nrk.no

Venstre: Grenseovervåkning går over grensen

Kategorier: Gjestebloggere & Samfunn

Iselin Nybø i Venstre Illustrasjon via Lysne II-utvalgets rapport og Venstre.

Gjesteblogg: «Overvåkning utfordrer det sosiale limet i samfunnet», skriver Iselin Nybø i Venstre om det foreslåtte digitale grenseforsvaret av Norge.

Rapporten fra Lysne II-utvalget om digitalt grenseforsvar har vært på offentlig høring, og mange av uttalelsene som har kommet har vært negative til forslaget om å overvåke digital kommunikasjon som krysser Norges grenser, med både teknologiske og juridiske argumenter. Det bør regjeringen merke seg når den eventuelt skal fremme forslag til oppfølging av rapporten.

Innenfor justissektoren har det gjennom de siste tiårene skjedd omfattende lovendringer i flere land, blant annet for å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Vi har sett flere eksempler på at både personvernet, ytringsfriheten og innovasjonen blir svekket gjennom gradvise steg i de gode hensikters navn.

For Venstre er personvern en grunnleggende frihet. Teknologiutviklingen øker presset på personvernet, både gjennom sammenstilling av personopplysninger som vi frivillig gir fra oss til ulike aktører, og gjennom innhenting av personopplysninger og opplysninger om kommunikasjon mellom privatpersoner, uten at den det gjelder vet om eller har godkjent det. Forslaget om et digitalt grenseforsvar (DGF) er et eksempel på det siste.

Det er i utgangspunktet ikke enkelt å se begrunnelsen for at kommunikasjon mellom privatpersoner skal kunne overvåkes og lagres av myndighetene kun fordi den krysser våre landegrenser.

Europeiske domstoler har i flere omganger slått fast at det mye omtalte Datalagringsdirektivet innebærer ulovlige inngrep i privatlivets fred, selv om dette direktivet kun tok sikte på å lagre såkalte metadata – altså opplysninger om hvem kommunikasjon har foregått mellom og når den fant sted – ikke selve innholdet i kommunikasjonen.

Forslaget om DGF går betydelig lengre enn dette, ved at også innhold skal overvåkes, men begrenser seg altså til kommunikasjon som krysser en grense.

surveilance photo
Foto: Martin de Witte/Flickr

Som bl.a advokat Jon Wessel-Aas har påpekt, er dette i våre dager en svært lite treffsikker avgrensning. Ikke bare vil DGF eksplisitt omfatte privat kommunikasjon mellom norske statsborgere der minst én av dem tilfeldigvis befinner seg i utlandet – f.eks på ferie, som arbeidstaker i en utenlandsk bedrift eller utvekslingsstudent.

DGF vil også implisitt omfatte overvåkning av privat kommunikasjon mellom mennesker som alle befinner seg i Norge, fordi internett ganske enkelt er bygget opp slik at meldinger og andre former for kommunikasjon mer eller mindre tilfeldig kan komme til å krysse en landegrense, uten noen annen grunn enn at det har vært praktisk å legge opp tekniske systemer på den måten.

Venstre mener det er viktig for ethvert land å beskytte sine borgere mot alvorlige trusler, og anerkjenner at etterretning og overvåkning av kommunikasjon blir et stadig viktigere verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.

Det viktige er at denne utviklingen må skje på demokratiets premisser.

Når myndighetene tar i bruk avanserte overvåkningsverktøy, er det naivt å tro at verktøyene ikke kan misbrukes og ramme demokratiforkjempere, journalister og menneskerettighetsaktivister som beveger seg i farlige regioner verden over.

Overvåkning utfordrer det sosiale limet i samfunnet. Ikke bare kan omfattende overvåkning føre til en nedkjølende virkning på debattklimaet og den frie utvekslingen av ideer, det kan også forvitre tilliten folk i mellom, og tilliten folk har til myndighetene.

stortinget photo
Foto: aktivioslo/Flickr

Norge er preget av en høy grad av tillit sammenlignet med andre land. Det er imidlertid menneskelig å forandre adferd når man vet at man blir iakttatt. Dersom folk begynner å legge bånd på seg av frykt for overvåkning, kan vi ende opp med en svekket tillit i samfunnet.

Over halvparten av de spurte i en tysk undersøkelse svarte i 2008 at Datalagringsdirektivet gjorde at de ville unngå å kontakte psykolog eller rusrådgivning, bare fordi det ble registrert. Det kan få veldig skumle konsekvenser om den utviklingen fortsetter.

Det har blitt fattet en rekke beslutninger i mange land som i sum har bidratt til å svekke borgernes rett til privatliv og frihet fra overvåkning. Det er svært sjelden summen av slike beslutninger blir vurdert helhetlig. I stedet tar man stadig små skritt i gal retning, og risikoen for at veien etter en tid vil lede inn i et overvåkningssamfunn vokser. Det er på høy tid å se helhetlig på dette. Hvis ikke risikerer vi at personvernet går tapt i kampen mot terror og kriminalitet.

Det vil være et stort tap for samfunnet, og en utvikling Venstre vil kjempe mot.

8 kommentarer

  1. Laila Holgersen

    Nå er det på tide at partiene på stortinget driver og går rundt grøten. Jødedrapene under krigen er dagens flyktninger fra Syria. Det hjelper at vi bidrar litt på hver vår måte. Men nå må Stortinget ta affære. Jeg og mange med meg gråter av skam over de norske lederne som vegrer seg for å ta ansvar. Gjør som Angela Merkel, ta i mot så mange som vi kan.

    Svar på denne kommentaren

  2. NrkBeta blir bare mer og mer politisert. Her kunne man ha invitert kronikører valgt på grunnlag av kompetanse, men velger heller å vise fram sine politiske venner. Unødvendig og trist.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Terje H.)

      Øverst i saken du kommenterer:

      NRKbeta utfordret alle partiene på Stortinget til å dele synspunkter om Lysne II-utvalgets forslag om et digitalt grenseforsvar. Ikke alle ønsker å svare. Her kan du lese Venstres syn.

      På hvilken måte tenker du det å invitere alle partiene på Stortinget til å presentere en vesentlig IT-politisk sak fra sin vinkel er å «vise fram sine politiske venner»?

    • Hei! Av de vi fikk tilbakemelding fra: Høyre hadde ”ikke anledning til å prioritere dette nå”. Arbeiderpartiet er ”i lyttefasen og vi har derfor ikke noen ferdig posisjon til presentasjon i kronikkform”. ”FrPs gruppe har ikke konkludert ennå”, men sier en kronikk på et senere tidspunkt kan være aktuelt. MDG har også sagt at de ønsker å svare.

      Bare så det er sagt – det kan selvfølgelig være en mulighet for at de har glemt forespørselen, ikke alle jeg har rukket å ringe og purret på. Venstre leverte etter få dager. Vi har også planlagt å skrive en artikkel, hvor vi søker kommentar og ikke en kronikk – da kan det være vi får bedre tilbakemelding. Ønsket var å la alle komme til orde med litt dypere grunngitt argumentasjon enn det som ofte får plass i en artikkel, da jeg opplever tema og rapporten som ganske prinsipielt.

  3. Hva med denne?

    «DuckDuckGo er en søkemotor basert i Pennsylvania som ikke lagrer brukerinformasjon. I tillegg til tradisjonelle søkeresultater kommer det også opp informasjon fra brukergenererte sider i en infoboks øverst på siden for å forbedre resultatet.» Wikipedia

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.