Det sosiale nettet & Media

Sluker Facebook norske medier i 2016?

Velger norske medier å samarbeide med Facebook om publisering av artikler? Illustrasjon Ståle Grut / NRKbeta via Olivier Guillard

Apple, Google, Facebook og Snapchat vil at mediehus skal publisere sakene sine direkte hos dem. De tar seg av teknologien bak. Algoritmene ta seg av distribusjonen. Du får nyheter spesialtilpasset dine behov og ønsker.

For godt til å være sant? Det må norske medier nå ta stilling til, for Facebook er på frierferd i Norge.

Først ute

Det er Facebook som har kommet lengst. Med sitt format «Instant Articles» tilbyr de en spesiell måte å vise nyhets-artikler i Facebook. Det innebærer at…

  • Mediehusene må inngå en avtale med Facebook
  • Mediehusene publiserer sakene sine direkte til Facebook
  • Artikkelen åpnes øyeblikkelig i Facebook-appen
  • Facebook og mediehusene deler artikkelens annonseinntekter

Med en mediebransje i krise er mange nå bekymret for at mediene gir fra seg alt for mye kontroll over innholdet sitt til store utenlandske teknologi-selskaper.

Mangeårig Schibsted-redaktør Bernt Olufsen skrev i går på sin blogg at 2016 er året hvor han blir erstattet av en algoritme. Det er leit.

Det er kanskje et noe medie-sentrisk utgangspunkt, men å gå fra redaktørstyrte medier til algoritmestyrt distribusjon kan få større samfunnsmessige konsekvenser. Det er et problem om vi alle havner i vårt eget algoritmestyrte ekkokammer. Spesielt når det vi ikke vet hvordan den fungerer. All ære til de som prøver å finne ut av det.

Facebooks flørting med mediene

La oss se nærmere på hvorfor Facebook er så interessert i nyheter og de som lager dem.

– Facebook vet at det å forstå hvilke artikler brukerne deres leser og kommenterer, vil øke evnen deres til å forutse brukernes interesser og behov – og dermed kunne gi dem mer relevant reklame, sa Mark Cuban til Fortune i 2011.

Man kommer nemlig ikke så langt som sosialt medie om man ikke kan tilby spennende innhold. Facebook er derfor avhengig av at mediehusene, råvareprodusentene, skaper ting som du har lyst til å oppsøke Facebook-strømmen din for å se.

I 2011 lanserte derfor Facebook og Guardian et banebrytende samarbeid. En byttehandel hvor Facebook fikk innhold, og Guardian trafikk.

Guardian la ned sin egen nettside, og flyttet alt over til en Facebook-app.

Guardians "Social Reader" Skjermbilde via Alicia Lutes hos Hip Genius
Guardians «Social Reader» Skjermbilde via Alicia Lutes hos Hip Genius

Hver eneste artikkel du leste ble sømløst delt på Facebook. Slik kunne venner kommentere artikkelen du nettopp leste, uten at du selv trykket på «del»-knappen. Også aktører som Netflix prøvde det samme.

Eksperimentet ble avsluttet etter et års tid. Guardian opplevde manglende kontroll over eget innhold, og da Facebook justerte sine algoritmer stoppet trafikken brått. Selv om det ikke ble videreført, viste det tidlig hvor mye kontroll Facebook kunne få over et mediehus.

Neste stopp: mobilen

Tiden gikk og tidene forandret seg. Nå skulle det satses mobilt. Eksperimenteringen med medier og mobil kulminerte i appen Facebook Paper, som kun er tilgjengelig i USA. Der var alle tidligere forestillinger om en nyhets-app kastet ut, og den brukte mulighetene som ligger i mobilens touch-skjerm og sensorer på en fascinerende måte. Paper fikk straks skryt av en samlet design-bransje.

Brukertallene nådde aldri de store høydene, men mange av funksjonene har nå dukket opp i Facebooks hoved-app.

En av dem er hvordan artiklene presenteres. I Paper fikk utvalgte medieorganisasjoner utforme sin egen forhåndsvisning av artiklene, med farger, font, logo og byline. Trykket du på artikkelen ble du tatt til en ekstern nettside som det tok en stund å laste inn.

Tid er som kjent penger, og i denne sammenhengen er det tapte annonsepenger om man ikke orker å vente.

Facebook Papers artikkelpresentasjon
Facebook Papers artikkelpresentasjon

Instant-artiklene tar dette et steg videre. Det er ikke bare innsalget av artikkelen som er spesialtilpasset Facebook-appen, men selve artikkelen.

Instant-artikler fra Atlantic, Guardian og Bild i Facebook
Instant-artikler fra hhv. Atlantic, Guardian og Bild i Facebook

Artiklene fyller skjermen med tekst, grafikk, bilder, kart og videoer. Facebook har publisert en video som forklarer formatet på 1 minutt.

20 utvalgte mediehus, blant dem BBC og Guardian var med i første omgang. Nå er utvalget voksende, og ligger i dag på ca 350. Funksjonen ble også nylig tilgjengelig på Android. Dette åpner for langt større trafikk til sakene.

Mange mediehus bruker allerede Facebooks Instant articles

Hastighet eller frihet?

Nedsiden med å gå med på dette, er altså at man må gi fra seg kontrollen på innholdet sitt. Det har eksempelvis NRK fått erfare, da Facebook slettet programmet Newtons video om pubertet.

Programleder Line Jansrud har gjennom Newtons pubertetsserie lært barna om både pupper, jentetiss, guttetiss, kjønnshår og stemmeskiftet. Men episoden om eggløsning og mensen ble for mye for Facebook. Foto: NRK
Programleder Line Jansrud har gjennom Newtons pubertetsserie lært barn om både pupper, jentetiss, guttetiss, kjønnshår og stemmeskiftet. Men episoden om eggløsning og mensen ble for mye for Facebook. Foto: NRK

Selv Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen er bekymret:

Det virker ikke å bekymre Facebook nevneverdig.

Fokuset deres ligger på økt brukervennlighet og kort lastetid. Det siste er svært viktig for Facebook, og har blitt presentert som en av de viktigste grunnene til at mediehus bør benytte seg av tilbudet:

Hastighet er den viktigste funksjonen for all programvare som kjører på mobiltelefoner.

Produktsjef hos Facebook, Chris Cox til Verge

Men dette gjelder ikke bare for deg og meg. På global skala ønsker Facebook å «bli internett». Dette skjer blant annet gjennom initiativet Internet.org, som skal gi internett til delene av verden som ennå ikke er tilkoblet. Lignende prosjekter fra Google og Tesla er også godt i gang, selv om de blir møtt med sterke protester for måten de går fram på.

Dette er bakteppet som gjør at Facebook nå satser tungt på å gjøre tjenestene sine bedre å bruke på mobil.

Facebook vil bruke minimalt med data, men likevel oppleves lynraskt. Også i land som India, Egypt, Kenya og Paraguay.

I sine egne kontorer har de stengt desktop-versjonen av siden sin og strupet hastigheten på nettet. Slik får de selv erfare hvordan brukerne opplever tjenesten når nettet er tregt eller ikke tilgjengelig.

Chris Cox, produktsjef i Facebook Foto: Ian Kennedy (Flickr)
Chris Cox, produktsjef i Facebook Foto: Ian Kennedy (Flickr)

Inntar Norge

Klassekampen spekulerte tirsdag om funksjonen snart lanseres i Norge.

Tidligere sjefredaktør i svenske Aftonbladet, Jan Helin, kritiserte i sommer mediehus som inngikk avtaler med Facebook:

Store internasjonale medier legger seg uten forbehold på andres plattformer med eget innhold. Det vil jeg ikke gjøre, det må man være veldig nøye med, fordi du gir bort relasjonen du har med dine lesere til en algoritme du hverken forstår eller kan kontrollere.

Jan Helin til Dagens Næringsliv i juli

Tidlig i desember skrev han likevel på sin blogg at Aftonbladet nå er i full gang med å teste ut Facebooks Instant-artikler. Den ferskeste er fra 5. januar i år.

Norske VG, som i likhet med Aftonbladet eies av Schibsted, har hatt en annen tilnærming.

Ifølge Klassekampen har digitalredaktør Ola Stenberg tidligere uttalt at han kommer til å gripe sjansen til å publisere på Facebook når sjansen byr seg i Norge. Til Dagens Næringsliv sa han i november følgende:

Min holdning til store aktører som Facebook og Google er at man må gå åpent inn i alle muligheter som kommer.[…] Hvis Facebook tar kontakt med VG, så lytter vi gjerne.

VGs digitalredaktør Ola Stenberg til Dagens Næringsliv

NRKbeta kjenner til at Facebook har invitert flere norske medier, NRK inkludert, til samtaler om produktet.

Samtidig samler den norske mediebransjen seg til felles front mot det som truer deres livsgrunnlag. Adblocking er et eksempel.

Den norske mediebransjen diskuterer veier ut av mediekrisen. Her fra paneldebatten "Ut av krisen - inn i fremtiden" med Aftenposten, NJ, DR og Romerikets Blad Foto: Nordiske mediedager
Den norske mediebransjen diskuterer veier ut av mediekrisen. Her fra paneldebatten «Ut av krisen – inn i fremtiden» med Aftenposten, NJ, DR og Romerikets Blad Foto: Nordiske mediedager

For godt til å være sant?

Facebooks tilbud til mediehusene som velger å samarbeide er tilsynelatende godt. Mediehusene beholder 100 % av inntektene om de selv selger annonsene i artikkelen. Om Facebook leverer annonsen, går 70 % av inntektene til mediehusene.

Historien viser at dette neppe vil vare.

Scott Galloway er professor ved NYU og sier at Facebook har klart å gjennomføre det største lokkepris-trikset i markedsføringens historie.

– Først overbeviste de merkevarer og andre virksomheter om å investere store ressurser i å bygge og samle sitt publikum på Facebook. Deretter begynte de å ta betalt for tilgangen til dem, sa han på DLD-konferansen i januar i fjor.

Der du i tidlig Facebook-historie kunne nå godt over 100 % av dine følgere med innholdet du publiserte, ligger nå den «organiske» trafikken (den du ikke betaler for) på rundt 6 %. Dette gjør at virksomheter i realiteten ikke får tilgang til sine fans uten å betale Facebook. Dette er lukrativ business.

Washington Post har gått lengst med Facebooks Instant-artikler. De har valgt å publisere alle sine saker der og trafikkveksten har ført til at de har blitt større på nett enn selveste New York Times.

Det framstår som forlokkende å samarbeide med Facebook når dette er utsiktene, men vil det vare? Skal vi tro eksemplene fra Guardian og Galloway, vil det neppe det.

Hjelp, vi mister brukere!

New York Times har mistet store deler av sin forside-trafikk de siste årene. Dermed har en hel bransje begynt å snakke om forsidens død, og søkt til sosiale medier som Facebook. Sistnevnte står for stadig større andeler av trafikk til mediehusene.

Forsidetrafikken til New York Times 2011-2013 Kilde: New York Times Innovation Report
Forsidetrafikken til New York Times 2011-2013 Kilde: New York Times Innovation Report

Her i Norge er forholdene litt annerledes enn i USA. Trafikken til norske forsider ligger stabilt høyt. Dette er glitrende forklart av Amedias Pål Nedregotten i en artikkelserie som ble Vox Publicas mest leste i fjor.

Sett i denne sammenhengen er ikke norske medier like avhengige av livbøyer fra Facebook og andre teknologiselskaper som amerikanske medier virker å være. Om de vil ta Facebooks utstrakte hånd er derfor ennå usikkert.

Norske medier ligger langt framme på brukeropplevelse, men i konkurranse med det store maskineriet til aktører som Facebook og Google kan det være vanskelig å holde tritt. Det er positivt å se at norske aktører lar seg inspirere av Facebooks brukervennlighet – som Aftenposten da de kopierte funksjonalitet fra nettopp Instant-artiklene – istedet for å ta i bruk Facebooks løsning tvert. Det gir dem langt større kontroll over både innholdet og brukerne.

Twitter Instant Articles?

En av de opprinnelige skaperne av Twitter, Evan Williams, har markert seg med store visjoner for presentasjon og distribusjon av digitalt innhold. Etter han forlot Twitter startet han plattformen Medium, som har blitt svært populær. Her skriver USAs president, entreprenører, tenåringer, dyktige journalister og mange flere.

Inspirert av Medium relanserte Facebook nylig sin notat-funksjon. Du kan nå skrive lange bloggposter på Facebook, som ligner svært mye på Mediums layout.

Teknologijournalist Neil Murray skriver denne uken at selv Medium ikke helt vet hva de skal bli, men at både Facebook og Twitter ønsker å bli det.

Og det kan se ut til at han fikk rett.

Denne uken har det nærmest blitt bekreftet at Twitter vil fjerne sin 140-tegns begrensning, og gi muligheten til å skrive opptil 10.000 tegn i en melding. Twitters sjef Jack Dorsey gikk onsdag ut og nyanserte dette. Selv om han ikke er helt konkret på hvordan det vil foregå, virker det som Twitter vil åpne for lange stykker tekst – men kanskje ikke i én tweet slik vi kjenner dem i dag.

Dermed kan en variant av Instant-artikler på Twitter bli en realitet, hvor man med et tastetrykk blir tatt til et nytt sted i appen hvor teksten (Les: artikkelen) presenteres. Ikke ulikt Facebooks Instant-artikler.

Har du prøvd Facebooks Instant-artikler? Synes du norske medier bør benytte seg av funksjonen?

Bla fram denne siden i Facebook-appen for å se flere eksempler på slike artikler.

25 kommentarer

  1. Arnt Joakim Wrålsen

    Dette går helt feil vei, synes jeg. Norske medier burde istedenfor prøve å finne løsninger som gjør det enklere og mer attraktivt å betale for å se innhold.

    I dag er jeg ofte interessert i å lese en betalartikkel i en nettavis og en betalartikkel i en annen. Men skulle jeg hatt abonnent på alle aviser jeg har vært interessert i snakker vi nok fort et firesifret beløp i måneden…

    Hadde det eksistert en enkel tjeneste som fungerer på tvers av alle (eller de fleste) nettaviser og som lar meg betale et pittelite beløp per artikkel, eller et fast beløp i måneden som fordeles på alle nettaviser jeg er innom (a la Spotify), hadde jeg gladelig meldt meg på. Men i dag er betalingstjenestene veldig fragmenterte og ikke så godt tilpasset for mikrobetaling per artikkel.

    Generelt mener jeg at norske nettaviser burde bevege seg bort fra annonsebaserte betalingsmodeller. Dagens annonsemarked på nett er en boble som er dømt til å sprekke før eller siden, og de som får sine inntekter fra dette markedet kan da fort følge med i dragsuget. Annonser kan brukes som et supplement til brukerbetaling (slik det gjøres i papiraviser i dag), men burde ikke være selve hovedinntekten.

    Svar på denne kommentaren

    • Jan Erik Hjelde (svar til Arnt Joakim Wrålsen)

      Da er Blendle http://www.blendle.com svaret. De opererer allerede i Nederland, Tyskland og Belgia og vil i 2016 starte opp i USA. De har avtaler med mange av de store mediahus i alle disse land. Reklamefritt, man betaler per lest artikkel. Et slags iTunes eller Spotify for nyheter. Som de selv sier: «No paywalls, no ads, no clickbait».
      Merkelig at Aftenposten kun omtaler amerikanske løsninger.

      Svar på denne kommentaren

    • Skulle ønske det var like lett å kjøpe en nettartikkel som det er å kjøpe en app med fingeravtrykk.

      Siden en nettside ikke har kontroll utenfor «seg selv» slik som en native app, så må vi få bekreftet kjøpet via en «sikker device».

      La oss si du:
      1) Er logget inn med google konto i browseren og har en session kjørende
      2) Skal lese en DN+ artikkel som koster penger

      Så burde man hatt mulighet for å kjøpe denne ene artikkelen for f.eks. 3 kroner. En «Google Pay» knapp ligger lett og synlig tilgjengelig på toppen, og en notification popper opp på smartklokken eller telefonen din for å bekrefte med fingeravtrykk (eller pinkode dersom du ikke liker eller har fingeravtrykk).

      Med en gang dette skjer får du tilgang til nettartikkelen som får autentifisering via Google-kontoen.

      Prinsippet blir det samme med Apple/Facebook/Microsoft-kontoer, og like enkelt å betale med alle disse.

      Spørsmålet er om konkurranse mellom disse fire store er nok til å presse prisene nedover. Akkurat nå føler jeg disse store selskapene skummer vel mye av fløten til innholdsleverandører.

      Svar på denne kommentaren

  2. Jeg tror at dette kan føre til en mindre uavhengig presse. Dette kan for eksempel føre til at Facebook stopper kranen for mediehus som omtaler Facebook på en måte som de misliker. Det er også større sjanse for «clickbait» ettersom det vil være mange aktører som kjemper om de samme leserne, dette føler jeg vil ødelegge mye av det gode redaksjonelle innholdet, som norske medier i dag produserer.

    Jeg er heller ikke helt uenig i å flytte innhold over på Facebook. Det er etter min oppfatning ikke så mange ungdommer (14-18år), som i dag går innom VG, NRK osv. Det vil derfor bli lettere å møte den målgruppen i det miljøet de allerede er vant med, enn å tvinge de over til nettavisene.

    Det må være en balansegang. Mediehusene kan ikke bli for knyttet opp med Facebook, men heller ikke anse Facebook som noe de kan ignorere. Innholdet bør derfor etter sånn jeg ser på det, være begge steder. Det må også sees på hvor verdifullt samarbeidet er, i forhold til kostnadene knyttet til publisering på flere nettsteder.

    /* NRK er i en ganske god situasjon ettersom NRK ikke er avhengig av reklameinntekter. */

    Svar på denne kommentaren

    • Enig i at dette er en vanskelig avveining. Selv om Washington Post publiserer alt innholdet sitt hos Facebook, er det fortsatt også tilgjengelig på deres egne hjemmesider. Spørsmålet er om sistnevnte kan risikere å bli mye mindre brukt fordi innholdet også ligger på Facebook.

      Svar på denne kommentaren

    • Du vil ikke tro hvem som skjuler seg bak dette aliaset! (svar til Anders)

      Dette mener jeg er det viktigste argumentet mot å la seg innlemme fullstendig med Facebook. Facebook er et privat selskap som ikke står til ansvar for norsk presseetikk. Og kan følgelig moderere og manipulere synligheten av artikler etter eget velbefinnende. Facebook er også et amerikansk firma, med alt det måtte innebære av innformasjonsutlevering av lesere, beskyttede kilder osv.

      «We denied several requests to silence popular critics of the Russian government and other demands to limit speech about non-violent demonstrations in Ukraine,» according to a statement on Twitter’s website.»
      http://www.cnbc.com/2015/05/22/russia-threatens-block-on-google-twitter-facebook.html

      Et siste poeng på slutten her.

      Hva om alle verds borgere og presse hadde vært innlemmet i Das Gesichtsbuch i 1939?

      Jeg vet hva du tenker, men ikke avfei tanken helt.

      Smak litt på den…

      Svar på denne kommentaren

  3. Dette er en farlig utvikling, men en utvikling som ikke er irreversibel. Åpne plattformer vil vinne over lukkede. Problemet er først og fremst at medieindustrien er så utrolig konservativ og ikke hører på kundene sine. Man må åpne for alle mulige måter å betale for innhold på. Møte kundene der kundene er, ikke der kommersiell direktør vil at de skal være. Ingen har bedt om annonser, folk har bedt om å få betale direkte.

    Mediene må støtte standardisering av Web Payments:
    http://www.w3.org/Payments/

    Mediene bør også støtte desentraliserte sosiale nettverk, og spesielt standardisering på området, f.eks. SOLID:
    https://www.w3.org/community/rww/wiki/SoLiD

    Vi trenger ikke Facebook, men det har vært jurist-drevet splitt og hersk mellom medier og kunder lenge nok nå. Bli med på standardisering og desentralisering, så klarer vi dette sammen!

    Svar på denne kommentaren

  4. Frode Oluf Fraser Berg

    Jeg tenker at så lenge Facebook driver sensur i den grad de gjør nå er Facebook et dårlig avisbud. Ikke bare kan de redigere og eliminere innhold, men også bestemme hvem som skal få det. Også, hvordan skal de skille mellom de ulike konkurerende mediehusene? Skal noen få flere «reklameplasser» enn andre Er det da det mediehuset som betaler mest eller har mest facebookvennlig nytt som vil bli favorisert? For mye sentralisering av en viktig maktposisjon mener nå jeg. Veldig skeptisk…..

    Svar på denne kommentaren

  5. Jeg er ofte interessert i å lese ulike betalartikler på nettet, men dropper det fordi jeg blir tvunget til å bli abonnent. Hadde det kostet meg noen kroner å lese en artikkel ville jeg nok gjort det. Å ha abonnement på alle steder jeg finner interesante artikler er utelukket.

    Når kommer det en betalingsløsning pr. artikkel, eller et «kiosk abonement» hvor jeg betaler en fast pris i måneden og noen tar seg av fordeling av inntektene ift bruk. En slags «Reader-HUB» tjeneste alá Spotify/Tidal?

    Svar på denne kommentaren

  6. Når det kommer til inntekten til nettaviser, kan jeg ærlig innrømme at jeg bruker adblock.
    Det er fordi det er så jævla mye reklame!! Det er HELT UAKTUELT for meg å se en 30 sekunders reklame før en 10 sekunders lang videosnutt, når det i tillegg er store bannere rundt hele videospilleren.
    Hadde nettaviser fjernet reklamen før videoen, og KUN hatt bannere, ville jeg trolig slettet adblock!

    Dagbladet for eksempel, bruker google ads. Jeg er lite interessert i «slank deg nå», «kjøp her», «kun 1 kr *(koster egentlig 100000)» reklame.

    Svar på denne kommentaren

  7. Ole-Thomas Bechensten

    Jeg får daglig mine nyheter gratis og reklamefritt fra NRK. Jeg er mer enn oppriktig glad for det. Det er ikke spekulativt og/ eller tabloid, med en saksbeskrivelse som gjør at du må trykke deg inn på artikkelen for å se hva det er. NRK forteller hva artikkelen handler om, og så kan du velge å lese artikkelen eller ikke. En ting bekymrer meg virkelig; nemlig at den norske befolkningen skal bli like fordummet som amerikanerne. Der er verdensbildet delt opp i bryr meg- eller jeg gir faen. Med NRK som en nøytral rettesnor, kan vi anta at vi får det riktige bilde. Omtrent som troverdigheten til BBC.Slik sett anser jeg NRK som folkeopplysning her hjemme, og som en virkelighetsøkende påle i den internasjonale media-verden. Jeg mener med andre ord at det vil gavne vårt land at vår allmennkringkaster fortsetter å være gratis tilgjengelig for alle.

    Svar på denne kommentaren

  8. Facebook er slitsomt. Anmasende og overfladisk. Bruker max eit halvt minutt inne på sida. Då har eg fått nok. Avisnettsidene derimot les eg grundig. Bruker ein til to timer. På VG, Dagbladet, nrk, Øy-Blikk, Aftenposten, Nettavisen, Sunnmørsposten.. Dette gjer eg kvar dag om tida tillet.

    Svar på denne kommentaren

  9. Har aldri brukt et minutt på facebook noensinne!

    Likevel ser jeg på meg selv som en opplyst mann…

    Folk har kastet vekk mye tid på facebook i stedet for å tilbringe den med venner. Når de så tilbringer tid med venner er de bare noen prosent til stede fordi de også er på snapchat, facebook eller lignende, noe som jeg anser som svært uhøflig!

    Svar på denne kommentaren

  10. Facebook har allerede sensurert Newton og de sensurerer statuer av Michelangelo så bilder fra Frognerparken vil ikke passere.

    Jeg vet ikke hvordan dette slår ut på redaktøransvaret? Facebooks forsøk på å bli en del av nettets infrastruktur krever en mer nøytral instilling.

    Alle bør ikke ha Facebook konto. Facebook samler inn og bruker en mengde informasjon om deg inklusive betalingsinformasjon.

    Det er mer enn forståelig dersom folk ikke ønsker å godta Facebooks betingelser (Jeg gjør det ikke).

    Det er en dårlig ide for NRK å slå seg sammen med Facebook.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *