Etterretningstjenesten ønsker tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge Illustrasjon: Ståle Grut / NASA / Forsvaret
Alle snakker om «digitalt grenseforsvar», men vet du hva det er? Les vår forklaring for deg som ikke er IT-ekspert.
Etter påstandene om russisk hacking i forbindelse med valget i USA, har det også kommet en jevn strøm av nyheter om hacking i Norge.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) melder at de selv, Arbeiderpartiet, Forsvaret, Utenriksdepartementet og flere andre er hacket av Russland.
Russlands president Vladimir Putin Foto: Presidential Executive Office 2017 (CC BY 4.0)
Dette gjør at enkelte politikere tar til orde for å overvåke nettet i langt høyere grad, som Hårek Elvenes fra Høyre.
Hårek Elvenes i Dagsnytt 18 ved en tidligere anledning Foto: NRK
Akkurat nå tar faktisk norske politikere stilling til et forslag om overvåkning av all norsk nett-trafikk. Det ble foreslått av Olav Lysne og hans utvalg i september.
Både Lysne og utvalgsmedlem Eva Jarbekk har sagt at de ønsket en god debatt etter de leverte rapporten i september. –Men da vi leverte rapporten ble det helt stille, har Lysne sagt.
Illustrasjon hentet fra Lysne II-utvalgets rapport.
Rapporten foreslår at Forsvarets etterretningstjeneste skal få tilgang til all digital kommunikasjon som krysser landets grenser.
For å ivareta demokratiet foreslår utvalget en egen domstol og tilsyn. Tilsynet «vil trolig kreve kontinuerlig tilstedeværelse i etteretnings-tjenestens lokaler«.
Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann i Oslo Foto: Forsvaret
For at tilsynet som skal passe på etteretnings-tjenesten skal forbli uavhengig, er separat lunsjrom et av tiltakene som foreslås.
E-tjenesten vil få mulighet til å samle så mye informasjon om oss, at utvalget mener dataene må destrueres før de eventuelt havner i feil hender:
En særskilt problemstilling er knyttet til en potensiell fremtidig ikke-demokratisk maktovertakelse. Det bør utvikles mekanismer og rutiner for både sletting av all informasjon lagret i DGF, og for ødeleggelse av DGF-utstyret
Lysne selv sier han tvilte seg fram til å si ja til forslaget, og at han skal være den første til å innrømme at det ikke er en god løsning – om noen har et bedre forslag.
Selv om folk kaller det «nettskyen», er det store haller med datautstyr de mener. Som i Luleå i Sverige, hvor Facebook har mange servere.
Facebooks planlagte datasenter i Luleå Foto: Facebook
I Sverige ble en lignende lov vedtatt med knapt flertall, tross sterke protester i 2008. Försvarets radioanstalt (FRA) fikk dermed tilgang til all kommunikasjon fra internettkabler som passerer Sverige.
Det er allerede avdekket at FRA bevisst og systematisk har brutt loven som regulerer hva de har lov til å gjøre med dataene.
Det svenske stortinget – Riksdagen i Stockholm Foto: Livet i bilder/Flickr
I en fersk og lesverdig artikkel fra anerkjente New York Review of Books, trekkes Sverige fram som den nærmeste partneren til NSA – USAs etat for signaletterretning og kryptering.
NSAs hovedkvarter ved Fort Meade Foto: National Security Agency (NSA)
Bare så det er sagt: En høy andel av Russlands nett-trafikk passerer gjennom Sverige. Det er interessant for de som vil overvåke russerne.
Internett-kablene som går ut av Norge over land går alle gjennom Sverige. Dermed har de god oversikt over hva vi gjør på nettet. Under vann går kablene fra Norge til Storbritannia og Danmark – begge samarbeider med NSA om overvåkning.
Det brede spillerommet FRA har fått, har gjort Sverige til en mer pålitelig partner innen overvåkning for USA enn selv Storbritannia, skriver Hugh Eakin.
President Barack Obama og den svenske utenriksministeren Carl Bildt på Arlanda lufthavn i 2013 Foto: Pete Souza/White House (United States government work)
Han skriver også at de svenske forskerne Johan Eriksson and Johan Lagerkvist nylig sammenlignet Sverige og Kinas evner innen overvåkning.
Sverige er forkjemper for tilgang til et fritt internett, som blant annet kan hjelpe mennesker i utviklingsland samt formidle brudd på menneskerettighetene. Men ser du bort fra folks tilgang til internett, er det svært lite som skiller de to.
Selv om Sverige er et liberalt demokrati og Kina er en autoritær ettpartistat, har begge landene avanserte overvåkningssystemer for nettet, og anerkjente nylig for første gang at de har kraftige digitale våpen som kan brukes i krigføring
Snowden sier den muliggjør «den mest ekstreme overvåkning i vestlige demokratiers historie».
The UK has just legalized the most extreme surveillance in the history of western democracy. It goes farther than many autocracies. https://t.co/yvmv8CoHrj
Alle teleselskaper lagrer dermed alle sider du besøker, men kun domenet (NRKbeta.no) og ikke undersider som artikkelen du leser nå.
Myndighetene får også langt friere tøyler. GCHQ, etaten for signaletteretning, kan nå med lovlige midler hacke alle mobiltelefoner og datamaskiner i en stor by – så lenge den ligger i utlandet og gjøres for å «beskytte rikets sikkerhet».
Når vi er på nettet legger vi igjen digitale spor over alt. Vi vet at NSA samler inn, søker og arkiverer all denne informasjonen. Det kan være at det er mer effektivt enn selv Stasis 140.000 agenter.
Men det er neppe beroligende på de som er bekymret for et «Digitalt grenseforsvar» i Norge – blant annet NRK:
NRK mener imidlertid at det konkrete forslaget til overvåkingssystem ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til menneskerettighetene personvern og ytringsfrihet […] Særlig gjelder dette i forhold til kildevernet – som er en del av ytringsfriheten.
De anbefaler derfor at Forsvarsdepartementet «vurderer ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer[…]».
Norges største forening av akademikere, Tekna, mener et riktigere språklig bilde på DGF er «digital grenseovervåking».
Norges digitale grense? Illustrasjon: Ståle Grut / John Erlandsen
Forskningsinstituttet SINTEF skriver at selv begrep som «grensekontroll» er lite treffende og at digitalt grenseforsvar ikke er veien å gå:
I realiteten må norske borgere og bedrifter legge til grunn at all bruk av nettbaserte tjenester kan bli overvåket gjennom DGF. Derfor mener vi at begrepet «grensekontroll» er lite treffende
Uenighetene om begrepsbruk kan ses i sammenheng med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) helt siden 2000 har driftet et digitalt grenseforsvar («Varslingssystem for digital infrastruktur»), bestående av brannmurer hos en rekke private og statlige virksomheter med digital infrastruktur av såkalt «nasjonal viktighet». Deriblant NRK.
Advokat Jon Wessel-Aas skriver her på NRKbeta at innføringen vil være ulovlig – akkurat som Datalagringsdirektivet (DLD) som ble godkjent i Stortinget, men stoppet i en EU-domstol.
Advokat Jon Wessel-Aas
Daværende stortingsrepresentant og senere justisminister, Anders Anundsen fra Frp, sa følgende fra Stortingets talerstol samme kveld som DLD ble vedtatt:
Anundsen på talerstolen i Stortinget 4. april 2011 Kilde: Stortinget.no
Og fortsatte:
Frihet fra overvåking er en grunnleggende verdi i enhver rettsstat. Stortinget vedtar i dag et klart brudd med norske frihetsprinsipper, og kanskje er bruddet også så alvorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.
Anders Anundsen 4. april 2011
Flertallet av partiene på Stortinget stemte mot Datalagringsdirektivet. Bortsett fra alle Arbeiderpartiets representanter – og de fleste fra Høyre – som stemte for og sikret flertall for å innføre DLD.
Venstre er et av få partier som ønsket å skrive på NRKbeta om DGF, og mener at overvåkning utfordrer det sosiale limet i samfunnet.
Iselin Nybø i Venstre Illustrasjon via Lysne II-utvalgets rapport og Venstre.
Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo kaller de nye engelske lovene «grenseløs overvåkning» og sier de er verre enn EUs datalagringsdirektiv som altså EU-domstolen slo fast var ugyldig.
Når det kommer til lagring av metadata og tilgang for blant annet politiet og etterretning er denne overvåkningen helt grenseløs. Jeg mener det er ytterst bekymringsfullt. Denne typen grenseløshet uthuler demokratiets funksjoner.
Gisle Hannemyr til Dagbladet
Forsvarsdepartementet sier til NRKbeta at de nå skal gå igjennom høringssvarene:
Høringsrunden er akkurat avsluttet, og den politiske behandlingen av saken er i gang – uten at saken er ferdigbehandlet.
Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til NRKbeta
NRKbeta oppdaterer deg når det skjer noe nytt i saken.
51 kommentarer
Kjetil Bugge Kristoffersen
Svarte at Datatilsynet mener at DGF bryter med menneskerettighetene i quizen deres og fikk feil svar. Måtte bytte til «ja, de mener det styrker personvernet». Så en mulig feil i fasit der, altså!
Takk for kommentar og for at du gjorde en ekstra innsats for å varsle – har fiksa det nå 🙂
Blaakjell
Det bør skrives inn at dersom man i fremtiden ønsker en formålsendring for å bruke beviser innhentet via filtrene i en straffesak som ikke gjelder landssvik, så må man ha totredels flertall i et folkevalgt Storting først.
Vi vet ikke hvem eller hva våre fremtidige myndigheter vil gjøre
Godt poeng – det er jo mye mer info rundt dette enn det som får plass i en allerede ganske lang artikkel. Dette er dog veldig relevant, og selv NRK har en sånn boks stående.
Fint, men kan jeg foreslå at du flytter teksten om VDI ned til under uttalelsene fra Tekna og SINTEF om begrepsbruk? Slik det står nå så kan lesere få inntrykk av at NSM allerede driver masseovervåking med tilgang til «all digital kommunikasjon som krysser landets grenser» (som det står rett over der VDI bli nevnt nå – spesielt siden du skriver «NSM har hatt et slikt grenseforsvar siden 2000″ rett etterpå).
Mulig omformulering (etter SINTEF-biten):
Uenighetene om begrepsbruk kan ses i sammenheng med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) allerede drifter et digitalt grenseforsvar («Varslingssystem for digital infrastruktur»), bestående av brannmurer hos en mengde private og statlige virksomheter med digital infrastruktur av såkalt nasjonal viktighet.
Jeg forstått det slik at både USAs og Sveriges overvåkingstjenester allerede har tilgang til så godt som alle data inn og ut av Norge, også når det gjelder mobiltelefoni. Da er det vanskelig å forstå at det kan skade det norske folk mer om norske overvåkningstjenester får bruke den samme teknologien.
For å forhindre misbruk av data som samles inn er det derfor viktig at de som skal vedta nye lover samarbeider med eksperter som har svært god teknisk kunnskap og utformer lover som gir alle tilstrekkelig beskyttelse mot feil / ulovlig bruk av innsamlede data.
At vi er omringet av amerikansk og svensk overvåking er ikke et argument for at også Norge bør utvide overvåkingen av sine innbyggere, snarere tvertimot.
Vi lever allerede i et overvåkingssamfunn som er mer omfattende enn de fleste nok så for seg, og en grad av overvåking (blant annet alt Snowden har avslørt) som vi aldri ville godtatt om den hadde vært analog (ref det gamle Stasi- ØstTyskland, eller manuell åpning og indeksering av alle brev vi sendte i før-digital tid).
Ulike myndigheters sikling etter å overvåke mer og mer er det derfor viktig å slåss/ argumentere mot.
Jeg er klar over at mange hevder at all verdens etterretningsvesener gjerne må overvåke dem for de har ingenting å skjule.
Da antar jeg at de ikke vil synes det gjør noe når myndigheter begynner å fjerne ytringsfriheten også, for de har vel ingenting å si heller.
Digitalt grenseforsvar er ikke veien å gå. Disse formene for teknologi er lett å gå rundt og vil ikke fjerne problemet med cyberangrep eller alvorlig kriminalitet. Enkle metoder som en betalt VPS som ligger med offshore servere og krypterte filer ville holdt de fleste skjult for det meste.
Som et eksempel kan vi bruke norske «Fredrik», 17 år som jaktes av NATO, CIA og FBI. Det er historien om unggutten fra østlandet som hacker Pentagon og CIA fra gutterommet uten å bli tatt.
Det er naivt å tro at et digitalt grenseforsvar vil stoppe spear phishing eller annen kriminalitet. Noe som derimot kunne stoppet dette er å utvikle tjenester som ikke tillater tredjepartsapplikasjoner, og som åpner filer i sandbox.
Veldig bra. Men føler veldig at det mangler en forklaring i starten angående det faktum at DGF i svært liten grad har noen effekt mot hacking slik det fremstilles i media. Som forsvar mot hacking er det NSMs løsning som må utvides/forsterkes.
Dette mener jeg blir for ensidig fremstilt. Det er flere instanser og organisasjoner som mener at DGF er nødvendig, om ikke ønskelig. Jeg synes nok at du kunne ha tatt med noen perspektiver som balanserer innlegget en smule.
Noen eksempler er VG, NorSIS, IKT-Norge, NKOM
De terminerer https mellom deg og nettstedet du besøker, for nettopp å overvåke hva du gjør. Relativt enkelt, de fleste større bedrifter gjør det internt i sine nett. Forskjellen er at NSA gjør det tilbake til https etter at de har fått det de trenger.
Skal du ha sikkerhet på nett, go deep. Legg merke til all propagandaen om deep web og at det bare er samfunnsfiender der. Dette gjøres bevisst fordi de fortsatt ikke klarer å overvåke det. Nettopp derfor er også overvåkningen useless for de truslene de fremmer som årsak for behov. Overvåkning på nett omfatter de som ikke kan teknologi, de som har virkelig skumle hensikter vet å beskytte seg.
Bruk Thor, pgp, vpn mm. Og bitcoin.
Mtp hvordan nsm og Forsvaret behandler utviklere og IT-folk, så har de allerede tapt kampen. De klarer å lage festninger, men å se de ansette våre beste utviklere og hackere til å jobbe i et hierarkisk system til lønn på 1/10 av internasjonale gode utviklerlønninger? Neppe. De går heller til anon hvis de vil jobbe idealistisk.
Hvis NSA gjør MITM-avlytting av en https-forbindelse, må de ha fått kontroll over sertifikatet med den private nøkkelen til nettstedet du kontakter. Selv om NSA kan ha infiltrert noen sertifikat-utstedere (CAer), er det fritt fram for ethvert nettsted å gå til vilkårkig utsteder, og de er ikke alle NSA-filtrerte. Dessuten vil en rekke CAer utstedet et sertifikat der du selv har generert nøkkelparet, og viser bare den offentlige nøkkelen til CAen – de trenger ikke den private for å utstede sertifikatet. M.a.o. NSA kan ikke bryte inn som en Man In The Middle dersom nettstedet har en rimelig bevisst holdning til X.509-sertifikater og sikkerhet generelt.
Kobler du opp mot webtjeneren til en bedrift må selvsagt bedriften dekryptere trafikken for å svare på forespørselen. Rett nok kan det skje litt lenger ute enn hva som er ideelt: F.eks. hvis netstedet har en tjenerstab med lastdeling må https-forbindelsen dekrypteres før lastfordeleren, siden lastfordeleren er avhengig av enkelte krypterte felter for å sende forespørselen til rett tjener i staben. Men det skjer likevel hele tiden innenfor den bedriften som skal svare på forespørselen.
Det du ikke klarer å holde hemmelig er at du har kontakt med dette nettstedet – det vet enhver ruter på veien mellom deg og dem. Ellers kunne de ikke fått forespørselen din fram – de må vite hvor den skal!
Oppsummeringen av min argumentasjon er vel i grunnen at forslaget slik det foreligger ikke er troverdig mhp beskyttelse av personvern.
Jeg sier ikke det i presentasjonen, men disse innvendingen går spesielt overfor tiltakene som er rettet mot terrorisme, siden de er direkte konstruert for å gjøre overvåkning mot enkeltpersoner.
Når det gjelder DGF til bruk i cyberforsvar er mine innvendinger annerledes, men fortsatt negative: Tiltakene som er foreslått er for det første enkle å omgå, og dessuten ganske intrusive. I tillegg er det grunn til å stille spørsmål om det er nødvendig å overvåke -alt- for å finne ut om f.eks. stortinget er infisert av et botnet. Frivillighet er en fin ting, og det er mulig at grensene for frivillighet mhp installasjon av overvåkningssensorer er akkurat der man skal trekke grensen for hva det er rimelig å overvåke.
Og til de av dere som mener at NSMs VDI er løsningen, eller at DG*Forsvar* ikke er rett betegnelse, anbefaler jeg å lese Malmedahls blogg her: norcydef.blogspot.no/?m=1
På hvilken måte vil DGF kunne forhindre at PST, Arbeiderpartiet, Forsvaret eller UD blir hacket i fremtiden? Man forhindrer ikke at et postkontor blir ranet ved å sette opp kameraovervåkning på gaten utenfor!
Ytringsfriheten er en fundamental rettighet i Norge og nedfeldt i Kongeriket Norges Grunnlov. Den begrunnes i § 100 annet ledd første punktum.»… ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.»
Disse tre prosessene forutsetter en tvangsfri kommunikasjon og vil kunne hemmes av overvåkning. Man trenger ikke gjøre noe ulovlig for å frabe seg videokamera på offentlige toaletter. Det står videre i Grunnloven vår § 100, 4 ledd:»Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.»
En totalovervåkning som foreslått i DGF vil krenke disse fundamentale rettighetene uten at landets forsvarsevne blir styrket.
Å beskytte sensitive dokumenter og infrastruktur fra russiske eller andre hackere, må løses med lokale brannmurer/tiltak og ikke gjennom overvåkning av et helt folk.
Takk, men nei takk!
Hva med å styrke den digitale infrastrukturen i stedet?
Bedre rutiner og kontroll av servere og routere slik at de er oppdatert og sikret mot feil, det er jo ett sted å begynne.
Hvis vi i tillegg strekker frem flere alternative linjer, slik at vi får et slags norsk intranett modellert etter DARPAs intensjoner – da kan vi snakke forsvar som funker. (Med DNS-mirrors og ulike proxy-tjenester.)
Internett er for tiden svekket fordi det er billigere å strekke en stor kabel enn mange små – noe som gjør oss sårbare for brudd i knutepunkt. DARPA – forløperen til Internett – var ment å fungere selv om man slo ut noen «noder».
Vi bør også skaffe til veie mobile sendere som kan plasseres ut ved behov – og sikre at der reserveres båndbredde til SMS og DAB – sånn at folk kan bli informert om hva som skjer i kriser. Ikke lenge siden store deler av befolkningen var uten radio, nett og mobil, grunnet «uheldige omstendigheter». Det kan skje igjen ved et angrep.
SINTEF sa i sitt høringssvar til Lysne II-utvalget at man burde styrke ordningen med sensorer rundt om hos bedriftene – og gjøre dette billigere. I dag koster det penger å få bidra med info om datatrafikk!!
Styrke samarbeidet med tele- og nett-leverandrer og Forsvar / PST – slik at man kan bruke sensor-info til å filtrere vekk angrep – det vil hjelpe bedre enn masseovervåkning og -lagring.
E-tjenesten og PST er alt for overvåkingskåte – og de driver med skremselspropaganda – utpressing – for å få leketøyet de ønsker seg.
DGF er en enda dårligere medisin enn DLD – med større bivirkninger, dårligere effekt – og det vil koste brutalt mye. Samtidig får vi ikke engang Placebo-effekt – snarere lulles vi inn i en falsk trygghet.
Jeg sier et solklart NEI til DGF.
Ja – til styrket infrastruktur istedet.
Enig. Synes vårt cyberforsvar heller burde ha som fokus å forsvare oss mot overvåking. Bedre opplæring og brukervennlige verktøy for at politikere, bedrifter og privatpersoner selv kan ivareta sine behov.
Infosec i samfunnet kan ikke løses med overvåking, det må løses med kunnskap og opplæring.
En mye større trussel enn hackere som stjeler data er at norske brukere frivillig gir enorme mengder data til firmaer som Google og Facebook, som igjen kan misbruke informasjonen til å undergrave demokratiet og ytringsfriheten. Myndighetene har ingen muligheter til å stoppe evt. misbruk av den informasjonen i dag.
Per
Det er naivt å tro at den typen overvåkning det her er snakk om kan brukes til det politikere og byråkrater fabler om. Stadig mer av den aktiviteten som kan spores til enkeltpersoner blir kryptert. Når det ikke finnes noen master-nøkkel blir det i praksis umulig å finne ut hva som foregår. Den eneste måten å oppnå kontrollfrikenes våte drømmer på er å gå til den motsatte ytterligheten av det åpne nettet. Dvs et nett der ingen kryptering er tillatt og det kun er mulig å opprette klient-tjener-forbindelser som følger mønstre som er godkjent på forhånd.
DU HAR SÅ RETT PER MER EN DE FLESTE ANER VIL Æ TRU NÅR Æ LESER HER PÅ DENNE SIDEN Å ANDRE NETSIDER !
Christian
Det er bemerkningsverdig at Tekna stiller seg kritisk til etablering av den foreslåtte versjonen av DGF når de i 2010 stilte seg for etablering av DLD: tu.no/artikler/tekna-sier-ja-til-datalagring/248029.
For mange år siden hadde jeg en blogg (før ‘blogg’-begrepet var oppfunnet – det var et organisert sett web-sider der jeg ytret meninger!) der ytringene hadde en standard innledning som erklærte at «På det tidspunkt jeg skriver dette, står jeg helt og fullt inne for alt som er uttrykt nedenfor. Imidlertid forbeholder jeg meg retten til å bli klokere i framtida.»
Det kan godt hende at Tekna for sju år siden var positive til DLD. Og det kan godt hende at de i dag har blitt klokere.
Høringssvaret fra Tekna til DLD var ikke tilstrekkelig godt forankret i organisasjonen. Det ble betydelig intern støy i organisasjonen som følge av det positive høringssvaret til DLD. Tekna som organisasjon har tatt lærdom av det feiltrinnet.
Christoffer
Så nå må jeg faktisk sette meg inn i en sak for å kunne ytre mine politiske meninger fordekt som en kritisk kommentar?!
Hva er vitsen med grenseovervåkning i Norge når 85% av all internettrafikk går gjennom kabelen i Cornwall der GCHQ – The Government Communications Headquarters har full kontroll på trafikken, og denne deler de med etterretningen i Norge (og andre land) uavhengig av det enkelte lands personvernlovgivning. Bortkastede penger, de har den informasjonen de trenger.
Anbefaler også andre å lese din (og fleres) nylige kronikk på NRK Ytring:
Datasikkerhet er en viktig oppgave for statlige myndigheter. Det betyr ikke at bedrifter og organisasjoner kan skyve fra seg ansvaret for sin egen sikkerhet.
Det sies at «idiotsikre løsninger» bare fører til at vi får større idioter. Idiotsikre løsninger fungerer bare mot de små idiotene.
Det er litt sånn med kriminalitetsbekjempelse også: Avlytting gjør det enklere å fakke de små forbryterne som er så amatørmessige at de ikke krypterer datatrafikken sin. Proffe forbrytere sender naturligvis ikke ukryptert informasjon gjennom linjer som avlyttes.
I lang tid har proffe forbrytere hatt et problem: At trafikken er kryptert har vært så spesielt at det har fanget overvåkernes oppmerksomhet. Nå som HTTPS blir mer og mer vanlig kan det føre til at SMIME følger etter – det er bare å ta i bruk; mekansimene er på plass. Sett så at den neste mote-appen blir en som setter opp ende-til-ende-krypterte SIP-forbindelser, istedetfor å bruke nettleverandørens avlyttbare VoIP-løsning.
Hvis vanlige folk ikke ønsker å bli avlyttet, og velger løsninger der all web-surfing, all epost, all stemmetelefoni blir kryptert, vil ikke de kriminelles kommunikasjon skille seg ut. Finnes det noen som er så idealister at de sier «Jeg nekter å kryptere min kommunikasjon – følg gjerne med på alle detaljer i mitt privatliv hvis det hjelper dere til å fakke forbrytere!» er det likevel til minimal hjelp hvis en stor andel vanlige folk velger å beskytte sitt privatliv med kryptering.
Når vi tunneler data gjennom Sverige, f.eks. fra Midt-Norge til Nord-Norge (jfr. figur i artikkene), hvorfor i all verden brukes ikke kryptering på den tunnelen slik at trafikken ikke kan avlyttes av svenskene?
Da snakker jeg om nettoperatørens kryptering på trunk-linja – uavhengig av, i tillegg til, den ende-til-ende-kryptering brukerne uansett burde ha gjort. Det ville f.eks. kunne skjult for svenskene hvilke nettstedre norske bruker går til (innenfor Norge).
Også for trunk-linjer fra store norske ISPer til store rutere i utlandet: Hvorfor etableres det ikke tunneler mot disse, slik at svenskene kan vite at en million IP-pakker går til f.eks. en stor ruter i Tyskland, men uten å vite noe som helst om de individuelle forbindelsene?
Teknisk sett er det fullt mulig for norske nett-operatører å legge en opak, grå skjerm over trafikken som passerer Sverige. Det blir ikke gjort. Er det fordi norske myndigehter egentlig ikke ønsker det?
Det sier vel alt om tingenes tilstand når det uten bevis kan sies at den og den hackergruppa sto bak et angrep og at uten mer bevis eller annet si at den er knyttet til Russiske myndigheter og at det i seg selv er nok til omfattende og dyptgripende prosesser settes i gang uten at noen bryr seg nevneverdig.
For min del er det mer urovekkende at Kina, Russland, USA og Israel bedriver utsrakt digital etteretning og manupulering, enn at norske myndigheter overvåker datatrafikk i eget land.
Det er på høy tid at norske myndigheter sikrer digital infrastruktur og utvikler kompetanse på sikring av software og firmware i kritiske forsvarssystemer, kommunikasjonssystemer, betalingssystemer, vannforsyningssystemer, overvåkningssystemer og energiforsyningssystemer.
En såpass liten og høyteknologisk nasjon som Norge burde nettopp satse tungt på å utvikle teknologi og kompetanse innenfor disse feltene. Se på Israel – et lite land som sannsynligvis har verdens beste kompetanse innenfor dette.
Opplever det som litt paradoksalt at en organisasjon som kjører reklamer med tittelen «For alt vi har. Og alt vi er» er pådriveren for å tukle med noen av de mest fundamentale prinsippene som ligger til grunn for et liberalt demokrati.
Forsvarets «fagmilitære råd» truer her kjerneverdiene i det de er satt til å beskytte.
For sitere Benjamin Franklin:
Those who would give up essential Liberty, to purchase a little temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.
Wenn Sie das gelesen und verstanden haben, klicken Sie auf OK – franks.erratisches.blog
[…] den Artikel auch liest, bevor er seinen Senf dazu abgibt. Begonnen hat das wohl in einem Artikel über neue Gesetze zur Überwachung von Internet-Verkehr. (Das scheint auch die einfache Fassung zu sein, wenig Text, viele […]
Site norueguês obriga leitores a mostrar que leram os artigos antes de os deixar comentar | Blog do Mesquita
[…] duas semanas, o NRKbeta publicou uma peça explicativa sobre a proposta de lei que visa a vigilância digital na Noruega. Apesar de o tema ser controverso […]
[…] hafta önce, Norveç Devlet Televizyonu NRK, ülkedeki yeni dijital gözetleme kanunu ile ilgili bir açıklama yayınladı. Dijital güvenlik tartışmalı bir konu olduğu için bu tarz haberlere yapılan yorumlar da […]
Si quieres comentar una noticia, demuestra antes que la has leído – Yorokobu
[…] es el medio en cuestión y probó la medida aprovechando la publicación de una noticia sobre la nueva propuesta de ley de vigilancia digital. Un tema que ha despertado el interés general en el país […]
Want to comment on a story? Take a quiz first, says Norwegian broadcaster
[…] A Norwegian tech news site has introduced a novel new comments policy — if you want to share your thoughts on a story, you must first prove you’ve actually read it. […]
Per commentare questo articolo, dovete superare un test | Notizie Oggi
[…] il momento sembra che il nuovo sistema stia funzionando: due settimane fa NRKbeta ha pubblicato un articolo di approfondimento su una nuova legge norvegese sulla sorveglianza digitale – un tema molto delicato e su cui […]
Site norueguês coloca comentários na berlinda novamente
[…] duas semanas, o NRKbeta publicou uma peça explicativa sobre a proposta de lei que visa a vigilância digital na Noruega. Apesar de o tema ser controverso […]
Vi er opptatt av kvaliteten på kommentarfeltet vårt. Derfor ønsker vi å sikre oss at alle som kommenterer, faktisk har lest saken. Svar på spørsmålene nedenfor for å låse opp kommentarfeltet.
![FRAs overvåkningsfartøy HMS Orion Illustrasjon: FRA / Boatbuilder (Own work) [CC BY-SA 3.0 or GFDL], via Wikimedia Commons](https://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2017/02/Orion.jpg)
.JPG){kind=link}
Svarte at Datatilsynet mener at DGF bryter med menneskerettighetene i quizen deres og fikk feil svar. Måtte bytte til «ja, de mener det styrker personvernet». Så en mulig feil i fasit der, altså!
Ellers super nice explainer-artikkel <3
Takk for kommentar og for at du gjorde en ekstra innsats for å varsle – har fiksa det nå 🙂
Det bør skrives inn at dersom man i fremtiden ønsker en formålsendring for å bruke beviser innhentet via filtrene i en straffesak som ikke gjelder landssvik, så må man ha totredels flertall i et folkevalgt Storting først.
Vi vet ikke hvem eller hva våre fremtidige myndigheter vil gjøre
Yes! Kan jeg vinne en slik «flatskjern» eller noe?
God forklaring, men savner kommentar om det eksisterende digitale grenseforsvaret «Varslingssystem for digital infrastruktur» som driftes av NSM.
Digi.no hadde en god kommentar på dette ift. DGF. Absolutt verd å lese gjennom.
Godt poeng – det er jo mye mer info rundt dette enn det som får plass i en allerede ganske lang artikkel. Dette er dog veldig relevant, og selv NRK har en sånn boks stående.
EDIT: Det er nå lagt inn i saken.
Fint, men kan jeg foreslå at du flytter teksten om VDI ned til under uttalelsene fra Tekna og SINTEF om begrepsbruk? Slik det står nå så kan lesere få inntrykk av at NSM allerede driver masseovervåking med tilgang til «all digital kommunikasjon som krysser landets grenser» (som det står rett over der VDI bli nevnt nå – spesielt siden du skriver «NSM har hatt et slikt grenseforsvar siden 2000″ rett etterpå).
Mulig omformulering (etter SINTEF-biten):
Uenighetene om begrepsbruk kan ses i sammenheng med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) allerede drifter et digitalt grenseforsvar («Varslingssystem for digital infrastruktur»), bestående av brannmurer hos en mengde private og statlige virksomheter med digital infrastruktur av såkalt nasjonal viktighet.
Eller noe sånt 🙂
Takk for veldig god og konstruktiv tilbakemelding! Du har fått belønning i form av gjennomslag for dine argumenter 😉
Supert! Og takk 🙂
Jeg forstått det slik at både USAs og Sveriges overvåkingstjenester allerede har tilgang til så godt som alle data inn og ut av Norge, også når det gjelder mobiltelefoni. Da er det vanskelig å forstå at det kan skade det norske folk mer om norske overvåkningstjenester får bruke den samme teknologien.
For å forhindre misbruk av data som samles inn er det derfor viktig at de som skal vedta nye lover samarbeider med eksperter som har svært god teknisk kunnskap og utformer lover som gir alle tilstrekkelig beskyttelse mot feil / ulovlig bruk av innsamlede data.
Veldig bra oppsummert og lettfattelig skrevet om et viktig tema!
Det var jo veldig John Oliver-aktig lagt frem. (Ment som et kompliment)
Foreslår at dere lager en video basert på denne artikkelen. Så kan dere kanskje få en super spredning av budskapet.
Stå på!
At vi er omringet av amerikansk og svensk overvåking er ikke et argument for at også Norge bør utvide overvåkingen av sine innbyggere, snarere tvertimot.
Vi lever allerede i et overvåkingssamfunn som er mer omfattende enn de fleste nok så for seg, og en grad av overvåking (blant annet alt Snowden har avslørt) som vi aldri ville godtatt om den hadde vært analog (ref det gamle Stasi- ØstTyskland, eller manuell åpning og indeksering av alle brev vi sendte i før-digital tid).
Ulike myndigheters sikling etter å overvåke mer og mer er det derfor viktig å slåss/ argumentere mot.
Jeg er klar over at mange hevder at all verdens etterretningsvesener gjerne må overvåke dem for de har ingenting å skjule.
Da antar jeg at de ikke vil synes det gjør noe når myndigheter begynner å fjerne ytringsfriheten også, for de har vel ingenting å si heller.
NSM,artikkelen er så vidt innom den etaten. De har allerede vide fullmakter til kontroll, så hvorfor ikke forsterke den om nødvendig
Digitalt grenseforsvar er ikke veien å gå. Disse formene for teknologi er lett å gå rundt og vil ikke fjerne problemet med cyberangrep eller alvorlig kriminalitet. Enkle metoder som en betalt VPS som ligger med offshore servere og krypterte filer ville holdt de fleste skjult for det meste.
Som et eksempel kan vi bruke norske «Fredrik», 17 år som jaktes av NATO, CIA og FBI. Det er historien om unggutten fra østlandet som hacker Pentagon og CIA fra gutterommet uten å bli tatt.
Det er naivt å tro at et digitalt grenseforsvar vil stoppe spear phishing eller annen kriminalitet. Noe som derimot kunne stoppet dette er å utvikle tjenester som ikke tillater tredjepartsapplikasjoner, og som åpner filer i sandbox.
Veldig bra. Men føler veldig at det mangler en forklaring i starten angående det faktum at DGF i svært liten grad har noen effekt mot hacking slik det fremstilles i media. Som forsvar mot hacking er det NSMs løsning som må utvides/forsterkes.
Dette mener jeg blir for ensidig fremstilt. Det er flere instanser og organisasjoner som mener at DGF er nødvendig, om ikke ønskelig. Jeg synes nok at du kunne ha tatt med noen perspektiver som balanserer innlegget en smule.
Noen eksempler er VG, NorSIS, IKT-Norge, NKOM
Bare et dumt spørsmål her. Hva utgjør egentlig https opp i alt dette? Kan de fortsatt spore trafikken til enkeltpersoner som benytter seg av dette?
De terminerer https mellom deg og nettstedet du besøker, for nettopp å overvåke hva du gjør. Relativt enkelt, de fleste større bedrifter gjør det internt i sine nett. Forskjellen er at NSA gjør det tilbake til https etter at de har fått det de trenger.
Skal du ha sikkerhet på nett, go deep. Legg merke til all propagandaen om deep web og at det bare er samfunnsfiender der. Dette gjøres bevisst fordi de fortsatt ikke klarer å overvåke det. Nettopp derfor er også overvåkningen useless for de truslene de fremmer som årsak for behov. Overvåkning på nett omfatter de som ikke kan teknologi, de som har virkelig skumle hensikter vet å beskytte seg.
Bruk Thor, pgp, vpn mm. Og bitcoin.
Mtp hvordan nsm og Forsvaret behandler utviklere og IT-folk, så har de allerede tapt kampen. De klarer å lage festninger, men å se de ansette våre beste utviklere og hackere til å jobbe i et hierarkisk system til lønn på 1/10 av internasjonale gode utviklerlønninger? Neppe. De går heller til anon hvis de vil jobbe idealistisk.
Hvis NSA gjør MITM-avlytting av en https-forbindelse, må de ha fått kontroll over sertifikatet med den private nøkkelen til nettstedet du kontakter. Selv om NSA kan ha infiltrert noen sertifikat-utstedere (CAer), er det fritt fram for ethvert nettsted å gå til vilkårkig utsteder, og de er ikke alle NSA-filtrerte. Dessuten vil en rekke CAer utstedet et sertifikat der du selv har generert nøkkelparet, og viser bare den offentlige nøkkelen til CAen – de trenger ikke den private for å utstede sertifikatet. M.a.o. NSA kan ikke bryte inn som en Man In The Middle dersom nettstedet har en rimelig bevisst holdning til X.509-sertifikater og sikkerhet generelt.
Kobler du opp mot webtjeneren til en bedrift må selvsagt bedriften dekryptere trafikken for å svare på forespørselen. Rett nok kan det skje litt lenger ute enn hva som er ideelt: F.eks. hvis netstedet har en tjenerstab med lastdeling må https-forbindelsen dekrypteres før lastfordeleren, siden lastfordeleren er avhengig av enkelte krypterte felter for å sende forespørselen til rett tjener i staben. Men det skjer likevel hele tiden innenfor den bedriften som skal svare på forespørselen.
Det du ikke klarer å holde hemmelig er at du har kontakt med dette nettstedet – det vet enhver ruter på veien mellom deg og dem. Ellers kunne de ikke fått forespørselen din fram – de må vite hvor den skal!
Les for eksempel Bjarte Malmedahls kronikk på NRK ytring her: nrk.no/ytring/nyttig-overvaking-1.13131251
Eller VGs leder fra 21. Januar:
vg.no/nyheter/meninger/personvern/norge-trenger-et-digitalt-grenseforsvar/a/23903570/
IKT-Norge: ikt-norge.no/2017/02/digitalt-grenseforsvar-hvilke-tiltak-er-akseptable/
Hei
Her er link til en presentasjon jeg holdt om digitalt grenseforsvar på den norske dataforeningens møte om temaet.
dropbox.com/sh/a7j4q5n6fwn5hby/AABA-hXaHFAAvs0tS9hwbKeSa?dl=0
Oppsummeringen av min argumentasjon er vel i grunnen at forslaget slik det foreligger ikke er troverdig mhp beskyttelse av personvern.
Jeg sier ikke det i presentasjonen, men disse innvendingen går spesielt overfor tiltakene som er rettet mot terrorisme, siden de er direkte konstruert for å gjøre overvåkning mot enkeltpersoner.
Når det gjelder DGF til bruk i cyberforsvar er mine innvendinger annerledes, men fortsatt negative: Tiltakene som er foreslått er for det første enkle å omgå, og dessuten ganske intrusive. I tillegg er det grunn til å stille spørsmål om det er nødvendig å overvåke -alt- for å finne ut om f.eks. stortinget er infisert av et botnet. Frivillighet er en fin ting, og det er mulig at grensene for frivillighet mhp installasjon av overvåkningssensorer er akkurat der man skal trekke grensen for hva det er rimelig å overvåke.
Og til de av dere som mener at NSMs VDI er løsningen, eller at DG*Forsvar* ikke er rett betegnelse, anbefaler jeg å lese Malmedahls blogg her:
norcydef.blogspot.no/?m=1
På hvilken måte vil DGF kunne forhindre at PST, Arbeiderpartiet, Forsvaret eller UD blir hacket i fremtiden? Man forhindrer ikke at et postkontor blir ranet ved å sette opp kameraovervåkning på gaten utenfor!
Ytringsfriheten er en fundamental rettighet i Norge og nedfeldt i Kongeriket Norges Grunnlov. Den begrunnes i § 100 annet ledd første punktum.»… ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.»
Disse tre prosessene forutsetter en tvangsfri kommunikasjon og vil kunne hemmes av overvåkning. Man trenger ikke gjøre noe ulovlig for å frabe seg videokamera på offentlige toaletter. Det står videre i Grunnloven vår § 100, 4 ledd:»Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.»
En totalovervåkning som foreslått i DGF vil krenke disse fundamentale rettighetene uten at landets forsvarsevne blir styrket.
Å beskytte sensitive dokumenter og infrastruktur fra russiske eller andre hackere, må løses med lokale brannmurer/tiltak og ikke gjennom overvåkning av et helt folk.
Takk, men nei takk!
Hva med å styrke den digitale infrastrukturen i stedet?
Bedre rutiner og kontroll av servere og routere slik at de er oppdatert og sikret mot feil, det er jo ett sted å begynne.
Hvis vi i tillegg strekker frem flere alternative linjer, slik at vi får et slags norsk intranett modellert etter DARPAs intensjoner – da kan vi snakke forsvar som funker. (Med DNS-mirrors og ulike proxy-tjenester.)
Internett er for tiden svekket fordi det er billigere å strekke en stor kabel enn mange små – noe som gjør oss sårbare for brudd i knutepunkt. DARPA – forløperen til Internett – var ment å fungere selv om man slo ut noen «noder».
Vi bør også skaffe til veie mobile sendere som kan plasseres ut ved behov – og sikre at der reserveres båndbredde til SMS og DAB – sånn at folk kan bli informert om hva som skjer i kriser. Ikke lenge siden store deler av befolkningen var uten radio, nett og mobil, grunnet «uheldige omstendigheter». Det kan skje igjen ved et angrep.
SINTEF sa i sitt høringssvar til Lysne II-utvalget at man burde styrke ordningen med sensorer rundt om hos bedriftene – og gjøre dette billigere. I dag koster det penger å få bidra med info om datatrafikk!!
Styrke samarbeidet med tele- og nett-leverandrer og Forsvar / PST – slik at man kan bruke sensor-info til å filtrere vekk angrep – det vil hjelpe bedre enn masseovervåkning og -lagring.
E-tjenesten og PST er alt for overvåkingskåte – og de driver med skremselspropaganda – utpressing – for å få leketøyet de ønsker seg.
DGF er en enda dårligere medisin enn DLD – med større bivirkninger, dårligere effekt – og det vil koste brutalt mye. Samtidig får vi ikke engang Placebo-effekt – snarere lulles vi inn i en falsk trygghet.
Jeg sier et solklart NEI til DGF.
Ja – til styrket infrastruktur istedet.
Enig. Synes vårt cyberforsvar heller burde ha som fokus å forsvare oss mot overvåking. Bedre opplæring og brukervennlige verktøy for at politikere, bedrifter og privatpersoner selv kan ivareta sine behov.
Infosec i samfunnet kan ikke løses med overvåking, det må løses med kunnskap og opplæring.
En mye større trussel enn hackere som stjeler data er at norske brukere frivillig gir enorme mengder data til firmaer som Google og Facebook, som igjen kan misbruke informasjonen til å undergrave demokratiet og ytringsfriheten. Myndighetene har ingen muligheter til å stoppe evt. misbruk av den informasjonen i dag.
Det er naivt å tro at den typen overvåkning det her er snakk om kan brukes til det politikere og byråkrater fabler om. Stadig mer av den aktiviteten som kan spores til enkeltpersoner blir kryptert. Når det ikke finnes noen master-nøkkel blir det i praksis umulig å finne ut hva som foregår. Den eneste måten å oppnå kontrollfrikenes våte drømmer på er å gå til den motsatte ytterligheten av det åpne nettet. Dvs et nett der ingen kryptering er tillatt og det kun er mulig å opprette klient-tjener-forbindelser som følger mønstre som er godkjent på forhånd.
DU HAR SÅ RETT PER MER EN DE FLESTE ANER VIL Æ TRU NÅR Æ LESER HER PÅ DENNE SIDEN Å ANDRE NETSIDER !
Det er bemerkningsverdig at Tekna stiller seg kritisk til etablering av den foreslåtte versjonen av DGF når de i 2010 stilte seg for etablering av DLD: tu.no/artikler/tekna-sier-ja-til-datalagring/248029.
For mange år siden hadde jeg en blogg (før ‘blogg’-begrepet var oppfunnet – det var et organisert sett web-sider der jeg ytret meninger!) der ytringene hadde en standard innledning som erklærte at «På det tidspunkt jeg skriver dette, står jeg helt og fullt inne for alt som er uttrykt nedenfor. Imidlertid forbeholder jeg meg retten til å bli klokere i framtida.»
Det kan godt hende at Tekna for sju år siden var positive til DLD. Og det kan godt hende at de i dag har blitt klokere.
Høringssvaret fra Tekna til DLD var ikke tilstrekkelig godt forankret i organisasjonen. Det ble betydelig intern støy i organisasjonen som følge av det positive høringssvaret til DLD. Tekna som organisasjon har tatt lærdom av det feiltrinnet.
Så nå må jeg faktisk sette meg inn i en sak for å kunne ytre mine politiske meninger fordekt som en kritisk kommentar?!
Hva er vitsen med grenseovervåkning i Norge når 85% av all internettrafikk går gjennom kabelen i Cornwall der GCHQ – The Government Communications Headquarters har full kontroll på trafikken, og denne deler de med etterretningen i Norge (og andre land) uavhengig av det enkelte lands personvernlovgivning. Bortkastede penger, de har den informasjonen de trenger.
Dersom noen er interessert i artikkelen til Johan Eriksson and Johan Lagerkvist, der Sverige og Kinas evner innen overvåkning sammenlignes, så finnes den en bok jeg har (med-)redigert:
amazon.com/Conflict-Cyber-Space-Theoretical-Pespectives/dp/1138947784
Takk for lenken og kommentar, Karsten!
Anbefaler også andre å lese din (og fleres) nylige kronikk på NRK Ytring:
Det sies at «idiotsikre løsninger» bare fører til at vi får større idioter. Idiotsikre løsninger fungerer bare mot de små idiotene.
Det er litt sånn med kriminalitetsbekjempelse også: Avlytting gjør det enklere å fakke de små forbryterne som er så amatørmessige at de ikke krypterer datatrafikken sin. Proffe forbrytere sender naturligvis ikke ukryptert informasjon gjennom linjer som avlyttes.
I lang tid har proffe forbrytere hatt et problem: At trafikken er kryptert har vært så spesielt at det har fanget overvåkernes oppmerksomhet. Nå som HTTPS blir mer og mer vanlig kan det føre til at SMIME følger etter – det er bare å ta i bruk; mekansimene er på plass. Sett så at den neste mote-appen blir en som setter opp ende-til-ende-krypterte SIP-forbindelser, istedetfor å bruke nettleverandørens avlyttbare VoIP-løsning.
Hvis vanlige folk ikke ønsker å bli avlyttet, og velger løsninger der all web-surfing, all epost, all stemmetelefoni blir kryptert, vil ikke de kriminelles kommunikasjon skille seg ut. Finnes det noen som er så idealister at de sier «Jeg nekter å kryptere min kommunikasjon – følg gjerne med på alle detaljer i mitt privatliv hvis det hjelper dere til å fakke forbrytere!» er det likevel til minimal hjelp hvis en stor andel vanlige folk velger å beskytte sitt privatliv med kryptering.
Når vi tunneler data gjennom Sverige, f.eks. fra Midt-Norge til Nord-Norge (jfr. figur i artikkene), hvorfor i all verden brukes ikke kryptering på den tunnelen slik at trafikken ikke kan avlyttes av svenskene?
Da snakker jeg om nettoperatørens kryptering på trunk-linja – uavhengig av, i tillegg til, den ende-til-ende-kryptering brukerne uansett burde ha gjort. Det ville f.eks. kunne skjult for svenskene hvilke nettstedre norske bruker går til (innenfor Norge).
Også for trunk-linjer fra store norske ISPer til store rutere i utlandet: Hvorfor etableres det ikke tunneler mot disse, slik at svenskene kan vite at en million IP-pakker går til f.eks. en stor ruter i Tyskland, men uten å vite noe som helst om de individuelle forbindelsene?
Teknisk sett er det fullt mulig for norske nett-operatører å legge en opak, grå skjerm over trafikken som passerer Sverige. Det blir ikke gjort. Er det fordi norske myndigehter egentlig ikke ønsker det?
Det sier vel alt om tingenes tilstand når det uten bevis kan sies at den og den hackergruppa sto bak et angrep og at uten mer bevis eller annet si at den er knyttet til Russiske myndigheter og at det i seg selv er nok til omfattende og dyptgripende prosesser settes i gang uten at noen bryr seg nevneverdig.
For min del er det mer urovekkende at Kina, Russland, USA og Israel bedriver utsrakt digital etteretning og manupulering, enn at norske myndigheter overvåker datatrafikk i eget land.
Det er på høy tid at norske myndigheter sikrer digital infrastruktur og utvikler kompetanse på sikring av software og firmware i kritiske forsvarssystemer, kommunikasjonssystemer, betalingssystemer, vannforsyningssystemer, overvåkningssystemer og energiforsyningssystemer.
En såpass liten og høyteknologisk nasjon som Norge burde nettopp satse tungt på å utvikle teknologi og kompetanse innenfor disse feltene. Se på Israel – et lite land som sannsynligvis har verdens beste kompetanse innenfor dette.
[…] all this could be about to change as Norway’s public broadcaster NRK has come up with an incredible, yet simple, […]
Opplever det som litt paradoksalt at en organisasjon som kjører reklamer med tittelen «For alt vi har. Og alt vi er» er pådriveren for å tukle med noen av de mest fundamentale prinsippene som ligger til grunn for et liberalt demokrati.
Forsvarets «fagmilitære råd» truer her kjerneverdiene i det de er satt til å beskytte.
For sitere Benjamin Franklin:
Those who would give up essential Liberty, to purchase a little temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.
Utmerket artikkel og bruk av et spørreskjema før du sender tilbakemeldingen vil sikre alle kommentarer har blitt skrevet med menneskelige fingre.
[…] den Artikel auch liest, bevor er seinen Senf dazu abgibt. Begonnen hat das wohl in einem Artikel über neue Gesetze zur Überwachung von Internet-Verkehr. (Das scheint auch die einfache Fassung zu sein, wenig Text, viele […]
[…] duas semanas, o NRKbeta publicou uma peça explicativa sobre a proposta de lei que visa a vigilância digital na Noruega. Apesar de o tema ser controverso […]
[…] hafta önce, Norveç Devlet Televizyonu NRK, ülkedeki yeni dijital gözetleme kanunu ile ilgili bir açıklama yayınladı. Dijital güvenlik tartışmalı bir konu olduğu için bu tarz haberlere yapılan yorumlar da […]
[…] es el medio en cuestión y probó la medida aprovechando la publicación de una noticia sobre la nueva propuesta de ley de vigilancia digital. Un tema que ha despertado el interés general en el país […]
[…] A Norwegian tech news site has introduced a novel new comments policy — if you want to share your thoughts on a story, you must first prove you’ve actually read it. […]
[…] El sitio probó este mecanismo aprovechando la publicación de una noticia sobre la nueva propuesta de ley de vigilancia digital. […]
[…] El sitio probó este mecanismo aprovechando la publicación de una noticia sobre la nueva propuesta de ley de vigilancia digital. […]
[…] il momento sembra che il nuovo sistema stia funzionando: due settimane fa NRKbeta ha pubblicato un articolo di approfondimento su una nuova legge norvegese sulla sorveglianza digitale – un tema molto delicato e su cui […]
[…] Er dette vanskelig? Da debatten om grenseforsvar gikk for fullt i 2017 laget vi en forklaring for alle som ikke er IT-ekspert. […]
[…] duas semanas, o NRKbeta publicou uma peça explicativa sobre a proposta de lei que visa a vigilância digital na Noruega. Apesar de o tema ser controverso […]