Kartverket frigjør mer data

Kategori: Snacks


n50
Miljøverndepartementet, Fornyingsdepartementet og Kartverket har kunngjort at Kartverket skal frigi kartdata for ca 10 millioner.

Stedsnavnregisteret SSR ble frigitt tidligere i år (Stortinget vedtok at SSR skulle være fritt tilgjengelig for flere år siden); nå følger flere data.

– Det andre vi presenterer i dag er at vi kommer med en liten forsmak. I revidert nasjonalbudsjett frigjør vi 1:50.000 kartserien som skal bli gratis tilgjengelig i løpet av året, varsler miljøvernstatsråden. Det samme gjelder adresse-, vei- og eiendomsdata, sa kartminister Bård Vegard Solhjell til digi.no på en pressekonferanse i dag.

De aller mest detaljerte dataene i Felles kartdatabase (FKB) ser ikke ut til å være på lista over data som blir frigitt.

De siste årene har kartdata blitt frigitt i bl.a. Danmark, Finland, Hellas, Storbritannia og Frankrike.

Amerikanske kartdata har «alltid» vært fritt tilgjengelige, og det er disse dataene vi ser i telefonene våre, på kart på internett og «over alt» ellers. Nå håper vi å se gode norske kartdata over alt!

11 kommentarer

  1. Eg er veldig begeistra for toneskiftet til Kartverket, men undrar kor frie desse dataa vert for bruk i praksis. For eksempel for Sentral stadnamnregister, som ein også har hevda er «frigitt», har Kartverket lagt så strenge og detaljerte krediteringskrav at dataa for eksempel ikkje kan brukast i OpenStreetMap:

    Dette betyr at Kartverkets navn skal fremkomme i alle sammenhenger hvor produktene eller uttrekk av disse brukes, det være seg applikasjoner, webløsninger, trykte produkter, illustrasjoner eller annet, på følgende måte: © Kartverket. Det skal også linkes til våre hjemmesider der dette er mulig.

    I tilfelle der det eine kartet er det einaste produktet ein presenterer, kan slike krav gå an, men vanlegvis kombinerer ein jo geodata frå mange ulike kjelder i nettløysingar. Å kreditera alle desse direkte på kartet ville naturleg nok gjera at kartet ikkje vert synleg i det heile tatt. Eg skjønar ikkje korfor Kartverket meiner dei bør stå i ei særstilling blant bidragsytarane. I mange tilfelle er dei berre ein av mange kjelder til dataa som vert presenterte, og det burde halda med ei indirekte kreditering, for eksempel på ei tilknytt side, slik OpenStreetMap gjer med sine bidragsytarar: http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Contributors

    For øvrig har alle andre store kartleverandører tilsvarande (men ofte godt skjulte!) sider, då desse også baserer seg på mange kjelder:

    Apple Maps: http://gspsa21.ls.apple.com/html/attribution.html
    Bing Maps: http://www.bing.com/maps/Help/en-us/About.htm
    Google Maps: http://www.google.com/help/legalnotices_maps.html

    Merk at det ikkje er snakk om kreditering eller ikkje krediteirng. Det er snakk om rimelege/fleksible måtar å kreditera, slik at dataa faktisk kan brukast utan at det går ut over sluttbrukaren. Ein må jo, om eg har forstått det rett, ifølgje norsk og til dels internasjonale lover og avtaler, alltid kreditera opphavspersonar, og desse rettane (ideelle rettar) er noko opphavspersonen faktisk ikkje kan fråseia seg.

    Synest òg det er noko uheldig at Kartverket har gått for CC By 3.0 No (som i seg sjølv slett ikkje er ein dårleg lisens), i staden for Norsk lisens for offentlige data (NLOD</) som resten av stat, kommunar o.l. ser ut til å ha standardisert på, som finst på både norsk og engelsk, og som er fine kompatiblitetsklausular for mange vanlege frie lisensar (blant anna fleire CC-lisensar).

    For øvrig artig å sjå at NRK Beta bryt lisensvilkåra til Kartverket med illustrasjonsbildet øvst i artikkelen. 🙂 (Men NRK har kanskje eigne avtalar med Kartverket?)

    Svar på denne kommentaren

    • Helt enig. Kanskje kan openstreetmap gå foran som god eksempel – de gjør det nemlig like vanskelig for andre å bruke sine data.

      Vi krever at du bruker godskrivinga «© OpenStreetMap-bidragsyterene».

      Der det er mulig, bør OpenStreetMap bli lenket til http://www.openstreetmap.org/ og CC BY-SA til http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/. Hvis du bruker et medium der lenker ikke er mulig (f.eks. i utskrevne arbeid), foreslår vi at du henviser leserne til http://www.openstreetmap.org (kanskje ved å utvide ‘OpenStreetMap’ til denne fullstendige adressen) og til http://www.creativecommons.org.

      For et navigerbart elektronisk kart bør krediteringen vises i hjørnet på kartet.

    • Til «hverdagen»: Sidan ein uansett kreditera/namngje kartkjelda, synest eg «© OpenStreetMap-bidragsyterene» er ei ganske kort og grei løysing. Då dekker ein alle andre bidragsytarar (blant anna andre lands kartverk) og deira rettar til namngjeving. Ein kunne kanskje føretrekt ei kortform som «OSM», men det ville vore mindre forståeleg og meir tvetyding. Kva er det du synest er så uheldig med OpenStreetMap-krediteringa?

  2. Stig Runar Vangen

    De kartene som frigis i 2013 er på tilsvarende nivå med de kartene som man får gjennom Google Maps, altså lite detaljerte raster kart. Det er først når detaljerte vektor kart blir frigjort at man virkelig kan bruke disse kartdataene til nye innovative tjenester.

    Svar på denne kommentaren

    • Det er nok et forskjell om du får kartdata i denne målestokken, eller bare ferdig tegnete kart som fra Google. Men enig at det blir spennende å se når det er resten av datasettene slippes fri.

    • Stig Runar Vangen (svar til Stig Runar Vangen)

      Mitt originale innlegg manglet kanskje noen detaljer, og kan nok misforstås litt.

      Fra det jeg har lest i medier den siste tiden er det dette kartsettet som skal frigis i løpet av året:
      http://www.statkart.no/Kart/Kartdata/Rasterkart/N50/

      Detaljgraden i disse kartene slår nok Google Maps på dette nivået. Det er derimot ikke mulig å se ned på gatenivå. Da trenger man N5-kart. Her kommer kanskje en av de største forskjellene mellom de data som Kartverket sitter på mot de data Google har. Google mangler omriss av hus for store deler av Norge, mens Kartverket har dette dekt for hele landet. Det samme gjelder den andre veien, da man ikke kan vise et oversiktsbilde for hele landet fra dette datasettet uten at det vil se noe rart ut. Dersom man trenger det, kan man nok kombinere inn data fra andre kilder, dog.

      Det man får i første omgang er raster kart, altså ferdig tegnede kart. Det eneste man kan gjøre med disse kartene, er å tegne symboler over kartet man blir gitt, på samme måte som de kart man får fra Google. Google tilbyr også vektor kart til f.eks. deres mobilapps. Mener å huske de eksperimenterte med dette for desktop-versjonen også, men finner ikke igjen dette nå.

      Med lansering av vektor kart vil man kunne behandle de data som ligger i kartet i tillegg. Da tenker jeg på de operasjonene man gjør i applikasjoner som f.eks. ArcGIS:
      http://www.esri.com/software/arcgis

      Dersom noen hadde lagd en gratis ArcGIS Online ved bruk av frie norske kart, hadde det vært ypperlig for det norske folk.

    • Det kommer sikkert en «ArcGIS Online» etterhvert, men jeg håper egentlig at det kommer først en «Mapbox», en «GIScloud» og alle de åpne og frie platformene.

  3. Kjell Are Refsvik

    Det er flott av Statens Kartverk gir tilgang til mer data, men hvor blir det av de enkle grensesnittene for allmennheten slik at det blir enkelt å putte gode kart inn i nettsider og legge egne og andres data oppå kartene?

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.