visa

Postet til: Internett, Netthandel, Nettjenester & Rettighetsbransjen

SØKKRIK i en fei 4:4 — Dagens betalingsløsninger


Serien SØKKRIK i en fei handler om en bransje som er moden for revolusjon: Mobil- og nettbetalingsbransjen.

SØKKRIK i en fei 1:4 — Gå og innovér et annet sted! -hvorfor gründere ikke bør bruke krefter på å prøve å bygge opp nye sosiale medier nå
SØKKRIK i en fei 2:4 – Make ‘em pay -en bransje med udekte behov: Innholdsbransjen
SØKKRIK i en fei 3:4 – Utviklingstendenser -eksisterende forretningsmodeller på butikksiden
SØKKRIK i en fei 4:4 — Dagens betalingsløsninger – hvordan betalingsbransjen ser ut akkurat nå

foto av en tikroning liggende ved siden av en mobil med en paypal-app åpen

Gull og grønne skoger kan vente den som makter å skape et nytt system for betaling.

Disclaimer

Så er vi altså ankommet det lovede land; siste artikkel i serien (som vi forøvrig håper vi kan følge opp med en del 5 som handler om hvordan en av våre lesere ble rik og berømt). Denne artikkelen beskriver en mulighet for å bli ordentlig, ordentlig rik.

Husk dog at de aller fleste av dere som leser dette ikke kommer til å bli rike, men må leve videre som dere gjør nå – akkurat som oss i NRKbeta.

Vi sier det nå, så ikke dere blir skuffet når dere ser at kursen vi staker ut er for vanskelig, for risikabel, eller krever for mye arbeid. Løpet har allerede startet, og flere av de andre deltagerne er milliardaktører.

Men de andre er ikke i mål. Det er fortsatt rom for å revolusjonere betalingen på nett og mobil. Og en mulig edge dere kan ha, er å ikke komme til bordet med alt for mange ideer om hvordan ting var før.

Egentlig litt parallelt med det Matsemann påpekte i kommentarfeltet for noen dager siden: Selv om ‘alle’ ser at nettet og teknologi er fremtiden, har de etablerte bedriftene det så bra med dagens ordning at de ikke ønsker å satse digitalt. En slik satsning vil jo bli en direkte konkurrent mot deres eksisterende produkt, ofte med mye mindre avkastning per enhet.

Nå er vi riktignok forbi det punkt at gigantene ikke satser på fremtidsvennlige løsninger på dette feltet, men de har likevel med seg bagasje som kan være vanskelig å hive overbord for å få til det beste.

C-17 av whatadqr på Flickr CC BY NC ND

Hvorfor er det så enkelt å gi 7 kroner i tips til jenta som kommer med en halvliter til deg, men så vanskelig å gi 7 kroner til jenta som skriver artikkelen du leser?

Cash or charge?

Vi har i de foregående artiklene i serien gått igjennom hva dere ikke vil bli rike av, Et tipsglass stående på en disk med teksten "Til vår jorden rundt resa" bransjer med udekte behov og sett litt på forretningsmodeller på butikksiden. Her har det skjedd mange fremskritt i nettets tidsalder, særlig de siste fem årene.

Men det er en annen infrastruktur som ikke er helt up to speed her. For noen dager siden skrev jeg at jenta som leste i lunchen kanskje gjerne kunne betalt en slant, men at telefonen hennes ikke hadde myntinnkast.

Mynter og éndollar-sedler er et hendig format for å gjøre opp småsummer; de føles knapt som penger og det gjør godt å få dem ut fra en klumpete bukselomme. Selv om en krone her og en krone til slutt av og til blir til noe.

Kontantene er imidlertid ikke bare på rask vei ut av lommen, men av hele økonomien: Kontantenes andel som betalingsmiddel i Norge er nå nede i 6 %, det er nær en halvering på de siste ti årene, ifølge Norges Bank.

Kort, derimot…

Samtidig er vi i verdenstoppen (bak Island), med innpå én kort-transaksjon pr skaft daglig. Korttransaksjoner utgjør faktisk halvparten av konsumet vårt, 700 milliarder kroner årlig.

Klønete løsninger

Å bruke kortet i butikken er ikke vanskelig. Men på nett er det mer klønete enn nødvendig. Jeg må gjennom en rekke trinn for å bekrefte, dobbelt- og trippelbekrefte at det virkelig er å betale for noe jeg er ute etter, at jeg er meg osv.

Enkelte større netthandel-bedrifter med lang fartstid og høy andel tilbakevendende kunder har klart å strømlinje prosessen.

Noen store aktører jeg har et langsiktig forhold til lar meg legge inn mesteparten bare en gang, for eksempel Amazon og iTunes. Der holder det å skrive et passord, og så går resten av seg selv – systemet bygger på min tillit til at de ikke slomser med betalingsdetaljene mine.

Men hos alt for mange er misèren stor. Smashing Magazine skriver i The State Of E-Commerce Checkout Design 2012 ting som at «The average checkout process consists of 5.08 steps» og «50% asks for the same information twice».

Klossete design fremmer ikke omsetningen, men det er ikke egentlig der skoen trykker mest for effektiv småsum-betaling. Ser vi på PayPal kommer vi kanskje litt nærmere problemets kjerne.

PayPal

Auksjonsgiganten eBay har bygget opp PayPal til et relativt velfungerende system for å gjøre opp på nett. Det fungerer som en transaksjonssentral mellom privatpersoner (og for den del småfirmaer): Man registrerer en konto knyttet til mailadressen sin, og kan overføre penger som så hentes ut fra og fylles opp på tilkoblede betalingskort.

Skal man betale for en vare via PayPal, er det gebyrfritt for den som betaler, bortsett fra at vekslingskursen kan være ugunstig, dersom det skjer i fremmed valuta. Mottaker betaler uttaksgebyr og kan også få en ugunstig vekslingskurs.

PayPal har også utviklet en mobilvariant (som du kan lese om i Bump it up! – Første skritt mot nærfeltskommunikasjon). Tjenesten gjør det enkelt å overføre småsummer til hvem som helst, men skal man overføre småbeløp, blir det dyrt.

Skjermskudd fra PayPal-app

Skal man overføre en krone, betaler man også en krone i avgift, overfører man syv kroner blir totalkostnaden en tier. Det er først når man kommer opp i større summer, at avgiften for meg som betaler daler ned fra stykkpris til prosent; ca 3,5 %. Det koster også noe for den i den andre enden å hente ut igjen pengene.

Krystallklar forretningsmodell

Det er ganske utydelig for en tilfeldig forbipasserende nøyaktig hvor mye hvert enkelt ledd av en pengeoverføring koster, men at det koster noe i de aller fleste ledd av prosessen er vi vel på det rene med. Dette er ikke noen luftig dotcom-forretningsmodell, for å si det forsiktig.

Aktørene i pengeformidlingsbransjen vet å hente ut sine inntekter både i form av gebyrer, prosentavgifter, renteinntekter mens de sitter på oppgjørene og i det at de selv bestemmer vekslingskurser mellom ulike lands valuta.

Vi bruker riktignok oftere kort for å gjøre opp et kjøp på fem kroner i kiosken, ettersom mange av oss ikke lenger betaler transaksjonsgebyrer for kortkjøp. Likevel er dagens betalingskort – og prisstrukturen for bruken – mer rigget for å betale hundrelapper enn kronestykker. Og så lenge betalingskortet ligger i bånn av de fleste nettbetalingskonsept, er butikkene som tar det i bruk som ledd til kundens lommebok prisgitt at det ofte er en minstesats pr transaksjon i deres ende.

Er man en større aktør, får man gunstigere betingelser. Men selv et monster som iTunes er en småtass i møte med banken. Dermed gjør de noen grep for å spare penger som gir seg utslag i at de ikke belaster deg med en gang du kjøper en app eller en sang.

VISA

For litt over femti år siden oppsto betalingskortgiganten VISA (fascinerende historietime på Wikipedia, forresten) for å gi markedet et kredittsystem som ikke bare virket hos én og én enkeltforhandler, men i så mange butikker som mulig.

I løpet av noen-og-femti år har selskapet vokst fra å dekke Fresno, California til å håndtere rundt halvparten av verdens kort-transaksjoner.

NRKbeta mener tiden er inne for en ny hendighetsrevolusjon av denne typen – men tilpasset nettvirkeligheten.

Vi stoler på nettet

Folks tillit til betalingssikkerheten på nett er doblet på i underkant av ti år, nå har 89% godt inntrykk av den, ifølge TNS Interbuss Q1 2012, og godt over halvparten av oss har ifølge samme undersøkelse kjøpt varer og tjenester via nett de siste 4 ukene.

Men denne tilliten er dessverre i stor grad knyttet til den krøkkete modellen med kredittkort, koder, bekreftelser og alt det der. Nå handler jeg varer på nett så ofte at jeg kan kredittkortnummeret mitt, utløpsdatoen og CVC2-koden i hodet. Likevel føles prosessen tungvint. Kanskje det er et tegn på at tiden er moden for en revolusjon. Jeg håper det.

Selvsagt trenger man sikkerhet i systemene, men — for eksempel — all denne tastingen av tallkoder er kanskje feil sikkerhet? Det finnes jo andre og bedre løsninger, for eksempel å bruke ord. «Etter 20 års strev har det lyktes oss å trene oss alle til å bruke passord som er vanskelige for mennesker å huske, men lette for datamaskiner å gjette«, som xkcd så smukt sier det:

xkcd:Password Strength

Men det handler jo tross alt bare om sikkerhetsaspektet, ikke om den grunnleggende løsningen.

Hva har vi sett av nyskapninger?

Det eksisterende bankvesenet og kortselskapene er en relativt konservativ flokk, og det går heller ikke alltid like bra når de prøver å være kreative, så kan hende må en revolusjon skje i periferien av, eller utenfor, de tradisjonelle operatørene.

iZettle

Svenske iZettle, som vi skrev om i februar i saken Betalingsterminal i lomma, skapte en kredittkortleser man plugger rett i en iPhone. Denne hakket hull på kostnadene ved å ha bankkortterminal, og rugget nok båten litt for de gamle i bransjen, for fem måneder senere mistet iZettle retten til å håndtere VISA, i Norge og Danmark, og dermed mye av livsgrunnlaget. Det er blitt spekulert i om det var bankene selv som gjorde dette for å kvitte seg med en ubehagelig konkurrent.

iZettle er jo ikke noe som frigjør oss fra kortene, eller noe som i sin nåværende inkarnasjon fungerer utenfor fysiske transaksjoner, men det er en interessant innovasjon utenfor tradisjonelt bank- og finansmiljø.

Flattr

Peter Sunde, en av mennene bak The Pirate Bay, skapte tjenesten Flattr for noen år siden. Den skulle gjøre det mulig å overføre småsummer til folk som fortjente det, enten de hadde skrevet et godt blogginnlegg, spilt inn en bra sang eller ryddet i Vigelandsparken. Ideen er svært vakker, du finner den nærmere beskrevet i artikkelen Peter Sunde – En moderne Robin Hood, der Sunde forteller NRKbeta om ideen.

Det ser imidlertid ikke ut som Flattr har spredt seg som man kunne håpet. Det er langt mellom hver gang man ser en Flattr-knapp, og Apple’s nylige utestengelse av tjenesten hjelper neppe noe videre den heller. Vi begynner å frykte at tjenesten aldri fikk nok hastighet til å overvinne tyngdekraften.

PayPal Donate

[PayPal Donate-knapp] To keep this webpage free for all to use, please consider a donation, thanks.

Litt i samme leia som Flattr har vi PayPals donasjonsknapp – en knapp man kan legge på nettsiden sin for å samle inn penger.

Jeg har selv brukt disse knappene noen ganger for å gi, men det oppleves ikke så smidig når man forlater nettsiden man var på, må skrive inn beskrivelse av beløpet, bestemme hvor mye man har lyst til å gi, logge inn (eller legge inn alle kredittkortdetaljer om man ikke er PayPal-bruker), bekrefte at alt er riktig og trykke OK. Og da ender man ikke engang tilbake på siden man var. Det er alt for mange punkter underveis der man kan falle av og glemme hvorfor man hadde lyst til å gi.

Bitcoin

Bitcoin Accepted Here (by freeborn) av Adam Crowe på Flickr CC BY NC SA

Den mildt eksotiske valutaen Bitcoin er ganske spennende som fenomen og fortellingen om jakten på dens skaper i New Yorker er en vidunderlig longread for folk i kø på legekontor eller som er rede til å betale for tilgang.

Google Wallet

Google Wallet av inky på Flickr CC BY NC

For et drøyt år siden lanserte Google betalingsløsningen Google Wallet. Dette er en snedig app som gir deg en lommebok i skyen, og som lar deg betale i butikker ved hjelp av nærfeltskommunikasjon via en RFID-brikke i telefonen din.

Lommeboken kan fylles fra kredittkort, er gratis å bruke (den skal etter sigende finansieres med annonser), og tjenesten kan brukes både i fysiske butikker og online. Den er allerede godt integrert med Googles Android-operativsystem og telefoner med RFID-brikke, men apper for andre telefonmerker og RFID-brikker man kan klistre på telefoner som ble født uten er på vei.

Tjenesten kunne inntil igår også fylles via forhåndskjøpte kort, men det er nå slutt på dette. For ikke-amerikanske brukere, betyr det at de ikke lenger kan bruke tjenesten.

PayPal og Google er jo sværinger. Men de virkelig store sitter heller ikke i ro:

Nysatsninger er på gang fra de store

Artikkelen The digital wallet war is heating up forteller at det er ganske mange nysatsninger som ligger og vaker i vannskorpen: I tillegg til Google Wallet, har store retail-aktører i USA gått sammen og laget MCX, PayPal inngår partnerskap og Visa Europa utforsker et nytt system for onlinebetaling.

Så det blir blodige farvann, og det kan gå mange veier. Vi forbrukere kommer nok til å vinne endel convenience, men om marginene vil gå ned er ikke like sikkert. Det er heller ikke gitt om nyskapningene som foreløpig er på beddingen vil kunne endre situasjonen for innholds-skaperne.

Men kanskje – kanskje – er det også fortsatt rom for å finne opp noe bedre. Og der er det vi håper en ekstra dyktig NRKbeta-leser stepper inn og finner opp det som syr sammen internettet og hver eneste enkeltartikkel i en nettavis og hver eneste sang med folks digitale lommebok på en måte som gjør det enkelt, naturlig og får det til å føles riktig å betale en slant for det man liker.

Får du til dette, vil mange takke deg, og forhåpentligvis drypper noen av milliardene som skifter eier på deg. Husk da at du leste det på NRKbeta først.

Jussen i det

OPPDATERING Jens Christian har i kommentarfeltet supplert med dette, som kan være greit å ha i bakhodet – en mulig fortolkning er nok at man kanskje snarere bør satse på å finne opp, og så skaffe seg partnere med muskler:

De fleste innenlandske korttransaksjoner skjer med BankAxept. Stort sett alle norske debetkort består av både en Bankaxept-del og en VISA-del. BankAxept-delen brukes på de fleste innenlandske korttranskasjoner der terminalen er online (de fleste fysiske butikker etc). Slike transaksjoner koster butikken ca 10 øre per transaksjon.

VISA-delen brukes når terminalen ikke er online eller når kunden er i utlandet. VISA-transaksjoner innebærer høyere risiko for kort-innløseren, fordi det ikke alltid er mulig å få verifisert kunden/dekning på kontoen. Dette er en av grunnene til at VISA-transaksjoner er dyrere (for butikkene, ikke for kundene).

Kredittkorttransaksjoner er også dyrere for butikkene enn debettransaksjoner. Dette kommer blant annet av at betalingsselskapet tar kredittrisiko.

Litt om å drive betalingsvirksomhet

Å starte opp med betalingsvirksomhet i Norge krever tillatelse fra Finanstilsynet (kompetansen er i lov lagt til Kongen, men den er delegert til Finanstilsynet).

Avhengig av hva slags virksomhet man skal drive må man ha tillatelse som enten:
a) betalingsforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 4b
b) e-pengeforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 4c
c) finansieringsforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 3
d) bank, forretningsbankloven + finansieringsvirksomhetsloven kap 2
(lovreglene bygger på EU-direktiver)

Det enkleste er å starte virksomhet som betalingsforetak. Men betalingsforetak har ikke lov til å oppbevare kundemidler. Slike foretak kan kun gjennomføre transaksjoner. Dersom kundemidlene skal oppbevares, må man ha tillatelse som e-pengeforetak (F.eks. Buypass, Google Wallet og PayPal). Skal man tilby kreditt må man være finansieringsforetak.

Det er ikke bare-bare å starte slik virksomhet. Det er ganske mange offentligrettslige krav som stilles. Et av de største etableringshindrene er likevel kravet om oppstartskapital. Du kan ikke bare starte et enkeltpersonsforetak eller AS med 100 000 i aksjekapital. For å starte et e-pengeforetak må du ha en startkapital på minst 350 000 euro (over 2,5 mill kroner). Betalingsforetak krever noe mindre mens finansieringsforetak og bank krever mye mer.

Få i tillegg med at DNB og Telenor (og sikkert flere andre aktører) arbeider aktivt med å utvikle betalingsløsninger for mobil, så skjønner man at dette ikke er det enkleste markedet å lykkes i. Dette gjelder spesielt det norske markedet, bl.a. pga at vi har den billige BankAxept-løsningen. Derfor vil kanskje norske butikker være mer motvillige enn andre lands butikker til å få inn nye løsninger (mobilbetalinger) som innebærer høyere kostnader for butikkene.

Tusen takk, Jens Christian :)

De tidligere artiklene i serien finner du her:

SØKKRIK i en fei 1:4 — Gå og innovér et annet sted!
SØKKRIK i en fei 2:4 – Make ‘em pay
SØKKRIK i en fei 3:4 – Utviklingstendenser

14 kommentarer

  1. Jeg har lenge tenkt at dette må være det ultimate open source prosjektet: Gjør handel over internett fri fra eksiterende finansiell infrastruktur. Gi folket makta over egne kjøp og salg.

    De tradisjonelle finansinstitusjonene er bygget på fysiske penger. Internett bør bety avslutningen av denne historiske epoken. Frigjør pengene!

    Svar på denne kommentaren

  2. Harald Korneliussen

    Jeg ville ikke være så rask med å avskrive flattr. Jeg registrerte meg der for noen uker siden, og om en skal analysere seg selv litt så kan det godt tenkes at det er «noe i vinden» som gjorde at jeg valgte å gjøre det akkurat da, og at du husket på det når du skulle skrive denne artikkelen (egentlig er det jo en svært spesialisert betalingsløsning, litt på siden av de du beskriver ellers).

    Det har hendt før at gode tjenester har holdt på i noen år før de for alvor tar av – se f.eks. Kickstarter. Jeg føler meg trygg på at om så Sunde ikke lykkes, vil noen andre forsøke. Alle som i dag har reklame på sine sider for å finansiere dem, kunne hatt glede av flattr, og det er bare et tidsspørsmål før eksisterende reklametjenester (f.eks Google) innser dette og tilbyr det som en del av pakken.

    Svar på denne kommentaren

  3. Hva med å bruke en tjeneste som Soundhound til identifisering av personer? Da kan en jordbærselger installere en betalingsapp på telefonen sin. Dermed taster han bare inn beløpet (34 kr), appen viser en frase som jeg leser opp, appen kobler stemmen mot bankkonto og vips har jeg betalt for jordbæra (kvittering på sms?). Uten at jeg hadde med kontanter, kort eller mobil. (appen må vise en ny frase hver gang for å unngå opptak av stemmer)

    Tro hvor flott det hadde vært! Jeg kunne ruslet opp fra stranda i badebuksa og kjøpt en is :)

    Svar på denne kommentaren

  4. Fin artikkel!

    Ettersom vi ikke er lansert skjønner jeg godt at dere ikke skriver om oss i listen over alternative modeller, men vi kommer snart :) Ta gjerne kontakt om dere ønsker en demo.

    I denne artikkelen i teknisk ukeblad, og denne på DinSide kan man lese mer om mCASH.

    Poenget med å poste disse linkene er at vi vil gi leserne av denne artikkelen mulighet til å lære mer om et norskt alternativ til etablerte modeller.

    Det viktige med vår modell er at den er kostnadsfri for deg og meg. For brukerstedet er den også langt rimeligere enn dagens modeller, noe som gjør den svært attraktiv for alle i verdikjeden. I tillegg kan vi skyte inn at modellen faktisk sparer bankene for bakenforliggende transaksjonskostnader (de som du og jeg ikke bryr oss om, men som er viktige for bankene) samtidig som vi gir banken økte inntekter på kredittbetalinger sammenlignet med visa og mastercard. Altså; rimeligere for alle, mer inntekter for de som skal tjene penger på betaling (med unntak av visa og mastercard).

    Modellen er unik, norsk og får ekstrem oppmerksomhet fra bank-verdenen.

    Denne kommentaren er skrevet av undertegnede som er gründer og daglig leder i mCASH.

    Daniel R. Döderlein

    Svar på denne kommentaren

  5. De fleste innenlandske korttransaksjoner skjer med BankAxept. Stort sett alle norske debetkort består av både en Bankaxept-del og en VISA-del. BankAxept-delen brukes på de fleste innenlandske korttranskasjoner der terminalen er online (de fleste fysiske butikker etc). Slike transaksjoner koster butikken ca 10 øre per transaksjon.

    VISA-delen brukes når terminalen ikke er online eller når kunden er i utlandet. VISA-transaksjoner innebærer høyere risiko for kort-innløseren, fordi det ikke alltid er mulig å få verifisert kunden/dekning på kontoen. Dette er en av grunnene til at VISA-transaksjoner er dyrere (for butikkene, ikke for kundene).

    Kredittkorttransaksjoner er også dyrere for butikkene enn debettransaksjoner. Dette kommer blant annet av at betalingsselskapet tar kredittrisiko.

    2) Litt om å drive betalingsvirksomhet
    Å starte opp med betalingsvirksomhet i Norge krever tillatelse fra Finanstilsynet (kompetansen er i lov lagt til Kongen, men den er delegert til Finanstilsynet).

    Avhengig av hva slags virksomhet man skal drive må man ha tillatelse som enten:
    a) betalingsforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 4b
    b) e-pengeforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 4c
    c) finansieringsforetak, finansieringsvirksomhetsloven kap 3
    d) bank, forretningsbankloven + finansieringsvirksomhetsloven kap 2
    (lovreglene bygger på EU-direktiver)

    Det enkleste er å starte virksomhet som betalingsforetak. Men betalingsforetak har ikke lov til å oppbevare kundemidler. Slike foretak kan kun gjennomføre transaksjoner. Dersom kundemidlene skal oppbevares, må man ha tillatelse som e-pengeforetak (F.eks. Buypass, google wallet og PayPal). Skal man tilby kreditt må man være finansieringsforetak.

    Det er ikke bare-bare å starte slik virksomhet. Det er ganske mange offentligrettslige krav som stilles. Et av de største etableringshindrene er likevel kravet om oppstartskapital. Du kan ikke bare starte et enkeltpersonsforetak eller AS med 100 000 i aksjekapital. For å starte et e-pengeforetak må du ha en startkapital på minst 350 000 euro (over 2,5 mill kroner). Betalingsforetak krever noe mindre mens finansieringsforetak og bank krever mye mer.

    Få i tillegg med at DNB og Telenor (og sikkert flere andre aktører) arbeider aktivt med å utvikle betalingsløsninger for mobil, så skjønner man at dette ikke er det enkleste markedet å lykkes i. Dette gjelder spesielt det norske markedet, bl.a. pga at vi har den billige BankAxept-løsningen. Derfor vil kanskje norske butikker være mer motvillige enn andre lands butikker til å få inn nye løsninger (mobilbetalinger) som innebærer høyere kostnader for butikkene.

    Svar på denne kommentaren

  6. En ting til. Siden jeg ikke er en konspirasjonsteoretiker, velger jeg å tro på VISA når de sier at grunnen til at de har brutt samarbeidet med iZettle er at iZettle ikke støtter bruk av PIN-kode. Jeg må også si at jeg støtter VISA her.

    Sikkerhet er utrolig viktig ved utvikling av nye betalingsløsninger, og etter mitt syn er det helt riktig av VISA å stille krav til sikkerheten før de setter sitt navn på løsningen. Det vil fort gå ut over tilliten til VISA om de blir rammet av misbruk.

    Hvor mange ganger har du for eksempel tenkt over hvilket merke det er på betalingsterminalen i nærbutikken din?

    Svar på denne kommentaren

  7. Det er et ganske komplekst landskap man beveger seg innen her, og det er kanskje ei heller så rart; penger krever stabile strukturer man kan stole på. Men for å komme videre med noen revolusjon er det sannsynligvis strukturene man må se på (noe artikkelen godt påpeker).

    Innenfor dagens landskap (herunder Norge) er det enkelt å se mot mobilen som transaksjonskanalen for mindre beløp, og CPA modellene er ikke like ille som hva de var (selv om de kan bli mye bedre). Det enkleste vi har klart å teste så langt er da også transaksjonsløpet rundt engangskjøp ifm freemiumtilnærmingen vi tester i Drammens Tidende og Tønsbergs Blad om dagen; link to tb.no

    Det eneste sikre om dagen er at det er fantastisk spennende tider å jobbe i mediebransjen (herunder i tangeringspunktene mot betaling på nett). Og at vi skal gjennom mange modeller og eksperimenter i nærmeste levetid.

    Håvard
    Edda Media/Amedia

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>