nrk.no

Steve Jobs slutter som Apple-sjef

Kategorier: Kommentar & Mac


Dette er en kommentar. Den bygger på skribentens egne analyser, meninger og vurderinger.

Den legendariske sjefen og en av gründerne bak verdens mest verdifulle selskap melder at han trekker seg som sjef og overlater roret til Tim Cook.

Foto: TONY AVELAR/AFP

Tim Cook har fungert som leder for Apple siden Steve Jobs tok permisjon i januar i år. Jobs har slitt med alvorlig sykdom de siste årene, men har likevel vært en tydelig leder for Apple. Selv når han har hatt permisjon har han dukket opp for å presentere nye produkter.

I meldingen som Steve Jobs har sendt ut til pressen sier han ikke noe om hvorfor han velger å trekke seg akkurat nå:

«I have always said if there ever came a day when I could no longer meet my duties and expectations as Apple’s CEO, I would be the first to let you know. Unfortunately, that day has come.»

Og han kommer til å fortsatt være tilknyttet Apple som styreleder.

Nær konkurs

Steve Jobs var med å grunnlegge Apple 1. april 1976, men fikk sparken i 1985 og startet da NeXT. Et selskap som utviklet avanserte og dyre datamaskiner med et eget operativsystem. I tillegg kjøpte han et datagrafikkselskap som senere ble til Pixar. Selskapet bak noen av verdens mest vellykkede 3D-animasjonsfilmer.

Jobs returnerte til Apple i 1996. På det tidspunktet var Apple et selskap i store problemer og Jobs begynte jobben med å få selskapet tilbake til god lønnsomhet.

Noe han klarte til gangs. I løpet av femten år gikk Apple fra å være truet av konkurs til å bli verdens mest verdifulle selskap.

Aksjekursen gikk ned

Steve Jobs er kjent som en svært detaljfokusert mann som involverer seg intenst i alle viktige prosjekt hos Apple. Og han har vært med på å få selskapet fra bunn til topp. I tillegg er han en person som ikke uttaler seg til pressen med mindre han har full kontroll selv og Apple som selskap er kjent som svært lukket og hemmelighetsfullt.

Dette fører til at analytikere og utenforstående må ty til mye spekulasjoner når de prøver å analysere nøyaktig hvor viktig Steve Jobs som person er for Apple.

Aksjekursen dalte rundt fem prosent da nyheten ble kjent. Det gjenstår å se om den vil dale mer, stabilisere seg eller gå opp igjen.

Flinke folk

Apple er ikke Steve Jobs alene. Tim Cook som nå tar over er en veteran i systemet og sjefsdesigner Jonathan Ive sies å ha mye av æren for Apples suksesser som iPod og iPhone. Men mye av det som skiller Apples produkter fra konkurrentene er en tydelig fokus på detaljer og en evne til å skjønne hva publikum vil ha.

Og både tydelige tanker om funksjoner og perfeksjonismen som skal til for å få detaljene på plass er noe av det Steve Jobs er kjent for.

Apple har ikke vært innovative i form av å finne opp helt nye produkter, men de har tatt eksisterende produkter og gjort dem vesentlig mer folkelige i form av brukervennlighet og vesentlig mer eksklusive i form av design. Dessuten er Apple også kjent for svært effektiv markedsføring.

Og grepene de har tatt er så gjennomførte at de har endret hele bransjer. Både musikkindustrien og mobilbransjen har blitt endret radikalt som følge av Apples produkter. Det store spørsmålet er hvor viktig Steve Jobs som enkeltperson har vært og ikke minst er for Apple.

Hva nå?

I første omgang vil vi nok ikke se store endringer. Apple har hatt Tim Cook som fungerende sjef i et halvt år og selv om Steve Jobs nå trekker seg vil han være tett tilknyttet selskapet.

Apple sier aldri sier noe om fremtidige strategier og produkter, men vi har all grunn til å tro at de allerede har planene klare for hovedstrategier og produktlanseringer langt frem i tid.

Selv om Steve Jobs ikke gir noen tydelig grunn i sin melding er det fort gjort å spekulere i om hans helse er en viktig faktor. Han signaliserer uansett at han på permanent basis overlater mer ansvar til andre.

Potensielle endringer

Tilbake på 80-tallet da Apple Macintosh ble lansert lå de milevis foran konkurrentene hva brukervennlighet og funksjonalitet angikk. Likevel ble Microsoft den store vinneren i PC-verden. Windows var mindre brukervennlig og perfeksjonert, men det fungerte OK og kunne kjøres på flere typer maskiner. Blant annet maskiner som var mye billigere enn Apples.

Og selv om Apple har hatt økende suksess med sine Macintosh-maskiner og operativsystem OSX i tillegg til i-dingsene og deres tilhørende iOS er Mac og OSX fremdeles en liten plattform sammenlignet med Windows.

Så dundrer Apple inn i mobilverden og har for tiden formidabel suksess med sin iPhone. Så stor suksess at de kan lene seg tilbake, slutte å lytte og gjøre akkurat som de vil.

Mens det konkurrerende systemet Android er litt mindre brukervennlig og perfeksjonert, men fungerer OK og kan kjøres på flere typer enheter. Også enheter som er mye billigere enn Apples. En historie som lyder kjent…

Mindre kontroll?

Og Apples system styres hele tiden litt mer kontrollert enn de andre. Applikasjoner skal godkjennes, det er strenge regler for hvilke typer programmer man kan lage til telefonene, alt innholdskjøp skal gå via Apples butikk. Er dette en type detaljer som vi vil kunne se en justering av om Steve Jobs overlater mer ansvar til andre? Og ville det være bra eller dårlig for Apple om enkelte regler ble fjernet eller løst litt på?

Vi kommer til å se mange spekulasjoner i ukene fremover. Men det er bare tiden og markedet som kan komme med svaret. Apple har enorme verdier i rene kontanter, lange strategiplaner og en ferdiglagt produktportefølje for lang tid fremover. Så det tar tid før vi får se de faktiske endringene Steve Jobs’ avgang som sjef vil føre til.

29 kommentarer

    • atle w (svar til Per)

      Kor brukarvenleg eit produkt vert vurdert å vera kjem an på kva brukar du spør. NRK Beta har så vidt eg har sett ikkje nokon sterk tradisjon for full objektivitet i omtale av Apple-produkt.

    • HNR (svar til Per)

      Jeg syns NRK beta er ganske objektive sammenlignet med en del andre nettsteder jeg besøker. Men som «atle w» sier – det spørs hvem du spør 🙂

  1. Hei!

    Fin artikkel.
    Saklig,informativ,opplysende,historie time og realistisk ang. konsekvensene og kor fort eller om vi vil sjå store endringer i selskapet.

    Dog har eg hatt og har samme grunnholdning til Apple.

    Svar på denne kommentaren

  2. Jeg husker den første lanseringa til Apple jeg så. Da sto Steve Jobs der i sin kjente høyhalsa genser. Han spurte publikum om hva man egentlig skulle bruke den bitte lille lomma på jeansen til. «Nå har dere svaret», sa han og ut fra den bitte lille lomma trakk han opp iPod nano 😀

    Svar på denne kommentaren

  3. «Og selv om Apple har hatt økende suksess med sine Macintosh-maskiner i tillegg til i-dingsene sine er Mac en liten plattform sammenlignet med Windows fremdeles.»

    Nå blir det kanskje litt feil å sammenligne maskiner med OSer, eller?

    Svar på denne kommentaren

  4. at Apple vil ha en del av inntektene til innholdsleverandørene er jo ikke rart. En nettavis skal liksom koste like mye som en papiravis – uten distribusjonskostnader. Innholdet, som Apple tjener veldig godt på å distribuere, står for en stor del av inntekten til Apple. Det er sånn de har klart å være markedsledende på pris (iPhone, iPad, MacBook Air, MacBook, MacBook pro, Mac pro). De subsidierer sin hardware-produksjon med innholdspengene. Det er helt genialt og det er derfor det kommer til å ta mange år før noen kan rokke ved deres posisjon nå. Ingen andre er vertikale på den måten som må til for å lykkes slik de har gjort de siste 15 åra. Med eller uten Jobs så har de nå oppskriften på suksess.

    Svar på denne kommentaren

    • Det med at Apple subsidierer maskinvaren er det reneste tøv. I hvert fall med tanke på at Macintosh-maskiner i Norge er vesentlig dyrere enn pc-baserte systemer med tilsvarende maskinspesifikasjon.

  5. Fin artikkel.
    Apple har alltid måtte tåle mye kritikk for at det har vært et «lukket» system men Apple har helt fra 1984 vist verden hvordan et operativ system skal fungere. MS Windows har hele tiden vært en blek etterligning av det Apple har hatt i drift lenge. Uten Apple ville aldri MS windows sett lyset. Så vi takker Apple for det til tross for at de har hold kontroll på sin teknologi.

    Svar på denne kommentaren

  6. Anders Svenneby

    Jeg liker ikke Apple, produktene deres eller policyen deres, men jeg håper inderlig Jobs klarer seg; må være forferdelig å leve med den usikkerheten man får av kreft 🙁

    @Erik vd B: Du mener vel «Uten Xerox ville ikke Apple eller MS Windows sett lyset»?

    Svar på denne kommentaren

    • Kristian Kalvå (svar til Anders Svenneby)

      Det er sant nok at de originale patentene på mus og GUI var i Xerox sin forskningsavdeling, men både Apple og Microsoft gjorde (etter det jeg har fått med meg) betraktelig mer enn de grunnleggende tech-demoene de så hos Xerox.

  7. Artikkelen er ikke korrekt med hensyn på hvorfor Windows konkurrerte ut Mac. Prisen var i starten ikke så viktig, det viktige var at selv om Mac var først ute med WYSIWYG (what you see is what you get) og var hakket mer brukervennlig, fantes det i starten svært få program som kjørte på Mac. Liten hjelp i en flott maskin når den ikke kunne brukes til noe! (Unntaket var Photoshop som kom først på Mac.)

    Uavhengige firma støttet dermed opp om IBM og Microsoft både når det gjelder software og hardware og snøballen begynte å rulle. Og med større salg og større konkurranse gikk prisene også gradvis nedover.

    Dagens situasjon med Iphone og Android er derfor ganske annerledes.

    Svar på denne kommentaren

    • Jeg har ett bedre eksempel på unntak fra påstanden om at det var få program som kjørte på Mac. Mens Windows PCer kjørte Lotus 123, Word Perfect etc het de tilsvarende programmene som bare gikk på Mac Word, Excel og Powerpoint, og de så ut omtrent som de gjør i dag.
      Og før det var VisiCalc verdens første regneark…

  8. Sverre, du tar feil når du sier «Innholdet, som Apple tjener veldig godt på å distribuere, står for en stor del av inntekten til Apple» og » De subsidierer sin hardware-produksjon med innholdspengene. »

    Siste kvartal (april-juni 2011) hadde Apple totale inntekter på $28,5 mrd. Derav var innholdssalg i iTunes, App Store og iBookstore $1,5 mrd.

    Se tallene her: http://images.apple.com/no/pr/pdf/fy11q3datasum.pdf

    Apple har sagt flere ganger over flere år at innholdssalget går omtrent i null. Apple tjener pengene på de litt dyre dingsene sine. Det er synd hvis det oppstår en misforståelse om at Apple tjener så uhorvelig på innholdssalg.

    Apple tjener penger på egne produkter, ikke på andres innhold.

    Svar på denne kommentaren

  9. Willy Bergsnov

    Steve Jobs sitt Apple har, enten kritikerne vil innrømme det eller ikke, vært de ledende innovatørene i alt de har foretatt seg de siste 10 årene. Det sta egoet til Steve har sikkert vært viktig for å unngå såkalte «design by committee»-kompromisser vi ofte ser fra konkurrentene. Vil Apple kunne klare seg uten dette? Uansett er nok Steves avgang slutten på en æra.

    Svar på denne kommentaren

    • Anders Svenneby (svar til Petter O)

      Uff ja, litt makabert dette, det høres nesten ut som om han ligger på det siste allerede. Sannsynligvis vil medisinsk behandling ta opp mye av hans tid fremover, men hans sterke meninger vil nok fremdeles bli hørt i organisasjonen.

  10. Marius Finnstun

    Jeg har et lite ønske om at Steve Jobs også trakk seg litt pga den store fiaskoen til FCP X og hvor skuffet vi proffesjonelle ble. Ikke minst fordi de droppet all support for eldre FCP versjoner. Utrolig dårlig gjort.

    Det er akkurat som om de ikke bryr seg om oss som lever av den gamle softwaren. Ingen tanke til hva som skjer når den nye ikke dekker behovene våre på samme måte. Mangler og irritasjoner…

    Svar på denne kommentaren

    • Kristian Kalvå (svar til Marius Finnstun)

      Begynner ikke syting og klaging på FCP X bli litt gammelt? … Neida

      FCP X er forøvrig noe vi veldig gjerne kunne fått levert på en Stevenote med Reality distorion field lagt oppå. Apple har gjort mange klare valg som åpenbart ikke fungerer videre bra i en proffesjonell setting. Programmet i seg selv er bra, det er bare feil produkt de slapp. Mange av problemene kommer til å fikses i kommende versjoner, og etter hvert som tredjepartsutviklere får utviklet plugins kommer FCP X til å bli mye bedre, MEN på grunn av noen grunnleggende valg kommer programmet til å forbli vanskelig å bruke i en profesjonell setting.

      Å kalle FCP X for en fiasko er nok å ta hardt i. FCP X er et typisk Apple produkt, flere fine, striglete og gode features som «folk flest» liker/har bruk for på bekostning av en liten gruppe. Desverre er det denne gruppen som har vært målgruppen før.

    • Marius Finnstun (svar til Marius Finnstun)

      Hehe jo i utgangspunktet var jeg egentlig ferdig med syting.

      FCP X er veldig fancy.. og gledet meg som en unge når jeg så den første videoen over de nye geniale løsningene.

      Å si at de fjernet for mange av de gamle funksjonene uten å levere nok ertatning føler jeg er ganske nøyaktiv sagt 🙂 Å måtte ha tredje-parti plugins for å koble til en ekstra skjerm er bare galskap syns jeg.

      Mhm.. det er som du sier. De er et produkt for en bredere gruppe. Så det som bugger meg mest er at de ignorer alt FCP har vært igjennom. Hadde de fortsatt solgt – eller ihvertfall hatt support for FCP 6 og 7 hadde jeg igrunn kunne slått meg til ro med at FCP X er det den er. Selve produktet er kanskje ikke en fiasko, men hele slippen er det.

      Jeg klarte ved uhell å reboote en mac pro med fcp 6.06 installert, når jeg installerte alt på nytt igjen og fant ut at software update plutselig ikke hadde noen option for å oppdatere fra 6.00 til 6.06 ble jeg skikkelig lei meg.

      Fra å ha reklame for FCP 7 hvor klipperen til Coppola skryter av hvor fin den nye versjonen er til å helt ekskludere den samme gruppen på nesten versjon det er bare så – ja det nytter kanskje ikke si respektløst, men det føles skikkelig sånn.

      Hvorfor ikke beholde den bittelille supporten for de produktene de har gitt ut før. Det kan da ikke koste noenting.

      Så kan alle de som vil bruke «iMovie Pro» så mye de vil

    • Willy Bergsnov (svar til Marius Finnstun)

      Jeg blir aldri lei av å høre på folk som klager på FCPX, og jeg skjønner dem godt. At Apple skulle komme med et program som gjør at selv teknologiske vegrere med letthet kan klippe film, med samme kontroll og muligheter (om enn ikke kunnskap) som profesjonelle, er en klar trussel mot klipperens til nå så solide posisjon. Som mangeårig designer husker jeg gamlekara kom med akkurat samme innvendiger da Quark, Indesign og Photoshop ble allemannseie: Nå som alle kan gjøre det vi «profesjonelle» har brukt år av våre liv på å lære oss, vil kvaliteten falle. Selvsagt er mange av klipperne på vei ut samme døra som reprofolkene forsvant for ti år siden, og selvsagt gjør det ondt när unga knoppar brister.

      Død over FCPX!

      PS
      Du kan få kjøpe min Final Cut Studio 3 billig…

    • Marius Finnstun (svar til Marius Finnstun)

      Hehe det skjønner jeg godt. Dog jeg ikke redd for at fordi det blir lettere så blir det vanskeligere for oss andre, jeg tror det vil gi et innblikk i prosessen og vise at det er vanskeligere og tar med tid enn folk flest tror. Det er teknikken og kunsteren man betaler for, ikke verktøyene han bruker 😉

      Og ja som du sier, kvaliteten vil falle – men da vil vi er profesjonelle være mer synlige?

      Ja kanskje det! Sitter på FCP 6 for øyeblikket. Send meg en mail på marius[at]annleisfilm.no og si hva du vil ha for den!

  11. «Tilbake på 80-tallet da Apple Macintosh ble lansert lå de milevis foran konkurrentene hva brukervennlighet og funksjonalitet angikk.»

    De lå milevis foran Microsoft, ja. Men det fantes mange andre systemer på den tiden. Flere av dem var grafiske. Amiga OS f.eks. var minst like brukervennlig, hadde farger og multitasking, var raskere og mye kraftigere. Mac OS kom i 1984. Amiga OS kom i 1985, og Apple skalv i buksene en periode. Commodore gikk nedenom noen år senere pga elendig styring, men det er likevel en grov overforenkling å presentere historien som bare Apple vs Microsoft. Det gir en «bedre» historie, men den er ikke sann. I bestefall lå Apple «milevis foran» i et knapt år i 1984, men den vinklingen bærer mye preg av hype.

    Svar på denne kommentaren

    • Eirik Solheim (svar til Kim S)

      Milevis foran da den ble lansert men du har helt rett i at Commodore Amiga fulgte opp ganske fort. Og den var en suveren maskin. Hadde selv både Amiga 500 og Amiga 4000. Utover dem kom jo også Atari ST i 1985 og Acorn Archimedes i 1987.

      Men denne artikkelen handler ikke om detaljene i hjemmedatamaskinens første år. Så jeg tillot meg å forenkle litt.

    • Harald Korneliussen (svar til Kim S)

      Husker at et norsk Amigablad hadde en humorspalte på slutten kalt «Månedens Globoid», hvor de delte ut denne prisen… Jobs fikk den minst en gang, for ymse utsagn om at Apple var først ute med ditt og datt som Amigaen hadde hatt i årevis (bl.a nettop multitasking og farger)

      Han var ikke så nøye med sannheten i PR-fantasiverdenen han kultiverte. Når man spør seg hvor mye flott teknologi vi ville gått glipp av uten ham, bør man også spørre seg hvor mye flott teknologi vi hadde hatt om kunder og investorer hadde brukt sine egne kritiske sanser istedetfor å forelske oss i stormannsgale profeter hele tiden.

    • Anders Svenneby (svar til Kim S)

      I en kortere periode i forrige årtusen var jeg i en såkalt «kreativ bransje», og der bare fnyste man av Apple; det var Amiga som gjaldt.

    • Toralf Sandåker (svar til Kim S)

      Det interessante er jo hvorfor Amiga ble en flopp, mens Mac ble en suksess? Jeg hadde selv en Amiga 1000, artig verktøy, men guruene var flere enn at det var mulig å gjøre noe fornuftig. Det var faktisk en jobbmaskin.

      Det som først gjorde Mac til en suksess var at Steve Jobs samarbeidet med Paul Brainerd, John Warnock og Chuck Geschke med å utvikle verktøyene til det som ble kalt «desktop publishing». Adobe laget programmeringsspråket PostScript og skalerbare fonter, Aldus lagde layoutprogrammet PageMaker for Mac, og Apple implementerte PostScript i en laserskriver bygget av Canon.

      Dette var noe både næringsliv og privatpersoner hadde bruk for, og vi ser i dag hvilken revolusjon det skapte. Som så ofte før handlet det om å se en markedsmulighet ingen andre ville se, få fram produkter til rett tid og rett pris, og tanke på de innovative kjøpernes premisser, ikke de etablerte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.