nrk.no

Kjønnsdiskriminering i IT-bransjen

Kategori: Utdannelse

Fifth grade writing class – elementary public shool in Maryland. (CC-BY av woodleywonderworks på Flickr)

Rikki Endsley publiserte mandag et tankevekkende essay om programmeringsundervisningen på sin datters skole.

Rikki Endsley er et relativt velkjent navn i IT-verdenen, og har gjennom sitt voksne liv jobbet som både programmerer og redaktør for flere IT-relaterte publikasjoner.

I essayet forteller Rikki historien om sin datter, som allerede i tidlig alder hadde fått en fascinasjon for programmering. Når skolen hennes hadde programmering på lista over valgfag, meldte hun seg raskt opp.

During the first semester of my daughter’s junior/senior year, she took her first programming class. She knew I’d be thrilled, but she did it anyway.

Les essayet: To my daughter’s high school programming teacher

Etter første skoledag kunne datteren informere om at det ikke akkurat var mange jenter i klassen (hun var den eneste), men at hun ikke så på det som et problem.

Rikkis datter, som allerede som elleveåring hadde hjulpet sin mor med å anmelde en programmeringsbok, gjorde seg kjapt ferdig med øvelsene, og brukte overskuddstiden på å hjelpe medelevene med oppgavene.

Men etter noen uker snudde situasjonen seg for datteren.

Guttene, som plutselig følte seg underdannige, reagerte med trakassering, hersketeknikker og direkte mobbing. Rikkis datter hadde gått fra å være den hjelpsomme flinkisen i klassen, til å bli sendt inn på det billedlige kjøkkenet for å lage mat til gutta.

Essayet er ikke positivt til undervisningssystemet, og Rikki mener at datterens situasjon burde blitt plukket opp av læreren lenge før studieslutt:

For her entire life, I’d encouraged my daughter to explore computer programming. I told her about the cool projects, the amazing career potential, the grants and programs to help girls and women get started, the wonderful people she’d get to work with, and the demand for diversity in IT. I took her with me to tech conferences and introduced her to some of the brightest, most inspiring and encouraging women and men I’ve ever met.

Sadly, you only get one chance to make a first impression, and you, sir, created a horrible one for girls in computer programming.

Titstare

Det er ikke bare Rikki som nylig har tatt opp temaet rundt kvinnediskriminering i IT-bransjen. Også på teknologikonferansen Techcrunch Disrupt endte dette opp med å bli et heftig diskusjonsemne.

På tidligere Disrupt-konferanser har de store snakkisene ofte vært apper med fokus på sosiale nettverk, geolokasjon og andre tekniske nyvinninger.

I år har snakkisen vært appen Titstare – en app som viser deg bilder av menn som stirrer på pupper:
http://www.youtube.com/watch?v=b2OhpES4L7g

Presentasjonen har generert store ringvirkninger på Twitter og i nyhetsbransjen. Bloggeren Grace Hwang Lynch oppsummerer det hele ganske greitt:

Why don’t more women don’t get into tech? Uh… maybe because of things like Sunday’s presentations at TechCrunch Disrupt Hackathon in San Francisco.

Suppose you take your nine-year-old daughter to a major tech conference to unveil the app she’s built, and you see this: a pair of Australian programmers presenting their new app, Titstare, which they touted as solving the one of the world’s most pressing problems — how to leer at a woman’s breasts without her noticing.

And if that wasn’t bad enough, a Dutch programmer then shows off his app with a presentation that looks awfully similar to masturbation.

TitStare, Fake Masturbation: What Is TechCrunch Trying to Disrupt? Women in Tech?

Vi har flere ganger tidligere skrevet om programmering i skolen, blant annet i artiklene Programmering i norske skoler og Hvordan jeg lærte sønnen min å programmere. Men tematikken i Rikkis essay tar opp en problemstilling vi ikke har debattert her tidligere:

Hvor enkelt er det for jenter å få innpass i et såpass mannsdominert yrke som programmering?

33 kommentarer

  1. Jan Ingvoldstad

    Min første tanke er at ja, det er vanskelig – det er en sosial barriere, og den fantes før vi fikk helt utrolig kvalme kjønnsfokuserte presentasjoner på ymse seminarer og konferanser.

    Da jeg studerte, var kjønnsfordelingen innenfor informatikk temmelig skjev, og det var ganske sikkert en del kvinner som holdt seg unna fordi det var så mange nerdete gutter der.

    Men de som hadde fått foten innenfor så stort sett ut til å ha det bra, og var for det meste svært selvstendige, sterke og oppegående personer.

    Hvordan er det nå, nå som alt vi leser om kjønnsrollemønsteret innen IT er at «alt er galt»?

    Hva skjedde med «jenteprosjektene» fra 90- og 2000-tallene?

    Svar på denne kommentaren

    • Det var «jenteprosjektene» som skjedde.

      Du demonstrerer jo, og peker selv på, holdningsproblemet:

      «Da jeg studerte, var kjønnsfordelingen innenfor informatikk temmelig skjev, og det var ganske sikkert en del kvinner som holdt seg unna fordi det var så mange nerdete gutter der»

      Hva er det for noe som gjør det greit å si at noe som absolutt ikke er kjønnsrelevant ikke er attraktivt fordi det er så mye gutter et sted?

  2. jeg finner det veldig belastende den siste spørsmålsformuleringen der. hvorfor er det viktig med kjønn? finnes det noe fastslått som sier at ett kjønn er bedre til noe enn andre kjønn? hvorfor er det viktig å dytte ett underrepresentert kjønn inn i en spesifikk retning? er det ikke kvalifikasjonene som er det viktigste?

    etter å ha lest orginalartikkelen, klarer jeg ikke helt rive meg løs fra at det faktisk har vært forsøkt å få tilbake noe kvinnefordeler (pun partly intended) her. første avsløringen var kitchen/sammich kommentaren. det sies ikke i klartekst, men jeg antar at oppfølgeren tits or GTFO var like etter.

    da er det kanskje verdt å minne om gode gamle regelen: det finnes ikke jenter på internet.

    for ikke å dra inn og nevne: http://i0.kym-cdn.com/photos/images/original/000/450/219/0d3.jpg

    disse er IKKE kjønnsdiskriminerende, snarere tvert om. det er ett spark til kvinner som forsøker å dra kjønn inn i diskusjon, og vil oppnå kvinnefordeler basert på helt andre attributter enn ordinære kvalifikasjoner man blir målt etter…

    om jeg er noe i nærheten av sannheten med disse sammenhengene, er det kanskje greit å ikke fyre på med sånne artikler som da faktisk er veldig misforstått og tilogmed feil…

    Svar på denne kommentaren

    • Odin Hørthe Omdal (odinho/Velmont) (svar til navn)

      Ærleg talt, det er ei ekstrem skeivfordeling på kjøn i IT-sektoren. Det må du vera einig i? Og so må du spyrja: *kvifor*? Er det naturleg? Viss alle kunne velja heilt fritt etter interesse, hadde det då vore slik? Er det ikkje mange jenter som òg er interesserte i programmering og truleg kan gjera ein dritbra jobb der?

      Det er jo heilt klart ikkje naturleg at programmering skal vera ein guteting. Det er eit seriøst problem at det er so få kvinner i IT-næringa. Å i det heile teke insinuera at det ikkje finst ein underliggjande grunn til at det er eit ekstremt overtal gutar er å forflata diskusjonen ned på eit tullete nivå. Sjølvsagt er det underliggjande grunner. So kan du altso velja å ikkje bry deg om at dei finst, fordi du kanhenda liker å arbeida saman med 95% gutar. Vel, eg gjer ikkje, eg vil ha mange fleire kvinner inn på arbeidsplassen min. Det vert betre arbeidsmiljø av slikt.

      Eit forsøk på akademikarar viste at dei såg på mannlege søkjarar som meir kvalifiserte enn kvinnelege, trass i at søknadene var 100% like utanom namnet. Eg er sikker på at det same skjer i IT-verda. Dessutan jobbar heile systemet mot deg på alle plan, heilt frå skulen og opp.

      Det er so ekstremt unødvendig å ha noko kjønsdiskriminering i det heile teke. Det hadde vore bra for Noreg og foretaka her å få det ned. Men det er sjukt vanskeleg; slik enkel bortforklaring som du gjer («det er ikkje noko problem») er i aller høgaste grad del av problemet!

    • du peker på noe interessant her, men samtidig konkluderer du basert på noe gjetting innimellom.

      om du har noe som helst som besvarer noen av de spørsmåla dine i første avsnitt som gjør at du faktisk kan kokludere som du gjør i annet («Det er jo heilt klart ikkje naturleg at programmering skal vera ein guteting») så vil jeg mer enn gjerne se litt på dette.

      jeg har forsøkt å se på både sosiologisk og psykologisk forskning (kjønnsforskning blir litt for dumt som Eia visste ;-), om noen faktisk har forsøkt å forklare dette, eller har noen forklaringsmodeller som er fungerende. jeg klarte ikke finne noe (det betyr sikkert bare at JEG ikke klarte å finne noe!).

      so be my guest…

    • anonym (svar til navn)

      «om du har noe som helst som besvarer noen av de spørsmåla dine i første avsnitt som gjør at du faktisk kan kokludere som du gjør i annet («Det er jo heilt klart ikkje naturleg at programmering skal vera ein guteting») så vil jeg mer enn gjerne se litt på dette.»

      Selvfølgelig er det ikke «naturlig» at programmering er en gutteting. Når man begynner å mase om hva som er «naturlig», har man gitt opp rasjonelle argumenter.

      Nå synes jeg ellers mye av de argumentene som kommer her er såpass på viddene at jeg ikke ser noe poeng i å argumentere mot det. Så langt jeg kjenner miljøet, så er det mer eller mindre konsensus om at man ønsker flere kvinner innenfor IT, og at team har 80-100% gutter/menn. Så stopper det gjerne på at «det er vanskelig å finne noen». Det som, slik jeg forstår det, tas opp i artikkelen her, er *hvorfor* det er vanskelig å finne noen (og holde på dem). Faktorer som bidrar til det:

      * Det er allerede en skjevhet i kjønnsfordeling. Skal en jente jobbe med programmering, bør hun helst like å jobbe med bare menn.
      * At yrket har «bare» menn, og videre bare «mannlige nerder» bidrar til at miljøet til tider kan bli temmelig ensidig. Ikke alle synes det er gøy at all lunch-prat etc handler om dataspill, fine damer, porno etc. Eller at kontoret er tapetsert med puppeplakater. Og ja, sjansen for at du *ikke* liker ovenstående samtaletemaer øker sannsynligvis om du er jente.
      * Flere gutter enn jenter har «vokst opp» innenfor data/nerde-miljøer og er allerede «inne i» omgangsformer som er fremmede for de fleste utenforstående. Å være god i programmering er ikke nødvendigvis det samme som å ha drevet med det siden du var 2, eller å tilbringe alle våkne timer på diverse nettforaer. Joda, det finnes gode programmerere som har holdt på siden før de kunne gå, men det finnes atskillige dårlige programmere blant denne gruppen også.

      Jeg kunne regnet opp en hel haug andre punkter.

    • Fredrik Weisethaunet (svar til anonym)

      «At yrket har «bare» menn, og videre bare «mannlige nerder» bidrar til at miljøet til tider kan bli temmelig ensidig. Ikke alle synes det er gøy at all lunch-prat etc handler om dataspill, fine damer, porno etc. Eller at kontoret er tapetsert med puppeplakater. Og ja, sjansen for at du *ikke* liker ovenstående samtaletemaer øker sannsynligvis om du er jente.»

      Say what?

      Jeg ser på meg selv som rimelig nerd, samtidig evner jeg fint å snakke om andre ting en dataspill og teknologi, samtidig har jeg så vidt jeg husker aldri diskutert innholdet i porno, iallefall ikke i jobbsammenheng, og jeg kunne aldri funnet på å hengt opp puppeplakater på jobb, jeg er ikke 14 år gammel. Det er ganske drøyt å insinuere at arbeidsmiljøer dominert av menn tar slike former, det gjør de nemlig sjeldent.

      Når det er sagt ønsker jeg langt flere kvinner inn i IT-bransjen, og også flere som spiller dataspill.

    • Fredrik Weisethaunet (svar til navn)

      Jeg har aldri, aldri noen sinne latet som det en jente har sagt, har vært interessant om det ikke faktisk var det, iallefall ikke for å øke mine kjangser for å få utført litt biologisk lek. Jeg forholder meg likt til alle mennesker, uavhengig av kjønn.

      Jenter diskrimineres på nett, og det er mer vanlig at menn trekker inn kjønn i debatten enn det jenter gjør. Jeg opplever svært sjeldent at jenter sier «I am a girl, hurr durr» som linken din så fint viste til, men jeg har ofte opplevd at jenter har fått beskjed om å «gå på kjøkkenet» i debatter på internet, ene og alene fordi de har et feminint navn på profilen eller nicket sitt.

      Hele konseptet bak «det finnes ikke jenter på internet» er kvinnediskriminerende, fordi det tar utgangspunkt i at det som definerer jenter som jenter er deres seksualitet, og tilgjengeligheten av denne for mannlige deltagere på den aktuelle arenaen. Dette er et utgangspunkt som er jævlig forkastelig, og jeg kan ikke forstå at noen kan sitte og forsvare noe sånt, iallefall ikke her på NRK beta.

      Jeg ønsker meg flere jenter inn i bransjen, og jeg ønsker meg flere kvinner inn i dataspillmiljøene, nettopp fordi jeg synes det er trist at jenter skal gå glipp av de største opplevelsene innenfor mediet, og fordi jeg tror bransjen har godt av flere kvinner i industrien.

  3. Kommentaren over sier vel alt om at det er vanskelig, i den grad yrket er preget av denne typen mennesker/kommentarer. Ellers varierer det sikkert avhengig av hvor / i hvilket miljø man jobber som programmerer. De steder jeg har vært borti bør du i hvert fall være ekstremt tykkhudet, og jeg har sett den ene etter den andre kvinnelige programmer gi opp og forsvinne til «mykere» arenaer.

    Svar på denne kommentaren

    • Den forklaringen blir for enkel.

      Jeg har jobbet sammen med mange programmere av begge kjønn, og min erfaring er at de som er flinke til det, blir værende i yrket. Uavhengig av kjønn.

      Det de har hatt til felles, er at de som gode programmerere skjønner de at å lage spesialiseringer på bakgrunn av kjønn er dårlig design og semantisk uholdbar hardkoding.

      Hvis man har vett nok til å forstå at dette kan man projisere over på seg selv, så skjønner man at hvis man forsøker å ta på seg en rolle eller tilstand i kraft av sitt eget kjønn, så er man med på å grave graven.

      Poenget i situasjonen i artikkelen har ikke med kjønn å gjøre, det har noe med talent- og nivåhåndtering i utdanningsvesenet å gjøre. De som hevder noe annet; togtfo

    • Odin Hørthe Omdal (odinho/Velmont) (svar til Kjell)

      Men det har jo so absolutt om kjøn å gjera!

      Trur du verkeleg mobbinga/sleivsparka hadde starta dersom det var ein gut som var den flinkaste i klassa? Hadde ikkje du óg (som eg) synast det var litt «rart» eller «spesielt» at den flinkaste eleven i klassa var jente? Sjølvsagt synast me det, fordi det er so unormalt nett no. Men det er jo eigentleg ingen grunn til at det skal vera slik.

      So, no når me har stadfesta at det er rart at ei jente er beste i klassa, og at det ikkje er so rart at ho er den einaste der, kva skjer so? Jo, ho er allereie spesiell. Ikkje tru at ho ikkje veit at ho er ei jente, ikkje tru at ingen av dei andre gutane ikkje legg merke til at ho er jente. Eg skal lova deg at ho må slita med ein heil HAUG forskjellege små nedrakkingar og påminningar om at ho er annleis og spesiell. Og ikkje på ein «du er flink»-måte, men på ein utruleg nedverdigane «du er ei jente»-måte.

      Og kva søren so? Kva har kjøn med dette å gjera. Burde me ikkje berre sjå på kompetanse, som du jo seier og meiner sjølv. Akkurat! Men slik er det ikkje! Og det er heile problemet, det er dette som er kampen. Sjølv om du veljer å sjå vekk frå all diskrimineringa og alle faktorane som gjer at det for mange kvinner kan verta heilt uuthaldeleg å vera i denne næringa, so tyder ikkje det at det på ein magisk måte ikkje finst.

      Det er opplagt for alle at du er ei jente der det ikkje er mange jenter, so alle tenkjer på kjøn med ein gong. Slik vert det ikkje når det er meir normalt med kvinner i slike yrke; men me må koma der på ein måte. Nett no er det umogleg fordi det er so ekstremt sterke ikkje-faglege hinder i vegen.

    • har bare en ting å nevne her: nerd!

      det andre avsnittet ditt som du baserer hele argumentet ditt på referer in short til «nerd».

      det er mulig det har snudd litt de senere årene, men det var (er fortsatt?) ikke en positiv merkelapp.

      ergo faller jo resten av moroa di i samme rennet siden dette var sandfundamentet ditt…

    • Igjen problemet. Du lover meg at «sånn og sånn skjedde i det klasserommet». Hva om jeg lover deg at den flinkeste i klassen oppførte seg ufint mot de som slet mer med faget og læreren så det best for undervisningsituasjonen om eleven fant på noe annet å gjøre etter dagens pensom var gjennomgått?

      Jeg kan ikke se at min prosa er noe mer diktning enn din prosa.

      Det du derimot gjør, er å stigmatisere gutter som noen sammensvergende mobbere. Fordi de er gutter.

      Det er nøyaktig sånne holdninger vi _ikke_ trenger for å komme videre til at individer blir bedømt ene og alene som individ.

    • Det eneste som er qed’et her er at poenget ikke har gått inn. Pupper var det faktisk artikkelen som dro inn.

      Poenget er: Hvem er det som dro inn kjønn i likningen? Jo det er faktisk artikkelforfatteren. Hun tar jo til og med en antakelse om at guttene følte seg underdannige. Hvordan vet artikkelforfatteren hva de personene følte? Og hvorfor skal kjønn bli tatt frem som fellesnevneren for denne antatte, kollektive følelsen?

      Du ser problemet nå eller? En samling mennesker blir plutselig tillagt kollektive følelser og man henviser til kjønn for å beskrive gruppen som man gjetter føler slik. Du ser ikke hvordan dette bærer galt avsted?

    • Ja, du hang deg opp i de vesentlige sidene (for deg) ved artikkelen. Qed.

      Skal man ha noen mening om programmering så er det for øvrig en fordel å kunne det selv.

    • Når er det jo programmering, faktisk sammen med en jente, som gjør at jeg har fått muligheten til å sitte her å sose på egen regning.

      Artikkelen har ingenting å gjøre med programmering. Den har å gjøre med bruk av kjønn som uholdbar generalisering.

  4. Anders Hofseth (NRK)

    Det er tydeligvis litt uenighet rundt hva denne artikkelen handler om.

    Slik vi i NRKbeta tolket den, handler den om at færre jenter enn gutter velger programmering, og at noen atferdsmønstre i gutte-/mannsdominerte programmeringsmiljøer gjør at mange jenter/kvinner ikke føler seg velkommen, eller synes det er ubehagelig å være jente blant gutter med svake sosiale evner.

    Enten man synes det er uvesentlig eller ei om andelen kvinner som koder avviker betydelig fra 50%, er det nok mange som ser verdien av at folk skal kunne slippe å føle seg uvel i et studium eller på en arbeidsplass – enten de er menn, kvinner, nordlendinger, har foreldre født i Asia, har sex med personer av sitt eget kjønn eller ikke liker bacon.

    Svar på denne kommentaren

    • så å diskutere hvorvidt teorien om adferdsmønster i en kjønnet gruppe gir en annen kjønnet gruppe problemer, er en gyldig forklaringsmodell eller ikke er altså IKKE ønsket?

      det er jo på det nivået diskusjonen (forsøksvis) ligger, og som du forsøker nå å avvise, med følelsesmessig henvisning til at man skal «kunne slippe å føle seg uvel». dette siste er jo åpenbart at man bør slippe, selvom det nok er ganske så umulig å ikke tråkke noen på tærne i større miljøer, men det har jo ofte ikke noe med kjønn eller annet å gjøre (som du forsøker å dra inn).

      hvis jeg tar trollagnet dit i siste avsnitt:

      hva slags liste skal man ende med? kan jeg da få lov å påpeke at jeg ville følt meg uvel i ett miljø hvor man vedlikeholder lister med ting som ikke skal kunne nevnes av fare for at andre skal bli uvel, og ergo få det inn på lista? da er jo plutselig du en av de som skaper dårlig miljø merkelig nok!

  5. Anders Hofseth (NRK)

    Jeg tror ikke jeg forsøkte å avvise diskusjon (det var ihvertfall ikke min mening), men det virket som noen av pseudonymene over her var uenige om hva artikkelen egentlig handlet om, dermed altså en avklaring på hva vi i NRKbeta så i den og hvorfor vi publiserte den.

    Listen i slutten av min kommentar var en (ikke uttømmende) liste over ting jeg mener ikke bør være grunn til å bli behandlet dårlig, ikke en liste over ting man ikke skal nevne. Men det regner jeg med du forsto.

    Svar på denne kommentaren

    • Her har vi noen som virkelig har skjønt det!

      Hun peker på skjevheter og fordommer som eksisterer, uten å gå i «motsatt-kjønn» fella. Hun klarer å peke på idiotiske situasjoner og kulturer som oppstår fordi individer, ikke hele kjønn, ikke klarer å forholde til mennesket de har overfor seg som et enkeltmenneske.

      Hadde vi tatt http://futurewomanintech.com og skrevet den om for en gutt som hadde ønsket å bli sykepleier, så hadde svært mange av momentene kunne blitt repetert. Det er jo fortsatt kjønnsprefix’ede stillingsnavn i gangbar dagligtale, f.eks «mannlig sykepleier»,

      Just stop it!

    • Strengt tatt så er så er mannlig sykepleier smør på flesk, da sykepleier opprinnelig er den mannlige tittelen, og sykepleierske er den kvinnelige tittelen.

  6. Jeg har ofte fundert over hvorfor jeg ikke ble programmerer. Jeg hadde interessen som ungdom, laget nettsider og koste meg med (min bror sin) data, og i ettertid ser jeg at jeg helt fint kunne valgt å gå videre med det. Ideen om at jeg skulle studere noe IT-relatert var helt fjern. Ingen foreslo det, og jeg tenkte ikke tanken selv. Jeg endte likevel opp med å jobbe med teknologi da jeg var ferdig studert, så det er vel mange veier til Rom.

    Hvis vi vil ha flere kvinnelige programmere må studieveiledningen bli mindre stereotypisk mtp. kjønn. Jenter må bli presentert for mulighetene de har, uten voksnes innebygde forventninger om at jenter går omsorg og gutter går teknisk. Håper Kidsa Koder og lignende tiltak kan gjøre det lettere for jenter å se dette som aktuelle utdannelser.

    Med tanke på trakassering og lunsj-samtaler som blir diskutert over her, så har jeg jobbet i en bedrift med en overvekt av menn. Da vi først fant ut at også jeg var interessert i å diskutere koding, fant vi jo ut at vi faktisk hadde mye til felles. Men man blir sliten av å alltid være hun ene damen og høre at utseende og seksuell tiltrekning blir diskutert mellom kolleger. Man vil jo helst ikke vite om kollegene dine ville ligget med deg eller ikke, det har ingenting på arbeidsplassen å gjøre, uansett hvor mye det er ment som et kompliment.

    Kvinner som jobber mer eller mindre «alene» med mange menn trenger å bli sett som individer, ikke kjønn. Det er jo egentlig åpenbart hvis man bare tenker seg om.

    Svar på denne kommentaren

    • »
      Kvinner som jobber mer eller mindre «alene» med mange menn trenger å bli sett som individer, ikke kjønn.
      »

      Hvorfor gjelder ikke dette menn? Du gjør jo en gruppeantagelse om menn i alt det du skriver over. Samt litt hearsay, men la det ligge.

      »
      Det er jo egentlig åpenbart hvis man bare tenker seg om.
      »

      Tydeligvis ikke?

    • Anders Hofseth (NRK) (svar til navn)

      Nå virker det litt som du krangler for å krangle 😉

      Det at Hilde (som kvinne) i en sak som handler om kvinner sier «Kvinner som jobber mer eller mindre «alene» med mange menn trenger å bli sett som individer, ikke kjønn.» betyr vel ikke nødvendigvis at hun ikke ville ment det samme om menn i en relevant situasjon?

      Jeg leser det som at et ønske om at man blir sett på som en av gruppen «ansatte», ikke en av gruppen «kvinner», heri inkludert «sexobjekt» i arbeidshverdagen. Kan jo også godt gjelde for menn, men i denne sammenheng kanskje oftere aktuelt for kvinner.

    • det er nettop dette som er poenget her. bare fordi man er i den ene gruppen (kvinner) og ikke liker deler i noe man anser for å være generelt i den andre gruppen (menn), kan man ikke forlange individuell vurdering i førstnevnte gruppe (kvinne) og så gjøre kollektive og stereotypiske vurdering av andre gruppe (menn). hvorfor skal menn være unntatt en slik kollektiv vurdering?

      det blir bare rør av sånt.

      det er en manglende gjensidighet, samt totalt fravær av noe som helst dokumentasjon som igjen medfører at man ramler opp i enkeltepisoder og generaliseringer av menn. hvordan skal man kunne gjøre noe som helst når det er fullt ut akseptabelt å utøve generalisering av en gruppe så lenge gruppen utelukkende består av menn?

      om jeg bytter «menn» med «utlendinger» her så ville jeg helt uten videre ha blitt kallt rasist, om det gjør det noe som helst klarere?

      tror man virkelig at ingen hever øyebryna om det kommer en mann inn i ett sted hvor det bare er kvinner? tror man virkelig at det IKKE er problemer hvor menn er i lite mindretall?

      det hele er helt merkelig enveiskjørt, og man er fanatisk opptatt av å dele inn i grupper (ellers i samfunnet er dette faktisk ikke mulig grunnet lov!), men så lenge man påtaler hva gruppen «menn» gjør galt så er denne stereotypien helt grei. ellers ikke ett eneste krav til noe som helst sannshetsgehalt eller noe.

      så det er ikke noe unikt problem at man har for få kvinner i , men det er ett gjennomgående problem at man noen steder har små grupper som skal innlemmes i store grupper. det skaper friksjon uansett hvilken vei man vender å snur på disse gruppene.

      det gjelder alt i fra han ene nordlenningen som skal flytte til oslo (ingen ville leie ut til de, og det var akseptabelt å skrive i annonsene tilogmed engang), via kvinner i mannsdominerte yrker og motsatt, til innvandrere i norske miljøer. nerden hos arbeidsfolk og arbeidkaren hos nerdene. det finnes ett utall av slike eksempler.

      det er altså IKKE ett kjønnsspørsmål!

      så spørsmålet er mer: hvordan skal man minimere friksjon mellom en stor gruppe og en liten gruppe på generelt nivå?

      ble det noe som helst klarere nå?

    • Dette var det jeg mente. Altså å bruke individet som start- og endestasjon for å beskrive et individ.

      Men det sklir ut når Hilde snakker om «å være «alene» med mange menn». For det var nesten garantert ikke alle mennene som oppførte seg på samme måten.

  7. Aller først: Jeg er en annen Hilde enn hun over her.

    Dernest: Det er litt vanskelig å motivere seg til å bidra her, når det navnløset trollet ovenfor har fått herje fritt. Maken til flisespikkende kranglefant. Til deg: Jeg tror vi alle vet at det er forskjell på folk. Ikke alle menn er like. Du er han snille, stille som ingen jenter vet å sette pris på.

    Nuvel.

    Jeg er jente. Eller dame – nærmer meg 40. Har vært nerd siden jeg var liten, spilt og kodet på Amiga, nerdet på pikerommet ved siden av (ikke-tekniske) studier, og valgte å følge hobbyen fremfor utdannelsen da jeg begynte å jobbe. Jeg har jobbet med 90% gutter i tolv-tretten år.

    Ikke én gang har jeg følt meg behandlet på en negativt annerledes måte av mine mannlige kollegaer!

    Tvert imot! De eneste gangene de gjør noe nummer ut av at jeg er jente er når vi er på turer sammen og de tilbyr seg å bære kofferten opp trapper eller å følge meg tilbake til hotellet etter mørkets frembrudd. Og noen ganger gjør det nok at jeg lettere kommer unna med faglige svakheter, jeg må innrømme at jeg i hvert fall kan ty til «jeg er jo bare en ufaglært jente»-unnskyldningen selv.

    Men det er tydeligvis ikke alle jenter i EDB-bransjen som har det som meg, og det kan være mange grunner til at jeg har vært «heldig». Jeg tror noe av det kan forklares med:

    – Vi er her for å jobbe. Vi jobber 90% av tiden, og da er vi jo alle i samme båt. Guttene jeg jobber med er myyye mer opptatt av å diskutere node.js, ZendCon og SVN vs. GitHub enn damer.

    – Jeg er flink. Og når vi jobber 90% av tiden, så er kompetansen min viktigere enn kjønnet mitt. Guttene vet hva jeg kan, og respekterer meg for dét.

    – Jeg tåler en spøk. Vi er en selvuhøytidelig gjeng. Noen ganger kødder vi med dialekten til trønderen. Noen ganger kødder vi med alderen til yngstemann. Og ikke minst: alderen til eldstemann. Og noen ganger kødder vi med ting som er typisk kvinnfolk og mannfolk. Man må kunne ha litt selvironi. Jeg kan ikke bli mer lei meg når noen påpeker en ting som er typisk for jenter enn når noen fleiper med den faglige bakgrunnen min.

    – Jeg er lesbisk. Jeg vet med andre ord å sette pris på en fin pupp. Eller mindre flåsete sagt: Når guttene en sjelden gang snakker om fine damer, så blir jeg inkludert. Jeg er ikke så fryktelig opptatt av halvnakne damer, og vi har langt fra samme smak – men jeg velger å ta det for det uskyldige guttepratet det er og ikke fyre opp «kan jeg føle meg krenket av dette»-motoren. Det hjelper også å ha i mente hvordan den streite venninnegjengen kan ta av i prat om Ryan Gosling. Jeg syns for øvrig det er mer morsomt å snakke om pupper (og forskjellen på hva lesber og streite menn syns er attraktivt) i lunsjen enn.. tanks. Og skytespill. Og fotball.

    Men sikkert aller viktigst: Jeg jobber sammen med flinke, selvsikre, hyggelige, rause, inkluderende, profesjonelle og helt, helt vanlige gutter.

    Svar på denne kommentaren

    • Carl-Erik Kopseng (svar til Hilde S.)

      Jeg tror ikke nødvendigvis det største problemet er i en jobbsituasjon. Problemene kommer mye tidligere, og de færreste it-interesserte jenter kommer aldri så langt som til en jobbsituasjon. De blir avskrekket i god tid før det kommer til det, og jeg tror en god del av grunnen skyldes at et mindretall (mange nok) menn i it synes å tro at it er deres helt egne trehytte der jenter ikke har adgang. Det er ikke noe jeg innbiller meg (slik «navn» sikkert ville foreslått), for jeg har flere ganger overhørt samtaler under studier på NTNU som får meg til å gremmes, og prise meg lykkelig for ikke å være jente i it. Et større problem er kanskje det som pekes på i dette innlegget fra en nitten år gammel jente som studerer it. Hun peker på at det mest skremmende er det å konstant være i kraftig mindretall. Og det er en følelse jeg gjerne kan forstå. Det er antagelig en av de grunnene som gjør at de it-bedriftene som har mange kvinner (eks. Kantega) tiltrekker seg enda flere kvinner. Man slipper da å føle at en må stille i rollen som representant for ens kjønn (hvilken skjebne!), og er heller en i flokken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.