Jodel: Den skjulte trussel

---

Norske medier har stort sett omtalt appen Jodel i ly av bombetrusler og mobbesaker. Vi har møtt en jodler og en forsker, som begge har lagt sin elsk på den anonyme appen.

La oss ta det første først: Jodel er en anonym chat-app som lar deg dele tekst og bilder med andre brukere som befinner seg i nærheten av deg. Ved hjelp av mobilens GPS vet Jodel nøyaktig hvor du, og de andre brukerne, befinner seg.

I tillegg varer ikke innholdet evig, som det gjør på andre sosiale medier som Facebook. Ingenting kan lenkes til, alt er anonymt og innholdet forsvinner etter hvert som det blir erstattet av nytt.

Flere slike anonyme apper har dukket opp de siste årene, som Secret, Whisper, Yik yak og Jodel. Yik yak ser ut til å dominere i USA og Storbritannia. Jodel er etter alle solemerker størst i Norden og Tyskland.

Det er vanskeligere å si noe om størrelsen på Jodel, all den tid appen ikke dukker ikke opp i undersøkelser om mediebruk gjort av de store analysebyråene. Jodels daglige leder Tim Schmitz henviser til deres siste publiserte tall, som antydet at de i oktober 2015 hadde 1 million brukere på verdensbasis. Gjennom tall fra tjenesten AppAnnie ser vi at tjenesten historisk har hatt høy plassering i Norge.

SKAM

Vi fattet for alvor interesse for Jodel etter å ha sett hvor mye SKAM ble omtalt på tjenesten.

Kun tre prosent av trafikken til SKAM kommer fra sosiale medier, men serien har likevel blitt en stor snakkis. Det er umulig å vite akkurat hvor mye SKAM har blitt omtalt i kanaler som Jodel, men at det har vært mye, er det ingen tvil om:

Jodel publiserte i juni en melding til alle brukere om at «spoilere» fra TV-serier som SKAM, Game of Thrones og Paradise hotel ikke var lov på tjenesten. Brudd på bestemmelsen ville medføre en ukes utestengelse.

Men det er ikke bare SKAM som blir snakket om på tjenesten. Jodel har også vært bredt omtalt etter en rekke episoder med mobbing og trusler over hele Norge. Selv om brukerne ikke kan se hvem hverandre er, har Jodel gjort det klinkende klart at de samarbeider offensivt med politiet for å avdekke hvem som står bak kriminalitet i appen:

Vi opplever at Jodel nå ønsker å samarbeide enda tettere og vil bistå politiet med tilgjengelig informasjon om hvem som sender truslene.

Politiet i Kripos styrker samarbeidet med Jodel

Grunnen til at kanalen har blitt brukt til trusler, er åpenbart fordi den er anonym – men også fordi det er et stort publikum der.

Mobbing, trusler om vold og bombeangrep på skoler har blitt framsatt gjennom appen i steder som Setesdal, Volda, Rælingen, Mo i Rana, Hamar og Tønsberg – listen er lang som et vondt år.

Dette har ført til at Jodel er blokkert i flere byer i Vestfold.

I fjor delte Jodel selv denne beskjeden til alle norske brukere, hvor det går klart fram at de samarbeider med politiet for å identifisere de som står bak trusler og trakassering.

TV2 beskriver Norge som «versting-landet» etter å ha møtt Jodel-grunnlegger Alessio Avellan Borgmeyer i Berlin.

I en e-post til NRKbeta forteller selskapets daglige leder at Tim Schmitz at Jodel har ansatt norske moderatorer for å holde et øye med det som deles på tjenesten. Disse får etter det NRKbeta erfarer ikke lønn.

Studentprat

Jodel presenterer seg selv som appen for «campus talk«. Du kan sende inn anonyme meldinger til mennesker som er opptil 10 kilometer unna, en oppskrift for høy aktivitet rundt landets utdanningsinstitusjoner.

– Det har nok vært tenkt som en forlengelse av studentpraten inn i de digitale mediene, men i en anonym sammenheng, sier Gunhild Kvåle.

Hun er førsteamanuensis i språkvitenskap ved universitetet i Agder, hvor hun snart begynner på et forskningsprosjekt om den digitale appen som har tatt landet med storm. Hun fascineres av Jodel som et slags opprør mot den velpolerte offentlige selvfremstillingen vi stadig vekk ser i mer etablerte sosiale medier.

– Det er noen andre sider ved det å være et menneske i tidlig 20-årene som blir mulig å fortelle, fordi ingen vet hvem som skriver eller leser det, sier Kvåle.

På Jodel kretser samtalen rundt studentliv, det å være blakk, på fest eller lese til eksamen, forteller Kvåle. Hun har fulgt mediet tett siden i høst, med tanke på forskning.

En av dem som har deltatt i samtalen på Jodel er student ved Universitetet i Oslo, Morten Aanvik. Med sine nærmere 70.000 «karmapoeng» er han en Jodel-ekspert. Karmapoeng er den aggregerte poengsummen hver enkelt bruker kan samle på å kommentere eller stemme på andres «jodler» eller at andre stemmer eller kommenterer på meldinger en selv har sendt. Poengene brukes – såvidt NRKbeta vet – ikke til annet enn sammenligning og skryt mellom venner.

– Jodel er et slags anonymt talerør, hvor jeg kan dele absolutt alt jeg har på hjertet uten at noen vet det er meg, sier Aanvik.

– Det går mest i tull og moro, det er folk som prøver å dele humor og glede med hverandre. Noe er litt mindre seriøst, og andre er ivrige på å samle karmapoeng, forteller Aanvik.

– Facebook handler om å organisere og holde kontakt med dem man kjenner. Jodel bruker man for å dele ting med folk du ikke vet hvem er. Det er vidt forskjellige bruksområder, sier Aanvik.

Det har også hendt at han har kommet i kontakt med andre gjennom den anonyme plattformen.

– Jeg har spist is med tre veldig hyggelige jenter på Karl Johan, etter at de spurte om noen ville være med via Jodel, sier Aanvik.

Stor forskjell

– Jeg fascineres av forskjellen mellom Jodel og de mer etablerte sosiale mediene. Etter hvert som stadig flere er tilstede på dem, er det så mange hensyn en må ta før du kan kommunisere, sier Kvåle.

I dag kan det du deler på nett bli lest av en framtidig arbeidsgiver, bestefar, din mors veninne, familien til ekskjæresten din og lillesøstra til kompisen din.

– Totalen blir en velfrisert selvframstilling der alt som er litt edgy blir tatt bort. På Jodel er du helt anonym. Det er verken navn, bilde eller nick. Brukeren opplever ingen form for sporing. Det gjør at Jodel blir et bakvendtland når det kommer til selvframstillingen, fordi det pinlige blir til stolthet, sier Kvåle.

– På den måten kan du score gode «karmapoeng». Men det er også triste ting som blir delt, og de blir en slags kilde til trøst. For på Jodel er du ikke alene om å være ensom, fattig og ikke klare deg så godt sosialt, forteller Kvåle.

Back to basic

Jodel er et ungt sosialt medie. Fra lansering i oktober 2014, nådde den topplistene på flere europeiske app-stores på under et år – inkludert Norge.

Det er et interessant fenomen, fordi flere krefter er i sving og åpner et rom for Jodel. Økt fokus på personvern og en pendel som svinger bort fra at alt det perfekte skal deles (gjennom blogger, Facebook og Instagram) er de kanskje viktigste.

Sett i lys av internettets historiske utvikling, er Jodel på mange måter tilbake til start.

– Jodel kan sammenlignes med noen av grunnkommunikasjonsformene vi så i tidlig internett-tid. Anonymiteten gir noen linjer tilbake til Usenet og diskusjonsgrupper osv. Selv om Jodel oppleves som nytt, er dette velkjent, sier Kvåle.

– Som språk og tekstforsker er det interessant å se hvor enkelt Jodel er i formen. Du får tildelt en tilfeldig farge, og så har du kun tekst kombinert med de emojis du måtte ha på tastaturet. Man kan også laste opp foto, men tekst-jodler dominerer. Det er back to basic og veldig enkelt, i motsetning til de andre sosiale mediene som hele tiden utvider repertoaret sitt, sier Kvåle.

Hun tror et av Jodels sterkeste kort er koblingen mellom full anonymitet og full stedsspesifikhet.

– Du kan snakke med andre om 21-bussen eller den søte jenta på Kiwi i Markens. Det er interessant fordi det gir en forankring i bestemte steder og mennesker, samtidig som det er anonymt, avslutter Kvåle.

Det er mange måter å bruke Jodel på. Hvordan og hvorfor gjør du det?