bidrar til noe: Deres svar teller. Det er ordentlig. Det er ikke bare å være med på en konkurranse for å vinne etellerannet. Det har en kombinasjon av lek, seriøsitet og fellesskap.

Maries Undring #3: Hvordan det ser ut til å gjøre noe med folk å sette ord på dette, som de kanskje aldri har snakket om, og hvordan endel blir så overrasket. Rene innsiktsterapien.

De fleste skjønner jo at året ikke er et hjul. Men det er litt en oppdagelsesreise i eget sjeleliv. På en ufarlig, og kanskje mer eksakt måte enn om man får spørsmål av typen «hva slags menneske er du, har du et rikt eller fattig indre liv» – som jo er forferdelige spørsmål…

Man liker å snakke om særheter man har, om man ikke risikerer å bli hengt ut for det. Ved ditt spørsmål oppdager de at de har noen særheter de nesten ikke har tenkt på før, eller som de har diskutert med andre som har liknende særheter – noe privat og allmennmenneskelig på én gang.

Alle liker godt å oppdage at andre har det som dem, særlig på områder man ikke har vært så offentlig på. Det er derfor folk bretter ut livet sitt når de oppdager at det er noen som kan skjønne dem.

Det er interessant å ha den opplevelsen av at vi er like hverandre på noen måter, og det er ting vi har til felles med mange mennesker, og så er vi likevel forskjellige på et konkret plan vi ikke visste om.

Han føyer tilslutt til:

Uansett forestillingsbilder er vi alle på samme reise gjennom året, og må forholde oss til årstider, måneder, semestre, ferieplaner, merkedager, avtaler, frister, kommende og passerte datoer etc. omtrent på daglig basis.

Da er det jo ikke så rart at vi utvikler et mentalt kart over dette terrenget og synes det kan være artig å sammenligne våre egne kart med andres. Så hovedårsaken til denne overveldende interesse for årsbilder er selvfølgelig vår alles store, felles interesse for året og hva det inneholder.

Alle er vinnere

For fem uker siden startet dette forskningsprosjektet. Det har blitt vesentlig mer omfattende enn planlagt.

Triggeren for min del, var en diskusjonstråd på Facebook; kollega Iacob hadde nettopp lagt frem sitt kalendersyn:

Skjermskudd fra Facebook

Nå har jeg tilbragt mesteparten av juleferien i Excel for å belegge at Iacobs modell er aparte.

Han er en 12 – 9.

Jeg bare legger denne her:

Takk for meg.

De som tilhører flertallet får gleden av at de tilhører flertallet, og de som tilhører mindretallet får gleden av at de er unike. Så det er en win-win-situasjon tenker jeg.
Karl Halvor Teigen, professor emeritus i psykologi, Universitetet i Oslo

139 kommentarer

      • En klassisk urskive er delt i 12, og det er 12 måneder i året. Mars «ar 3 ø’clock» er et logisk valg, spesielt om man lærte klokka før digitale versjoner ble utbredt.

        Der finnes kanskje opphavet til ulikheter mht. alder.

        Men jeg lærte tiden på en analog klokke, og «kjenner» likevel at midtsommer er «øverst».

        Kanskje er det er sesongens solhøyde som trekker i den retningen. Men jeg er født midtsommers, så kanskje det er fordi jeg er mer «egosentrisk» enn «geosentrisk», for å si det sånn.

        Hmmm.:)

        Svar på denne kommentaren

    • NRKfans (svar til Kristin)

      Spennende.

      Dette er en flott påvisining at vår forståelse av virkeligheten er modeller av verden der ut og kan aldri bli noe annet. At det finnes så mange forskjellige modeller og betraktingspunkter på tid er ganske vakkert. Det er vel sannsynlig at vi som gruppe har et slikt mangfolde for mange av de selvfølgelige fenomenene vi omgir oss med. I denne sammenhengen kunne det vært morsomt å blande inn begrepet rasjonalitet.

      Forøvrig så er det hele en spiral som går mot klokka…

      Høyrehent NRKfans

      Svar på denne kommentaren

    • Jeg tenker også sånn. Desember er i mellomrommet mellom 8 og 9. Nyttårsaften er på 9. Mars er i mellomrommet mellom 11 og 12.
      I tillegg er året en oval for meg, der vinteren og sommeren er kortere, mens høsten og våren er laaaang og nesten uutholdelig..

      Svar på denne kommentaren

  1. Artig forskning.
    Jeg ser på «standardmodellen» som min, fordi det kan også sammenlignes med en klokke der det blir mørkt om kvelden og natta og det samme er det på kalenderen med mørkt i desember.

    Svar på denne kommentaren

    • Tobias (svar til OddW)

      Hei. Det blir omvendt i Australia, så da er det meget interessant at resultatene fra Australia/Oseania var såpass like resultatene herfra. Dog var de relativt ufullstendige. Om de alikebel viser seg å bestå etter mer forskning, får dette meg til å tenke at dette går ut og over hvordan lyset fungerer med sammenligning av dag og år.

      Svar på denne kommentaren

      • KalenderLeif (svar til Tobias)

        Dei fleste som tenker på standardmodellen tenker nok ikkje først og fremst på årstidene og lys og mørke. Vi tenker berre på kalenderen der januar er den første måneden, altså klokka 1. Og kalenderen er jo den same i Australia som her.

        Svar på denne kommentaren

  2. Heia Iacob!

    Og så må jeg få antyde noe som ikke er forsket på i tallmaterialet til nå: Er de som har årshjulet samme vei som klokka mer konforme enn de som har årshjul mot klokka?

    Siden de som har vært borti året illustrert som et hjul som følger klokka, er det ikke usannsynlig at den modellen har fått ta kontrollen over hvordan de ser for seg året.
    Jeg har også vært borti dette – mange ganger. Men det indre bildet av året jeg har fra før, har alltid vunnet. Året går fortsatt mot klokka, til tross for alle plansjer og illustrasjoner jeg har sett.

    Så kanskje er jeg litt mindre konform enn en del andre?

    Svar på denne kommentaren

  3. Spennende.

    Dette er en flott påvisining at vår forståelse av virkeligheten er modeller av verden der ut og kan aldri bli noe annet. At det finnes så mange forskjellige modeller og betraktingspunkter på tid er ganske vakkert. Det er vel sannsynlig at vi som gruppe har et slikt mangfolde for mange av de selvfølgelige fenomenene vi omgir oss med. I denne sammenhengen kunne det vært morsomt å blande inn begrepet rasjonalitet.

    Forøvrig så er det hele en spiral med desember opp og som går mot klokka…

    Høyrehent NRKfans

    Svar på denne kommentaren

  4. Artig!
    Men når standardmodellen (sirkelen) blir lansert alt i inngangsspørsmålet til undersøkinga blir ikkje denne ideen då planta i folk? Særleg med tanke på at halvparten ikkje hadde tenkt på det frå før.
    Elles er jo årshjulet m.a. nytta i planleggingssamanhang, så det er vel ei kjent visualisering av året for dei fleste.
    (eg er tydelegvis for «straight» sidan eg ser året som ei line)

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg er en 01-10-er. Desember er Kl 1, nyttårsaften er Kl 12, januar g februar er mellom Kl 11 og 12, mars er Kl 10.

    Jeg har også et indre bilde av alle årene fra 2017 og tilbake til år 0, i tillegg til et bilde av fra 2017 til 2100.
    Det er en uendelig strek i begge retninger men som snor seg i ulike retninger i de forskjellige tiårene, mest detaljert fra jeg ble født og frem til nå.

    Svar på denne kommentaren

  6. Årshjulet mitt har den mørke vinteren nederst og den lyse sommeren på toppen. Desember er absolutt mørkest- og så lysner det jevnt oppover på høyre side mot vårjevndøgn kl 3 etc.

    Tallrekken min går loddrett til 10, vannrett mot høyre til 20, loddrett til 100, vannrett mot venstre til 1000, loddrett til 10.000,
    vannrett mot høyre til 20.000 etc. Husker vi snakket om det i studietiden på 50-tallet, og ingen andre hadde heilt lik min !

    Svar på denne kommentaren

  7. Elisabeth Heien

    Jeg er synestetiker (trodde alle var det inntil for 6-7 år siden, he he), ser året i farger og i en oval form,der månedenes plassering skifter kontinuerlig ettersom jeg beveger meg i året. Og jeg går mot klokken. Idag, 1.jan, står jeg helt til venstre i ovalen, desember er over meg, øverst til venstre i den flate ovalen, og månedene ligger foreløpig til høyre for meg med høyre buen i ovalen der juni og juli er (som er gule måneder. August er rød. September okerfarget. Osv). Så om jeg skal se året «objektivt»utenfra,altså ikke utfra der jeg ER i året, er jan,feb,mars,april og mai på nederste oval-langside, juni og juli i høyre bue,og delvis august, mens resten av månedene ligger fra høyre mot venstre på øverste langside av ovalen. Desember er lengst til venstre,og der er ovalen spissere,slik at det ikke er noen egentlig bue m plass til måneder. Hver dag i uken har sin farge, alle navn har sin farge,jeg tegnet en gang alfabetet i farger,til stor forundring for de som så det. Musikk høres i farger osv. Ville ALDRI gitt fra meg den evnen!

    Svar på denne kommentaren

  8. Det synes jeg var veldig artig og interessant!!! Har tenkt en del på dette før. Min modell er omtrent oval med ulik lengde på mnd. Alle tall har også en slik plassering jeg «ser» for meg. Det er veldig kjekt når man skal drive med litt hoderegning. Det kunne også vært artig å vite hvordan andre har det med det!

    Svar på denne kommentaren

    • Elisabeth Heien (svar til Åse Flata)

      Jeg ser også alle tall plassert i et mønster: 1-10 går rett opp, så til høyre frem til hundre, deretter opp igjen til tusen…osv..en stor trapp med lave,brede trinn. Men når jeg holder på med hoderegning,f.eks, «står» jeg liksom i det trinnet der de aktuelle tallene er.

      Svar på denne kommentaren

  9. Jeg tok opp dette i kantina på høyskolen en gang på nittitallet. Da skjønte jeg at vi ikke ser likt på verden, og etter å ha lest resultatene her, ser jeg at jeg er ganske unik. Året for meg er en gammeldags sykkellykt der julen er i bakre, snaue ende til høyre, og sommeren er den lange, svakt buede fronten til venstre. Går mot klokka. Lurer på om dette virker inn på hvor lenge vi har julepynten oppe (og mye annet). En kollega vil ha den så lenge som mulig, men jeg har kravlet meg opp på lyktens overside og styrer mot vår og sommer. Alt som minner om jul og mørketid må vekk og bort så fort nyttårsaften er unnagjort. Min sønn på 21 ser året sonen rett linje, svakt oppadstigende i 3D som han ser fra ulike vinkler i løpet av året. Fascinerende dette.

    Svar på denne kommentaren

    • Det ligger et galleri du kan bla i på tvers der det står «Her kan du bla deg gjennom hva folk svarte:»

      Jeg fant ingen veldig spennende ting der (utover det at personlighetstrekkene så ut til å gjøre liten forskjell), dermed valgte jeg å ikke bruke så mange kvadratmeter på det…

      Svar på denne kommentaren

  10. Veldig morsomt. Det jeg synes er mest interessant, er at jeg nesten ikke gadd å svare på denne undersøkelsen fordi jeg tenkte det ville være innlysende at alle ville svare det samme. Altså desember på 6 og mars på 9. Jeg tok det for gitt at alle andre hadde samme verdensbilde som meg selv!

    Svar på denne kommentaren

  11. Spennende fin undersøkelse! Og jeg savner referansene til astrologiske kart; horoskopene må vel ha påvirket våre indre arketypiske forestillinger om året, nedarvet gjennom århundrene…

    Svar på denne kommentaren

  12. Min modell ligner på sirkelmodellen med desember på topp (med klokken), bortsett fra at den går i en sinusaktig kurve og ikke tilbake i seg selv. Hvert nytt år er forskjellig fra det gamle.

    Svar på denne kommentaren

  13. Lars Arne Bleie

    Spennende undersøkelse. Jeg gjorde noe tilsvarende på to skoler jeg var vikarlærer for noen år tilbake. Jeg fikk dog en høyere andel som hadde årshjulet mot klokke-retningen enn overnevnte undersøkelse. Som en konsekvens hadde jeg interessant korrespondanse med Patek Phillipe og IWC. Spørsmålet var knyttet til markedet for nye modeller (m perpetual mechanical calendar). Jeg fant uansett lite forskning rundt slike modeller, men husker spesielt en franskmann(?) som for hundre år siden gjorde dette på tallrekker.

    Svar på denne kommentaren

  14. Bjørg Johannessen

    Veldig spennende! Tenkte senest på dette her om dagen. Lurte på om jeg skulle sette meg ned å tegne mitt ujevne årshjul. Jeg er i utgangspunktet 12 – 9, men mitt år er ikke en rund sirkel.

    Svar på denne kommentaren

  15. Dette var morsomt. Jeg har alltid hatt sans for årstall- og nå først forstår jeg hvorfor
    ( se min forrige kommentar ) Årene bak oss ligger jo som sirkler i en spiral som slakt skråner nedover mot venstre til år 2000, noe brattere ned til 1900. Så litt opp til 1890, igjen på skrå mot venstre til 1700, derfra nærmest vannrett mot høyre til år 1000, og så i en spiss vinkel mot venstre til en uendelig jevn rekke med årstall bakover. Framtiden for seinere generasjoner går på samme trinnvise måte oppover mot høyre – men knekker på år 2020 og 2100 . Er der andre som ser årstallene på samme måte – og hva kan det fortelle ? Kanskje en oppgave i det nye året ? Beste hilsen Solveig

    Svar på denne kommentaren

  16. Jeg reagerte litt på at man i undersøkelsen skulle fordele månedene i en sirkel. Året, eller tiden som en sirkel har jeg aldri tenkt på, så jeg kunne ikke svart på det spørsmålet. Det hadde kanskje vært bedre å spørre hvordan folk ser for seg tid?

    For meg er tiden en linje jeg står bak og ser forsvinne i et mørke noen måneder der framme, bak meg er det ingenting. Jeg tror mørket betegner at det er umulig å vite hva som skal skje i framtiden. Linjen blir mer utydelig jo nærmere mørket den er. Det er noen streker på linjen, det kan være skifte mellom måneder, men det er ikke like langt mellom strekene, så det kan også være begivenheter eller ferier som jeg vet kommer. Jeg ser aldri et helt år, et år er en menneskeskapt måleenhet og har ingen betydning for tiden som går.

    Så sånn er det med den saken 🙂

    Svar på denne kommentaren

  17. Gledet meg til denne saken, ja. Jeg tror du hadde fått mer treffsikre svar om du hadde hatt måneder som sektorer i årshjulet, ikke som punkter. Dvs desember er sektoren mellom klokka 11 og 12 om mars er mellom 2 og 3. Da gir det også mening at folk ikke klarer å bestemme seg om mars er 2 eller 3. Svaret er «begge ja, mellom dem», men det tror jeg ikke man fikk velge i undersøkelsen? Sånn lærte jeg det i 1. klassen. Til tonene av Alf Prøysens sang om månedene i året. Godt nyttår (som jo er klokka 00.00/12.00)!

    Svar på denne kommentaren

  18. Tenkte akkurat likt som Ragna over her gjør. For meg er det nesten uvirkelig at ikke alle andre har samme årshjul som meg, altså desember mellom 11 og 12, og mars mellom 2 og 3. Det er en del andre slike ting i livet som man nesten ikke kan tro på. Det at andre tørker seg i rompa i motsatt retning som en selv, og at folk kan finne på å ta på seg undertøy og sokker i en annen rekkefølge enn seg selv.

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg er en av dem som ser året som en liggende (lett oval) sirkel med bevegelse «mot klokkeretningen». Jeg tror det er fordi klokkemetaforen ikke dominerer i mine forestillinger om året. Jeg ser nemlig snarere en «runde» som kan minne om jordas gang rundt sola. Derfor er årssirkelen «liggende» og bevegelse skjer «mot klokkeretningen».

    Svar på denne kommentaren

  20. Dette var en utrolig interessant sak. Faktisk det beste jeg har lest på lenger tid, egentlig mer en studie. Har sett frem til resultatet helt siden jeg så den første artikkelen med undersøkelsen. Jeg har et litt ulogisk bilde med desember rundt kl 11, årets start kl 12 og mars rundt kl 3. Hvilket bilde av året har folk på den sørlige halvkule..? Har du noen kontakter som kan gjøre en undersøkelse feks i Australia Anders?

    Svar på denne kommentaren

  21. Vidar Halsøy

    Jeg har alltid sett for meg sommeren på toppen av sirkelen og vinter på bunn. Våren på venstre siden og høsten på høyre siden. Jeg tror det er noe jeg har hatt med meg fra barneskolen at en lærer tegnet opp årstidene slik, eller kanskje det sto i en bok vi hadde på skolen. Skulle vært artig å sjekket de jeg gikk i klasse med hvordan de ser for seg året.

    Svar på denne kommentaren

  22. Jeg savner min variant med desember på 6 og mars på 3, altså desember ned der året går motsols. Har forøvrig et komplisert mønster på alle tallrekker, både når det gjelder positive og negative tall og årstall. Vet ikke hvor vanlig dette er.

    Svar på denne kommentaren

  23. Veldig interessant. Selv er jeg mot klokken,men med desember presist fra 1 til 12. Det ville vært spennende å se ellers lignende undersøkelse om hvordan vi visualiserer tellingen. Er den bare en rett strek som i skolebøkene eller har vi andre og mer komplekse mønstre

    Svar på denne kommentaren

    • Tor Eirik (svar til Tor Arne)

      Tall-linja ja. For meg, fullstendig irrasjonelt å se for seg året som en sirkel. Tiden er strengt lineær og kan aldri gå i en sirkel. Selv om (vi i dag vet at) vår tur rundt sola er tilnærmet sirkulær, blir årets gang som sådan et rent tidsbegrep for meg. Fullstendig rett linje både fortid og fremtid. Høyrehendt mann fra Nordnorge.

      Svar på denne kommentaren

      • Men det er jo ikke tiden i seg selv som er gjeldende, selv om tidsvisning i mange år har vært rundt (solur). Vi har jo også hatt primstaven som et oppsett av året, men felles for årshjul-spørsmålet her er jo hvordan vi ser for oss det repetitiv mønsteret som månedene og årstidene jo er. Og selv om tiden går, og folk likevel ser for seg et år som en sirkel (eller sirkellignende former), så har vel de fleste likevel med seg en mental og fysisk forståelse av at årene likevel fortsetter? Ho meg er det som en spiral med repetativ form som startet før jeg kom inn i bildet på ’70-tallet, og fortsetter mot høyre…(klassisk matteboktallinje der altså!) 🔂➿➡️
        Hilsen 🙋🏼,40 år, født i september, diskutert temaet og vært borti årshjul før; Mars=8 – Desember=5->6, ser på årshjulet i 2D og rett forfra, gul farge i bunnen og skraverte måneder.
        Og digger denne forskningen, – Takk Anders!

        Svar på denne kommentaren

  24. Trine Borge Johansen

    Jeg har alltid – fra jeg lærte å lese i 1948 da jeg var 3-4 år – sett for meg året som vist på min fars papp-kalender: 2 sider med januar til juni på side 1 og juli til desember på side 2. Tror ikke jeg har hatt en slik kalender selv noen gang, men det var slik jeg lærte om året og de 12 månedene. En sirkel/klokkeskive gir ingen mening for meg. Bytter bare side fra 2 til 1 hvert nyttår.

    Svar på denne kommentaren

  25. Hanne Katrine Berg

    Så gøy! Ble ikke oppmerksom på denne undersøkelsen før nå (Dagsrevyen). Har ofte tenkt på dette, og ser at selv tilhører jeg flertallet: Desember på toppen og sommeren i bunnen av en jevn sirkel. Mannen min har det annerledes: Han ser året som en rett linje der tiden henger som en ledning mellom lyktestolper langs en vei.

    Svar på denne kommentaren

  26. Caroline Serck-Hanssen

    Artig forskningsprosjekt! Har selv tenkt på året som en sirkel så lenge jeg kan huske. Denne noe ujevne sirkelen løp i en ring rundt barndomshjemmet mitt. Sommeren fulgte hekken ut mot veien, våren begynte nede ved huskestativet, mens juleferien lå et sted mellom innkjørselen og garasjen. Interessant å få innblikk i hvilke indre bilder andre har av året.

    Faktisk finnes det en selvbiografisk oppvekstskildring fra Tromsø i pomorhandelens tid som heter «The year is a round thing». Som tittelen mer enn antyder, har forestillingen om året som en sirkel en sentral plass i boken. Den ble skrevet av kjøpmannsfatteren Helene Ebeltoft Davis og utkom i New York i 1939.

    Svar på denne kommentaren

  27. Året er som kjent den tiden jorda bruker på en runde rundt sola. Sett ovenfra på den nordlige halvkule så roterer jorda mot klokka og jorda går rundt sola MOT klokka. Det blir derfor naturlig for meg å tenke seg at nyttår er på topp og året går mot klokka.

    Svar på denne kommentaren

  28. Magnus Nordal Hauken

    Kunne vært interessant å se hva folk ville svart om man ikke benyttet seg av hele tall på klokkeslett som beskrivelse av månedens plassering. For meg har i alle fall månedene utstrekning, og desember ligger for eksempel mellom 12-01, mens mars ligger mellom 9-10. Tenker alle som har mot -klokka modellen og desember opp slik kanskje?

    Svar på denne kommentaren

    • Endelig en som ligner meg litt! Bortsett fra at mars-april er fra 8-9, og desember fra 5-6… Altså med klokken, sommer oppe og vinter nede, og ikke helt systematisk likevel (tror det kreative lager litt forstyrrelser på den logiske delen, som jeg mener er en av mine mer nyttige egenskaper i hverdagen).

      Svar på denne kommentaren

  29. Johan Møller-Holst

    Kjempeartig undersøkelse og ditto resultat, som kanskje er enda mer komplekst, enn det som kommer fram her!? Et (litt selvopptatt) spørsmål fra meg: Jeg antydet en modell der det går TO år på én runde og at den går mot klokken, var det noen andre som mente noe lignende?

    Svar på denne kommentaren

  30. Vegard Krogsæter

    Veldig morosam undersøking.
    Snakka om dette her med ein del kollegaer og andre berre eit par veker før denne vart publisert.
    I mitt hovud så er sommaren plassert på topp med juli kl. 12 og januar kl. 6. Meiner å hugse at det var slik årshjulet på barneskulen såg ut.
    I tilleg tenkjer eg at sommaren på topp (sommarferie, lyse, varme tider) er eit av årets høgdepunkt, difor bør sommaren vere øverst. Samstundes så har slutten av sommaren (august, kl. 1) alltid markert byrjinga på det nye skuleåret. Ein kan vel kanskje seie at eg har orientert året etter skulegangen? Difor er eg litt overaska over at det ikkje er fleire som har denne tankegangen, sidan alle har sveipa innom skulen på eit tidspunkt.
    Er det andre av dykk som har sommaren på topp som har eit liknande resonnement?

    Svar på denne kommentaren

  31. Ann Elin Strømø

    Er det en ide å se på hvordan året er illustrert i barneskolebøker, har sett modeller som samsvarer med slik de fleste oppfatter dette tegnet i skolebøker og andre barnebøker. Denne oppfatningen av året, dannes vel i det man lærer månedene, gjerne tidlig skolealder.

    Svar på denne kommentaren

  32. Frode Fredriksen

    Selv om året sett på måneder gjentar seg selv til det utrettelige, som en klokke, har jeg virkelig problemer med å sette det inn i en sirkel.

    En av de mest åpenbare grunnene er rett og slett at året ikke er symmetrisk. Månedene er av ulik lengde, hvert fjerde år får vi en ekstra dag og ukene går for det meste fra en måned til en annen.

    For meg er året en rett strek som bare forlenges og fortsetter ved nytt år den 1. januar der tallrekken (dato) har endret seg slik at et år aldri gjentas…

    Svar på denne kommentaren

  33. Synes det hadde vært interessant å se hvordan de ser for seg kalenderen i ikke-vestlige land. Har alltid tenkt at vi i vesten har et lineært forhold til tid, mens de i østen har et sirkulert forhold til tid (jf f eks kristendom med reinkarnasjonen i hinduisme). Derfor er det egentlig litt rart at mange av oss tenker på kalenderen nettopp som en sirkel i utgangspunktet (en linje hadde vært mer logisk). Siden Australia har ganske like kulturelle preferanser som Europa overrasker det meg ikke at de deler «standardmodellen». Ellers utrolig artig og interessant å se alle de forskjellige visualiseringene av kalenderen!

    Svar på denne kommentaren

  34. Takk for at du tok jobben med å adressere noe jeg alltid har lurt på! Men året er én ting; har du planer om å kaste deg over formen på tallrekka, hvordan ukedagene henger sammen, årstall, osv? Tipper du finner ganske mye snacks på de områdene 🙂

    Svar på denne kommentaren

  35. Arnt Christian Teigen

    Det framstår noe svakt at kun standardmodellens underliggende metafor, klokka, blir forklart; mens den astronomiske, eller sideriske forståelsen forblir uberørt, kun forklart utfra denne metaforen, altså som «mot klokka»; til tross for at Solas reise gjennom ekliptikken, himmelhvelvingen, tross alt ikke behøver noen modell for å forstås. Sett fra Jorda beveger Sola seg mot klokka gjennom årets gang. At det heller ikke reflekteres over at årets begynnelse er satt forskjellig i forskjellige kulturkretser, for eksempel i Iran (Nowruz) hvor året begynner ved Vårjevndøgn, er merkverdig etnosentrisk.

    Svar på denne kommentaren

    • Undersøkelsen er levert av en ansatt i NRKBeta, altså NORSK Rikskringkastning osv… Så da er det vel «innafor» å spørre hvordan lesere her ser på året sitt, og svarer på akkurat sin måte?
      Fra tidlig av vet vi at solen viste en tillagt ramme i det som etterhvert fikk navnet » et døgn», som igjen ble markert ved opprettelsen av soluret, derav henger det vel sterkt i folks indre gjennom generasjoner at timene – og da også tiden, beveger seg mot høyre?

      Svar på denne kommentaren

  36. Har fulgt denne saken med interesse, men ble overrasket over at NRKbeta går på trynet ved å presentere at dere har «tvilt» dere fram til en «fasit». Her synes jeg dere gir folk et feil inntrykk av at det er viktig å lage en kunstig fasit, når materialet er mer enn interessant nok i seg selv.

    Aksepter at ikke alle tenker likt! Vekk med «fasiten»!

    Svar på denne kommentaren

  37. Tom A. Aspholm

    Hei,

    Takk for en interressant artikkel.

    Et annet tema kan være hvordan vi ser tallene 1 til 10 og videre til 100 i hodet. For meg har alle tallene en spesiell plassering.

    Hilsen Tom

    Svar på denne kommentaren

  38. Veldig spennende! For meg starter året i august (=kl 1 på en sirkel). Derfor blir det ofte endel forvirring når jeg i september snakker om f.eks. mars eller påsken ifjor og mener i samme kalenderår. Desember og nyttår havner derfor på kl 5 og 6, og jeg har på en måte to nyttår i et år. I jobben min, som lærer, er det kanskje naturlig å føle august som nytt år. Ettersom at august har innebært et nytt skoleår helt siden jeg starter i 1.kl, har det bare alltid vært slik for meg, og det kommer nok ikke til å forandre seg heller! Så får det heller være om folk blir litt forrvirret når jeg snakker til dem om noe som skjedde ifjor for meg, men som egentlig skjedde i samme kalenderår.

    Svar på denne kommentaren

  39. Sofus Edvardsen

    Fantastisk å vite hva lisenspengene blir brukt på. Virkelig valuta for det norske folk, dette. Nå mangler bare en utvidelse av Gull-rekka, slik at vi får se de opplysende, lærerike og tankevekjende programmene hver dag. Folkeopplysningens tid er ikke forbi, dere!

    Svar på denne kommentaren

  40. Janne Ellingsen

    Herlig undersøkelse!
    Jeg har vært opptatt av dette i mange år, antakelig mest fordi jeg er en av «vinter opp mot klokken»-gruppen. Har hittil ikke truffet noen med samme syn som meg, men nå vet jeg at de finnes.
    Interessant, og veldig bra jobbet!

    Svar på denne kommentaren

  41. Maisi Bäckman

    Jeg har vintersolverv kl. 6 og vårjevndøgn kl.3. Sommeren kommer altså oppe i sirkelen min og går mot klokka, men samme vei som jorda går rundt sola. Slik har året mitt sett ut så lenge jeg kan huske, før jeg begynte på skolen. Jeg er overbevist om at mange skifter årsbilde i skolealderen pga påvirkning fra fremstillinger av året f.eks. i skolebøker. Det hadde vært bedre å la alle bevare sitt eget bilde.

    Svar på denne kommentaren

  42. Artig undersøkelse. For meg er det underlig at folk flest oppfatter tiden som noe statisk. For meg er tiden en sinuskurve med en retning. Toppen av sinuskurven er sommersolverv og bunnen er vintersolverv. Tiden står aldri stille på samme sted selv om årstidene gjentar seg. Tid er energi som ble utløst da verden ble skapt. Tid har derfor både en bevegelse og en frekvens.

    Svar på denne kommentaren

  43. Jeg svarte på undersøkelsen, og som du er inne på savnet jeg presisering av om det er månedens begynnelse eller slutt man skal plassere på klokkeslettene. For meg begynner mars på kl 9 og slutter på kl 10, men husker da ikke hva jeg svarte.
    Så hvis du skal gå videre med undersøkelser kan dette kanskje være lurt å utdype. Evt la folk plassere hele månedens bredde på sirkelen, ikke bare et punkt.
    Veldig morsom undersøkelse!

    Svar på denne kommentaren

  44. Kristin, som er nevnt i artikkelen og som har tegnet både årshjulet og ukehjulet, har nøyaktig samme strukturer som meg. Mine er fargeløse, men jeg synes det er utrolig fascinerende at formen, plassering av måneder, jul, at hjulet er motklokks samt at jeg tenker helt likt mtp ukehjulet. Helga oppe og like lang som resten av uka.

    Svar på denne kommentaren

    • Så utrolig interessant, jeg ser også året og uka på samme måte som Kristin. De eneste forskjellene er at året er en helt jevn sirkel og uten tydelige farger. Uka har heller ikke farger, men er ellers så godt som nøyaktig lik på Kristins tegning. Lurer litt på hvor jeg har fått det ukehjulet fra, andre jeg har snakka med ser uka for seg som en rett linje, som på en kalender, og jeg kan aldri huske at jeg har sett uka framstilt på den måten før.

      Svar på denne kommentaren

      • Børge (svar til Kaia)

        Jeg har heller aldri snakka med noen før som ser uka på den måten. Ganske fantastisk egentlig! At årshjulet i tillegg ser så og si likt ut, må det jo være en utrolig liten statistisk sannsynlighet for. Måten vi ser årshjulet på er jo heller ikke blant de mest vanlige. Spennende!

        Svar på denne kommentaren

  45. Jeg tror vi må gå tilbake til skolebenken og se på hvordan vi ble lært å se på året, på uken, tallenes rekkefølge og alfabetet.

    Jeg har forskjellige måter å visualisere alle disse på.

    Men jeg husker spesifikt fra læreboka og klasserommet (ca 1977) at når vi lærte tallene så var disse visualisert nesten som et målebånd. Jeg visualiserer fortsatt tallene etter målebånd-prinsippet. Men jeg kan ikke visualisere negative tall! Jeg kan bare ta det fra 0 og oppover. Kanskje nettopp fordi vi på skolen ikke lærte om negative tall i 1. klasse.

    Spennende å høre hvordan andre visualiserer tall, uken og alfabetet.

    Er ganske sikker på at om man spør noen som gikk i klassen på barneskolen, så har man lik måte å visualisere dette på. Og norsk skole har alltid vært et stort eksperiment, så det finnes nok mange forskjellige måter vi har lært oss dette på.

    Svar på denne kommentaren

  46. Det som plaget meg i denne undersøkelsen er at jeg måtte velge om en måned befant seg ved ett klokkeslett eller et annet. For meg befinner månedene seg mellom hvert klokkeslett. Desember starter kl. 11 og varer til klokka 12, hvorpå Januar begynner.
    Mulig jeg er litt sær på det, men jeg ser også året både med og mot klokka, og har ikke en fast modell.

    Svar på denne kommentaren

  47. Hva med oss som verken tenker på månder eller dager i noe som helst form eller med farger? Dette er helt nytt for meg, begynte å lese om det for noen dager siden. Men jeg har ingen plass jeg plasserer noe. Er jeg unormal?

    Svar på denne kommentaren

  48. Kristoffer er «vinneren»! En fantastisk historie om året og hans historie og bilde henger på veggen på kontoret mitt her på Tegneby transformatorstasjon.

    Eller har jeg kost meg med kommentarene om tid som bevegelse og tid som statisk. Alle som har skolegang har sett tidsaksen t, det t for tida var «bortover til høyre»(abscissen het det i min tid: abscisse og ordinat, x og y).

    Nå er det ikke noe høyre og venstre i verdensrommet, og min fysikkprofessor på NTH (nå NTNU) Eivind Hiis Hauge i 1983 sa det slik at fikk han fram en formel som viste seg ikke være lik i ulike dimensjoner/retninger, var det bare å kaste den i bøtta.

    For meg står tida helt stille, til tross for utallige framstillinger med tida «mot venstre» under tida på realgymnasiet på Katedralskolen i Oslo, Oslo Tekniske Skole (nå HiO) og under elkraft-studiet på NTH. Årsaken er at ingen kan leve annet enn i øyeblikket, altså står tida stille «hele tida». Årsaken til at vi sier framtida og fortida kan være at når vi går ser vi framover og vi har (som en her kommenterte om tida som en linje som forsvinner inn i mørket et sted forover) en viss forståelse for hva som vil skje en tid framover. Vi ser bilen komme og blir «større» og «regner med» at den kommer nærmere. Vi stoler på vær meldingen (spesielt Yr.no da, som franske bønder benytter i stedet for egen værmelding) og så videre.

    Framstillingen av året som et årshjul kan muligens vise at vi «innerst inne» vet at tida står stille, og at det er årstidsendringene vi framstiller. Går du rundt og rundt langs hjulperiferien kommer du intet sted. Forestillingen om at tida «går framover» skal visstnok komme av at universet utvider seg. Her er muligens min fysikk utdatert og husk jeg er elkraftingeniør og ikke fysiker.

    Jeg ser derfor tida ikke som en rett linje, men heller som en sirkel basert på en alternativ og kjent framstilling av elektriske størrelser. Mange kjenner sinuskurven, men ikke alle ser sinuskurven som en viser («pil») med radius 1 og som roterer «mot klokka» (Dette med «mot klokka» er en konvensjon, altså valgt og gir ingen ekstra mening). Sinus og cosinus-verdien kommer da fram som projeksjonen på abscisse og ordinat («x og y» linjene i et rettvinklet koordinatsystem).

    Hva jeg vil med dette? Som elkraftingeniør ser jeg året som en sirkel, mot klokka som ren analogi og ingen «filosofi» bak dette. Sommeren er opp da jeg da har utsyn og lys. Vinteren er ned da jeg da er i en bølgedal psykisk da vinteren blir verre for hvert år (jeg er 64). Det følger da «naturlig» (for meg) at mars er ca klokka 9. Enig med en kommentarist at en måned må være en sirkelbue og ikke et punkt.

    Månedne har farger, men det et lite svart punkt helt i bånn (ca klokka 6) for her ligger skuddårssekund og -dag.

    Svar på denne kommentaren

  49. Tor Thorbergsen

    Jobbet med kalender software på 90 tallet, og programmet hadde dagbok, ukekalender og månedskalender. Så jeg tenkte at en årsoversikt hadde også vært grei, og tegnet en prototype slik jeg trodde alle så dette, som ei klokke (11-2). (Er nordfra og 50 år.)
    Reaksjonene uteble ikke, langt ifra. Og de var overraskende emosjonelle. Jeg ble kalt både idiot og tulling, og flere ellers oppegående kollegaer kranglet høylytt om hva som var «rett»!

    Det var som om man angrep noe som var dem kjært…? Veldig rart.

    Vi tenkte oss lenge og vell om og endte med en kvadratisk 3 kolonner * 4 rader årskalender hvor januar er øverst til venstre og desember er nederst til høyre. 🙂 (Og sånn er det fortsatt i SuperOffice 🙂

    Svar på denne kommentaren

  50. Marius Jacobsen

    Problem 1: Skjemaet tok som utgangspunkt at det var vår posisjon på «hjulet» som forandret seg, heller enn at hjulet selv vris. (Dette kunne eksempelvis vært 12-12, 1-4 fordi vi var i november, osv.)

    Problem 2: Skjemaet tar som utgangspunkt at alle har en geometrisk forståelse av tid til å begynne med. («hvorfor så mange av oss» betyr også ikke alle.) (Men vi er kanskje ikke interessante?)

    For hver av disse, er det ikke mulig å gi et godt svar på skjemaet, og det er sikkert fler som meg som avbrøt skjemaet når det ikke var en god måte å svare på.

    Svar på denne kommentaren

  51. Dette er veldig facinerende og interessant å tenke på. Jeg ser for meg året som en sirkel, det går mot klokka med vinter nede (desember ca på 7).

    Noe som hadde vært interessant å vite og som gjerne skulle ha vært med i undersøkelsen er perspektivet man ser året fra.
    Jeg, for eksempel, står på sirkelen og beveger meg rundt etter hvert som tida går. Nå «står» jeg i begynnelsen av januar (litt før kl 6) og ser resten av året herfra. Hvis jeg f. eks. legger planer for sommeren, ser jeg tvers over sirkelen og opp/bort på juni/juli/august.
    Andre jeg har snakka med sier de bare ser årssirkelen/-linja utenfra.

    Svar på denne kommentaren

  52. Unni Fonneland

    Så morsomt! Og helt uproblematisk, ingen konflikter osv. Finner ikke igjen det jeg selv sa da jeg svarte på disse spørsmålene. Men jeg ser året som en tykk firkantet «ramme» med januar, april, juli og oktober i hvert sitt hjørne av rammen. Januar øverst til venstre, deretter med klokken videre. Kunne tegnet året med de bildene jeg synes representerer hver måned. Må visst være helt «enestående». eller helt på jordet…..hvis ingen andre ser det akkurat sånn.

    Svar på denne kommentaren

  53. pål nordli jansen

    Hva Med De Rundt I Verden Som Har NyttÅr På Andre Tider Av Året.(F.Ex Kineserne)Kan De Sette Sin Nyttårsaften «Kl.12» Uten Å Bli Uglesett ? Eller Er Det Som Vanlig Vestens Regler & Firkanta Tankesett Som «Ruler»?(Ps.Min Januar Er Klokka Ett..For Det Er Vel «Rett» ?)

    Svar på denne kommentaren

  54. Godt å se at jeg ikke er alene!! Jeg begynner januar klokken 12, og januar følger klokken 11.

    Usikker på hvorfor det ble sånn for meg, men jeg blir alltid litt i villrede når jeg ser de som «snur» året 😁

    Svar på denne kommentaren

  55. Anita Martinsen

    Dette er noe jeg aldri har tenkt på før, men jeg har alltid hatt bilde i hodet mitt av en sirkel som er delt inn i 12 like deler, januar er 1. mnd og starter på venstre side og året avsluttes med desember som er på toppen 🙂 artig å se at folk har helt andre tanker om årsjulet enn jeg.

    Svar på denne kommentaren

  56. Hadde vært interessant å sammenligne hvordan samme person ser året vs uka. I mitt hodet er jeg motklokks årshjul 1-3, men ser uka medklokks som en oval, litt flat ring der helga tar like stor plass som midtuka.

    Ei venninne av meg har ingen visuell forestilling av året, men så har hun problemer med å huske datoer også. Kan det ha en sammenheng?

    Svar på denne kommentaren

    • Daniel Olai Danielsen (svar til Berta)

      Året mitt er en motklokkesirkel, men uken min er 7 like store firkanter. Mandag til venstre og så Søndag helt til høyre.

      Jeg har ingen visualisering av måneden, det er i tilfelle en mer uklar videre oppdeling av årssirkelen min.

      Svar på denne kommentaren

  57. Daniel Olai Danielsen

    For min del er det utvilsomt en sirkel. Jeg kan beskrive inndelingen som en klokke hvor desember ligger fra 1 til 12 og mars fra 10 til 9, men reelt sett har det ingen direkte assosiasjoner med en gammeldags urskive. Jeg har alltid hatt digitale klokker, og kan ikke intuitivt lese en analog klokke – den må i tilfelle tydes. «Med klokka» sier meg heller ikke noe sånn helt automatisk, det må innom logikken først. Kanskje derfor det ikke faller meg naturlig å visualisere årssirkelen min «med klokka»?

    Svar på denne kommentaren

  58. «det er litt større sannsynlighet for å velge standard-modellen om man er eldre»

    To mulige forklaringer:
    1. rare modeller har blitt mer populære
    2. de med standardmodellen har lengre levetid

    …..

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *