Småkryp i fokus

Kategorier: Foto, Software, Speilrefleks & Tips & Tricks

Bildet av hodet til en flue
Nærbilde av flue, satt sammen av de skarpeste delene av 125 enkeltbilder med programvaren Helicon Focus. FOTO: Espen Andersen/NRK

Hvordan få flua på veggen sylskarp med et systemkamera, et par duppeditter og riktig programvare.

Disse insektbildene er ikke tatt på tradisjonelt vis. Her er begge fasettøynene, antenner og munndeler i fokus. Denne dybdeskarpheten er i praksis umulig å få til med klassisk fototeknikk.

Fluehode
Hodet på en flue rett forfra, satt sammen av 92 enkelteksponeringer. FOTO: Espen Andersen/NRK

De optiske begrensningene kan imidlertid omgås med passende programvare og en real porsjon tålmodighet. Teknikken kalles fokus-stakking fokusstabling (eng. focus stacking), og går ut på å kombinere de skarpeste delene av mange enkeltbilder til et nytt, superskarpt bilde.

Jeg tar flere bilder av det samme motivet, men skyver objektet (flua i dette eksempelet) noen få hundredels millimeter bakover mellom hver eksponering, slik at jeg sitter igjen med en mengde bilder der ulike deler av objektet er i fokus.

Fokus-stakk
Tre av 126 bilder i stakken. Fokuspuktet er flyttet gradvis bakover.

En analog forløper til denne teknikken ble patentert allerede på 60-tallet, og senere markedsført under navnet Dynaphot. Denne gamle, filmbaserte varianten går ut på å bruke en veldig smal lysstripe som belyser objektet bare langs fokusplanet. Objektet føres fremover gjennom lyskilen under eksponeringen. På den måten blir de uskarpe delene værende i mørket, mens de skarpe områdene fester seg til filmen etter hvert som scanningen går fremover. Rik Littlefield har skrevet en kort historikk om fokusstabling, hvor du kan lese om dette og hint.

Den moderne, digitale varianten bruker avanserte algoritmer i stedet for en lysstripe for å isolere de skarpeste områdene av motivet fra settet med enkelteksponeringer. Det finnes mange programmer som gjør dette. Adobe Photoshop kan gjøre jobben, men det finnes også spesialprogrammer som Zerene Stacker og Helicon Focus, som gir oss bedre kontroll med prosessen.

Nettstedet www.photomacrography.net er en flott kilde til inspirasjon og tekniske tips. Her har jeg hentet mange tips og erfaringer.

Glem vanlige kamera-objektiver

Tradisjonelle nærfoto-objektiver er som oftest ikke beregnet for avbildninger i større målestokk enn naturlig størrelse. Når man skal forstørre objekter mer enn 1:1, lønner det seg å anskaffe et objektiv som er egnet til akkurat dette.

Produsenter som Carl Zeiss, Leica, Minolta og Nikon laget tidligere spesialobjektiver som det er stor rift om på bruktmarkedet. Flere av disse er ment å skulle monteres på belg. Disse går ofte for mellom 3000 og 8000 kroner på eBay, avhengig av spesifikasjoner og tilstand. Men heldigvis trenger det ikke bli så dyrt.

Det finnes nemlig entusiaster som har testet en lang rekke objektiver. Noen av objektivene er billige fordi de er utdaterte og laget for andre oppgaver enn nærfotografering. Noen av disse viser seg likevel å ha fantastiske makro-egenskaper!

Et godt eksempel er objektiver for forstørrelsesapparater som brukes til å kopiere bilder i mørkerommet. Disse objektivene er forholdsvis lette å få tak i på eBay eller andre bruktmarkeder, og de koster lite.

Forstørrer-objektiv
Et billig objektiv til et forstørrelsesapparat gjorde jobben for oss: Schneider Kreuznach Componon 28 mm 1:4.0.

Til bildene her ble det brukt et relativt rimelig objektiv til forstørrelsesapparat, kjøpt brukt på eBay for noen hundrelapper. Makro-entusiasten Johan J. Ingles-Le Nobel, mannen bak nettstedet extreme-macro.co.uk omtaler mitt objektiv som sitt favorittobjektiv.

For å få topp kvalitet på bildene, må forstørrelsesobjektiver monteres motsatt vei (reversert) på kameraet, slik at frontelementet vender mot bildebrikken.

Sjekk for øvrig at objektivet egner seg til makrofoto før du kjøper! Noen forstørrelses-objektiver er ikke brukbare til vårt formål i det hele tatt. Let etter anbefalinger og søk etter andres erfaringer, for eksempel her, her eller her.

Når objektivet skulle monteres på kamerahuset trengte jeg dessuten spesielle adaptere og overgangsringer, noe Jose på customphototools.com ordnet for meg i løpet av noen få dager.

Belg
Vi har montert en Nikon PB-6 belg mellom kameraet og objektivet.

For fleksibilitetens skyld har jeg montert en belg mellom objektivet og kameraet i mitt oppsett, men dette er ikke nødvendig.

Det eneste belgen gir meg, er muligheten for å øke avstanden mellom objektiv og bildebrikke. Dermed blir også forstørrelsen større. Men man skal være klar over at aberasjon og andre optiske feil også blir forstørret, slik at kvalitetsforringelsen ofte blir synlig dersom optikken ikke er tilpasset lange uttrekk. Når stor lengde på belgen ikke lenger forbedrer detaljrikdommen i bildet, får man det som kalles «tom forstørrelse», og bildet virker i stedet uskarpt.

Makrobilde av maur
Ved å bruke belg mellom objektivet og kameraet, kan forstørrelsen økes betydelig, men på bekostning av skarphet. Her er vi i grenseland av hva forstørrer-objektivet vårt klarer. Mauren er forstørret ca 6,5 ganger. FOTO: Espen Andersen/NRK

Bildet av mauren er forstørret ca 6,5 ganger ved at belgen er trukket ut til nesten full lengde, men dette har gått noe ut over skarpheten i bildet.

Forstørrelses-objektivene kan godt settes rett på kamerahuset med godt resultat. Man kan alternativt bruke mellomringer for å øke forstørrelsen uten å bruke belg.

0,02 millimeter nøyaktighet

Det viktigste med fokusstabling av makrobilder er presisjon. Det ene bildet av fluen er basert på disse 125 enkelteksponeringene. Mellom hvert bilde er insektet skjøvet 0,02 mm bort fra kameraet, slik at området som er i fokus ligger to hundredels millimeter lengre foran enn på forrige bilde.

Transformasjonstrinn
Et lineært transformasjonstrinn med mikrometer er hva du trenger for å dytte noe fremover i virkelig ørsmå rykk.

Det sier seg selv at man må ha et hjelpemiddel for å klare så små forflytninger.

Foruten å finne en stabil arbeidsbenk, skaffet jeg meg  en Melles Griot Linear Translation Stage for fem hundrelapper. Søk på Linear Translation Stage på eBay for å sjekke utvalget.

Denne mekaniske innretningen har en topplate som jeg kan skru fremover med så små intervaller som 0,01 mm. Dette er perfekt for mitt formål.

Man kan også flytte kameraet i stedet for motivet, eller bruke skruene på belgen. For motiver som er større enn en rosin, og hvor man bruker et tradisjonelt fotoobjektiv, kan man med fordel bruke fokusringen i stedet.

Husk at alt må foregå med manuelle innstillinger. Hvert eneste bilde i stakken må være eksponert likt som de øvrige bildene. Programinnstillinger kan man glemme, og blitser må settes på manuell avfyring. Jeg bruker prøve-og-feile-metoden for å finne riktig nivå på belysningen før jeg begynner «scanningen».

Ekstrem-makro
Min rigg består av fire laboratoriestativer, et sett med makroblitser, belg, fokuslys og kamera.

Riggen min består av kamera på belg, montert på stativ. På arbeidsbordet har jeg rigget opp fire laboratoriestativer med klemmer og en tverrligger. Her har jeg montert fokuslys (en vanlig, batteridrevet LED-lykt) og tre blitzer.

En tung skrustikke i jern holder Melles Griot-trinnet stabilt. På toppen av dette er motivet (fluen) er anbragt på en nål.

Man tager hvad man haver. Det viktigste er at riggen blir stabil nok til at resultatet blir konsistent. På nettet finnes mange som har lagt ut bilder av makro-riggene sine, som for eksempel her, her og her.

Den viktige lyskvaliteten

Blits er helt nødvendig når man kommer så nær motivene som her. For det første trengs det mye lys dersom man bruker belg eller mellomringer. For det andre eliminerer de ultrakorte blinkene eventuell bevegelsesuskarphet.

I mitt oppsett har jeg brukt to makroblitser på hovedmotivet, og en tredje makroblits med fargefilter mot en hvit plate for å få den blå bakgrunnen.

Man klarer seg imidlertid fint med én vanlig kamerablits også. Lysstyrken bør kunne stilles manuelt, gjerne i tredels blendertrinn for å sikre god kontroll på eksponeringen.

Kvaliteten på lyset er helt avgjørende for et vellykket resultat. Å rette blitsreflektoren direkte mot motivet er sjelden en god idé. Jeg reduserer kontrastene i lyset ved å myke det opp. Først da oppnår jeg den tiltalende og fine lyssettingen uten utbrente punkter og gjengrodde skyggepartier.

Lystelt
Et improvisert lystelt laget av en hvit plastboks skaper et svært diffust lys som er ideellt til insektbilder.

Jeg trenger med andre ord noe som kan fungere som et såkalt lystelt. I mitt eksempel har vi brukt en hvit plastboks som helt omslutter objektet.

En improvisert motlysblender av papir og sort tape er festet rundt tuppen av forstørrer-objektivet, det vil si rundt bakre linseelement, siden objektivet er reversert. Dette reduserer strølys, og jeg får bedre kontrast i bildene.

Når jeg har funnet riktig eksponering, og utstnitt og positur ser bra ut, kan jeg begynne det møysommelige arbeidet med å fotografere bildene til stakken.

Tunga rett i munnen

Jeg begynner med å sette Melles Griot-mikrometeret på 0, og så fokusere på den bakerste detaljen jeg vil at skal være skarp. Så skrur jeg på mikrometeret helt til objektet er så langt bak at den forreste delen er i fokus, og leser av hvor langt jeg må skru for å dekke det ønskede fokusområdet.

Så skrur jeg mkrometeret tilbake til 0, tar en siste sjekk, og starter eksponeringene. Jeg bruker elektrisk snorutløser på kameraet for å redusere vibrasjoner. Nå er det viktig ikke å komme borti riggen eller bordet underveis! Mellom hvert bilde skrur jeg mikrometeret to hakk (0,02 mm) frem, trekker til meg hånden (ellers kommer den med i bakgrunnen) og venter til blitzene har ladet seg opp før jeg tar neste bilde. Den minste bevegelse kan ødelegge opptaket, så her gjelder det å være rolig og systematisk.

Man må passe på å ha friske batterier i både kamera og blitzer når man skal ta mange bilder etter hverandre. Det er mildest talt irriterende å oppdage at man må skifte batteri halvveis i økta. Da er risikoen stor for at ting havner ut av stilling, og man må begynne på nytt.

Når jeg har nådd frem til enden av fokusområdet (pluss noen bilder ekstra, for sikkerhets skyld) kommer den morsomme delen. Bildene lastes inn i et passende program, i mitt eksempel Helicon Focus.

Helicon Focus
Helicon Focus er bare ett av flere alternativer når bildene skal sys sammen.

Jeg må som oftest eksperimentere litt med ulike innstillinger og algoritmer for å få det beste resultatet. Uansett vil det bli behov for etterbehandling av bildet i for eksempel Photoshop. Det hender stablingen feiler på enkelte detaljer, som må korrigeres i et bilderedigeringsprogram.

Støv på bildebrikken blir synlig som hakkete streker i det ferdige bildet. Disse fjernes enklest med kloningsverktøyet i bilderedigeringsprogrammet. I tillegg vil støvkorn og små lodotter på selve objektet være generende nok til at det er fristende å fjerne dem.

Flueportrett
Dette bildet er satt sammen av 148 enkeltbilder. FOTO: Espen Andersen/NRK

17 kommentarer

    • Hei og takk for innspill!

      Fokusstabling er kanskje et bedre ord, ja! Jeg har lett etter gode oversettelser. Å «stakke» er et gammelt verb, som knapt nok er referert til i moderne ordbøker. Det ble så vidt jeg har skjønt brukt i forbindelse med stabling av høy og tørrfisk etc; man «stakker høyet» i høystakker.

      I dataverdenen er det engelske ordet «stack» oversatt med «stakk» på norsk, og det er jo nokså sammenlighbart. Tar gjerne flere innspill, og retter meg etter flertallet 🙂

    • Man får jo respekt for disse vesnene når man ser hvor komplekse de er, så jeg prøver å finne døde men ferske eksemplarer i vinduskarmen, på hattehyllen i bilen og lignende.

      Ellers går det an å la dem stå i kjøleskapet en stund før fotografering. Insekter er vekselvarme, og vil stå helt rolig en god stund, før de kvikner til og surrer avgårde. Det er ikke sikkert de gidder vente helt til du er ferdig med 120 bilder, da.

      Mangler du skrupler kan du la dem stå ekstra lenge i kjøleskapet, og deretter fryseren. Noe de ikke overlever. Det skal være en skånsom metode, siden de nærmest sovner inn.

    • Adrian Rasmussen (svar til Christian)

      Greie måter å ta livet av insekter uten å ødelegge strukturen, kan være:
      – Sprit (jeg bruker lab-sprit, men det funker nok også med vodka 🙂 )
      – Frysing
      – Etylacetat (vanligst for sommerfugler, siden vingene blir ødelagt av spriten).

      Hvis man derimot ikke er så interessert i strukturen kan en hammer gjøre jobben.

    • Det er riktig!

      Nikons digitalkameraer har en innstilling for forsinket lukker, dvs. at lukkeren åpnes først noen tidels sekunder etter at speilet har smelt opp. Tipper Canon har tilsvarende funksjon.

      Om man i tillegg har muligheten til å sette blitzene på synkronisering på bakre lukkergardin kan du eliminere enda mer vibrasjon. Da kan du bruke lang lukkertid (1 sekund f.eks.) hvis det ellers er mørkt i rommet, slik at ikke eksisterende lys påvirker bildet.

      Når du trykker på utløseren vil først speilet gå opp. Etter noen tidels sekunder åpner lukkeren seg, og etter ytterligere et sekund, når all vibrasjon har roet seg, fyrer blitsen(e) av.

    • Hei. Takk for svar. Ja det fleste «serriøse» dslr’s har dette. Har selv Nikon. Kanskje ikke like viktig ved bruk av blits på bakre lukkergardin men et must ved naturlig belysning (pluss reflektorer). Flott artikkel og flink fyr! Beste, s

  1. Til Stian: Hvis du bruker blits på kort avstand, er blinktiden gjerne så kort at vibrasjoner fra speilet stort sett kan neglisjeres. Det er selvsagt smart å gardere seg, men jeg synes ikke vi skal skremme folk fra å prøve hvis de mangler speillås på kameraet.

    Til Espen: Det er egentlig ingen grunn til å framheve speilrefleksen i ingressen. Speilløse systemkameraer, slik som NEX 7 og A 6000 fra Sony, er på mange måter bedre. De har elektronisk første lukker som eliminerer all vibrasjon og gjør det mulig å ta bilder på lange lukkertider i naturlig lys. Dessuten har de elektronisk søker som ikke blir så mørk (etter sigende, jeg har dem ikke selv).

    Til alle: Kongen av denne typen bilder er svensk, heter John Hallmén og har en fantastisk kolleksjon pluss tekniske tips på Flickr. Nyt dette:
    https://www.flickr.com/photos/johnhallmen/

    Svar på denne kommentaren

    • Du har rett. Jeg har endret formuleringen fra «speilreflekskamera» til «systemkamera», som treffer bedre.

      Ellers er det viktig å huske at vibrasjoner er et problem av mer enn én årsak. Blitsblinket er kort nok til å eliminere bevegelsesuskarphet i bildet. Men du vil fortsatt ha problemer med at utsnittet og fokusplanet «danser rundt» fra bilde til bilde dersom det er for mye vibrasjon under eksponeringen.

      Men, som du sier: Folk må ikke bli skremt fra å prøve selv om speilet slamrer. Programvaren gir oss nemlig et visst slingringsmonn nettopp i forhold til dette, selv om vibrasjonen kan bli et problem i enkelte tilfeller 🙂

      Og, når vi først nevner andre eksempler, kommer man vel knapt utenom Charles Krebs, som har lagt ut noen aldeles utrolige bilder på sine hjemmesider, http://www.krebsmicro.com.

    • Tja, ut fra min erfaring:

      * Digitalt systemkamera
      * Solid fotostativ
      * Snorutløser
      * Belg eller fokusskinne
      * Kraftig lommelykt som fokuslys
      * Dings med mikrometer for å flytte motivet (noen bruker objektbordet til et mikroskop)
      * Optikk, f.eks. et egnet brukt objektiv fra et forstørrelsesapparat
      * Hjemmelaget motlysblender for å redusere strølys
      * Nødvendige adaptere og overganger til objektivet
      * Minst én blitz som kan utløses manuelt med innstillbar styrke
      * Noe som kan fungere som lystelt (hvit boks, kaffekrus, flaskehals, halvpart av plastball e.l.
      * Noe som kan holde stæsjet på plass (laboratoriestativer med klemmer e.l.)
      * Stødig labb og overmenneskelig tålmodighet

      Noe av dette finner du i garasjen, andre ting på loppemarked. eBay byr på det meste, men det er ikke nødvendigvis rimeligste utvei.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.