nrk.no

Hvordan jeg lærte sønnen min å programmere

Kategori: Utdannelse

En stolt Sommerfeldt jr. med boken han nå bruker til å lære python. Lovnaden om en ny mac har inspirert ham til å lære seg programmering — og ingeniørpappa fryder seg.

portrett av Simon Sommerfeldt
Simen Sommerfeldt har tre barn og jobber til daglig som CTO i Bouvet Oslo. Han er også medlem av Østlandsstyret i Den Norske Dataforening. Han tumlet med tanken på å invitere andre til å lage en faggruppe som skulle ta frem datakurs for barn, og inviterte en del andre folk på twitter og meetup.com. Interessen var enorm, og resulterte i organisasjonen  www.kidsakoder.no. Organisasjonen jobber for å innføre programmering som fag i skolen, og hjelpe folk lokalt med å lære barna koding på kveldstid. Noe av nøkkelen til fremgangen har vært samarbeidet med miljøet bak Digitrapporten, som ble ledet av Torgeir Waterhouse. Waterhouse og Sommerfeldt leder nå prosjektet sammen.

Programmering for barn er i vinden. Men hvordan kan man vekke interessen for å skrive lange linjer med tekst, som bare kanskje får ting til å skje?

I dette gjesteinnlegget deler Simen Sommerfeldt sine erfaringer om hvordan han fikk sin sønn til å fatte interesse for programmering.

Sønn på 11: «Pappa, mange i klassen har Mac. Det må jeg også ha!»
Jeg: «Nei, gutter på 11 må ikke ha Mac. Det er noen få barn med rike foreldre i klassen din som har, men det betyr ikke at det er riktig.»
Sønn: «Ååå…»
Pause.
Jeg: «Den dagen du klarer å skrive en plugin til Minecraft — en stein som skyter piler på folk som nærmer seg — da skal du få en Mac.»
Sønn: «Jippiiii!»

En stolt Sommerfeldt jr. med boken han nå bruker til å lære python. Lovnaden om en ny mac har inspirert ham til å lære seg programmering — og ingeniørpappa fryder seg.
En stolt Sommerfeldt jr. med boken han nå bruker til å lære python. Lovnaden om en ny mac har inspirert ham til å lære seg programmering — og ingeniørpappa fryder seg.

Jeg: «Men du skal fortelle meg hvordan det virker, hvordan du tenkte og hvordan den samspiller med Minecraft. Det holder ikke å kopiere noe fra nettet!»
Sønn: «Okey da…»

Endelig! Jeg hadde funnet det som skulle til for å gjøre min sønn interessert i programmering. Tidligere har jeg prøvd med Scratch og slikt, men det fenget ikke helt. Ikke noe feil med Scratch, men han var ikke motivert. Minecraft var det som skulle til. De spiller det jo, hele vennegjengen. Sitter og spiller på hverandres servere mens de chatter på Skype. Og hvis du klarer å skrive en plugin blir du jo helt konge — da kontrollerer du jo universet som de befinner seg i!

Sønnen styrtet bort til familiemaskinen og søkte på YouTube (de finner all kunnskap der, ikke på wikipedia eller Google), for å se hvordan man kunne lage en plugin. Han lastet ned Eclipse! Og så:

«public static void main…»

«Hva betyr disse kryptiske ordene i starten av programmet, pappa?»

Jeg skjønte at Java er for vanskelig, men jeg lette på nettet og fant ut at Python er et fint utgangspunkt. Vi satte oss ned, og jeg skrev enkle kommandoer som spurte om navn, og skrev tilbake at navnet var en dust. Gutten lo! Så introduserte jeg tilfeldige tall, og så laget vi en liten gjett-på-tallet-lek med IF og WHILE og INPUT og PRINT. Dette var gøy!

Jeg kjøpte så boken «Head First Programming«.

Den er veldig fin, for den tar som utgangspunkt at du ikke kan noenting om programmering. Man lager enkle spill og det er mye visuelt. Vi gikk gjennom de første kapitlene sammen, og han hadde det kjempegøy! Fargerike figurer på skjermen — lyder og ting som skjer når man klikker! Etterhvert har det blitt slik at han spør om han kan få lov til å programmere litt når han kommer hjem fra skolen. Da kommer det hurtig «ja» fra stolt ingeniørpappa. Siden han svømmer fire dager i uken, er jeg ikke så engstelig for å la han sitte i ro og kode litt av og til.

Det som er litt skremmende for lommeboken min, er at han faktisk nå har klart å skrive sin første plugin til Minecraft, ved å lære fra YouTube! Det har ikke blitt noen stein som skyter pil ennå, men det er en stemme som gjentar hva folk i nærheten sier. Han sliter litt nå på grunn av vektorer og lignende, så jeg må lære ham litt om det — samt grunnleggende trigonometri. Dette finner vi på Khan Academy, sammen med litt om vektorregning.

Mac-kjøpe-dagen nærmer seg dermed faretruende raskt. Jeg får trøste meg med at han begynner på ungdomsskolen til høsten — og da trenger han vel en maskin uansett. Og jeg betaler gladelig de pengene hvis dette er hva som skulle til for å vekke interessen.

Om du har lyst til å komme i gang med dine egne barn vi laget en kunnskapsbase. Der finner du blant annet en oversikt over bøker og verktøy tilpasset til forskjellige aldersgrupper, og en oversikt over undervisningsopplegg og kurs.

Hvordan fikk du motivert sønnen eller datteren din?

103 kommentarer

  1. Kristin Storrusten

    Stilig. Datteren min er én måned, så det er nok en stund til hun kan motiveres til noe slikt. Selv skrev jeg hjemmesider i HTML/CSS da jeg var 12, men jeg forsto ikke at det var koding jeg drev med. Lurer på om jeg ville valgt annerledes hvis jeg hadde forstått at det jeg drev med (rullende tekst med «Backstreet Boys 4 ever!») faktisk kunne være verdt noe.

    Svar på denne kommentaren

    • Jill Walker Rettberg (svar til navn)

      Vel, strengt tatt er det vel scripting, men er det vits i å spikke sånn på flisene da? Poenget er vel at ungene våre kan ha godt av all slags omgang med å SKAPE ting på datamaskinen.

    • Kristin Storrusten (svar til Jill Walker Rettberg)

      Takk! Det er vel åpenbart av begrepsblandingen at jeg gikk videre med litteraturvitenskap… Kanskje jeg kodet da jeg fikk kalkulatoren til å kaste terning?

      Uansett har jeg hatt nytte av tidlig omgang med datamaskin, og skulle ønske et prosjekt som Kidsa koder hadde funnes da jeg var 12.

    • HTML/CSS *er* kodning, men det er ikke programmering og bestemt ikke scripting. Hvis man skal give det en kategori, er det markup-kodning (opmærkning). 🙂

    • Christian Bryn (svar til navn)

      Du sitter fast inni datamaskinen. Siden når sluttet programmering av datamaskinens oppførsel å være programmering? 🙂

    • Anonym (svar til navn)

      CSS3 er Turing-komplett. (Dei fleste skriptspråk også. Og du kan «kompilere» kva som helst, om du insisterer.) Men det er mindre viktig. Om du bruker ein formalisme som ikkje har meir kraft enn fx regulære uttrykk så kan tankeverksemda likevel vere den same som i Turing-komplette språk.

      På den andre sida har eg sett nok av Java-kode som eg ikkje ville kalt programmering.

    • Gerhard Just Olsen (svar til navn)

      Jo. html er definitivt programmering. I dag er html5 ett av de mest brukte språkene til multiplatform apper. Du kan skrive en kode i html5 og få ut ferdig kompilert app til iphone, android, windows, mac, linux osv. Jeg har kodet alt fra assembly til c, java, python, php, med mer. html5 kan kompileres til maskin kode. Da er det definitivt programmering.

    • Murmel (svar til navn)

      Riktig, HTML er et tekstformaterings-språk.

      Ungdom som ønsker å lære programmering burde starte med java. (Java fordi det tvinger deg til å skrive objektorientert).

      Mitt favorittspråk er likevel python (det var også mitt første språk). Men som sagt, min erfaring med Java har altså gjort at jeg nå skriver bedre Python-kode!

    • Simen Sommerfeldt (svar til Helge Astad)

      Kodeklubben er glimrende, og vi håper mange kan bruke dette ferdige opplegget. Det blir Kodeklubb intromøte i Oslo-gruppa snart! Følg med

  2. Vil du anbefale å starte med boken Head First Programming for oss som ikke sitter inne med kunnskapen, men som anser det som viktig å la ungene få et forhold til programmering. Sist jeg skrev noe på en maskin fikk jeg en firkant til å fly rundt på skjermen å sprette mot kantene…på en C64 for 25 år siden. 🙂
    Det er så mange forskjellige måter å programmere på at jeg blir rent svimmel hver gang jeg bestemmer meg for å prøve å lære meg noe av det grunnleggende innen programmering. Grunnleggende i hva da? Java? HTML5? python? flash? etc. Blander sikkert ting her som ikke kan sammenlignes, men det viser bare hvilken jungel det er for oss som ikke har kunnskapen.

    Svar på denne kommentaren

    • Anonym (svar til Jørn)

      Python er veldig fint som eit introspråk. Veldig enkel syntaks, masse gode tutorials, men samtidig kraftig nok til at det blir brukt til at mogleg rart. Eg likte learnpythonthehardway.org/ men det finst sikkert meir pedagogiske bøker.

      Men det mest matnyttige, og moroaste, no for tida er vel HTML5, altså HTML+CSS+JavaScript. Nye nettlesarar gjer det utruleg enkelt å inspisera dokumentet du les, og få direkte tilgang til koden bak (viss du lurer på korleis ei nettside fikk til noko kult, så trykker du berre «Inspect Element» og les koden direkte). HTML5 er i tillegg det som gjer det enklast å få koden din ut til verda, veldig låg terskel samtidig som du med JavaScript har eit komplett programmeringsspråk som du kan ta så langt du klarer å forestille deg.

      Nettet er fullt av tutorials, men her er eit par starttips:
      * codecademy.com/ har veldig fine HTML/CSS og JavaScript-introar.
      * Viss du må slå opp ting, så søk i developer.mozilla.org/docs (legg den til i søkefeltet ditt)
      * For litt meir vidarekomne er diveintohtml5.info/ eit must

    • Jørn (svar til Anonym)

      Takk for svaret. 🙂

      Mitt inntrykk er at HTML5 er det som vil bli mest brukt fremover siden dette kan bli brukt på tvers av plattformer, men det er mitt inntrykk og jeg har ikke noen større kunnskap om dette.
      I tillegg må det jo være en del problemer med HTML5 siden jeg har sett flere har satset på formatet men har gitt dette opp igjen, hva kommer dette av?

    • kodern (svar til Anonym)

      Jeg vil også anbefale python som første språk. Det spiller ikke noe rolle om dette er et populært språk som blir brukt i bransjen og/eller at det er fremtidens store vinner blant programmeringsspråkene (ingen språk kommer vel noensinne til å bli det). Når man først har lært Python er det veldig enkelt å lære Java, C++, og en hel rekke andre språk. HTML vil jeg ikke si er et bra språk å starte med.

      Dersom man er litt eldre og vil virkelig lære seg å programmere, altså, forstå hva en datamaskin kan gjøre og hvordan dette kan implementeres fra ganske «langt nede» i dataarkitekturen, så vil jeg anbefale LISP-dialekten Scheme. Det finnes utrolig mange gode bøker som bruker dette språket for å lære bort programmering, og det tar rundt en halv dag å lære seg selve språket.

      Men, Python er desidert et godt språk dersom man skal starte å programmere for første gang. Java, C eller C++ er ikke det (etter min mening). Selv startet jeg med Java, noe som nesten førte til at jeg sluttet på universitetet i Oslo da jeg studerte programmering. Jeg er veldig glad for at jeg ikke gjorde det nå!

    • Renascent (svar til kodern)

      Vel… det kan jo altids diskuteres. Min lærer på HiG mener at det er lettere å starte med C/C++ fordi det er et ganske strukturert språk. Python er mindre strukturert og ligner mer på et vanlig språk.

      Når en først skal begynne å kode er det også viktig å lære seg hvordan å kode riktig. F.eks oversiktlig kode og rikelig med kommentarer gjør det enklere å forså hva koden gjør på et senere tidspunkt.

      ansatt.hig.no/frodeh/grprog/
      ansatt.hig.no/frodeh/ooprog/

      Her ligger det mange eksempler som er godt kommentert. Start med grprog først og så kan en gå videre til ooprog.

    • Simen Sommerfeldt (svar til Jørn)

      Ja den boka er fin. Ellers er jeg enig i det med Javascript. Jeg valgte Python fordi det er noe jeg skjønner. Jeg synes folk bør formidle det de kan selv og er gira på. Da blir barna gira også!

  3. Geir Engdahl

    Utrolig bra at det skjer noe på dette området!

    Norsk informatikkolympiade (NIO) er en konkurranse som er åpen for alle barn i den norske skolen, selv om den primært er rettet mot elever i videregående. Håper vi ser denne 11-åringen der snart 🙂

    Selv ble jeg introdusert til programmering av en eldre venn, og vi lagde enkle dataspill sammen i BASIC og senere Java og C++.

    Svar på denne kommentaren

    • Dagfinn Reiakvam (svar til Todd Peterson)

      Det var ein nokså bastant kommentar. Verden treng fleir og fleir som kan koding. Då er det lurt å introdusere koding på eit tidleg tidspunkt. Sjølv lærte eg meg sjølv koding i 4 klasse, QBASIC. No jobber eg som ingeniør og koder fleire linjer kvar dag både på jobb og på fritida.

    • Det finnes ytterst veldig få jobber (jeg klarer ikke engang komme på noen) i dag som ikke direkte eller inndirekte bruker eller benytter seg av programvare på et eller annet vis.

  4. Aleksander R. N. Rødner

    Jeg studerer for tiden ved Open University i England, og den modulen (tilsvarende Informatikk 101) jeg går nå, benytter en variant av Scratch, Sense, til å undervise i programmering. Et riktig OK verktøy, som fungerer godt.

    Svar på denne kommentaren

  5. Johan Jazz-eHøken

    Flott historie!
    Selv er jeg så gammal at jeg skrev mitt første BASIC-program på tampen av 1960-tallet, UTEN å ha noen datamaskin. Som politisk orientert dyr skrev jeg et program for fordeling av stortingsmandater, jeg var 15-16 år den gangen.
    Hvorfor er det viktig å lære tidlig? Fordi det lærer deg at du må forstå problemet du vil løse til bunns, at du må tenke klart, skille mellom vesentlige og uvesentlige faktorer og at jo mer effektivt du programmerer, jo «vakrere» blir resultatet!
    Nå er jeg såpass gammal at jeg må satse på å kunne ta de framtidige barnebarna under vingene! 🙂
    Johan

    Svar på denne kommentaren

  6. Cecilie Wian

    Forøvrig er det ikke forseint å lære noe selv, bare fordi man har passert alderen som kalles «barn». Men samme prinsipp gjelder: Begynn med noe overkommelig.

    Selv valgte jeg å hive meg på kveldene til det lokale hackerspacet i Bergen (finnes i flere byer, også Oslo). Så fikk jeg noen gode ideer der.

    Svar på denne kommentaren

    • Simen Sommerfeldt (svar til Cecilie Wian)

      Oslo har et Hackerspace som heter BitRaffineriet. (Www.bitraf.no). Noen av folka derfra bidro positivt inn i oppstarten av bevegelsen vår, og er med i Oslogruppa

  7. Bra og nødvendig tiltak å lære alle kidsa litt koding så de i alle fall forstår mulighetene som ligger i en datamaskin. Den store utfordringen er imidlertid å få kidsa til å se, forstå og bry seg om de store utfordringene utenfor datamaskinen. Å programmere er ikke vanskeligere enn å lære seg spansk. Det er hva du sier å gjør med ditt «nye språk» som er viktig. Kodefrikerne, som oftest er gutter, finner ikke de beste løsningene på verdens nåtidige og framtidige utfordringer. Det hjelper ikke om dere får med flere av dem. Men om kidsa-koder lykkes med å få jentene på banen så tar jeg av meg hatten (som jeg riktig nok ikke har). Lykke til med et prisverdig tiltak!

    Svar på denne kommentaren

    • Litt vel mye rødstrømpetenking i dette innlegget? For ikke å snakke om en fryktelig gammeldags holdning.
      For det første vil fokuset på hva som er viktige tema, forskyve seg eller bli totalt forandret ved ett generasjonsskifte, og for det andre blir det jo bare tullete å si at kvinner er mer opptatt av «viktige spørsmål» enn menn.
      Programmering slår meg jo heller ikke som en av hovedarenaene for løsing av fremtidens utfordringer.
      Her vil jeg jo heller sette en knapp på morgendagens ingeniører og forskere, hvor det allerede i dag er en bra kjønnsfordeling, uten at jeg tror det har noe å si på om viktige tema blir prioritert eller ikke.

    • Filosofikus (svar til Stig)

      Nåja, for det første er det helt klart at programmerere ikke er de eneste som skal og bør løse framtidens utfordringer. For det andre er det viktig at jentene kommer på banen og lærer seg å kode! De er ekstremt underrepresentert. Det er ikke feministiske grunner til at jeg sier at jentene må fram innenfor programmering – jeg sier like gjerne at det er andre grupper som idag har dårlig utgangspunkt for innflytelse burde komme med. Jentene må med fordi de har livserfaringer og utfordringer i sine liv som gutta ikke har og disse erfaringene er vesentlige når de skal være med å finne gode og effektive løsninger på framtidsutfordringene.

    • Hvilke livserfaringer er det jentene har, som gutter ikke har?

      For å være helt ærlig kjøper jeg ikke den argumentasjonen, selv om jeg selvsagt skulle ønske at flere jenter kodet jeg også. Samtidig forstår jeg ikke at det skal være noen som helst motsetning mellom det å bry seg om hva som er inni datamaskinen, og det å bry seg om hva som er utenfor.

      Ett fantastisk eksempel kan være å se på dataspill. Flere dataspill har faktisk forsøkt å reise store, prinsipielle debatter de siste årene… Beklageligvis uten at verden rundt helt har tatt tak i disse debattene. DeusEx Human Revolution kan sees på som ett ganske kraftig innlegg i en debatt om kroppsfiksering og hvilke moralske og etiske utfordringer fremtidig teknologi kan føre til i forhold til kroppsmodifisering.

      Spec Ops: The Line tok ett kraftig oppgjør med en krigsromantiserende kultur, og er noe av det mest tankevekkende jeg noen sinne har vært borti av noe som helst kulturuttrykk.

      Og det de har til felles, er at de er skapt av folk som koder, og at de handler om viktige og sentrale utfordringer i verden utenfor. Jeg opplever uttalelsen din som både fornærmende, snever og en tanke fordomsfull. Jeg håper det bare er snakk om at du var litt for rask på labben.

    • Filosofikus (svar til aLmAnZo)

      Det er absolutt ikke meningen å være fornærmende mot noen. Poenget mitt er at det er viktig at flest mulig forskjellige stemmer kommer fram (via programmereres arbeid). Hvilke livserfaringer de som lager dataprogrammer betyr faktisk noe for hvordan sluttproduktene blir. Og sluttproduktene igjen påvirker både vårt fysiske og sosiale miljø. Det er nå dessverre sånn at livsopplevelsene menn og kvinner (jenter og gutter) har er veldig forskjellig. I tillegg er det veldig store forskjeller i erfaringsgrunnlag mellom unger som har vokst opp i velstående og mindre velstående familier. Det er forsåvidt like viktig at det er en rimelig fordeling av erfaringsgrunnlagene også på dette området.

    • Så du tror altså at hammer og spiker ville vært annerledes om man hadde hatt ett annet sosial- og miljømessig sammensetning?

      Hvis ja: Da har jeg ikke mer å si uten å bli stygt fornærmende!

      Hvis nei: Hva får deg til å tro at det er ennerledes med elektroniske verktøy/underholdning enn alt annet som gjør at det IKKE konvergerer på samme måte som for eks. hammer og spiker?

    • Filosofikus (svar til navn)

      Objektorientert programmering er et stykke fra hammer og spiker. Det er ellers hva du gjør med hammeren og spikerne (kodelinjene) jeg er ute etter å si noe om, ikke om redskapene i seg selv eksisterer. Og ja, jeg ikke bare tror at det gjør en forskjell hvem (les: hvilke livserfaringer disse har) som utvikler programvare, det er mye internasjonal forskning på området som viser dette.

    • det er mye forskning som eksister ja. ikke alt er sannhet heller.

      har jeg nå motbevist de løse påstandene dine?

      hadde du greid å formulere noe omtrent som:
      »
      forskjellige sosiale miljøer vil muligens kunne fokusere på å løse forskjellige problemer (eller faktisk: forskjellige beskrivelser av ett problem) gitt evne/mulighet til å faktisk løse disse problemene
      »

      så skulle jeg holdt kjeft.

      at du fremholder at de vil kunne komme til forskjellige løsninger på _samme_ problem er så feil at det kanskje hadde bare er best å sluttet å skrive her.

    • Aleksander R. N. Rødner (svar til navn)

      Sitat starter:
      det er mye forskning som eksister ja. ikke alt er sannhet heller.

      har jeg nå motbevist de løse påstandene dine?

      hadde du greid å formulere noe omtrent som:

      forskjellige sosiale miljøer vil muligens kunne fokusere på å løse forskjellige problemer (eller faktisk: forskjellige beskrivelser av ett problem) gitt evne/mulighet til å faktisk løse disse problemene

      så skulle jeg holdt kjeft.

      at du fremholder at de vil kunne komme til forskjellige løsninger på _samme_ problem er så feil at det kanskje hadde bare er best å sluttet å skrive her.

      Sitat slutt.

      Å påstå at det bare er en måte å løse et hvilket som helst problem på, faller på sin egen urimelighet. Avhengig av hvor godt definert problemet er, og hvilken kravspesifikasjon som stilles, vil man naturligvis kunne begrense de mulige metodene. Utover det, kommer bakgrunnen og erfaringen til den som skal løse problemet i spill.

      Jeg ser det i det studiet jeg går nå, hvor vi skal løse svært snevert spesifiserte oppgaver i et gitt rammeverk. Til tross for det, er det stor variasjon i gyldige løsninger som legges frem.

    • »
      Jeg ser det i det studiet jeg går nå, hvor vi skal løse svært snevert spesifiserte oppgaver i et gitt rammeverk. Til tross for det, er det stor variasjon i gyldige løsninger som legges frem.
      »

      hvordan man har løst det er ikke nødvendigvis det samme som løsningen. gitt samme problem som du viser til her, får man forskjellig resultater?

      om det er matematikk får man forskjellig svar?

      om det er en web frontend for å håndtere inn og ut med data, lagrer den og presenterer den de definerte data?

      svaret er enkelt og greit, at de er funksjonelt like gitt korrekt løsning. de løser nøyaktig de problemstillinger som faktisk er formulert. det er totalt uavhengig av om man er mann eller kvinne, fattig eller rik. det er som jeg sa mulig at forskjellig sosial milje/bakgrunn vil velge å fokusere på forskjellige problemer, og følgelig vil jo løsning på problem A være ulik løsningen på problem B, men det er jo en helt annen ting.

      det er en grunn til at man i store trekk ser like løsninger i de fleste scenarioer, hvor problemene er like.

      om man ser på evolusjonen så har den også valgt å løse samme type problem/oppgaver flere ganger, men løsningene er like (øyne for eks).

      patentsøksmål samsung/apple har ogsåbasis i en tilsvarende konvergens (skal man ha ett lite brett som kan kan bruke så er det ikke veldig mange måte å løse oppgaven på, jmf. hammer og spiker).

      hvorfor websider i store trekk også er like er også samme.

      det er noen utenforliggende faktorer som nesten alltid er like, og som vil være med på å spesifisere probleme og formulere løsningen, uavhengig av hva man faktisk tror både problemet og løsning er.

    • Aleksander R. N. Rødner (svar til navn)

      @navn: Det forekommer meg at du og jeg bruker ordene «løse» og «løsning» forskjellig. Jeg bruker det både som «metodikk» og «angrepsvektor», og også som «svar» og «fasit». Det ser for meg ut som om du utelukkende benytter sistnevnte.

      Om så, kan jeg være enig med deg i at i mange disipliner (herunder f.eks. store deler av matematikken) er det kun en korrekt løsning. Andre disipliner (her er Filosofikus’ eksempel om fjellet svært aktuell) har flere løsninger.

      At du velger å tolke debattantene såvidt snevert får stå for din egen regning.

    • se nrkbeta.no/2013/04/09/hvordan-jeg-laerte-sonnen-min-a-programmere/#comment-124617

      skal man til toppen er det å komme til toppen som er løsning. ikke veien dit.

      ønsker man å se hvilke veier som fører til topps er det et annet problem, med en annen løsning.

      det er ikke verre enn det.

      forøvrig er denne diskusjonen eksemplarisk mtp. hva det virkelig (jobb-)liv kan by på, av folk som insisterer på at de diskuterer samme problem, og har forskjellige løsninger, mens de i realiteten diskuterer forskjellig problem.

    • Aleksander R. N. Rødner (svar til navn)

      «…denne diskusjonen eksemplarisk mtp. hva det virkelig (jobb-)liv kan by på, av folk som insisterer på at de diskuterer samme problem, og har forskjellige løsninger, mens de i realiteten diskuterer forskjellig problem.»

      Jeg er ikke enig. De fleste her diskuterer det samme. Du kverulerer, med basis i din svært snevre bruk av ordet løsning.

    • »
      “…denne diskusjonen eksemplarisk mtp. hva det virkelig (jobb-)liv kan by på, av folk som insisterer på at de diskuterer samme problem, og har forskjellige løsninger, mens de i realiteten diskuterer forskjellig problem.”

      Jeg er ikke enig. De fleste her diskuterer det samme. Du kverulerer, med basis i din svært snevre bruk av ordet løsning.
      »

      ad hominem. men la gå.

      du velger nå altså å formulere ett annet problem, som du finner en alternativ løsning på. med tilhørende ad hominem fyring. thx.

      q.e.d.

    • Filosofikus (svar til navn)

      @navn @KommentaThor

      Å løfte blikket ut fra if-setninger og while-løkker og algoritmers entydighet er nødvendig. Hvem som utvikler betyr noe for hva som utvikles og hva som ikke utvikles. Det betyr noe for hvordan løsninger utformes og hvor hensiktsmessige eller lite hensiktsmessige de er. Om dere mener at dette er uvesentlig for hvordan programvare og IT-løsninger brukes og får effekt ute i det virkelige liv (jfr eksemplet med antropologen i Apple) så har igrunnen ikke jeg noe mer å tilføye.

    • Sindre Skrede (NRK) (svar til navn)

      @Navn: Vi minner om at vi liker debatt, og at vi liker ulike synspunkter. Vi minner også om at vi liker høflighet, og prinsippet «tolk ting i beste mening». Om man lar seg provosere av andres synspunkter skal man selvsagt få si hva man selv mener, men la det foregå i ordnede former.

    • det er en vesensforskjell på «jeg føler at» og «fakta er». «føler at» kan man diskutere. fakta kan ikke diskuteres.

      i de tilfeller noen tror man kan diskutere fakta så må man realitetsorienteres. om så med noe sterkere virkemiddel.

      desverre.

    • Jeg hater sånne kommentarer som dettte her. Først snakker du ned det å programmere. Så sier du at det er flest gutter som programmerer (hva så?). Til slutt gir du utrykk for at – om bare jentene kommer på banen, ja da tar du av deg hatten.

      Å lære seg programmering er noe av det mest framtidsretta som finnes (uansett hvaslags kjønn man har eller ikke har. Det finnes masse flinke kvinnelige programmerere, og jeg tror faktisk det er en fordel å være jente. For tro det eller ei, men noen av bedriftene der ute er faktisk opptatt av likestilling (Politikk? Nei, kjønnsbalanse er sundt for arbeidsmiljøet).

      Til opplysning: Det er i dag flest mannlige realfags-studenter i videregående skole. Likevel er det slik at jentene får bedre resultater. (Naturlig nok fordi bare de mest målrettede jentene velger realfag).

      Jeg er så lei av kvinnelige kjønns-facister, kamuflert som feminister. Sannheten er at dagens ungdom bryr seg ikke om kjønnsroller. Som ung voksen blir jeg helt fnatt av hele debatten. Det er da det samme hvem som gjør hva, så lenge det blir gjort.

      Ønsker du å øke kvinneandelen blandt programutviklere, kan du begynne med deg selv.

    • Filosofikus (svar til Murmel)

      @murmel
      Du skriver: «Sannheten er at dagens ungdom bryr seg ikke om kjønnsroller. Som ung voksen blir jeg helt fnatt av hele debatten. Det er da det samme hvem som gjør hva, så lenge det blir gjort.»

      Det er veldig synd om du og andre unge voksne ikke bryr dere om debatter som for eksempel kjønnsdebatten. Og, ja det er det samme hvem som gjør hva så lenge det blir gjort, men hvem bestemmer hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når? Det er i disse spørsmålene det er vesentlig å se på hvilken bakgrunn og livserfaring folk har. Det handler ikke bare om kjønn, men det handler også om kjønn.

    • Murmel (svar til Filosofikus)

      Jeg havnet her igjen, og velger å svare deg.

      Jeg skriver om unge voksnes forhold til kjønnsroller, og jeg kan utdype. En venn av meg fortalte at foreldrene hans hadde syntes det var merkelig at han alltid laget mat til kjæresten.

      Det er i grunn helt absurd at noen(foreldrende) kan reagere på noe sånt. For meg kalles dette arbeidsfordeling. Selv i et gutte-student-kollektiv har man ulike faste oppgaver, og annsvarsområder. Det er faktisk ikke praktisk å bytte på oppgavene.

      Sannheten er at det er bare den eldre generasjonen som fremdeles reagerer på kjønnsrolle-mønster i arbeidsfordelingen, eller i samfunnet forøvrig. Så godt som ingen fra min generasjon synes det er noe spessielt om en gutt blir psykolog, eller om en jente blir matematiker.
      Voksne mennesker derimot…

      Her kommer altså du og snakker ned et helt fagområde, og du gjør det på grunn av den svake kvinneandelen (får man intrykk av).

      Hva om jeg da sier:
      – Psykolog-spessialister, ja det er noe forbanna herk. Overutdanna unyttige kvinnemennsker. Men bare guttene kommer på banen, ja da tar jeg av meg hatten. – Hvordan lyder det i dine ører?

      For å svare på spørsmålet:
      «men hvem bestemmer hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og når? »

      Hva i alle dag… Det må da være behovet som betinger hva som skal gjøres, hvordan og når??? Det har forøvrig ingen ting med kjønnsroller å gjøre.

      Du bør vite, at vi unge voksne lever ikke i et patriarki, og vi lider heller ikke av de mindreverdighetskompleksene som følget i ettermunningene av det som en gang var. For oss er alle først og fremst mennesker, og kjønnsrollene eksisterer kun som tendenser, ikke betingelser, og ikke en gang forventinger. Derfor trenger vi ikke å forholde oss til de (slik du gjør). Og vi trenger ikke å trekke det inn i alle verdens sammenhenger. Denne artikkelen handlet ikke om kjønnsroller.

      Du skal derfor leve i bevisthet om at mindreverdighetskompleksene du har som kvinne vil dø ut med din generasjon.

    • Anne Marthe Dyvi (svar til Filosofikus)

      Jepp, jentene skal med! Men da hjelper det at kvinner som er engasjerte og eventuelt kan litt kode/kjenner mekanismene bidrar. I Bergen-delen av Lær Kidsa koding er det ambisjoner om å lage ‘inkluderende’ kurs…(les kurs som faktisk appelerer til ‘alle’.) Og får vi det som vi vil og programmering havner (mer) i skolen enn i dag, er det ingen vei rundt. Ser vi det å lære barn programmering/koding/gi de digital skaperkompetanse som styrkende for demokratiet er det en opplagt oppgave. En samfunnsoppgave. Tenk hvor kompetente barn allerede er til å lære koding: de leser, skriver, ytrer, fantaserer, leker. Gode egenskaper for koding. Vi voksne må bare knekke noen nøtter så de finner inngangene….og veien. Jeg spurte min 6-årige datter ‘hvis du skulle laget et spill på dataen, hvordan skulle det vært?’ Hun svarte med å ‘digitalisere’ det hun liker godt fra før, klistremerkebøker. Hun oversatte sin virkelige verden til en spillverden. Jeg tror at jeg som tidligere jente skjønner hva hun mener, og sammen skal vi prøve oss i Scratch for å få dette til. Koding må vi to lære sammen. Minecraft er inspirert av Lego. Vi er inspirert av klistremerkebøker med rosa/lilla/turkise/gule eventyr- og hverdagsmotiv.

  8. Tobias Laundal (NRK)

    Interresant artikkel. Selv lærte jeg programmering for meg selv gjennom Minecraft, hadde prøvd meg litt på det før, men det var for kjedelig når jeg ikke fikk noe tilbake med en gang. Det var mye morsommere å bygge videre på Minecraft. Nå for tiden har jeg begynt å lære Python. Jeg fant en bok som bør være ganske grei for nybegynnere til å programmere. Den har en gratis online utgave og du kan kjøpe et sett med video-leksjoner og en PDF version.
    learnpythonthehardway.org/

    Jeg kom også over dette i dag, det bør være god motivasjon.
    sites.google.com/a/eng.ucsd.edu/codespells/home/

    Svar på denne kommentaren

  9. Skal vi først lære våre barn å programmere så bør vi også lære dem design og entreprenørskap, ellers ender de bare opp på et kontor, kode dagen lang mot en ussel månedslønn.

    Svar på denne kommentaren

  10. Å lære java til mindreåringer trenger ikke være et problem. Det som skremmer det fleste fra Java i starten er jo «public static void main(String[] args) {}». Å forstå alt dette i en fei er ikke alltid like lett.

    Fortell barna at «public static void…» er et «uforståelig» magisk ord som man må ha begynnelsen for å kunne kode! På samme måte som «Abra kadabra!».

    Bruke denne tankegangen en gud stund mens du programmerer så kommer forståelsen for hva det betyr ettersom man begynner å lære om klasser!

    Svar på denne kommentaren

  11. Frank Eivind Rundholt

    Flott motivasjon, om noe dyrt for pappas lommebok 😉

    Det fine med programmering er at man lærer logisk tenkning og problemløsning. Å få noe til å skje på skjermen, kan være motivasjon nok.

    Jeg lånte bøker om programmering på biblioteket på slutten av 80-tallet og skrev mine første programmer med penn og papir (hadde ikke datamaskin).

    På ungdomskolen programerte vi litt i LOGO på Tiki-100 maskiner.

    Til konfirmasjonen kjøpte jeg meg en Amiga 500 og begynte etter hvert å programmere i AMOS Basic. Det blei mange prosjekter, men svært få blei fullført. Veien var viktigere enn målet.

    Men et spill fullførte jeg, Space’94. Og det har jeg nettopp konvertert til Android (brukte GameMaker Studio). Litt stolt av det 🙂

    Programmering er fortsatt gøy!

    Svar på denne kommentaren

  12. Hans-Christian Holm

    Et av de første programmeringsspråka jeg prøvde som guttunge var APL, men sånt fenger kanskje ikke dagens overflatiske og bortskjemte barn, som bare ønsker umiddelbar og kortsiktig tilfredsstillelse og vokser opp med et fragmentert og flyktig forhold til omgivelsene og livets realiteter, uten ettertanke, uten vilje til fordypning og uten sann innsikt. Fnys.

    Svar på denne kommentaren

  13. Tja, om du tror det bare er en løsning på ett problem så, men det er er det absolutt ikke i mine øyne. Se bare på hvor vellykket det var av Apple å ansette en kvinnelig sosialantropolog til å bistå med brukergrensesnittene sine. Det er 1000 måter (minst) å bestige et fjell på (japansk ordspråk).

    Svar på denne kommentaren

    • hvis formålet er å komme til topps, er det kun en løsning: nemlig å komme til topps.

      hvilken vei er irrelevant. etterhvert blir det faktisk en sti som gir best mulig vei opp. så best løsning konvergerer også her.

      skjønte du det nå?

    • KommentaThor (svar til Filosofikus)

      Jeg synes du gjøre det rimelig vanskelig å argumentere med deg. Innlegget var étt avsnitt, med tre setninger.

      Setning 1: Synsing
      Setning 2: Anekdote
      Setning 3: Ordtak

      Hva skal meddebattantene ta med seg av argumenter fra dette? Hvordan kommer diskusjonen seg videre til felles forståelse?

  14. Eirik Solheim (NRK)

    @navn og @KommentaThor:
    Kommentarfeltet på NRKbeta er et av de få der du fremdeles kan få være anonym og der alt fremdeles postes uten forhåndsmoderering. Vi har kunnet ha det slik fordi vi har så usedvanlig høflige og oppegående lesere.

    Lesere som ikke går over streken hva ordbruk og personbeskrivelser angår og som hjelper oss med å styre diskusjonen og sette folk på plass når de er utenfor tema osv.

    Dere er også blant dem. Dere hjelper oss med kritiske spørsmål både til oss som journalister og til andre i kommentarfeltet. Vi setter pris på det.

    @navn har stillt spørsmål og fått høfflige svar. Og fått tydeliggjort meningene i enkelte av meldingene her.

    Men nå kverner dere for langt på detaljer. Og da taper denne diskusjonen verdi både for leserne og oss i redaksjonen.

    Jada, dere har helt rett i at 2+2 alltid er 4. Og at dersom målet er å komme til toppen av et fjell er eneste løsningen å ta seg til toppen.

    Men dere er også smarte nok til å skjønne at datamaskiner nå omgår oss på veldig mange måter og brukes til å løse mye mer enn bare rene logiske problem.

    Og da er det viktig at flest mulig mennesker med flest mulig forskjellige bakgrunner lærer å både lage og bruke verktøyene som kreves.

    Folkene bak prosjektet Lær Kidsa Koding er veldig klar over dette og har fokus på det.

    Derfor er innspillene fra @filosofikus og andre her viktige. Og vi har INGEN problemer med å godta diskusjoner som også baserer seg på «jeg syntes» i tillegg til at «fakta er». Det blir for tungvint, tidkrevende og lite fruktbart om alle argumenter i den formen for diskusjon som foregår her alltid måtte ledsages av linker til forskningsrapporter og bakgrunnsmateriale.

    Dere kan gjerne være uenige, men slik dere holder på nå bare stopper det diskusjonen og vi går glipp av innspill fra folk som ikke har tid til å flisespikke på alle argumenter og hver eneste formulering. Kommentarfeltet på NRKbeta er ikke en ferdig utarbeidet lovtekst, en lærebok eller et strategidokument.

    Så:
    «Hvordan kommer diskusjonen seg videre til felles forståelse?»

    Den trenger ikke det! Vi trenger ikke felles forståelse. Vi trenger innspill og informasjon. Erfaringer og analyse.

    @filosofikus og andre mener at referansegrunnlag, erfaring, tenkemåte og kultur vil påvirke hvilke løsninger som lages og hvordan datamaskinene brukes. Dere er uenige. Vi har skjønt det nå.

    Fortsett gjerne diskusjonen, men dere trenger ikke å male videre på den uenigheten.

    Svar på denne kommentaren

    • Bare for å være litt vanskelig så må jeg si at 2+2 ikke bestandig blir 4, det kommer litt an på hvilke forutsetninger man er gitt.
      Må man forholde seg til klokkearitmetikk med modulo 3 (0 – 1 – 2) så vil resultatet av regnestykket bli 1.
      Det samme gjelder om man tar for seg at 9+4 blir 13, men i et modulo 12 (vanlig analog klokke) så vil svaret bli 1.

      🙂

    • Eirik Solheim (NRK) (svar til Jørn)

      Hahaha. NRKbetaleserne altså… Skal vel ikke legge skjul på at vi faktisk gikk og ventet på den. 🙂

  15. Roy Halvor Frimanslund

    Liker godt at Minecraft nevnes her fordi det er et veldig godt verktøy for å gi unge gutter og jenter en innfallsvinkel til koding som kan settes i sammenheng med noe de allerede gjør.

    En av de mer populære «youtuberene» som lager nær daglige videoer fra Minecraft ‘Direwolf20’ har både dedikerte serier om programering innad i Minecraft og har også gått inn på temaet i flere episoder i hans Minecraft serier. Jeg trur det var i sesong 2 eller 3 hvor han forklarte hvordan «stacking» programeringsspråk fungerer. Noen episoder senere kunne han fortelle at han hadde fått en beskjed fra en far som var overbegeistra for at hans sønn nå hadde fått interesse for programmering (og da spesifikt denne formen for koding som srekker seg langt tilbake i tid), og også da at videoene til DW20 var akkuratt det som skulle til for at sønnen faktisk forstod hvordan det fungerte.

    Så ikke bare kan koding brukes til å lage utvidelser og modifikasjoner til Mincraft, men takket være allerede tilgjengelige slike kan man faktisk kode innad i spillet slik at det blir en del av opplevelsen.

    For øvrig enig med Eirik, diskusjonen begynte å skli ut lenger oppe, og jeg måtte ta meg i å le litt av det.

    Svar på denne kommentaren

  16. Hva har dere som kan litt om dette for slags tanker om «Ruby on Rails»?
    Ser det får mye skryt for å gjøre ting enklere og kan være en enklere måte å lære seg programmering på, men dette språket brukes kanskje bare for å lage nettsider og web-apps?

    Svar på denne kommentaren

    • John Korsnes (svar til Jørn)

      Hei Jørn,

      Rails er et web-rammeverk, hvor man koder i Ruby som språk. Jeg vil hevde at RoR er et godt rammeverk for web-utviklere som kjenner til hvordan utvikle for Web. Det forutsetter litt kjennskap til MVC-patternet, at man er glad i kommandolinjeverktøy som f.eks. Rake. Det Rails gir deg kontra en del andre web-rammeverk er at det er lett å få ut relativt kompliserte web-applikasjoner med lite oppsett-jobb da Rails baserer seg mye på konvensjoner over konfigurasjon. Men det fordrer også at man kjenner til hva konvensjonene er.
      Jeg ville nok derfor ikke gitt det til en som aldri har programmert før. Da heller til en som kan litt om web-utvikling fra før.

      Hvis du fortsatt vil se på Ruby og web, så finnes det enklere rammeverk som f.eks. Sinatra som ikke innehar alle de magiske hjelpemidlene som Rails.

      Ruby er dog et morsomt språk, og minner mye om Python – som noen nevnte tidligere i tråden.

  17. Roy Halvor Frimanslund

    Organisasjonen Lær Kidsa Koding har vinklet arbeidet sitt slik at det utelukker eldre personer som ønsker å komme igang og lære seg koding (I en eller annen form), finnes det tilsvarende organisasjoner som jobber for tilbud både til barn, ungdom og voksne på samme måte? Eventuelle internasjonale organisasjoner?

    Svar på denne kommentaren

    • Roy Halvor Frimanslund (svar til Helge Astad)

      Takk for svar, nei er ikke interresert i å lære det selv, men kan være interresert i å hjelpe i en eller annen form en slik organisasjon, men foretrekker organisasjoner som ikke begrenser hvem de prøver å nå i form av hvordan de navngir seg selv eller formulerer seg.

    • Simen Sommerfeldt (svar til Roy Halvor Frimanslund)

      Gjennom vår operative del Kodeklubben vil vi favne barn og ungdom helt opp til universitetesalder – såfremt vi får ildsjeler til å drive det. Om vi får en koordinator for det kan vi utmerket vel ha en klubb for voksne og eldre også. Brandet er kodeklubben og ikke «Lær Kidsa Koding» i dette henseendet.

      I løpet av helgen får vi et nettsted som kan favne mange generelle grupperinger (Lærere, oversetttere, ildsjeler, etc.) og geografiske klubber helt ned på sofanivå. VI har fått på plass et verdigrunnlag som gjør det lettere å skalere også.

      Så: Dersom noen ønsker å lage en voksenkrok og ha voksenklubber er det bare å melde seg.

  18. jonathan borge

    Jeg er 16 år gammel gutt! mitt navn er jonathan, og jeg har begynt med og lære meg dette, med plugins til minecraft, jeg har kjøpt 2 bøker 1 om Head First Programming: A Learner’s Guide to Programming Using the Python Language og den andre om Head first Java.

    jeg er ganske flink på pc, jeg har lært meg dette på grunn av Jeg har dyseleksi, men det stopper ikke meg fra og gjøre det jeg liker best!

    Spille Minecraft og lage plugins! + jeg startet min egen server! og jeg bruker nesten bare plugins som jeg lager!

    Jeg anbefaler og prøve det!

    Svar på denne kommentaren

  19. Lær barna koding, for helvete! | Idas blogg

    […] far forteller hvordan han oppmuntret sin sønn til å lære seg koding. En hel skoleklasse digger fysikk på grunn av et spill. Selskaper rekrutterer utviklere på […]

    Svar på denne kommentaren

    • Nei, man skal lære seg språket som gir en mest utbytte.

      For noen kan dette være C / C++, men de fleste vil få større utbytte av andre språk (dessverre?).

      Dersom noen ønsker å lære seg C, så kan jeg anbefale C foilene fra UiO. Merk, annenhver av foilene (ca.) omhandler C.

  20. Kjønnsdiskriminering i IT-bransjen

    […] skrevet om programmering i skolen, blant annet i artiklene Programmering i norske skoler og Hvordan jeg lærte sønnen min å programmere. Men tematikken i Rikkis essay tar opp en problemstilling vi ikke har debattert her […]

    Svar på denne kommentaren

  21. Jeg begynte å programmere da jeg var 12 og nå er jeg 15 og sender email til meg,selv ved hjelp av Python… Og jeg synes Norge burde ha ordnet programmering på skolen

    motivasjon tas mot med glede

    Svar på denne kommentaren

    • Simen Sommerfeldt (svar til jon elias)

      Flott! Om vi får det som vi vil får mange flere anledning til å leke med Python og andre greier. I mellomtiden håper vi at nettstedet vårt kan gjøre det mulig for folk som deg å finne andre i samme aldersgruppe. Hvor bor du? Vi har flere som ønsker å finne andre ungdommer de kan kode sammen med.

  22. Hei, Jeg er en 12år gammel gutt som fikk interrese i programmering for 7måneder siden.
    Det begynte da jeg lurte på hvordan programmer ble laget og hva det krevde, jeg søkte litt på google og fant det ut, og fikk interrese for programmering, så jeg startet med java og kan litt basic nå, vet dere om en java-bok som dere anbefaler for 12-åringer som meg som vil lære mer om java?

    Hilsen Yoel/Arro

    Svar på denne kommentaren

  23. Hvordan Lær Kidsa Koding ble til | Lær Kidsa Koding!

    […] Brynildsen arrangerte på Kolbotn Bibliotek. Jeg ble veldig inspirert av dette, og prøvde å lære barna mine programmering så de skulle klare seg i en digital verden hvor skolen ikke gjør dem i stand til å skape […]

    Svar på denne kommentaren

  24. makuv.in/ Foreningen Learning Kids Encoding har beregnet sitt arbeid med det målet at det avviser eldre personer som trenger å begynne og få tak i koding (i noen ramme), det er komparative foreninger som jobber for tilbud for barn, unge og voksne på samme måte? Eventuelle globale foreninger?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.