nrk.no

Hurtigruten: Det er forskjell på mange og mange

Kategorier: Det sosiale nettet, Forskning, NRK, Streaming & TV


Twittermelding fra @iacob: Klokken er kvart over ett og det skrives en #Hurtigruten-tweet hvert sjette sekund.

Trafikken på Twitter under Hurtigruten – minutt for minutt var overveldende, og TV-seertallene var en antagelig uslåelig rekord for NRK2. Men mange på Twitter og mange på TV er to ganske ulike størrelser viser det seg.

TV-tall

En fantastisk tv-begivenhet er over. Hurtigruten har nådd sitt mål i Kirkenes og kameraene er demontert og pakket ned for returen. Tiden er kommet for å reflektere over hva det er vi har vært vitne til, og likeledes hva vi kan lære av det.

Vi kan først og fremst fastslå at dette har vært en eventyrlig suksess for den lille kanalen NRK2 som vanligvis pleier å ha rundt 4 % markedsandel gjennom døgnet. I disse dagene hvor Hurtigruten – minutt for minutt har fylt sendeskjemaet til kanalen har den hatt ti ganger så mange seere med en gjennomsnittlig markedsandel på 36 %. Det betyr altså at av all tv-seing som er gjort av alle tv-seerne i Norge i løpet av perioden, har 36 % foregått på NRK 2.

I løpet av disse dagene har totalt 3 millioner, eller 3 av 4 nordmenn vært innom og sett på programmet, og på det meste satt 719 000 seere samtidig og så på (mandag kveld). Dette har gjort NRK2 til landets største tv-kanal i perioden i alle aldersgrupper – bortsett fra tenåringer som fortsatt foretrakk TVNorge med et fattig prosentpoengs margin.

Streaming

Videre har programmet også blitt streamet til hele verden via nrk.no/hurtigruten til stor suksess. I alt har programmet blitt spilt av 2,9 millioner ganger, hvorav bare 55 % har gått til nettbrukere i Norge.

Topp 10 land	Andel unike brukere - Norway	55,5 % - Denmark	7,1 % - United States	6,3 % - Germany	4,8 % - United Kingdom	3,3 % - France	2,9 % - Netherlands	2,9 % - Sweden	2,4 % - Belgium	1,8 % - Canada	1,2 %

Mandag var den mest populære dagen også for streamingen, med i alt 275 000 unike brukere.

Sosiale medier

Mange har beskrevet Hurtigruten – minutt for minutt som et helt nytt mediefenomen, hvor sosiale medier og tradisjonelle har inngått i en høyere enhet. Og vi som har sittet med padder, pc-er og mobiltelefonen i fanget under tv-overføringene kan lett skrive under på at dette stemmer.

Facebook-tallene

Facebook er både oversiktlig og komplisert å analysere på en gang. På den offisielle siden til programmet ser vi at 64 000 Facebook-brukere har trykket «Liker», og på den måten uttrykt sin entusiasme for programmet. Videre kan vi ved hjelpe av tjenesten Discover Text telle opp drøyt 10 000 individuelle meldinger på siden. Det er ganske mange, men det er forskjell på mange og mange. For husk TV-tallene, og ikke minst, husk at dette er av hele Norges Facebook-befolkning, som daglig består av 55% av nettbrukerne, eller drøyt 2 millioner mennesker.

Twitter-tallene

Jeg er selv ivrig twitter-bruker, og merket meg med en viss entusiasme at selv midt på natten var det stor aktivitet under emneordet #hurtigruten, og telte en tweet hvert sjette sekund rundt klokken ett natt til søndag. Så ved hjelp av tjenesten HashTracking.com har vi fått tilgang til alt som er skrevet på Twitter om #hurtiguten siden båten forlot Bergen. Og det er særs interessante tall.

Først litt om det vi vet om Twitter-bruk i Norge fra før. TNS Gallup spør i sin Interbuss-undersøkelse kvartalsvis om nordmenns bruk av sosiale medier. I første kvartal av 2011 oppga 10 % av internett-befolkningen (de som har tilgang til Internett) å være innom Twitter månedlig eller oftere. For ukentlig og daglig bruk er tallene henholdsvis 7 % og 3 %. Det betyr at på daglig basis er over 100 000 nordmenn (ifølge seg selv) innom Twitter.

Så tilbake til tallene for #hurtigruten. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full om jeg påstår at dette må være et av de mest omtvitrede mediefenomen vi har sett i Norge. Ja vi var flere som undret oss over at det ikke var inne på listen over trending topics for hele verden.

Men så til spørsmålet, hvor mye skal det til for å bli Norges mesttvitrede mediefenomen? Tallene jeg refererer her handler bare om dem som har skrevet på emneordet #hurtigruten. Jeg har kikket litt på forholdet mellom #hurtigruta og #hurtigruten, og tipper det betyr at man godt kan legge på noen ti-talls prosenter, uten at det vil forandre det generelle inntrykket.

Ifølge hashtracking.com har det blitt skrevet totalt 33 568 tweets om #hurtigruten i perioden 16.-24. juni.

Av disse er 24 % retweets av andres meldinger.

Men så til det kanskje mest interessante tallet. For hashtracking.com gir oss også tallet på hvor mange individuelle tvitrere som deltok i festen. Og med forbehold om at tallene derfra stemmer, er de ganske oppsiktsvekkende.  I løpet av perioden var det altså 2.9 millioner seere som var innom tv-sendingen (for å sette det i perspektiv). På Twitter er det frem til nå 6 070 individuelle tvitrere som har brukt hashtaggen #hurtigruten. Dette tallet inkluderer også utlendinger som brukte emneordet.

Inne i bobla

På Twitter er vi kontinuerlig omgitt av tusenvis av andre tvitrere og møter ofte folk som virker interessante. Men samtidig har det slått meg at man stadig ser samme menneskene igjen og igjen, i ulike sammenhenger. Og om Norges mest-tvitrede mediefenomen ikke evner å samle mer enn drøye seks tusen av oss, hva slags boble er det egentlig vi tvitrere lever i?

57 kommentarer

  1. Jeg tror ikke vi lever i en «boble» med vår tvitring, det jeg da sikter til er det faktum at populariteten dette direktesendte tv-programmet fikk verden over tilsier at vår «boble» kun var vår måte å få kontakt med andre som også opplevde dette sosiale fenomenet og ville dele vår opplevelse på den måten og via den kanalen for deling av ytringer som vi hadde tilgang til. Det var en fantastisk opplevelse å få være med dere og Hurtigruten på en slik reise og nettopp dette å ha en kanal for å dele min opplevelse i sanntid med andre gjorde det til et meget sosialt og godt minne som jeg aldri har opplevd maken til, og kanske ikke kommer til å oppleve igjen, og da er det faktisk ikke så ille å være ufør, syk, utenfor samfunnets sosiale rekkevidde lenger fordi dette vitner om at jeg også har betydning og teller med i den store sammenhengen 🙂 selv om meg som person selvfølgelig er ganske betydningsløs når alt kommer til alt. Det handler dog om sosialt fellesskap og egenverd !

    Svar på denne kommentaren

  2. Frank Eivind Rundholt

    Interessante tall. Artig at en så mye av nettstreaminga gikk til utlandet.

    Jeg har også merket meg at mange av de samme folkene på Twitter dukker opp i ulike sammenhenger. Men selv om det bare var 6000 som Hurtigruten på Twitter, er det en stor berikelse for denne typen programmer å ha folk å kommunisere med; lese førstehånds informasjon, spørre om alt mulig, få betraktninger, morsomheter, fakta osv.

    Svar på denne kommentaren

  3. Jeg bruker ikke alltid hashtager og er ganske sikker på at det er like uvanlig som vanlig å gjøre det, så et noe høyere tall må du regne med (jeg skrev flere tweeter om programmet), men forholdsvis lite læll.

    Svar på denne kommentaren

  4. Iacob Chr. Prebensen

    @Kp Takk:)

    @Frank Eivind Det er jeg helt enig i. Om man trenger et aktivit publikum å spille ball med er 6000 nok i massevis. Man må bare ikke tro det er dem man lager programmet for.

    @Frode Ja, det er helt sikkert mangler i datamaterialet. Men selv om vi dobler både antall tweets og tvitrere, så vil egentlig poenget stå?
    For moro skyld. Hva er twitter-navnet ditt? Kan sjekke om du er kommet med i materialet likevel?

    Svar på denne kommentaren

  5. Dette har vært en en herlig reise (eventyr). Og det å kunne møte likesinnede på Twitter, og ikke minst det å ha «direktekontakt» med Hurtigruten via tweets , har vært med på og gjort dette til helt ny «greie». Jeg har storkost meg, og har også reklamert til bl.a mine britiske twitter-venner om reisen. Og jeg vet ihvertfall at noen har sett på og latt seg fascinere av programmet. Noen har vel sikkert også bare lurt på om jeg har «tørna» :). Vi som har twitret ivei om #Hurtigruten , har nok nærmest blitt som en liten Hurtigrute-klubb, og vi kommer sikkert til å twitre ivei om dette i evig tid. Og vi er «mange» . Takk til alle som har bidratt til all denne herligheten vi har fått være med på de siste dagene. Det har rørt noe ved meg .

    Svar på denne kommentaren

  6. Twitter har aldri, og kommer neppe til å bli, et medium for de brede massene. Twitter er som et stort forum alà barnimagen.com osv. Terskelen er nok for stor og irrelevant for mange at de til begynne med twitter.

    Men det betyr ikke at det ikke er relevant. Jeg tror bare twitter gjennspeiler det folk snakker om rundt middagsbordet, i lunsjen på jobb eller på skolen. Særlig gjelder dette for fenomen som Hurtigruten. Twitter blir da bare en måte å synliggjøre og strukturere noe av det som blir sagt.

    Svar på denne kommentaren

    • Håkon K. Olafsen (svar til Geir)

      Jeg tror du tar feil når du kaller Twitter «et forum». Det er heller et verktøy du kan «lage» ditt eget forum med. Twitter er hva du gjør det til, personlig benytter jeg det til å følge «kjente» personligheter innen systemutvikling (programvare), og får på den måten med meg hva som skjer. Jeg bruker det nesten som en nyhetsinnsamler (jeg benytter også RSS flittig).

      Jeg tror hovedutfordringen til Twitter er at det er litt «vanskelig å komme i gang» – terskelen er litt høy. Når man først har funnet ut hva man vil bruke twitter til, og begynner å finne «riktige» brukere man vil følge, så kan det være veldig nyttig!

  7. Øyvind Solstad

    En ting å ta med i denne analysen er trekantforholdet mellom de som man tradisjonelt har omtalt som storbrukere av Twitter, «vanlige» folk og de unge.

    1. Traidsjonelt har mange hevdet at Twitter var overbefolket med mediefolk, markedsførere, kultur og IT-folk. Og at det ikke var noe «folk flest» drev med. Jeg personlig har aldri vært enig i denne påstanden, men kan se at det tidligere var en litt mer markert vridning mot dette i Norge (i motsetning til andre land). Så der har vi de virkelig store brukerne av Twitter her i landet.

    2. Den andre gruppen er det vi temmelig upresist kan kalle «folk flest». Facebook har klart kunsten å flytte seg inn i det fjerde feltet i utbredningskurven: Fra innovatører, via tidligbrukere, til tidlig majoritet og nå også sen majoritet. Til og med voksne damer på 50+ bruker nå Facebook, som er et mål på hvor stort gjennomslag det har hatt i befolkningen.

    Twitter er IKKE der. Det er definitivt ikke noe for den sene majoritet og heller ikke spesielt mye i tidlig majoritet.

    Selv om Hurtigruten mnutt for minutt var en enorm suksess på tv og nett, så var det først og fremst et program som fenget det som tradisjonelt er NRK1s publikum: Voksne. Ja, mange unge var innom, og kanskje spesielt siden dette var vinke-tv på et avansert nivå: «Hei, sjekk NRK2, vi har lagt oss på en holme i bikini og har med svære bannere.»

    Interaktiv tv for det 21. århundre.

    Men ingen god match mellom flertallet av seerne og Twitterbrukerne.

    3. De unge: I USA har Twitter alltid vært et ungdomsfenomen. Det ser du veldig enkelt ved å se på hva som er «trending» til enhver tid. I skrivende stund er både «ineedtostop» og «youcantdateme» trending, noe som neppe er noe som morra di driver og twitrer om. MTV og Justin Bieber er også inne på en lørdag. Det er unge folk som snakker mest og bruker Twitter mest i USA. Slik har det ikke vært her i Norge, men det holder på å endre seg. Jeg ser en tydelig økning i bruk av Twitter blant unge folk, og det endrer måten det snakkes på, hva det snakkes om, og når det snakkes.

    Jeg synes det er interessant, og det som var omgangstonen de dagene Hurtigruten gikk var definitivt IKKE Hurtigruten. Tvert i mot. Om det ble sagt noe som helst om Hurtigruten så var det ala «kan folk slutte å gnåle om Hurtigruten».

    Konklusjonen min er vel noe i retning av at Twitter ikke er mer boble enn VG eller en cafe i Sandnes eller et tv-program på NRK eller en bussholdeplass i Oslo er en boble. De som er der snakker om det de interessert i, og ferdig med det. At «bare» 6 000 snakket om Hurtigruten betyr at dette fenomenet ikke var interessant nok til å snakke om for mange av de som bruker Twitter. I listene mine med folk som ikke er i mediebransjen var det lite om Hurtigruten, og selv om dette var årets «snakkis» så var det ikke årets snakkis blant «kidsa». Det var et tv-program og det er det. Ikke verdt å nevne egentlig.

    Svar på denne kommentaren

    • Øyvind Solstad (svar til Øyvind Solstad)

      Jeg fikk et spørsmål på Twitter som det er verdt å svare på her også:

      https://twitter.com/#!/kirsles/status/84596626114621440

      «Du har ikkje mykje tru på damer på 50+? Høyrde deg bruke tante-eksemplet på NKUL 2010 også. Er vaksne damer treigare enn menn?»

      Bra spørsmål, og jeg er IKKE av den oppfatning at kvinner 50+ er treigere enn menn. Heller tvert i mot, når vi snakker om sosiale medier. I det jeg kaller sen majoritet er det flere kvinner som har sett en verdi av sosiale medier enn menn. Det kan være mange grunner til det. Kanskje kvinner er mer opptatt av det sosiale enn menn, kanskje 50+ er en alder da kvinner ofte får barnebarn og dermed får en konkret grunn til å begynne å bruke Facebook, mens «bestefar» ikke er sååååå opptatt av å se alle bildene?

      Uansett så var ikke poenget mitt å si at kvinner 50+ er treige men at de er en ny gruppe som nå tar i bruk sosiale medier, og dermed et bevis på at Facebook har nådd sen majoritet i befolkningen. I mange tilfeller er dessverre menn 50+ (når det gjelder sosiale medier – obs obs) det jeg vil kalle «kjempetreg» majoritet. Kanskje det er for mye prestisje og litt for flaut å innrømme noe de ikke mestrer?

  8. twitter er bare så jævla døvt….
    150 tegn til å uttryke seg på!!?

    Burde si sitt at tobakkskongen Johan H. Andresen jr. kåres til Norges twitterkonge av VG.
    Les hans visdomstweets her:
    http://twitter.com/#!/FerdCEO

    Andresen Jr fant det forøvrig også for godt å sørge over sin fars død på twitter…
    Hvor sossialpornografisk går det an å bli…

    Svar på denne kommentaren

    • GeikoGekkiztan (svar til jalla)

      Er så helt enig. Hadde en twitter konto en gang men skjønte ikke greia… blir jo det samme som FB’s statusoppdateringer..skal alle liksom leke Kristus og få tilhengere..og hvor interresant er det egentlig hva folk mener og gjør til en hver tid…Twitter er blitt vår tids sladrekjærring. Nei..Andy Warhol hadde rett.. en dag får vi alle vår 15 min of fame :/

    • Øyvind Solstad (svar til jalla)

      140 tegn holder i massevis til en lenke – som f. eks. til denne artikkelen. Og da ser dine følgere hva du har skrevet. For meg er Twitter den raskeste kilden til nyheter. Ved enhver nyhetshendelse får jeg raskere oversikt over hva som har skjedd fra mange sider via Twitter enn via nettavisene, fordi nettverket mitt deler og lenker til andre som har bra info.

    • Kjartan Andersen (svar til Øyvind Solstad)

      Ser du ikke problemet med at ditt syn på en nyhet farges av hvilke informasjoner dine venner velger å tvitre til deg?
      Du innfører rett og slett et filter på informasjonsflyten din ved valg av venner på tvitteren. Tenker du over det noengang når du velger ut venner? Jeg tror de fleste vil svare benektende på det.
      Det er også et stort faremoment innen denne raske flyten av informasjon (og her er ikke tvitteren alene om problemet). Følger man nøye med på nyhetsbildet ved dramatiske hendelser så ser man jevnlig at det preges av synsing, rykter, misinformasjon og forfalskninger i store deler av første fase. Før i tiden ble alt dette drøvtygd av journalister før det havnet på trykk. I dag blir mer og mer av dette sendt ufiltrert ut.
      Følgen er at publikum opprøres eller tirres opp på annen måte med fakta som til slutt viser seg å være feiltolkninger av en uheldig, uærlig eller regelrett dum tvitrer eller bruker av annet sosialt «live»-system.

    • uhm..

      man følger da ikke bare venner på twitter…
      hvis du gjør det har du gått glipp av mye!
      følg noen som har helt andre interesser enn deg, følg noen som irriterer deg, følg noen som fasinerer deg, følg noen skjønne rosabloggere, følg noen arrogante j(/ler..
      alt som får deg engasjert og til å tenke gjennom ting er godt for å holde hjernen i gang 🙂

      twitter har feks:
      kjørt ryan giggs’ superinjunction i dass
      avslørt at bin laden var drept, før det hvite hus gikk ut med det offentlig
      blåst at en tv2 reporter var mistenkt for overgrep

      alle 3 var viktige hendelser, men om at de ble twitret var positivt eller negativt får være opp til hver enkelt å vurdere.

      akkurat som man skal være kritisk til enhvert internettstandpunkt. det er tross alt ikke annet enn meningen til en eller annen på internett 😉

      MrM

    • erik (svar til MrM)

      Ja, for dem som vil leve ett interaktivt liv bak en skjerm kan nok dette virke interessant. Men du får jo ikke noe innhold i livet ditt av å først få nyheten om at det var «selveste» Giggs som hadde lånt ut juvelene sine…

    • Øyvind Solstad (svar til Kjartan Andersen)

      Til Kjartan Andersen:

      En prinsipiell ting først: Hvorfor skulle det være verre å velge ut noen mennesker å følge og se lese hva de skriver og melder videre først, enn å velge noen nyhetsnettsider og så lese hva de sier først? Jeg ser ikke noe prinsipielt galt i det, så lenge du velger de riktige folkene.

      Det andre er at jeg følger ikke bare venner, jeg følger nesten 10 000 personer, byråer, aviser, firmaer, blogger osv. på Twitter. Jeg har en haug med lister som jeg bruker for å sortere informasjon i, alt etter hva jeg vil vite. Dermed får jeg faktisk et mye mer nyansert bilde enn det mainstream media gir deg og meg når det skjer noe.

      Og til det siste du skriver: Rykter etc. Ja, det ville vært et problem om man ikke var kjent med at det skjer. Men det er jeg jo. Så jeg vurderer nyheter og info forskjellig ettersom hvem den kommer fra og hvem den kommer via. Akkurat som jeg gjør med saker på NRK og i VG/Dagbladet/Aftenposten og alle andre nyhetsnettsteder.

  9. Atle Grimsby

    Konstaterte at det var en god del i nynorskland som også brukte #hurtigruta.

    Enig med Øyvind. Twitter har endret karakter!

    Jeg mener at twitter har gått fra å være et nyhets og aktualitesmagasin til en snakkeboble, chatte-room. Hadde flyet ramlet ned i Hudson River i dag, så hadde det neppe kommet utenfor delstaten? 40-50% av twitterstrømmen min er dialoger mellom ulike twitterbrukere. I 2011 er det nærmest bare organisasjoner og bedrifter som kommer med gamle statusmeldinger om nye produkter på nett, i 2009 var det twitterbrukere selv som fant noe nytt og kult på nett.

    Twitter minner litt om fuglemiljøet i Norge, der alle kjenner alle. Da blir det ofte mye preik og lite fugl..

    Et åpent spørsmål ut til massene i 2009 gav deg et svar i løpet av 30 sekunder på twitter. I dag roper vi ut i skogen eller spør på Quora.

    Thats life.. og der er vel det som er så spennende med nettet. Ting endrer seg så sinnsykt fort.

    Svar på denne kommentaren

    • Nynorsk gør desværre Norge mindre attraktiv som turist-destination for danskere. Jeg elsker Norge og forstår ganske fint bokmål/Oslo-dialekt. Men jeg ærgrer mig over når man insisterer på at tale nynorsk.

    • Ivar Bonsaksen (svar til Dane)

      …og dansk er det store problemet med Danmark. Kan dere ikke bare snakke svensk som er mye lettere å forstå?

    • Joachim (svar til Dane)

      Man taler ikke nynorsk, man skriver det. Man taler derimot dialekt. Og det er dansker vel så flinke til. På godt og vondt…

    • Ivar Bonsaksen (svar til Ingar Sandbakk)

      Det var nok flere steder enn de to du nevner som kom seg inn på trend-lista. F.eks var Skjervøy inne på lista en 5 minutters tid…

      Det setter jo også den verdensomspennende bruken av twitter i perspektiv, når 6070 båt-frelste i Norge kan snakke nok om Skjervøy til at det overskygger så godt som alt annet pjatt verden har å by på.

    • Jan Sølve (svar til Ivar Bonsaksen)

      Det er viktig at det er snakk om «Trending topics», ikke «Top topics».

      Altså forteller listen noe om ting folk plutselig begynner å prate mye om. Den viser ikke ting folk prater mye om.

      Det tror jeg er grunnen til at #Hurtigruten ikke kom på Trending. Selv om det var mange som sendte meldinger med den hash’en, steg antallet ikke bratt nok. Dermed kom de ikke inn på lista. Men om det f.eks. plutselig blir sendt 500 meldinger med #Trollfjorden i løpet av 20 minutter, kan det komme inn på Trening lista. I noen minutter.

  10. Det er ganske mange som LESER twitter-meldinger men som selv ikke er så aktive med egne meldinger…

    Det er et forhold som du ikke berører i din artikkel. Spesielt viktig er det når du måler det opp mot seertall og antall visninger av streaming m.m.

    F.eks. Hvor mange har LEST denne siden og hvor mange har kommentert? Antar at det er betydelig flere som leser denne siden, enn det er brukere folk som kommer med kommentarer…

    -A

    Svar på denne kommentaren

    • maritein (svar til Arne)

      Jeg var en av de som leste ganske mange meldinger, men som ikke kommenterte så mye.

      Dagen er ikke helt den samme uten
      #Hurtigruten

  11. Hvilken boble lever twittrere i ???
    det er det mange som lurer på..
    Ein treng ikkje vite alt om alle alltid.

    Kven treng om å vite alt som blir lagt ut og kommentert i sosiale media..

    Her vart det hengt opp ny rull på do denne morgenen !
    med fare for å lage storoppslag så vurderte eg å vaske nattdressen i dag, har noen råd om det..?

    Kom dere ut i den virkelige verden….

    Sofus..

    Svar på denne kommentaren

  12. Det lave antallet Twitterbrukere kan også være et uttrykk for at det store flertallet lot seg fange av at tempoet i sendingen var lavt og at man kunne slappe av og stresse ned. For mange har denne sendingen sikkert gitt en helt ny opplevelse av fred og ro foran TV-skjermen, en følelse som bare kunne nytes.

    Da blir Twittring et forstyrrende element..

    Kanskje det var et bevisst valg å «holde kjeft»?

    Svar på denne kommentaren

  13. For meg ser det ut som tvitter er blitt et alternativ til epostlister/nyhetsbrev. Altså, folk sier de bruker tvitter for å få vite hva som skjer og hva som er nytt osv. Slikt som man meldte seg på epostlister og nyhetsbrev for i gamle dager. I tillegg til dette kristus-komplekset som så mange har i dag. Om å gjøre å samle flest mulig tilhengere, som syns det er spennende å lese hva du gjør på og hva du syns om det ene og det andre. Tvitter er for de eksepsjonelt interessante menneskene, og de som har behov for å vite hva disse eksepsjonelt interessante menneskene foretar seg og synser til enhver tid. Pluss de som er så avanserte at vanlige nyhetskilder og nyhetsbrev ikke er tøft nok lenger. For meg så blir tvitter en omvei til nyheter. Jeg leser nettavisene, og er temmelig sikker på at om noe interessant skjer så får alle vite det, til og med de som ikke følger akkurat de rette 5000 folkene på tvitter. Det må jo være en halv stilling bare å finne disse menneskene som får vite om alle de spennende tingene like før alle andre. Kanskje de av dere som er på tvitter kunne samlet sammen alt det spennende som kun dukker opp på tvitter sånn på daglig basis, og så sende det til meg på epost, sånn at jeg ikke går glipp av noe? Takk.

    Svar på denne kommentaren

  14. Håvard Ravn Ottesen

    Hurtigruta vs MGP? Selv med «få» kvitter, er det jo et tydelig signal at også sofagenerasjonen (les her; TV-stol folket) er i transformasjon mot det «taboloide» med korte meldinger her og nå.

    Tilsvarende analyse for MGP dekning er kanskje gjennomført og min antagelse er jo at tallene her er noe annerledes med tanke på primærseergruppen.

    Stadig mer rafinerte apps på lesebrett, telefoner vil etterhvert slå sammen fjernkontroll til TV (mediasenter) og sosiale medier. I dag er vi i den spede begynnelse med sosiale medier integrert mot hvilken musikk vi spiller. Fra den tidlige begynnelse med winamp plugin for mIRC til morgendagens app hvor vi via lesebrettet/telefon styrer mediestrømmen på skjermene rundt oss og legger igjen digitale spor til offentligheten.

    Svar på denne kommentaren

  15. Etter å lest analysen et par ganger sitter jeg igjen med noen spørsmål..

    Hvis 6000 tvitrere samsvarer med 3 millioner tv-tittere og 2,9 mill avspillinger, hvordan kan man bruke antall tvitrere til å kvalitetssikre antall tv-seere for andre TV-programmer? Og har det noe hensikt? Kan man trekke noen konklusjoner om TV-seere vs. avspillinger på internett?

    Jeg har lest hvordan tv titting måles:
    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7682457

    Svar på denne kommentaren

    • Iacob Chr. Prebensen (svar til Catalyzator)

      Som jeg skriver i artikkelen er dette bare dem som har tvitret på #hurtigruten, men at det det sikkert er noen titals prosenter som ikke er med. Og for mitt anliggende, selv om man dobler antallet vil poenget være omtrent det samme.

  16. klart, sitter man og ser på Norge rundt i slow motion 24 timer i døgnet, så er det vel kanskje greit å ha noe å drive med i mellomtiden, får håpe det var mange som fulgte med på dette da. Neste gang kanskje man kan ha direktesending fra et eller annet overvåkingskamera på Oslo S eller noe. Sikkert mye som skjer der også, som det går an å følge med på. «ser deg!» «vink nå!». Fasinerende muligheter med all den nye teknologien.

    Svar på denne kommentaren

  17. «Hurtigruten – minutt for minutt» en knall suksess | Frank Eivinds verden

    […] er en av dem som brukte Twitter og firkantemnet #hurtigruten flittig under sendingen. Men i flølge NRKbeta var det bare litt over 6000 unike brukere som twitret med dette firkantemne. Nå vet ikke jeg om […]

    Svar på denne kommentaren

  18. Når alle medier er sosiale « fete typer

    […] “Hurtigruten” var først og fremst en triumf for tradisjonelle media . Det var riktignok høy aktivitet på Twitter også, og mange “likes” på Facebook, men tallene blir små sammenlignet med oppslutningen rundt TV-skjermen. 64 000 Facebook-brukere hadde trykket “Like” på Hurtigruten, og på Twitter ble det mellom 16. og 24. juni sendt ut 33 000 tweets under hastagen #hurtigruten fra cirka 6000 tvitrere – alt ifølge NRK Beta. […]

    Svar på denne kommentaren

  19. Jeg liker Hurtigruten og jeg liker Twitter. Og om vi var mange, «mange» eller manglet mange ,så var det ihvertfall en herlig kombinasjon for mange…ehhh «mange». Hvis NASA sender noen til Mars , og den samme muligheten om å tvitre med blir lagt til rette , så er jeg med på den turen også . Hvor mange av de 200 millioner tvitrer’ne som finnes pr.dt som ønsker å bli med dit,er ikke godt å si , men det er nok MANGE…. Kanskje står vi på månen og vinker også.

    Svar på denne kommentaren

  20. Hurtigruten: Seertall satt i sammenheng

    […] artikkelen “Hurtigruten: Det er forskjell på mange og mange”,  gikk Iacob Chr Prebensen gjennom en del av TV- og nett-tallene rundt Hurtigruten-prosjektet. […]

    Svar på denne kommentaren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *. Les vår personvernserklæring for informasjon om hvilke data vi lagrer om deg som kommenterer.