Ny mobil. Gjesp.

Kategorier: Kommentar & Mobil

Journalist Lucy Morgan with video camera and phone av Florida Memory på Flickr – No known Copyright

Den tid er over da en ny mobil var noe fantastisk. Og kanskje er det nettopp da det blir spennende.

Kidsa

Her om dagen snakket jeg med en tenåring som snart har bursdag:

Telefonen hun har nå sparte hun opp penger til å kjøpe i 2011. Lykken over å eie en splitter ny touchtelefon dengang, var enorm. Siden 2011 har den vært med overalt. Spilt musikk, avbildet livet, koblet henne med venner og internett og bragt en endeløs strøm av underholdning.

På veien har mobilen falt i bakken, knust, blitt reparert – det hele. For presisjonens skyld: Jeg tror den er blitt byttet ut med en maken en underveis, men årsmodellen er fortsatt 2011. Det betyr at den stadig oppleves tregere, det er så som så med plassen etterhvert, og batterilevetiden er ikke hva den var. Men de har nå hanglet videre sammen, hun og telefonen.

Uoppfordret forteller tenåringen meg: “Jeg tror ikke jeg ønsker meg ny mobil til bursdagen. Eller, jeg trenger jo snart en ny, men det er jo en litt kjedelig gave å gi, hvis du skjønner hva jeg mener.”

HÆ?! Nei, jeg skjønner IKKE hva du mener (jeg sier ikke det). Men etter å ha kjent litt på det tror jeg at jeg skjønner. For jeg kjenner jo det samme selv. Mobilen er kanskje mitt viktigste arbeidsverktøy, så jeg skifter den ut med jevne mellomrom for å ha så bra kamera som mulig, så bra batteri som mulig, så kjapp telefon som mulig. Men jeg får ikke noe wow, ny dings!-buzz av å få ny telefon lenger.

Nothing to see here – please move on

Onsdag holdt teknologimedienes yndling Apple et av sine tradisjonelle lanseringsevent. Joshua Benton fra Nieman Labs skrev i etterkant:

How strange is it to have the iPhone — generator of two-thirds of Apple’s revenue — relegated to the final half-hour of a two-hour keynote?

Apple announces an app platform for Apple TV, potentially big for news outlets investing in video | Nieman Labs

Riktignok vil det nok fortsatt være slik en stund at det er på telefonsalget Apple tjener sine største penger. Men det er noen generasjoner siden det var syvmilssteg mellom mobiltelefongenerasjonene. Modellene får litt mer batteri, kamera, regnekraft og skjerm hver gang, men miraklenes tid er i stor grad over.

Image from page 310 of Better fruit fra Internet Archive Book Archives på Flickr – No Known Copyright
Image from page 310 of Better fruit fra Internet Archive Book Archives på Flickr – No Known Copyright

Var det alt?

Oppmerksomheten er ikke den samme som den var i 2007 da NRKbeta omtalte henholdsvis den nye Nokia N95 og den nye Apple iPhone. Det er ganske fascinerende å lese disse tekstene 8 år senere.

Samtidig blir innflytelsen mobilen har på sin omverden stadig mer omfattende. Så omfattende at vi vel nå snart kan si at mesteparten av mobilrevolusjonen er gjennomført. Det er ikke lenger noen som løfter et øyenbryn om man sier at det er svært langt mellom folk som leser papiraviser, magasiner eller bøker på offentlig transport.

Det er svært sjelden jeg gidder fiske frem laptopen hjemme for å gjøre noe annet enn veldig spesifikke oppgaver.

Benedict Evans skriver i Forget about the mobile internet (svært lesbar) at det ikke lenger gir mening å snakke om det mobile internettet som noe annet enn internett; idag er det snarere desktop-internettet som er den sære fuglen.

Communications tools don’t get socially interesting until they get technologically boring.

Clay Shirky, Here Comes Everybody

Det er først idet man slutter å fascineres av teknologinyheten i seg selv, at teknologi blir interessant, for da er den så forankret i samfunnet at den kan forandre livene våre.

Nå er vi på – eller kanskje tilogmed godt forbi – det punktet med mobilen. Teknologien er rettogslett blitt såpass kjedelig at for en tenåring føles det å få ny mobil på et vis som det å få et par nye sokker. Og det handler ikke om bortskjemthet i et rikt land. Det handler om at denne dingsen er så integrert i våre alles liv at vi ikke tenker så mye på dem lenger.

Chatter Phone Toy fra Museum of Hartlepool på Flickr – No Known Copyright
Chatter Phone Toy fra Museum of Hartlepool på Flickr – No Known Copyright

36 kommentarer

  1. Det er nok noe i det hele ja. Å følge med på nye mobiltelefoner var interessant for åtte-ti-tolv år siden. Da var det stort at en telefon fikk – hold deg fast – FARGESKJERM! Og en generasjon senere fikk den KAMERA! Noen telefoner hadde til og med ekte blitz (som faktisk ingen av de nye telefonene har engang!)! Helt sykt! DET var tider, det.

    Nå er jo telefonen bare en dings man har med seg for å gjøre det man gjør med en telefon nå om dagen; Surfer på internett mens man venter på bussen og sånt. Ringe? Neh, enklere med e-post. Tekstmeldinger? Facebook messenger har tatt over der, stort sett iallefall.

    Jeg som trodde jeg var forholdsvis interessert til og med har bare slutta å følge med. Ny iPhone? Meh. Ny Galaxy S7 (8? 9?)? Meh. Windows Phone med fine farger? Meh. Gi meg en telefon som funker og ikke knuses av å gå i bakken en gang, så er jeg happy.

    Svar på denne kommentaren

    • Får meg til å tenkes at Apple ødela mer enn dem ga mobilmarkedet.

      Før Apple så var det mobiler i alle former og fasonger. Etter Apple ble det glassplater på glassplater.

    • Det kommer jo helt an på hva man ser på som foretruket fremskritt.

      Jeg vil påstå at det er mer nyttig for samfunnet med en almenngjøring av teknologi og tilgjengelighet enn diverse plastformer i diverse farger.

    • Bjørn Wang (svar til Arve Systad)

      Nokia 1020 har 41MP camera og ekte blitz 😉

      Uvisst enda om MS vil videreføre denne og lansere 1030. Men det har kommet en del lekkasjer om en storebror, da også med ekte blitz. Har 1020 selv, og den tar fantastiske bilder, også på natta.

  2. «Og det handler ikke om bortskjemthet i et rikt land. »

    Jo, det handler om det. Det er tross alt snakk om en kunstig behov konstruert av produsentene og reklamebransjen. Jeg er enig i at samfunnet nå er satt sammen slik at internett og én eller annen device for å bruke det blir mer og mer en nødvendighet. Mange banktjenester, mer og mer kommunikasjon med offentlige myndigheter m.m. forutsetter nettilgang. Selv så bruker jeg PC til dette, andre velger kanskje nettbrett eller mobiltelefon. Men alle disse er ikke en nødvendighet på samme måte som én av de er det. Selv så bruker jeg en Nokia 100 (som desverre er utgått hos Clas Ohlson så jeg akkurat nå…) og den dekker alle ekte telefonbehov.

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, det er ikke snakk om et kunstig behov. Dagens samfunn er innrettet etter gjennomgående tilgjengelighet, bl.a. i form av alltid-på smartphones.

      Det handler virkelig ikke om bortskjemthet i et rikt land. Ja, her i Norge er det flere som velger toppmodellene, men smartphones er standard for de fleste i verden i dag. På grunn av tilgjengeligheten de tilbyr blir plutselig banktjenester mulig å tilby til de fattigste, man kan kommunisere med lege og helsepersonell, selv langt ute i bushen, man kan bistå til bedret utdanning og et helt vell med andre fantastiske fremskritt som er muliggjort av en billig og demokratiserende teknologi.

      Beklager å si det, men det fremstår som bakvendt å påstå noe annet i 2015. Det at noen i «verdens rikeste land» aktivt velger bort mulighetene smartphones gir ved å kjøpe seg en enkel mobiltelefon reduserer på ingen måte betydningen av almengjort internett gjennom smartphones.

    • Alt dette kunne du allerede med 1995-teknologi. Deretter har du fått flere og flere funksjoner som er bekvemme, men likevel unødvendige.

      Enig med han første – smarttelefonen er lite annet enn en trojansk hest fra reklamebransjen, og bruken av mobil er dessuten regulert av dølle totalitære lover. Det meste av mobilbruk ser ut til å være motivert av lite annet enn automatiske, nevrotiske impulser for å unngå sosial kontakt, og folks behov for dilldall-distraksjoner. Sjelden eller aldri har en teknologi vært mer overvurdert.

    • Kommer litt an på hva du liker å gjøre og hva du jobber med.

      Men om du klarer deg uten post-1995-teknologi, så er det sikkert bra på etellerannet vis – selv om det ikke funker for så mange i min omgangskrets.

    • Kan du ringe, kan du kommunisere.

      Folk har dessverre blitt så veike at de knapt nok orker å bli ringt til, og de fleste får faen meg panikk når noen ringer uanmeldt på døren. Funksjonen til smartmobilen har vært å gjøre folk så veike at de ikke klarer å kommunisere uten mobilsoftware som modererende mellomledd. Det er derfor mer snakk om en ond sirkel av avhengighet enn noe annet.

      Så vil noen peke på alle de «nyttige» appene. Vel, er det en ting smartmobilen ikke er, så er det nyttig. Nytte fordrer tilstedeværelse, og den gjør I PRAKSIS folk fjerne heller enn tilstedeværende. Kanskje DU ikke har det sånn, men prøv gjerne å bevise for meg at det ikke gjelder for det store flertallet av brukerne. Inkludert de fjerne og veike politikerne.

    • Jeg, og mange med meg, holder meg unna alle som i praksis forlanger å bli kontaktet via WhatsApp, Facebook, Twitter, LinkedIn, Snapchat e.l. Sender noen meg SMS, ringer jeg dem opp.

      Dette er relativt typisk for ressurssterke folk utenfor IT-, politiker- og journalistbransjene.

      Og ja, at flertallet har hoppet hodeløst inn i en fjortisjente-verden jeg ikke følger dem inn i, gjør av og til at jeg føler meg ensom og kjeder meg. Men det finnes alternativer til å være fylt opp av glitter og kitsch – prøv gjerne selv.

    • Marius Bendiksen (svar til Anders Hofseth)

      Uten å ha noen interesse av å delta, kan jeg nevne at jeg har prøvd med og uten, i mer enn en uke, og nå klart foretrekker å droppe de «sosiale» delene av mobilrevolusjonen. Har tidligere prøvd å droppe TV, som lyktes frem til Netflix kom; ser noen få timer pr måned etter at Netflix kom. Tar også regelmessig dager hvor jeg lar mobilen ligge hjemme for å kjenne på den behagelige følelsen av å være «frakoblet» og utilgjengelig.

      Kan på det sterkeste anbefale at du prøver det selv, for din egen del, uavhengig av hvorvidt den du svarte til har lyst å delta i forsøket. En uke er vel minimum for å få noe utav det, men jeg tror du vil finne det langt mer interessant hva som skjer etter 3-4 uker enn hva som skjer etter første uka. Anbefaler av erfaring å ha med notisblokk og penn hvis du ellers skriver mye på mobilen.

      Bare en tanke.

    • Tingen med sosiale medier er at man forstår ikke vitsen med sosiale medier før man er ivestert i sosiale medier.

      Du må gjerne være nedlatende til resten av samfunnet som har tatt inn over seg den digitale hverdagen vi tross alt lever i, men det endrer ikke det faktum at Norge og verden i 2015 er digital i en helt annen grad enn i 1995.

      Tingen med å bruke seg selv som eksempel er at man ikke nødvendigvis er representativ for gjennomsnittet. Over 3 millioner nordmenn har en Facebook-konto, det vil si at 3 av 5 nordmenn er på Facebook eller flertallet er på Facebook. Flertallet har faktisk tatt inn over seg vår nye digitale verden.

      Da blir det (for å repetere meg selv) bakvent og klage over at telefonen ikke er like sentral som den var før.

    • Internett i sin nåværende form er en flopp.

      Man kan sammenligne den opprinnelige nettkulturen med filmen «Idioterne», der en gjeng unge øvre middelklasse-folk har det gøy ved å gi seg ut for å være enfoldige, det vi før kalte tilbakestående. Facebook ligner øyeblikket mot slutten der den middelaldrende arbeiderklassekonen ikke spiller, men faktisk er, idiot, og det foran slekt og familie. Forskjellen er at de ressurssterke i starten klarte å skille mellom nett og virkelighet, og dermed holde en viss ironisk og kritisk distanse til det som foregikk der. Da dette skillet ble utvisket ettersom allmuen, unger, kommersielle krefter og myndighetene gradvis erobret mediet, kanskje rundt 2005, degenererte nettkulturen: Regelen ble plutselig å snakke rett fra leveren, ryggmargen eller hjertet heller enn å involvere hjernen. Nettkultur uten ironisk og kritisk distanse har vist seg å være en katastrofe, en sosial flopp av episke proporsjoner.

      Men, selvfølgelig, det har jo også vært fine og varme øyeblikk, som da hele Twitter skrek og fikk viljen sin og vi bombet Libya. Hva hadde vel den arabiske våren i Libya vært uten Twitter? Dessuten hadde vi neppe forstått at alle jøder er svin hvis vi ikke hadde hatt nettet til å galant veilede oss mot denne sannheten (ja, den setningen inneholder ironi). Vi hadde heller ikke forstått at klimaforskning er svindel, at nasjonal lovgivning og nasjonale grenser er rasisme, at fremtiden vår bør baseres på oljeboring og låneopptak, og at alle norske foreldre dagdrømmer om å ha gullungene sine i de trendy skolene på Oslo Øst. Sånn sett har jo verden bevegd seg fremover. Man må jo alltid gå fremover. Også når man nyter utsikten på Prekestolen.

    • Marius Bendiksen (svar til Kristian Kalvå)

      At man «ikke forstår […] før man er investert» er generelt ikke et sunnhetstegn for en bevegelse, ei heller for en vane. Det utelukker ikke muligheten for at det er reelt, såklart. Men når vi vet at mange av mekanismene gjenfinnes i hurtigrepeterende pengespill, så er det all grunn til å være skeptisk.

      Det er utrolig mye bra på Internet. Et (stadig mindre) fritt marked for meninger. Informasjon fra Wikipedia, Khan Academy, Veritasium, og så videre. Jeg kan gå og se King of Random vise hvordan mekke Lego-gummies til kidsa, eller se Walter Sorellis og andre forklare smedkunst som er i ferd med å dø ut i Norge. Det blir også en publiseringsplattform for kunst uten den tunge backingen folk som J. Bieber har (sammenlign gjerne hans «ferdigheter» med Christina Johnston, TinaS og andre på YT). Virkelig et stort fremskritt, på linje med når vi først fikk universiteter.

      Men «sosiale medier» har hittil vært veldig blandet drops, og kritikk og spørsmål bør ikke avfeies uten videre.

    • Nei, man skal på ingen måte avfeie kritikk, men det er nå sånt at svært ofte er kritikken varianter om at SoMe bare er å kaste bort tid på ingenting og fører til samfunnets fordummelse. Samt varianter av lignende argumenter.

      Problemet med den kritikken er at den i stor grad kommer fra personer som ikke har satt seg inn i sosiale medier annet enn at de er kidsa bruke MASSE tid på «det der Facebook!» (rent bortsett fra at Kidsa primært er mer på Snap/Insta/annet i dag) og konkluderer at det:
      1: ikke er for dem
      2: må være en unødvendig tidstyv

      Faktum derimot er at sosiale medier er er svært viktig element i store deler av verdens befolknings hverdag. Vi hadde heller ikke hatt demokratiserende twitter-rapportering (mest kjent fra den arabiske våren).

    • Som Anders Hofseth påpeker så har det veldig mye med å si hva man definere som «unødvendig».

      Og nei, du kunne ikke det med 1995-teknologi. Ja, da kunne man ringe og sende e-post (den bitte lille prosentandelen som var på internett da), men det går ikke an å sammenligne tilgjengelighet og kommunikasjon i dag og i 1995, det er rett og slett dag og natt.

      Hvis man derimot ikke har tatt inn over seg den revolusjonen som har sjedd og fremdeles kunn bruker telefon som kommunikasjonsmetode, så er det naturlig nok ikke store endringer å snakke om.

      Jeg mener det blir litt for kortsiktig å henge seg opp i at smartelefoner er noe reklamebransjen har prakket på samfunnet. Utviklingen kommer fra teknologibransjen først og fremst og markedets interesse. Reklamebransjen sliter fremdeles med å ta inn over seg den digitale hverdagen vi lever i, jeg er helt sikker på at det er mange reklamefolk som savner de gode gamle dagene hvor trykksaker var tingen over alle ting i stedet for dagens situasjon hvor man må lære noe nytt annenhver måned.

    • Det er vanskelig å være uenig i at for veldig mange i verden vil en smartphone være en revolusjonerende måte å koble seg på og kommunisere med verden på. Spesielt når alternativet er ingen telefon og nettilkobling.

      Men artikkelen handler om nordmenns omgang med smarttelefoner. Jeg kjøpte en ny Nokia 5140i i 2007 (da var den allerede ganske gammeldags), og originalt batteri klarer fortsatt 4 dager før lading. For meg har trangen til oppgradering stoppet der – enn så lenge. Hovedsaken er at den fortsatt dekker mine behov i en relativt aktiv hverdag, og de behovene inkluderer det å unslippe internett når jeg er borte fra en pc. Utrolig nok er jeg fortsatt i stand til å kommunisere med folk, eller finne fram dit jeg skal. Som mange andre har påpekt, om enn ikke i denne tråden, er at vi bare begynner å forstå hva smarttelefonene faktisk gjør med blant annet hvordan vi omgås hverandre i Norge og andre rike land. Og det er ikke nødvendigvis til det bedre. En smart teknologibransje for oss til å føle at alle endringer, all utvikling, og alle nye modeller alltid er en forbedring. For oss og vår livskvalitet. Det tillater jeg meg å tvile på. Det jeg ikke tviler på er at salg av nye modeller alltid er en god ting for bransjen.

    • Det personlige oppgraderingsbehovet er selvsagt helt individuelt, men jeg vil si at artikkelen handler mer om at mobilteknologi har sluttet å være spennende uavhengig av personlig oppgraderingbehov/-ønske.

      Hvem er det som bryr seg om fremskritt innen TV-teknologien for tiden? Eller fremskritt i bilbransjen? En årsmodell fremstår som en litt bedre utgave av forrige årsmodell. Artikkelen påstår at mobilteknologien er på vei til det samme punktet, på godt og vondt.

      Det positive med det er at det betyr at det å være konstant tilkoblet nå betyr at man betrakter mobil (eller rettere sagt hva mobil mulliggjør) som helt nødvendig for å fungere som et moderne idivid, nesten på linje med å ha klær. Resultatet er jo at selve mobilen er dømt til en framtid hvor den er svært uinteressant, men hva som blir mulig ved å alltid være på vil kunne utvikle seg på måter vi sikkert ikke kan forestille oss på nåværende tidspunkt.

    • Og det er helt greit det, men du må huske på at ingen enkeltpersoners preferanser eller valg er direkte representative for samfunnet som sådan.

      Det at man aktivt velger bort mobil privat endrer på ingen måte hvor fantastisk det er at vi nå har muligheten til å gå rundt med små supercomputere i lommen/veska. Det at teknologien nå har blitt så vanlig at man ikke betrakter det som uinteressant når neste versjon kommer er strengt tatt også fantastisk.

  3. Helt frem til i mai i år brukte jeg en Nokia E61i. Den var ny i 2007. Den gjorde stort sett det jeg hadde behov for. Jeg leste epost, hadde tilgang til nettbank, Skype (dog uten video), kunne lese nyheter og se youtube videoer. Nå er det lenge siden noen gadd å vedlikeholde symbian apper, så etterhvert som de sluttet å virke (f.eks. klarte jeg ikke lenger å finne en valutakalkulator som klarte å hente ned kurser fra nett.), og nettsider ble stadig mer komplekse, og surfingen tilsvarende treig (eller ikke virket i det hele tatt), fant jeg ut at jeg måtte krype til korset, og kjøpe ny mobil. Nå ligger Nokiaen i skuffen, men den virker i prinsippet like godt som da den var ny. Og en ting er jeg helt sikker på, den glassplata jeg har nå kommer jeg ikke til å ha like lenge som den forrige.

    Svar på denne kommentaren

  4. Følger jo med enda…

    Veldig enig i at ny telefon har blitt litt mer «meh, må jeg ha ny?». Det var av denne grunn jeg gikk for et nytt operativsystem (Cyanogenmod) istedet. Min S3 fikk dermed ett nytt liv og jeg var happy.

    Deretter kommer dagen jeg mener den var blitt for slitt i kantene. Ny ramme ble bestilt på eBay og senere montert. Billigere enn å kjøpe ny telefon.

    Håper virkelig på en batterirevolusjon som gjør at smart telefonene våre varer i en uke igjen. Det var tider!
    Har lyst til å ha en liten fuel-celle i lomma.

    Svar på denne kommentaren

    • Ove Kvam (svar til Itek)

      Jeg ladet min S3 i går. Da var det 8 dager siden sist lading, og det var 39 prosent igjen av batterikapasiteten. Kanskje fordi jeg pleier skru av mobildata/wifi/GPS/blåtann/3G/4G når jeg ikke aktivt bruker det, og fordi jeg primært bruker internett fra laptop.

    • Strengt tatt er batteriene i moderne telefoner MYE bedre med MYE mer kapasitet enn gamle batteri, det er bare at mobilene bruker såpass mye mer energi at man ender opp med mindre kapasitet.

      Desverre ser det nok ikke ut til å være en revolusjon på gang, med mindre man får gang på grafenbatterier. De vil nok ikke ha så veldig mye lengre kapasitet, men de vil kunne lades fullt nesten umiddelbart.

  5. Det er kanskje ikke spennende med ny telefon, men ungene «må» ha det, og foreldre er avhengig av at ungene har det. Tipper tankerekken er som følger:
    – telefonen min stinker.
    – jeg har snart bursdag. skal jeg ønske meg ny telefon?
    – nei, det er kjedelig, pluss at det er mye annet som er spennende.
    – Jeg later som jeg er voksen og sier jeg ikke vil ha ny telefon til bursdagen min.
    – jeg får masse kudos, pluss en annen, mer spennende gave.
    – Når telefonen min tar kvelden om 2 måneder så får jeg økonomisk støtte til å kjøpe ny.
    – Hell ya! Kanskje jeg til og med FÅR en ny telefon, siden jeg får så mye kudos

    Svar på denne kommentaren

  6. >Mobilen er kanskje mitt viktigste arbeidsverktøy,
    >så jeg skifter den ut med jevne mellomrom for å ha så bra kamera som mulig, så bra batteri som mulig, så kjapp telefon som mulig
    hva?

    Man har da fremdeles vanlige kameraer
    og dersom mobilen er for treg burde man kanskje vurdere å heller bruke en vanlig datamaskin til de tingene.

    Jeg ser ikke poenget med smarttelefoner utover at generasjon ADD ikke skal få anfall over å ikke kunne besøke facebook hvert 5 minutt.

    Svar på denne kommentaren

  7. Smarttelefonene er et typisk eksempel på teknologi for teknologiens egen skyld. Alle som tenker seg om, innser at en laptop eller desktop PC er uendelig mye bedre egnet til å utføre de fleste oppgavene som i dag er presset inn et altfor lite fysisk format i smarttelefonen, bortsett fra kanskje det å ta bilder – og å ringe.

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, en laptop/desktop er ikke uendelig mye bedre til å utføre oppgaver. De er bedre på sine ting, som å skrive mye tekst på et fysisk tastatur (noe som forsvinner med fysiske tastatur til tablets), multitasking, store regneoppgaver etc. De er derimot ikke bedre på ting med tilstedeværelse, som AR, eller kartoppgaver/turn-by-turn, selfies (selvsagt).

      Den mer tradisjonelle PCen er god på fleksible jobber fordi de har mer fleksible operativsystemer. Mobiler er ofte bedre på mer spesialiserte oppgaver.

  8. «På godt Apple-vis ser det å ringe ut bedre enn på noen andre telefoner. Man låser opp telefonen ved å dra fingeren fra venstre mot høyre. Blar i telefonlisten ved å dra fingeren opp og ned på skjermen. Og ringer ved å klikke på nummer med fingeren.»

    Dette er jo helt fantastisk. Det har tydelig skjedd litt siden dere først skrev om Iphone, det er sikkert.

    Merker selv at jeg kvier meg til å bruke mye penger på en ny Iphone. Rett og slett fordi det er superkjedelig bruk av penger. Det er kjedelig på samme måte som å betale for forsikringer og ruterbillett. Det er kjedelig på samme måte som parkeringsbot. Det er like kjedelig som tanken på at jeg snart har kjøpt meg en ny Iphone.

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.