nrk.no

Ny Bitcoin-basert mikrobetalingsmur

Kategori: Webfunn

Skjermskudd fra demotjeneste

Skjermskudd fra demotjeneste
Skjermskudd fra demotjeneste

NRKbeta har tidligere skrevet en serie om mangelen på gode løsninger for mikrobetaling (altså småsummer i klassen 10 øre til 20 kr), og hvordan dette til en viss grad er et hinder for ting som lønnsomhet i mediebransjen.

Oppdatering: Odin setter godt ord på det i kommentarfeltet:

Betalingsflyten på webben er heilt forferdeleg, slikt bør berre vera eitt klikk. Fyrst då kan eg gidda å betala for noko. Pengane er mindre viktige enn den ekstreme irritasjonen av å måtta betala.

Odin Hørthe Omdal i kommentarfeltet

The Next Web skriver idag at en nyetablering byr på en ny betalingsmurløsning basert på den virtuelle valutaen Bitcoin (som du kan lære mer om i artikkelen Bitcoin – den nye verdensvalutaen?)

Den nye tjenesten er gratis å bruke på publisher-siden og kommer som WordPress-plugin. Kildekoden er også gratis, slik at andre kan være med å bygge opp dette.

I denne omgang er det publisering de fokuserer på, i neste omgang har de lyst til å gå inn i spillmarkedet.

Og det som skal gjøre at dette fungerer bedre enn gårsdagens løsninger med kredittkort og banker, er selvsagt at transaksjonskostnadene ved Bitcoin er tilpasset småsummer, mens store mengder av beløpet går rett i lomma på banken når ting går via Visa og denslags.

Les det hele på TNW: Any publisher can make money using BitMonet’s Bitcoin-powered micro-paywall

14 kommentarer

  1. Dette er veldig viktig. Eg synast det er veldig rart at ingen av dei store bankane eller firma med kjempesvært nedslagsfelt har kasta all si vekt inn i det. Det er heilt klart at det vil vera ei diger greie om nokre år. Det må nesten 🙂

    Eg har brukt Flattr ei god stund, og det er ein god idé, men det er framleis for mykje friksjon. Dei tenkjer i minsto tydeleg gjennom kva som må til for å få til mikrobetaling. No gjeld flattr mest for friviljuge gåver – men det er ofte slik eg ynskjer å bruka det. Ein enkel måte å gje litt pengar her og der til friprog-prosjekt eg brukar og andre plassar når eg synast folk fortener det.

    Betalingsflyten på webben er heilt forferdeleg, slikt bør berre vera eitt klikk. Fyrst då kan eg gidda å betala for noko. Pengane er mindre viktige enn den ekstreme irritasjonen av å måtta betala. Ein annan ting er sjølvsagt at det helst bør vera ope for konkurranse.

    Mozilla har mozPay() som dei arbeider med, og har teke til Web Payment WG-en i W3C. Men det ser ut til å ha gått litt /vel/ ideologisk, dei klarar ikkje få til ei løysing som fungerer i dag, men ser ut til å villa designa den perfekte løysinga. Det er vel og bra, men me treng noko i mellomtida òg. Helst ei 80%-løysing.

    Svar på denne kommentaren

    • det burde du ikke gjort, siden det som fremkommer er så feil at det er nesten helt umulig å tro på det.

      ett enkelt kontrollspørsmål er følgende:
      hvor ofte kaster man tilfeldigvis penger avgårde, og har INGEN mulighet for å plukke de opp igjen?

      les dette gjerne som «»klikke feil»…

      om man ser på analog variant av betaling så skjer det veldig sjelden en feil. debitor tar frem penger fra lomme(bok) og gir kreditor. feil overføring av kroner kan selvfølgelig skje, men det er alikvel en haug med kontrollmekanismer her. om man ser bort i fra rene penger så har man kort å betale med, og her er også kontroll-mekanismene mange, helt i fra at jeg faktisk tar frem kortet til jeg aksepterer sum og slår pin. der er det heller ikke rene tilfeldigheter eller feil som man kan sammenligne med en one-click belastning.

      om argumentene er at beløpene vil være så små, så er det kanskje veldig lite interessant for en enkeltperson å miste en krone eller noe, men for mottager er det jo veldig kjekt om han klarer å lure noen tusen eller fler til samme.

      skal man gå andre veien og gjøre en slik tilbakeføring til den analoge verden er det ikke noe sted det gjøres en «once click» transaksjon, basert på at jeg er autentisert. det nærmeste er muligens bompasseringsbetaling el. gitt køfri-brikke, men det er jo heller ikke helt sammenlignbart siden apparatet i forkant, samt kontrollen i etterkant er noe mer rigid.

    • Så lenge vi snakker om mikrobetaling, har jeg ingen kvaler med «ingen angreknapp».

      Om det er ett (til nød to) klikk for å gi bort en tier, er tapene ved evt. feilklikk langt mindre vesentlige enn gleden over å spare ett minutt og slippe å taste inn en kode fra mobilen fra en SMS man må vente på.

      Jeg kan til og med bevise det umiddelbart ved å kaste en tikroning ut av vinduet – helt uten å begynne å gråte 😉

    • hehe. joda det er forsåvidt helt greit. men klikksvindel er jo ikke akkurat ukjent. det gir en helt ny mening om man kan klare å svi av en tier på slikt fra mange nok. det vil også være MYE mer interessant å faktisk gjøre det. den delen av det er kanskje den verste, som samtidig også vil undergrave hele mikro-once-click-greia om det får noe utbredelse…

    • hmm jeg skrev da vitterlig «mikro-one-click-greia»? uansett det var det det skulle ha vært…

      edit-mulighet på innlegg? 😉

  2. Det er sant nok at tungvindte løsninger for å betale småsummer er dødfødte, men jeg tror ikke noe særlig på mikrobetaliner, selv ikke når de kan utføres med ett klikk eller to.

    Det er nemlig også en kognitiv belastning. Plutselig må jeg ta stilling til om denne artikkelen er verdt 2 kroner, eller ikke. Er den mye bedre enn beste tilgjengelige ikke-lukkede-artikkel ? Mange bekker små blir dessuten fort penger. Leser jeg ti artikler pr. dag blir det over 7000,- i året — det er dyrere enn tradisjonellt abonnement på ganske mange aviser eller magasiner.

    Folk liker dessuten «flat-rate». De fleste vil heller betale 499,- i måneden for flat-rate internett, enn å betale pr. megabyte, og det gjelder selv dem som i snitt ville ende opp med å betale en hundrings MINDRE med pr. megabyte-betaling. Det er rett og slett verdt penger å slippe å forholde seg til hva hver enkelt bagatell koster i tilegg.

    Innholdet jeg konsumerer på web kan deles i to: Kvalitetsstoff fra kilder jeg stoler på, dette er jeg villig til å betale godt for, jeg abbonerer gjerne, selv om det koster mange hundrelapper i året. Og innhold som er nokså likegyldig, nyhets-saker som det uansett finnes 100 kilder for, og der den ene kilden ikke er noe vesentlig bedre enn den andre. Her er min betalingsvilje begrenset til 0,- — dersom jeg føler meg vennlig innstilt kan det være at jeg klikker oppe til høyre og skrur av adblock, men det er også maks jeg gidder.

    Svar på denne kommentaren

    • Du har noen poeng der.

      Forslag til en annen modell: Du betaler et flat rate-beløp til en internasjonal felles-institusjon, f.eks. 99,-/mnd. – det samme du betaler for Spotify, og som du knapt tenker over.

      Så har alle artikler og annet innhold fra dem som måtte ønske å delta i systemet en «like»-knapp.

      På slutten av hver mnd gjøres din saldo opp, og dine 99,- fordeles på alle du har klappet i hendene for i måneden som gikk. Trykket du bare på 9 stykker, får de 11 kr hver, trykket du på hundre, får de 0,99 hver osv. Og er det noen du synes er ekstra bra, så er det bare å trykke på «like»-knappen mer enn én gang.

      Klikker du så mange ganger på like-knappen hos én aktør at mer enn 25% av din månedsbetaling går dit, får du navnet ditt inngravert på et lite virtuelt messingskilt på site’n.

      For eksempel.

      Hvis jeg ikke allerede hadde hatt en jobb jeg trives i, ville jeg kanskje prøvd å gründe noe slikt.

    • Jo, det har du forsyne meg helt rett i. Jeg husket faktisk ikke at det var så likt, men så leste jeg den 2,5 år gamle NRKbetaartikkelen om Peter Sunde og Flattr.

      Det ser ikke helt ut til at de klarte å få nok fart på det til at det tok av – det er langt mellom hver gang jeg ser en flattr-knapp. Jeg vet ikke hvorfor. Var de for tidlig ute? Tok de for stor cut selv? Var Peter Sunde en som skremte bort kunder?

      Men som sagt. Jeg har tenkt å bli værende i NRKbeta – ikke brenne fingrene på gründing. Antagelig best for alle parter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.