nrk.no

Et TV-programs reise

Kategorier: NRK & NRKTV

Kjøpsordren opprettes i PRF

Det er ikke lenge siden det norske folk satt samlet foran fjernsynet og glodde på den ene kanalen som var tilgjengelig. Om du ville henge med i kaffeslarvinga på en mandag måtte du pent benke deg foran skjermen på lørdagskvelden til et gitt klokkeslett. Hvis ikke risikerte du å gå glipp av store ting.

I dag kan du se NRKs programmer når og hvor du vil. Vi er tilgjengelig på nett og mobil, Apple TV og Chromecast. Men hvordan havner egentlig programmet der? Jeg vil ikke ødelegge overraskelsen, men jeg kan avsløre at det ikke er riktig så enkelt som når man laster opp et bilde på Facebook.

I denne artikkelserien skal jeg ta deg med på reisen et program tar fra vi bestemmer oss for at det skal vises, til du kan se det på bussen på vei hjem fra jobb. Spenn deg fast, for denne veien er like humpete som den er strømlinjeformet.

Noe for alle, alltid

Å bestemme hva som skal vises hvor og når er en komplisert prosess. NRK har et bredt programtilbud som bygger på kravene i NRKs vedtekter. Tilbudet skal ha tematisk og sjanger-messig bredde, og skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen.

I tillegg skal det settes sammen av både egenprodusert innhold, eksternproduksjon og innkjøpt materiale. Sammen med en rekke andre krav gjør dette planleggingsjobben både komplisert og interessant. Det er mange behov som skal dekkes.

Fredrik Luihn jobber i innkjøpsavdelinga til NRK. Han leder gruppen av innkjøpere som handler inn film, drama og dokumentarer fra internasjonale distributører. Downton Abbey, Top Gear og Med Attenborough til Galapagos har alle havnet på skjermen på grunn av innsatsen til gruppa til Fredrik.

La oss ta utgangspunkt i en dokumentar Fredrik ønsker å kjøpe inn. Kanskje han så den på en messe, eller kanskje en distributør har tatt kontakt og ønsker å selge den inn. Han tar den med til planredaksjonen og igangsetter en dialog. Er dette noe som passer inn på NRK1 eller NRK2? Har vi fylt opp “dokumentar-kvoten” fremover? Vil den fortsatt være like aktuell om vi ikke har sendeflate før i desember?

Sammen finner de ut at programmet gjør seg bra en gang i løpet av høsten, og tar en beslutning om at dette er noe NRK bør ha.

Kjøpsordre og rettigheter

Fredrik oppretter en kjøpsordre i PRF, eller WHATS’On som det heter originalt. WHATS’On er en programvarepakke fra MediaGeniX som i følge dem selv omfavner, hold deg fast, “Planlegging på tvers av medier, arbeidsflyt og innholdslivsløp”.

Du kan tenke på det som et  planleggingsverktøy for hvilket program som skal gå på hvilken kanal når. WHATS’On brukes av mange andre kringkastere, inkludert Danske Radio, NPO i Nederland og RTBF i Frankrike. I kjent NRK-stil fornorsker vi der vi kan, så hos oss kaller vi det PRF: Programplanlegging (og) Rapportering (for) Fjernsyn (og radio).

På kjøpsordren plottes de første meta-dataene om programmet inn. Aller først må man opprette en produksjonskode i regnskapssystemet vårt, for å kunne holde styr på budsjett og utgifter knyttet til programmet. Denne unike identifikatoren legges så inn i PRF, og følger programmet gjennom hele dens levetid. Det er faktisk denne som identifiserer programmet i url-en i NRK TV:

http://tv.nrk.no/program/KOID24000614/min-bror-terroristen
 

Deretter fyller man ut det mest grunnleggende meta-data om programmet: original tittel, nasjonalitet, aldersgrense og lengde.

Kjøpsordren havner hos “kontraktskontoret” som har som oppgave å ta seg av det juridiske. Mange ulike vilkår skal diskuteres med distributør, men de viktigste er selvsagt avveiningen mellom pris og rettigheter. Hva må vi betale for å vise dokumentaren? Hvor mange ganger kan vi vise den? Hvor lenge kan den ligge ute på nett?

 

Kjøpsordren opprettes i PRF
Kjøpsordren opprettes i PRF

Det jobbes hardt med å få til gode avtaler med distributørene slik at mest og best mulig innhold kan ligge lengst mulig ute på NRK TV. Da vi levde i en simpel lineær tv-verden dreide problematikken seg i hovedsak om hvem som skulle vise programmet (først), men idag er strømmerettigheter en like viktig del av diskusjonen. Bransjen er i kontinuerlig endring, og balansen mellom NRK og de kommersielle tjenestene som TV2 Sumo, Viaplay og Netflix har ikke satt seg. Dette er en komplisert materie som vi har planer om å ta opp i en egen artikkel.

Bearbeiding

Tilbake til dokumentaren vår! Vi har fått på plass en avtale med distributør, med rettigheter til både TV og nett. De gjeldende rettighetsperiodene blir tilknyttet programmet i PRF.

Lisensstart (dagen rettighetene slår inn) er et par måneder frem i tid, så vi har god tid til å hente inn materialet vi trenger for å vise programmet. NRKs sendeflate fylles av litt over 50% innkjøpte programmer, så jobben med å hente inn materiale er omfattende. Det er dette som er jobben til bearbeidingsseksjonen.

Kathrine Clay jobber i bearbeiding, og er ansatt som materialkoordinator for dokumentarer. Etter at avtalen med distributør er inngått er det hennes oppgave å drive inn materialet vi trenger for å kunne vise dokumentaren vår. Dette innebærer ikke bare selve videoen, men også tilleggsmateriale som dialogmanus, pressefoto, musikkstatistikk og episodeinformasjon.

Video blir stort sett mottatt digitalt, enten over Internett eller tilsendt på harddisker. Vi har sågar mottatt tv-programmer på minnepinner. Denne gangen får Kathrine beskjed om at dokumentaren ligger klar på en FTP-server. Hun gir beskjed til Finn Haug-Omre i «Klargjøring», tradisjonelt kalt VB fordi de har (eller kanskje i størst grad hadde) ansvar for innkommende videobånd. Finn henter ned videofilen og legger den inn som råstoff i Programbank (PB).

Her kommer nok en tungekrøllende NRK-definisjon: Programbanken er et filbasert lagrings- og nett­verkssystem hvor ferdige og uferdige pro­grammer, råstoff og arkivmateriale er tilgjengelig for alle NRKs produksjonsledd og sende­kontroller – og kan brukes på tvers av mediene. Med andre ord, Programbank er stedet hvor videofilene ligger. Alt legges inn her, også programmer som går direkte. Disse taes opp og legges i PB rett etter sendetid. På NRK-lingo refererer vi til hver fil i PB som et klipp.

En skjermdump fra Programbank
En skjermdump fra Programbank

NRK stiller strenge krav til kvalitet og format på video som blir levert. Når et klipp legges inn i Programbank gjøres det automatisk en sjekk om klippet tilfredstiller de tekniske kravene som er satt. Baton spytter ut en rapport med eventuelle feil og mangler ved en video. Programmet må også sees igjennom fra start til slutt, slik at ingen får seg en overraskelse når det går på lufta. Om ikke videoen er levert i henhold til standarden, tar bearbeiding jobben med å mase på distributøren om å levere på nytt.

Tilleggsmateriale

Tilleggsmaterialet holdes styr på i en dedikert applikasjon kalt Meridian. Pressefoto er viktig, og kravene til gode pressefoto har økt som følge av satsningen på nett-tv.

For å gi en best mulig opplevelse trenger vi bilder i 1920×1080 oppløsning med 300dpi, og vi ønsker oss unike bilder for hver episode. Det er ikke alle som tar dette like alvorlig. En skjermdump fra programmet ditt oppskalert til 1080p holder ikke, dessverre.

Detaljert musikkstatistikk kreves for alle programmer slik at vi kan rapportere til TONO hvilken musikk som er avspilt. Om en sang er spilt i så lite som 5 sekunder skal artisten fortsatt få betalt. Dialogmanus brukes for å effektivisere teksteprosessen. NRK er eneste kanal med egne tekstere, og med den store andelen innkjøpt materiale har de mer enn nok å gjøre. Ferdige dialogmanus med tidskoder gjør jobben mer overkommelig.

Tilleggsmateriale og video hentes fra distributør
Tilleggsmateriale og video hentes fra distributør

Når materialet er hentet inn markeres dette i en egen seksjon i PRF. Her kan tekstekontoret se at manus er kommet inn, og kan ta dette i bruk når de går i gang med oversettingsjobben. Om de starter umiddelbart eller ikke er helt avhengig av planlagt sendedato. Det som skal på tv først, tekstes først.

Planlegging

Parallelt med at materialbestilling blir håndtert av bearbeidingsseksjonen tar planredaksjonen tak i programmet. Fra en delmeny i PRF tilgjengeliggjøres kjøpsordren for planlegging. Dokumentaren vår er nå et fullverdig program i NRK-systemet!

Planredaksjonen finner en passende sendeflate, og fyller inn mer utfyllende meta-data. Norsk tittel på programmet bestemmes etter en diskusjon på tvers av alle involverte, og det taes en avgjøres på om vi skal tekste det på nynorsk eller bokmål.

Om det er en serie, opprettes det nye episode-objekter i PRF. Hver episode har også egne meta-data som må fylles ut.

Skjermdump fra PRF
Skjermdump fra PRF

Jobben med å skrive rubrikken som beskriver programmet blir tatt av markedsavdelinga. Dette er teksten du kan se bakerst i avisa, eller som programbeskrivelse på kabel-tv-boksen din. Teksten baserer seg på manus og programbeskrivelse som ligger i Meridian, og legges inn i  ja du gjettet riktig – PRF.

En spe begynnelse

I denne saken har vi sett på de første babyskrittene et program tar før det havner på telefonen din. Du har sett hvordan programmet først ankommer NRKs systemer, og fått et inntrykk av viktigheten til PRF og Programbank.

I del to vil vi dykke dypere ned i materien og se hvordan programmet kommer seg fra PRF og PB til NRK TV på nett.

 

25 kommentarer

  1. Christer van der Meeren

    «For å gi en best mulig opplevelse trenger vi bilder i 1920×1080 oppløsning med 300dpi»

    Siden dette er et teknisk fokusert nettsted, så må jeg si det: Dere vet at DPI er et tall som i seg selv ikke har noe så si for kvaliteten, ikke sant? Oppløsningen på bildet gis enten av piksler i bredde og høyde (1920×1080), eller DPI sammen med fysisk bredde/høyde (cm, tommer, etc.).

    Hvis dimensjonene i piksler allerede er gitt, så fungerer ikke DPI på annen måte enn å fortelle f.eks. Photoshop hvor fysisk stort bildet er mtp. å vise linjaler i topp/side, eller hvor fysisk stort bildet blir dersom det skal printes i «100% størrelse». Det har imidlertid ingenting å si for kvaliteten – om du har et bilde i 1920×1080 300 DPI og et bilde i 1920×1080 150 DPI og printer dem ut i samme fysiske størrelse (og naturligvis med samme DPI-instilling på skriveren, som er noe annet igjen), så blir kvaliteten identisk.

    Svar på denne kommentaren

  2. Cornelia Moseid

    Det eneste jeg lurer på er hvorfor SVT klarer å forhandle seg til visningsrettigheter uavhengig av hvor du befinner deg, mens NRK ikke klarer dette? Jeg kan se både SVT-produksjoner og inkjöpte utenlandske dokumentarer og serier via SVT Play uansett hvor jeg befinner meg i verden. På NRKs webb-TV får man alltid beskjed om at programmet ikke kan vises utenfor Norge, om man f.eks befinner seg i Sverige.

    Hvorfor NRK?

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Cornelia Moseid)

      Det er et godt spørsmål!

      Om innhold kan sees i utlandet avhenger av hvilke avtaler vi har med rettighetshavere på det enkelte programmet. Du kan lese litt om hvordan dette fungerer i Hvorfor program i Nett-TV går ut på dato. Men kort fortalt handler det ofte om penger; folk som skal gi oss tillatelse til å brukes deres (store eller lille) bidrag til et program kan enten selge NRK rettighetene til å distribuere noe i hele verden, eller de kan selge oss rettighetene til å distribuere i Norge, og så forsøke å selge hele festen en gang til til noen i Sverige, noen i Danmark osv.

      Det er kanskje ikke alltid slik at rettighetene vil bli solgt en gang til for område A, B og C, men det er likevel en fin anledning for å ønske seg mer betalt for å gi større geografiske rettigheter…

      En mulig gjetning om det er slik du sier (og markedet fungerer likt i Sverige og Norge), er at vi i NRK oftere enn SVT faller ned på å heller bruke pengene på mer innhold enn på bredere geografiske rettigheter? For de av vårt publikum som befinner seg i Norge mesteparten av tiden vil dette føles som rasjonell ressursbruk, mens folk som ofte oppholder seg utenfor landets grenser kanskje vil ønske det var annerledes…

    • det har vel vært tema på NRKbeta tidligere, men er det ikke mulig å kjøpe rettighetene til «lisensinnehaverne».

      ergo ingen geografiske rettigheter.

      i tillegg får man den lille effekten av at de som IKKE har lisens får faktisk IKKE sette NRK.

      hvilket jo også er korrekt.

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til Cornelia Moseid)

      Hei igjen. Sjekket med en kollega i SVT. Han mener SVT grovt sett har samme type avtaler med utenlandske innholdsleverandører som NRK har, og at de ikke geoblokker noe av eget innhold som ikke må geoblokkes. Jeg mener det er samme linje som vi kjører, og at inntrykket ditt muligens kan bero på tilfeldigheter, snarere enn store ulikheter i praksis?

    • Frank Eivind Rundholt (svar til Anders Hofseth)

      Mitt inntrykk er at SVT sin egenproduksjon (i stor grad) er mulig å se i Norge, mens innkjøpte programmer (stort sett) er geoblokket.

  3. Jeg ble svært skuffet da NRK uten forhåndsvarsel, sluttet å legge ut Derrick på nett-tv. Det var også mange tv-program som var tilgjengelig på den gamle nett-tv-en deres som plutselig forsvant i 2012. Snakk om dårlig behandling av vanlige lisensbetalere!

    Svar på denne kommentaren

    • Gunnar Holthe (NRK) (svar til Rune Reinbjør)

      Hei Rune
      Vi har ikke sluttet å legge ut Derrick på tv.nrk.no. Noen sesonger har vi rettigheter på, og noen har vi ikke rettigheter til å legge ut. Grunnen har vært problemer med å avklare rettigheter mellom distributør og produsent i Tyskland. Vi vil gjerne legge ut alt vi.

      Det forsvant noen barn ut med badevannet når vi gikk over til ny spiller. Problemet er at kvaliteten på programmene i den gamle spilleren er så dårlig at de ikke lar seg overføre til ny spiller. Alt må legges inn på nytt. Dette er vi igang med, men det er en stor jobb.

      Men hvis det er programmer du savner fra den gamle nett-tven så ligger den ennå tilgjengelig her: http://www.nrk.no/nett-tv/bokstav/a/
      Den har mange tekniske feil her, og dårlig kvalitet, men vi lar den ligge ute så lenge som mulig. Kos deg med den.

      Se også arkivprogrammene vi legger ut på tv.nrk.no: http://arkivpublisering.nrk.no/1
      (Dette er en foreløpig side for å vise hva vi legger ut måned for måned)

  4. Hvis NRK har egne tekstere, går det ikke da an å differensiere tekstingen til enten å tekste ingenting, alt, eller kun andre språk enn norsk og engelsk. F.eks. i Øyevitne må man enten ha på tekst hele episoden, eller slå det på når noen fra balkan-mafian begynner å snakke på sitt eget språk.

    Engelsk tekst for engelskspråklig innhold ville forresten også vært kjekt.

    Svar på denne kommentaren

    • Ole JOHansen (svar til Ole Hansen)

      Itillegg så er teksten dobbel på øyevitne på apple-tv. Da må det anbefales på det groveste å slå av teksten…

    • Øyvind Holmstad (NRK) (svar til Ole Hansen)

      Hei Ole,

      Takk for innspill. Er enig i at dette hadde vært en god feature! Faktisk, i databasen vår er de fleste av undertekstene differensiert allerede. Dette er basert på hvordan tekstene er laget for vanlig lineær TV. Her har det tradisjonelt vært splittet mellom det som må tekstes, og det som kan tekstes. Tenk på den tradisjonsrike 777 på tekst-tv, som gjør at alt tekstes, kontra den «automatiske» tekstingen av det som sies på andre språk.

      Når det gjelder å få dette ut på nett er det dessverre tekniske begrensninger. Flash-avspilleren fra Akamai støtter kun én tekst av gangen, og da har vi valgt å bruke tekstefila som tekster alt. På Apple TV støttes kun én tekst per systemspråk, så der måtte vi vært kreative for å tilby begge to. Hvordan dette fungerer på en Samsung Smart TV har jeg veldig liten innsikt i, men vi måtte sikkert jobbet oss rundt noen problemer der også. Osv. Det er altså ikke trivielt å få dette til å fungere, dessverre.

      Uansett, dette er ting vi tenker på, og streber etter å forbedre.

  5. Hei

    Her i huset ser vi på NRK nett-TV hver dag og er ganske fornøyde med tilbudet. Det jeg savner er ordenlig lyd. DVD- og BD-filmer har hatt 5.1/7.1 lyd i mange år. Hvorfor kan dere ikke sende ut 5.1/7.1 lyd på filmene og programmene som ligger hos dere? Alle (nesten alle) filmer og serier er spilt inn med 5.1-lyd. Lyddelen er veldig liten i en film-fil så det blir jo ikke brukt mye ekstra plass på harddisken. Underholdningsfaktoren blir bare «halvgod» når den gode lyden mangler.

    Svar på denne kommentaren

  6. Da NRK1 HD ble lansert, ble det sagt at 720p ble valgt istedet for 1080i fordi vurderingen var at det gav best kvalitet. Jeg regnet da med at framerate på 50 istedet for 25 ble sett på som viktigere enn høyere oppløsning. Hvis jeg tolker artikkelen riktig, aksepterer man kun 25 bilder i sekundet som kilde (1080p25 eller 1080i25). Regner med 1080i25 skal være 1080i50? Faller ikke da argumentet bak å foretrekke 720p hvis man kun benytter 25 bilder i sekundet? 1080p25 encodet som 1080i50 kan vel dekodes tilbake til 1080p25?

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Holmstad (NRK) (svar til Stig T)

      Hei Stig,

      Gode spørsmål, som jeg ikke sitter med svaret på selv. Dette ligger litt utenfor mitt ekspertiseområde.

      Så du denne som jeg linket til i artikkelen? Her står det blant annet dette: «Note: 1920 x 1080p/50 can not at the moment be accepted», så du har rett i at vi kun godtar å motta materiale med 25 bilder i sekundet. Hvorfor, vet jeg ikke. Og hvordan dette stiller seg i forhold til at 720p ble valgt da vi lanserte NRK1 HD vet jeg dessverre heller ikke.

    • Dag Gulbrandsen (NRK) (svar til Øyvind Holmstad)

      Dokumentet du henviser til er kravspesifikasjonen for eksterne leveranser til NRK og er basert på hvilke formater som fungerer i NRKs interne produksjonssystemer. Dette må ikke forveksles med distribusjonsformatet 720p50 som er valgt for å gi best mulig bildekvalitet hjemme hos seerne ut fra tilgjengelig båndbredde i bakkenettet.

  7. Steffen Larsen Tuvmarken

    En nerdeopplysning: – I SBSDiscovery (TVNorge/FEM/MAX/VOX)bruker vi Whatson og kaller det for Whatson eller WON. Det igjen snakker med undersystemer som gir MAM-funksjonalitet++. Tilsvarende har SBSDiscovery i Sverige, Danmark og Finland også WON.

    Svar på denne kommentaren

    • Steffen Larsen Tuvmarken (svar til Øyvind Holmstad)

      Det er flere undersystemer, det er ett eget kommersielt system som holder orden på alt som er kommersielt fra A til Å, også har vi MAM-løsning som ligger fysisk i London, og kalles for VPMS fra S4M/Arvato systems. I tillegg kommer publiseringsløsning for webtv og transport. Vi kommuniserer mye og flere ganger daglig på engelsk med våre egne i London, så egne navn og forkortelser på programmer og utstyr ville bare gitt oss utfordringer og språktull mot andre brukere.

  8. Jeg har sett litt på kravene til kvalitet og format. På side 21 står det spesifisert «XDCAM HD422 MPEG2 long GOP 50Mb/s (MPEG 2 4:2:2P@HL) (1080i/25)». Betyr dette at råmaterialet må være filmet med 50Mb/s, og lavere bitrate, f.eks. AVCHD med 24Mb/s ikke aksepteres? Det er vel ikke, om jeg har forstått det riktig, noe problem å eksportere en ProRes-fil med høyere bitrate enn 50Mb/s fra f.eks. Final Cut, selv om råmaterialet har lavere kvalitet.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Holmstad (NRK) (svar til Kristian M)

      Hei Kristian,

      Dette er litt utenfor mitt kompetanseområde, så jeg tok kontakt med Jan-Erik Stette internt som jobber med disse tingene til daglig. Han kom med et fyldig svar:

      Leseren har korrekt. Det er fullt mulig å filme med lavere bitrater for å så konvertere det til vårt format. Skrivingen av data blir stadig smartere og det blir veldig bakvendt å ikke ta hensyn til dette, samt de forskjellige formattypene. Her er en litt forenklet forklaring på hvorfor ting er som de er.

      Det skilles mellom opptaks- og avspillingsformat og redigeringsformat. Prores er en ganske stor fil på grunn av at hver eneste rute er ekte og tegnet opp. Dette er ideelt for redigerere da ingenting må kalkuleres i tidslinjen på redigeringsprogrammet.

      På opptaks- og avspillingsformatet H.264 er derimot saken annerledes. Her blir det trikset mye med bildeoppbygningen for å få en lett og smidig fil.

      Det enkodes ved opptak og dekodes ved avspilling. Helbilder forkastes og matematikk kommer inn. På et sekund er det kun 2 hele bilder som tegnes opp, mens ved prores er det 25 bilder per sekund. Resten av bildene (i mellom helbildene) kalkuleres etter ytterpunktene. Dette danner en GOP-struktur oppbygd av I, P, B-ruter. Hvis man søker på «IPB h.264» dukker det nok opp mye bra lesestoff om emnet.

      For opptak og avspilling spiller dette ingen rolle, men for bearbeideren på NRK er dette ganske tungt å jobbe med.

      Informasjonen i AVCHD 24mbit og H.264 25 mbit er god. Formatet bruker derimot nevnte triksing med opptak og en omgjøring til noe bearbeidingsvennlig som Prores eller XDCAM er ikke problematisk. Det er så klart flere kvalitetsparamtre i spill her, men dette er hovedprinsippet. Ved dårlig opplevd kvalitet gjennom kvalitetskontrollen, kan NRK avvise filen grunnet den tekniske kvaliteten. Det er nok neppe formatet sin skyld i så fall.

      NRK har XDCAM som HD internformat (og ja det er faktisk et GOP-format med IPB-ruter) nettopp fordi Prores og lignende redigeringsformater ble for stort og lite egnet til playout da vi gikk over til HD for et par sommer-OL siden. Vi har derimot tilpasset maskinparken og arbeidsflyten til XDCAM og det fungerer bra.

      Internformat sier du? Jepp. Det er kanskje det viktigste poenget. Vi forholder oss kun til ett format (med noen spesialavvik) sånn at vi slipper å bruke tid og krefter på å transkode for hvert enkelt prosjekt. Alt funker for alle maskiner uansett om man er i Bodø eller på Marienlyst – uten at brukeren må tenke teknisk. Her er det rett på sak!

      Vi må derimot krype til korset ved flerkamera-redigering (gullrekka på fredager f.eks.) og redigere i prores. Da har vi opp til 10 vinkler å klippe på. Med XDCAM som må kalkulere i hytt å pine, hadde nok gullrekken vært en ekstremsport for tålmodigheten 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.